Hvorfor blir folk psykisk syke?

[dag1234]

Det er ingen som vet det sikkert, og det er et intrikat samspill mellom gener og miljø, utløsende og opprettholdende faktorer. 

 

Én ganske nyttig inndeling når det gjelder psykologiske faktorer som fører til uhelse er å dele årsakene i to grove kategorier: konlikt- og mangelårsaker.

 

Konfliktårsaker er typisk situasjoner der personen overbelastes så mye at vedkommende ikke klarer å legge hendelsen fra seg, men bærer reaksjonene med seg i sterkere eller mildere grad. Selve hendelsen kan være fortrengt, men ikke konsekvensene. For streng oppdragelse er en slik årsak, og kan gi hemininger, mishandling og vold er også klart en slik årsak, det skaper stor angst, spesifikke tap kan skape grobunn for depresjon, osv.

De fleste menensker har en intuitiv forståelse av at alle, og spesielt barn, har grenser for hva de tåler, og at det ikke er heldig å presses for langt eller for ofte over disse. 

Den vanligste forsvarsmekanismen ved konfliktårsaker er fortrenging; personen skyver hendelsen ut av bevisstheten.

 

Den andre grove kategorien er de psykologiske mangeltilstandene; det er når en ikke har fått nok av det en har trengt og derfor ikke utvikler seg slik en bør. Det kan være ulike former for omsorgssvikt eller neglekt i oppveksten, manglende ros, støtte og oppmuntring, og andre mangler ved oppvekstmiljøet. Dette kan ramme alle sider ved følelseslivet, og gir oftest personlighets- eller karakterskader.

 

I terapi må en møte disse årsakene med ganske ulik strategi; konfliktene må en nærme seg med varsomhet etter at en har skapt tilstrekkelig trygghet. Da er metoden å snakke gjennom og avreagere.

 

Ved mangeltilstandene er det ikke noen underliggende hendelse som skal snakkes igjennom; personens problem skyldes langt mer det som ikke hendte; det var aldri trøst å få, ingen roste, ingen passet på, ingen oppmuntret, osv, osv. Det er ganske vanskelig å snakke om noe som ikke hendte, en må først skaffe seg ord og et språk for hvordan en har det, men den følelsesmessige ettervirkingen kan være ganske formidabel. Ofte sliter disse menneskene med relasjonsvansker, mange mangler helt erfaring med en gjensidig  relasjon basert på respekt og der begge parter bidrar, de har mye frustrasjon og sinne, mye destruktivitet og fortvilelse, de kan slite med impulskontroll og mange har det ikke bra og lager mye krøll for seg selv og de rundt seg. 

 

De vanligste forsvarsmekanismene ved mangelårsaker er splitting (svart-hvit-tenking) og ulike projektive mekanismer (en tillegger andre sine egen dårlige egenskaper, gjerne på en så kløktig måte at andre lar seg rive med). 

 

I terapi kan disse personene være en utfordring, og det kan være vanskelig bare det å skape en felles forståelse av hvilke problem en skal jobbe med (lage en allianse), og mange av dem har så dårlig erfaring med andre mennesker at de vil forsøke å ødelegge terapeutens forsøk på å skape bånd og en helende relasjon. 

 

Nå er det sånn at ingen har bare den éne eller den andre av disse årsaksfaktorene i sin bagasje, det er alltid elementer av begge deler. 

 

Enkelt kan vi si at konfliktpatologi er når en får for mye av noe en ikke trenger, mens mangeltilstandende er når en får for lite av det en skulle hatt.

[Gjest Slettet+921324]

Dette var veldig interessant. Er helt enig i at det kan være en nyttig inndeling, det å skille mellom konflikt- og mangelårsaker.

[FrihetensRegn]

Bra skrevet!

[dag1234]

Takk. 

[Skandinav]

Flott skrevet. Hvor i drøftingen vil du plassere medfødte psykiske lidelser?

