Forfølgelse av ateister, men ikke forfølgelse av ekstremsynder i verden

[perpyro]

 

Har personleg erfaring med åndelege angrep, så ja - eg veit kva djevelen står for. Heldigvis er Jesus den sterkaste.

 

Så du har blitt torturert av djevelen?

[Cair Paravel]

 

 

Har personleg erfaring med åndelege angrep, så ja - eg veit kva djevelen står for. Heldigvis er Jesus den sterkaste.

 

Så du har blitt torturert av djevelen?

 

Ja, og eg veit ikkje kvifor Gud tillet det. Kanskje eg har begått den utilgivelege synd. Eg har tenkt mykje på fortapinga, og sett mange teikn rundt meg. Det gjer meg angstfull, særleg på ein kveld som denne. Det einaste eg vil i heile verda er å høyre Jesus til, så kan det vere det same med alt det andre.

[perpyro]

Kan du gå litt inn på hvordan djevelen torturerte deg og sist men ikke minst hva det var som fikk det til å mene det var djevelen som gjorde dette.

[Cair Paravel]

Kan du gå litt inn på hvordan djevelen torturerte deg og sist men ikke minst hva det var som fikk det til å mene det var djevelen som gjorde dette.

 

Det vert jo litt for personleg å gå for mykje inn i detaljar, men eg kan prøve å skrive litt likevel.

 

Djevelen har gitt meg beskjedar gjennom nummersymbolikk (4, 6, 666 etc), ordspel, aviser, facebook. Eg har også opplevd at kjende personar forandrar seg og liknar demonar og eg har vore plaga med mykje sjukdom. Det mest skremmande er kanskje at eg har opplevd at andre kan lese tankane mine.

 

Han seier at eg ikkje er frelst. At det ikkje vert noko bryllaup. At eg er ein idiot (td vil folk heile tida spele kortspelet Idioten med meg, og eg har lese boka Idioten av Dostojevskij). At eg kunne vore verdsherskar (ser atlas og svære verdskart overalt), men at eg no skal slaktast, brennast og bli fuglemat (demonane er som fuglar).

 

Eg har også sett teikn i sol og måne. Fuglelivet har endra seg. I tillegg er verda rundt oss meir kaotisk enn før. Eksempel: Trump nominert til president, brexit, Dylan vinn nobelpris, Leicester vinn Premier League, Johnsrud Sundby og Johaug tatt i doping.

 

Igjen, eg forstår ikkje kvifor Gud tillet at dette skjer med meg.. Men eg set min lit til hans nåde og kjærleik.

[perpyro]

Takker for at du er villig til å utdype litt, men greier ikke helt ut fra forklaringen og de rette "brillene" på å se at det er djevelen som tår bak noe av dette.

Jeg misstenker opplæring eller inndoktrinering definerer mye hva det er man ser uten at det nødvendigvis er det.

Som sagt når jeg leser bibelen finner jeg ikke kjærlighet, kun hat og død mens du finner kjærlighet og har blitt frelst og det på tross av at vi har lest den samme boka.

[Budeia]

Friheten til å gjøre ukristelige ting som f.eks å benytte narkotikum

 

Helvete er straff, det er tortur. Det er ikke å sammenligne med en reise til en syndig by her på jorda, for eksempel.

Det er ikke tilgang til noen åkre med vekster i helvete, det er bare en brennende avgrunn med ulik tortur, og en sterk stank, redsel og skrik om hjelp.

 

Cair Paravel:

Det som slår meg er at du kan være en viktig person som djevelen er redd for, og djevelen angriper deg derfor direkte.

En får håpe i det lengste at en ikke har begått den utilgivelige synd.

Men hvis du synes situasjonen går alt for langt, - har du prøvd å proklamere det motsatte av det djevelen anklager deg for?

Du kan f.eks. si høyt at du er frelst og tilgitt i Jesu navn. Eller synge det, noen hevder nemlig at "sunget er to ganger bedt". Det syns jeg var lurt sagt, og har selv forsøkt å benytte metoden for å kunne nå mest mulig fram.

[RWS]

 

Gud vil ikkje torturere nokon. Det står i Bibelen at han vil at alle skal verte frelst og kjenne sanninga.

 

Så hvorfor i all verden gjør han en så dårlig jobb for å overbevise meg også?

 

Den guden vet at jeg aldri kommer til å godta de latterlige og fanatisk lite troverdige skriftene som liksom denne guden skal ha skrevet/inspirert, for dette VET vi er løgn, oppdiktning og ren svada for det meste (så kan en jo lure på hvorfor en gud må juge i en bok... ).

 

Hvor er de såkalt ekte bevisene? De troverdige bevisene? 

 

Ingen gud viser seg og det virker nesten som om denne guden VIL torturere meg i all evighet...

