Hvorfor blir folk psykisk syke?

[Kakofoni]

"Medfødte psykiske lidelser" tror jeg er en selvmotsigelse. Det psykiske impliserer valg. Ikke i den forstand at man velger å bli psykisk syk, men at måter man forholder seg til livet på er viktig i forståelsen av en psykisk sykdom.

 

Det er ikke akkurat mye informasjon i genmaterialet vårt. Det kan ikke si så mye om komplekse former for atferd. Genmaterialet kan derimot gjøre at det autonome nervesystemet har høyere aktivitet. Det vil si at dersom man skvetter, så skvetter man litt kraftigere enn det som er normalt, for eksempel. Det i seg selv er ikke en psykisk lidelse, men det kan gjøre at du oftere opplever å bli særdeles stresset, og i og med at slike "risikoepisoder" inntreffer oftere, vil det også bli mer sannsynlig at du utvikler f.eks. en angstlidelse fordi du unngår slike situasjoner eller utvikler uhensiktsmessige strategier for å tolerere dem. I dette eksemplet er det tydelig at man ikke er født med noen sykdom eller defekt -- nervesystemet fungerer jo akkurat slik det skal.

 

Dette tror jeg også er tilfelle i schizofreni. Men her forstår vi mekanismene dårligere. Dessuten er schizofreni en myteomspunnet og spesiell lidelse. Den er nærmest definert gjennom hvor vanskelig den er å forstå! Det at det er så vanskelig å leve seg inn i den schizofrenes verden tror jeg gjør at folk tenker at schizofreni er noe man rett og slett bare er rammet av, noe som er utenfor ens kontroll og også at oppførselen til schizofrene ikke er i særlig grad bevisste handlinger slik som med andre psykiske lidelser eller normale mennesker.

[Skandinav]

Regner vi F90 diagnoser som psykiske lidelser i denne diskusjonen?

Hvis ja, kan noen motargumentere at F90xx er medfødt?

[dag1234]

Hva er F90-diagnoser?

[Skandinav]

Hva er F90-diagnoser?

 

 

• F90.0 Forstyrrelser av aktivitet og oppmerksomhet
• F90.1 Hyperkinetisk atferdsforstyrrelse
• F90.8 Andre hyperkinetiske forstyrrelser
• F90.9 Hyperkinetiske forstyrrelser, uspesifisert
• F98.9 Andre spesifiserte atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder (som inkluderer oppmerksomhetsforstyrrelse uten hyperaktivitet)

http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/Faglig-veileder-for-barne-og-ungdomsspsykiatri/Del-2/f-90-hyperkinetiske-forstyrrelser/

[dag1234]

Ja, nå beveger du deg inn i et minefelt. 

Personlig mener jeg at dette feltet er veldig sammensatt; noe her er nevrologi, mens andre tilstander er omsorgssvikt og reine psykologiske reakjsoner på at en ikke har det bra.

[Kakofoni]

Regner vi F90 diagnoser som psykiske lidelser i denne diskusjonen?

Hvis ja, kan noen motargumentere at F90xx er medfødt?

Jeg tenkte egentlig ikke så mye på noe annet enn de "klassiske" lidelsene som depresjon, ocd, angst, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser, osv. Jeg ser på F90+ som grensetilfeller som vi forstår relativt dårlig hva er, og som nok vil forandres/nyanseres i fremtiden. Det finnes lidelser som har en antakelig organisk årsak men samtidig har et påfallende tungt psykologisk symptombilde som i stor grad er forårsaket av den organiske svikten. Eksempler på det er demens og psykisk utviklingshemming. Antakeligvis vil en del ADHD-tilfeller (men slett ikke alle) også ha en slik organisk årsak, dvs. en eller annen form for nevrodegenerativ svekkelse i eksekutive funksjoner (enten genetisk men kanskje oftere gjennom skade). Samtidig må man holde tungen bent i munnen, for det er ikke nødvendigvis snakk om "svekkelser" og "sykdom" i tilfeller med ADHD. Økning i ADHD-diagnoser kan skyldes at vi får et samfunn med høyere kognitive krav, og dermed lavere toleranse for normal variasjon. Endret 17. oktober 2016 av Kakofoni

[FrihetensRegn]

Det er heldigvis kommet mye ut av forskning de siste tiårene og mens man for bare ti tjue år siden kunne gå rundt med ADHD eller angst uten å få diagnose og hjelp så får man som oftest det i dag.

 

Det jeg lurer på er derimot om det å få hjelp er med på å gjøre folk mer syke mens man før måtte kjempe seg igjennom utdanning og jobb der det eneste man tenkte på var at man var litt annerledes.

 

På samme måte som folk som har blitt seksuelt misbrukt var fungerende i samfunnet i sitt voksne liv helt frem til de fikk hjelp av helsevesenet og ble påminnet om at de skal snakke om det og bli mer påminnet fæle hendelser.