Endret 15. oktober 2016 av Skandinav

[Uderzo]

Flott skrevet. Hvor i drøftingen vil du plassere medfødte psykiske lidelser?

Medfødt? Tror ikke det er mulig å bli født med psykiske lidelser(?), men det er de som har en biologisk medfødt sårbarhet som gjør individet mer mottagelig for å utvikle psykiske lidelser, som f.eks schizofreni.

Endret 15. oktober 2016 av Uderzo

[Kikert]

Det kommer an på hvordan man definerer psykisk lidelse. Noen hjerner er rett og slett ikke helt bra fra de popper ut til de dør.

[Uderzo]

Det kommer an på hvordan man definerer psykisk lidelse. Noen hjerner er rett og slett ikke helt bra fra de popper ut til de dør.

Å ha en dårlig personlighet er ikke, etter hva jeg vet, en psykisk lidelse

En psykisk lidelse defineres forøvrig slik:

 

 

Psykiske lidelser eller mentale lidelser er et samlebegrep for forskjellige lidelser og sykdommer som i første rekke rammer sinnet og bevisstheten og ikke den fysiske kroppen. Psykiske lidelser omfatter alt fra plager som enkle fobier og lettere depresjoner og angst til alvorlige sykdommer som schizofreni, paranoia og bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse). Psykiske lidelser påvirker blant annet oppførsel og væremåte, tanker (kognisjon) og følelser og kan få store følger for dagliglivet og omgivelsene. Psykiske lidelser kan skyldes arvelige, fysiokjemiske, psykologiske eller sosiale forhold.

[Skandinav]

Jeg er klar over at forsker Roar Fosse i en artikel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, helt kategorisk sier at ingen blir født med en psykisk lidelse. Men han vil jeg ikke vedde på fordi han samtidig sier at vi knapt nok en gang er predisponible.

 

Jeg mener helt bestemt at noen er født med psykisk lidelse som vil manifestere seg uansett miljø, oppvekst, kultur, og pokker søren.

[Kikert]

Det kommer an på hvordan man definerer psykisk lidelse. Noen hjerner er rett og slett ikke helt bra fra de popper ut til de dør.

Å ha en dårlig personlighet er ikke, etter hva jeg vet, en psykisk lidelse

En psykisk lidelse defineres forøvrig slik:

 

Så en psykisk lidelse kan ikke være medfødt men en dårlig personlighet kan?

[Uderzo]

Jeg er klar over at forsker Roar Fosse i en artikel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, helt kategorisk sier at ingen blir født med en psykisk lidelse. Men han vil jeg ikke vedde på fordi han samtidig sier at vi knapt nok en gang er predisponible.

 

Jeg mener helt bestemt at noen er født med psykisk lidelse som vil manifestere seg uansett miljø, oppvekst, kultur, og pokker søren.

Som jeg var inne på tidligere, schizofreni er arvelig, så det er et eksempel på en psykisk lidelse som enkelte er dømt til å få, uansett. Men jeg vil ikke kalle det medfødt, da man ikke har sykdommen fra man er født. Men er man veldig uheldig med genetikken så vil man på et eller annet tidspunkt utvikle lidelsen uansett miljø, oppvekst osv.

Endret 15. oktober 2016 av Uderzo

[Uderzo]

 

Det kommer an på hvordan man definerer psykisk lidelse. Noen hjerner er rett og slett ikke helt bra fra de popper ut til de dør.

Å ha en dårlig personlighet er ikke, etter hva jeg vet, en psykisk lidelse

En psykisk lidelse defineres forøvrig slik:

 

Så en psykisk lidelse kan ikke være medfødt men en dårlig personlighet kan?

 

Det kommer an på hva du mener med at en hjerne "ikke er bra". En tolkning er en dårlig personlighet. En personlighet er medfødt ja, det er enkelte personlighetstrekk som er lette å se, selv når barnet er lite.

Jeg kunne tidlig se mine onkelbarns personligheter, men det er klart at mye av personligheten vil påvirkes av miljøet personen vokser opp i. En av mine onkelbarn er veldig utadvent og sosial, det var hun allerede som baby og er fortsatt det 8 år senere. Søsteren hennes er litt mer innadvendt og litt mer forsiktig av seg, så det samme da hun var en baby.

 

Hvis du forklarer litt nærmere hva du tenkte på med ditt innlegg, så slipper jeg å spekulere

[dag1234]

Konflikt/mangel-modellen er en psykologisk teori. Alle har vi også gener som spiller en vesentlig rolle og vi har en kropp som også kan bli syk. Konflikt/mangel-modellen forsøker ikke forklare alle faktorer som fører til psykisk sykdon, kun de psykologiske faktorene. 

 

Medfødte psykiske lidelser kjenner jeg ikke til.

 

Schizofreni er kanskje 20% arv og resten miljø, men det er egentlig ikke tema for tråden.

[Uderzo]

Schizofreni er kanskje 20% arv og resten miljø, men det er egentlig ikke tema for tråden.

Ja, "dømt til å få", der tok jeg litt hardt i. Men det var ment som et eksempel på en lidelse som enkelte er predisponerte for.

Jeg har heller ikke har sett noen forskning som hevder at psykiske lidelse er noe som kan være medfødt.

 

Men nok om det, beklager avsporingen.

[AnonymDiskusjon]

Det er som regel en salig blanding.

 

Gjentakende faktorer: mor er ikke normal, barnets behiv neglisjeres. Dop og overdreven rus i ungdomsalder (når hjernen er under utvikling).

 

 

Anonymous poster hash: 557af...13e

[dag1234]

Genetikk er veldig interessant. Vi blir jo født med et sett av gener, men ikke alle genene aktiveres. Dersom noen egenskaper skal oppstå, må helt spesifikke miljøfaktorer, kanskje i en bestemt fase av livet, være til stede for at genene skal aktiveres. Rus er en slik faktor, omsorgssvikt, visse tap, konkrete krenkelser, eller andre påkjenninger er andre.

 

Det passer godt med en annen psykologisk modell; 'sårbarhet-stress-hypotesen'.

Både gener og en vanskelig oppvekst kan disponere for psykisk sykdom. Dette forstås som sårbarhet.

Men det må være et tilstrekkelig stress, nok utløsende faktorer, for at sårbarheten skal slå ut i sykdom.

Mange klarer seg jo godt både på tross av en vanskelig bakgrunn og arvelig  disposisjon, i følge denne hypotese skyldes det fravær at utløsende faktorer.

 

Denne hypotsen viser hvordan noen tåler lite før de blir syke, mens andre kan tåle nærmest hva som helst. 

 

En annen side ved denne hypotesen er at å slippe sykdomsutløsende stress i én periode, kan ses på som beskyttelse mot å utvikle psykisk sykdom seinere i livet.

For eksempel kan man ha sårbarheten for å utvikle sykdom i seg, men en ruser seg ikke, eller blir ikke mobbet på skolen, ikke brutalt dumpet av kjæresten osv - da senker dette sannsynligheten for at sykdommen utvikler seg seinere i livet. Hver livsfase, eller utviklingstrinn en overlever uten å aktivere latent sykdom, senker risikoen for å få sykdommen seinere.

 

Dette er beskyttelsesfaktorer som et godt stykke på vei demmer opp for sårbarheten, det som på fint kalles 'relisens'. I relisens ligger også alle de helsefremmende sidene, alle ressursene som ligger i personen. De er ofte viktigere enn hvilken sårbarhet hver og en går med.

 

Sårbarhet-stress-hypotesen er en generell sykdomsmodell, og viser ikke hvorfor noen får mangeltilstander og hvorfor andre får konflikttilstander. Den siste er en mer spesifikk modell, i så henseende.