[AnonymDiskusjon]

 

Regner vi F90 diagnoser som psykiske lidelser i denne diskusjonen?

Hvis ja, kan noen motargumentere at F90xx er medfødt?

Jeg tenkte egentlig ikke så mye på noe annet enn de "klassiske" lidelsene som depresjon, ocd, angst, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser, osv. Jeg ser på F90+ som grensetilfeller som vi forstår relativt dårlig hva er, og som nok vil forandres/nyanseres i fremtiden. Det finnes lidelser som har en antakelig organisk årsak men samtidig har et påfallende tungt psykologisk symptombilde som i stor grad er forårsaket av den organiske svikten. Eksempler på det er demens og psykisk utviklingshemming. Antakeligvis vil en del ADHD-tilfeller (men slett ikke alle) også ha en slik organisk årsak, dvs. en eller annen form for nevrodegenerativ svekkelse i eksekutive funksjoner (enten genetisk men kanskje oftere gjennom skade). Samtidig må man holde tungen bent i munnen, for det er ikke nødvendigvis snakk om "svekkelser" og "sykdom" i tilfeller med ADHD. Økning i ADHD-diagnoser kan skyldes at vi får et samfunn med høyere kognitive krav, og dermed lavere toleranse for normal variasjon.

Du tuller nå? "Et samfunn med høyere kognitive krav"? Hva baserer du egentlig dette på?

 

Etter min mening har normalitetsbegrepet blitt kraftig innsnevret, og det er ikke til fordel for noen. For å treffe en større andel av bedolkningen økes ikke kravene, tvert imot

 

Anonymous poster hash: 557af...13e

[Kakofoni]

Du tuller nå? "Et samfunn med høyere kognitive krav"? Hva baserer du egentlig dette på?

 

Etter min mening har normalitetsbegrepet blitt kraftig innsnevret, og det er ikke til fordel for noen. For å treffe en større andel av bedolkningen økes ikke kravene, tvert imot

 

Anonymous poster hash: 557af...13e

Hvorfor skulle jeg tulle? Hvorfor så konfronterende?

 

Jeg baserer dette primært på den senindustrielle utviklingen med vekst i tertiærnæringene som setter høyere krav til kognitive enn andre ferdigheter. Kognitive handikap blir mer alvorlige i et slikt samfunn, mens fysiske handikap blir mindre alvorlige. Hva tenker du er kontroversielt med dette?

Endret 17. oktober 2016 av Kakofoni

[AnonymDiskusjon]

 

Du tuller nå? "Et samfunn med høyere kognitive krav"? Hva baserer du egentlig dette på?Etter min mening har normalitetsbegrepet blitt kraftig innsnevret, og det er ikke til fordel for noen. For å treffe en større andel av bedolkningen økes ikke kravene, tvert imotAnonymous poster hash: 557af...13e

Hvorfor skulle jeg tulle? Hvorfor så konfronterende?Jeg baserer dette primært på den senindustrielle utviklingen med vekst i tertiærnæringene som setter høyere krav til kognitive enn andre ferdigheter. Kognitive handikap blir mer alvorlige i et slikt samfunn, mens fysiske handikap blir mindre alvorlige. Hva tenker du er kontroversielt med dette?

Jeg synes det er et tankeløst utsagn. Ikke alle som leverer tjenesteprodukter har direkte kundebehandling og såkalte økte krav til kognitive ferdigheter er mildt sagt overdrevet. De fleste tjenesteytende yrker er av svært enkel art, og psykisk sykdom er nå ikke slik at det er lettere å hogge trær enn å selge forsikringspoliser. Når man er hardt rammet er den altomfattende - da blir det et problem enten du er vaskedame, jurist eller finansmann. De fleste yrker baserer seg utelukkende på repeterende, kejdsommelig adferd og handlingsmønster som de fleste har svært godt innlært etter kort tid, også likegyldig av utdannelse. Og det siste gjelder spesielt i de næringene du skisserer.

 

Anonymous poster hash: 557af...13e

[Kakofoni]

Jeg synes det er et tankeløst utsagn. Ikke alle som leverer tjenesteprodukter har direkte kundebehandling og såkalte økte krav til kognitive ferdigheter er mildt sagt overdrevet. De fleste tjenesteytende yrker er av svært enkel art, og psykisk sykdom er nå ikke slik at det er lettere å hogge trær enn å selge forsikringspoliser. Når man er hardt rammet er den altomfattende - da blir det et problem enten du er vaskedame, jurist eller finansmann. De fleste yrker baserer seg utelukkende på repeterende, kejdsommelig adferd og handlingsmønster som de fleste har svært godt innlært etter kort tid, også likegyldig av utdannelse. Og det siste gjelder spesielt i de næringene du skisserer.