 

Det er viktig å huske at dette bare er psykologiske teorier og hypoteser, vi mangler i dag sikker viten om hva psykisk sykdom skyldes, det er på ingen måte bevist at dette er mekanismene bak psykisk uhelse.

[Kikert]

Å ha en dårlig personlighet er ikke, etter hva jeg vet, en psykisk lidelse

Så en psykisk lidelse kan ikke være medfødt men en dårlig personlighet kan?

Det kommer an på hva du mener med at en hjerne "ikke er bra". En tolkning er en dårlig personlighet. En personlighet er medfødt ja, det er enkelte personlighetstrekk som er lette å se, selv når barnet er lite.

Jeg kunne tidlig se mine onkelbarns personligheter, men det er klart at mye av personligheten vil påvirkes av miljøet personen vokser opp i

 

Min tolkning baserer seg litt på å skille lidelse og psykisk først. En lidelse inkluderer vel at "livet blir dårligere", eller at det er en belastning. Slenger man på psykisk der så kan man skille ut en del psykiske feil fordi de ikke påvirker livsgleden og ikke er en belastning for personen. Hvis psykisk lidelse er bredere så kan man ta med genetiske sykdommer som ikke påvirker personens liv negativt selv om hjernen ikke er "på nivå" med de "normale".

 

Man kan vri og vende på dette så konklusjonene blir forskjellige.

 

Så kan man si at familien som påvirker og utløser psykiske lidelser er medfødt

 

Edit; Så er selvfølgelig forskning på dette vanskelig da vi ikke vet nok om hjernen og det er nesten umulig å få testet i stor nok skala til at resultatene blir pålitelige/ skrevet i stein.

Endret 16. oktober 2016 av SlikGårNoDagan

[AnonymDiskusjon]

Det er som regel en salig blanding.

 

Gjentakende faktorer: mor er ikke normal, barnets behiv neglisjeres. Dop og overdreven rus i ungdomsalder (når hjernen er under utvikling).

 

 

Anonymous poster hash: 557af...13e

 

Hva med "far er ikke normal..."? 

 

Anonymous poster hash: 32235...74e

[AnonymDiskusjon]

 

Det er som regel en salig blanding.Gjentakende faktorer: mor er ikke normal, barnets behiv neglisjeres. Dop og overdreven rus i ungdomsalder (når hjernen er under utvikling).Anonymous poster hash: 557af...13e

Hva med "far er ikke normal..."?  Anonymous poster hash: 32235...74e

Det er selvfølgelig også mulig og det skjer. Jeg skulle ha skrevet far også.

 

Men faktum er likevel at det ofte er mor som er primær omsorgsgiver i de første årene av et barns liv, svært mye skjer da. I tillegg er skilsmissestatistikken svært høy, og jeg er forundret over at dette ikke får mer fokus - på grunn av barna. I tillegg har moren ofte en mer omsorgsgivende rolle enn mange fedre, fedre er ikke mindre viktig, men de opptrer ofte mer som veiledere. Jeg mistenker at tapet av det første gjør mer med deg som person enn det siste.

 

Ville man bevist tatt valg i livet som kan føre til at barnet får altomfattende hjertesykdom? Nei,

 

Foretas det valg som varig forandrer barns hjernestruktur, tankesett og fremtidig evne til å inneha varige, personlige relasjoner? Hver eneste dag. Psykisk sykdom har ingen status og problemer som angst, depresjon og relasjonsvansker er svært normalt. Dessverre.

 

For at et barn skal ha det optimalt bør man strekke seg langt. I dag er det veldig lett å si at du ikke tømmer oppvaskmaskinen ofte nok eller har sex med meg - kom deg ut.

 

Anonymous poster hash: 557af...13e

[dag1234]

Viktige poeng til den over; det gjøres i dag alt for lite for å forebygge psykiske lidelser. Det skyldes blant annet at vi ikke vet sikkert hva de skyldes, og derfor vet vi heller ikke hvor og hvordan vi skal rette innsatsen.