 

Anonymous poster hash: 557af...13e

Jeg snakket om ADHD (men kan også sikte til psykisk utviklingshemming for så vidt), du trenger ikke ta opp andre psykiske lidelser (red: Jeg har heller ikke siktet til de som er hardt rammet av psykisk sykdom). Selvsagt er det mer krevende å skulle ha høyere og lengre utdannelse og opplæring i datasystemer og drive med kundebehandling og sitte stille. Endret 17. oktober 2016 av Kakofoni

[Emancipate]

Du setter manglende ros på mangeltilstander. Man kunne også satt ros på konflikttilstander. Ros en kontrollmekanisme som gjør at man fjerner seg fra sin indre motivasjon. For mye eller feil ros er skadelig.

Endret 18. oktober 2016 av Emancipate

[dag1234]

Du setter manglende ros på mangeltilstander. Man kunne også satt ros på konflikttilstander. Ros en kontrollmekanisme som gjør at man fjerner seg fra sin indre motivasjon. For mye eller feil ros er skadelig.

 

Jo, enig i det. men ros i seg selv er ikke en plage man blir påført. Falsk ros selvsagt er uheldig, og noen ganger skadelig.

Du sneier nå innom et annet fenomen, det som kalles 'falsk selv', når personen får anerkjennelse ikke for det vedkommende er, men det andre vil han skal være, da kan personligheten bli feilutviklet. Det regnes som en mangeltilstand.

Vi trenger alle ros - men den må bygge på hva og hvem vi faktisk er;.

Det prinsippielle skillet går mellom det en ikke skal ha, men får for mye av = konflikt, og den man trenger men som en får for lite av = er mangeltilstander.

Ut over det er ikke listen jeg kommer med komplett, det er bare eksempler ment som illustrasjon.

[Horten Market]

Én ganske nyttig inndeling når det gjelder psykologiske faktorer som fører til uhelse er å dele årsakene i to grove kategorier: konlikt- og mangelårsaker.

 

 

Kan vi også si at det er en vekselvirkning mellom disse to kategoriene? Jeg tenker på at hvor mye konflikt vi tåler, til en viss grad er avhengig av mangler i omsorgen. Jo bedre omsorgsrelasjoner man ha hatt, desto bedre blir mennesket utrustet til å tåle motgang. Og jo større belastninger et menneske blir utsatt for, desto mer kreves av omsorgsrelasjonene. Altså kan vi si at en omsorg har vært mangelfull når den ikke har vært tilstrekkelig til å sette mennesket i stand til å takle konfliktårsakene.

 

Det jeg nettopp skrev innebærer ikke at omsorgspersonene alltid har skyld. Selv om årsaker kan finnes der, så kan likevel omsorgen ha vært god nok objektivt sett, slik man altså med rimelighet kan forvente, men likevel ikke god nok for de utfordringene et bestemt barn opplevde. Det er heller ikke sikkert at enhver konflikt og motgang kan håndteres bare omsorgskjærligheten er stor nok. Men at den kan håndteres bedre med stor omsorgskjærlighet, det er rimelig åpenbart.

 

En interessant implikasjon av dette er at psykisk sykdom (de typene vi snakker om her) kan ses på som noe som oppstår mellom mennesker, i relasjoner, først og fremst i de primære omsorgsrelasjonene.

 

Når årsaken ikke ligger hos den som lider, så blir lidelsen vanskelig å behandle. Det er ikke alltid personen som opplever lidelsen som har lidelsen, den kan ligge i relasjonene, eller mer presist; i motparten i relasjonene.

[AnonymDiskusjon]

Hva med kombinasjonen konlikt- og mangelårsak?

Må si jeg kjente meg igjen kanskje litt for godt i alt du skrev der. Anonymous poster hash: 5cab0...b5f

[dag1234]

Det er alltid en vekselvirkning, og disse konflikt og mangel påvirker hverandre, og det er aldri enten eller. Har en mye av det ene, er det økt risiko for å få det andre.

 

'Skyld' er et trøblete begrep, 'årsak' er bedre og ikke så befengt med religiøse og juridiske assosialsjoner.

Når en ser på omsorgspersonenns oppvekstvilkår, finner en ofte at de heller ikke har fått utlevert de beste kortene å spille med. Da snakker vi om sosial arv, ikke bare genetisk.

Dessuten er det som HM skriver, noen ganger slik at barnet har så store omsorgsbehov at selv alminnelig gode foreldre ikke strekker til.

 

Og det er også helt korrekt at dette er en model hentet fra psykologisk teori som vektlegger relasjonenes betyding for utvikling av normalitet og avvik. Disse teoriene legger da også stor vekt på at behandling må skje innenfor en god relasjon mellom pasient og terapeut.