 

En ting er for sikkert da... Og det er at hvis jeg død og står ansikt til ansikt med den kristne guden og han dømmer meg til evige pinsler i helvette så skal jeg gladelig ta den straffen, for jeg går dit vel vitende om at jeg har en overlegen moral i forhold til denne guden, og at jeg er et bedre menneske enn denne guden er gud... Det må denne guden vite også, og jeg håper det stinger ham litt i så fall...

 

Men serlig redd for å havne i noen guds helvette er jeg ikke... Fantasier til religiøst forstyrrede menn er hva dette er... 

[perpyro]

 

Helvete er straff, det er tortur. Det er ikke å sammenligne med en reise til en syndig by her på jorda, for eksempel.

Det er ikke tilgang til noen åkre med vekster i helvete, det er bare en brennende avgrunn med ulik tortur, og en sterk stank, redsel og skrik om hjelp.

 

Høres ut som du har vært der, har du det?

Eller spinner du også kun videre på bibelvers?

[Cair Paravel]

Cair Paravel:

Det som slår meg er at du kan være en viktig person som djevelen er redd for, og djevelen angriper deg derfor direkte.

En får håpe i det lengste at en ikke har begått den utilgivelige synd.

Men hvis du synes situasjonen går alt for langt, - har du prøvd å proklamere det motsatte av det djevelen anklager deg for?

Du kan f.eks. si høyt at du er frelst og tilgitt i Jesu navn. Eller synge det, noen hevder nemlig at "sunget er to ganger bedt". Det syns jeg var lurt sagt, og har selv forsøkt å benytte metoden for å kunne nå mest mulig fram.

 

Akkurat no føler eg meg som alt anna enn ein viktig person, men eg ser det på som sannsynleg at dette var Guds plan.

Eg hadde eit vendepunkt i livet mitt 3. mai 2015, og etter dette har ting gått bratt nedover. Eg kan fortelje raskt kva som skjedde, så kan du vurdere om dette er den utilgivelege synd. Eg deltok på eit kristent søndagsmøte, og eg merka ein veldig åndskamp i meg. Tidlegare den same dagen, hadde eg høyrt Jesu stemme, den milde hyrderøysta. Han sa at eg skulle berre høyre på hans stemme, så skulle alt gå bra. Men då eg sat på møtet hadde eg gløymt alt dette. For meg var det som ein vanleg søndag, eg visste ikkje at denne skulle verte så avgjerande. Talaren snakka om 2. Mos kap 3 om Moses og den brennande tornebuska. Teksten gjekk rett til hjarte på meg fordi min far hadde gitt meg dette ordet før og sagt det var viktig. Ja, så eg tok det som eit teikn. Deretter høyrde eg kommanderande stemmer og hjartet begynte å slå raskt. Eg reiste meg opp og begynte å avbryte talaren. Eg trudde eg vart driven av Den Heilage Ande, men det var det jo ikkje. Etter dette gjorde eg mange merkelege ting. Eg gav 1000 kr i kollekt, eg gjekk fram for å be for ein eldstebror, eg ba frelsesbøn for ein tilfeldig person, eg bekjente mange stygge synder offentleg. Til slutt var det eit svært trekors som vart sett fram. Eg bøygde meg ned for korset, og strekte ut hendene mine. Det er dette eg fryktar er den utilgivelege synd. Eg siterte Luk 23:46 - Jesu siste ord på korset før han døydde - "Far, i dine hender gjev eg mi ånd". I det same eg hadde sagt dette, gjorde hendene mine eit automatisk kryss mot korset. Eg fall til bakken, og eg følte meg heilt tom inni meg. Eg begynte å tenkje over kva eg hadde gjort, eg var så forvirra då det pågjekk at eg ikkje hadde tenkt noko. I ettertid er eg jo veldig redd for at eg i vanvare har innvia mitt liv til djevelen elns. Den frykta er forsterka av at eg like etterpå såg mange nifse ting. Livet vart forvandla til ein skrekkfilm, menneska rundt meg til demonar. Eg er framleis redd for at dette er helvete på jord.

 

Takk for tipset om å proklamere Jesus høgt. Eg har tidlegare hatt god hjelp av både å snakke og synge høgt.

[Noxhaven]

 

Friheten til å gjøre ukristelige ting som f.eks å benytte narkotikum

 

Helvete er straff, det er tortur. Det er ikke å sammenligne med en reise til en syndig by her på jorda, for eksempel.

Det er ikke tilgang til noen åkre med vekster i helvete, det er bare en brennende avgrunn med ulik tortur, og en sterk stank, redsel og skrik om hjelp.

 

Ville ikke det å gjøre deg til en heroin slave være en straff? Ser du på det som en belønning? 

Er det en himmelsk aktivitet som ikke har en plass i helvete?

[Budeia]

Akkurat no føler eg meg som alt anna enn ein viktig person, men eg ser det på som sannsynleg at dette var Guds plan.

Eg hadde eit vendepunkt i livet mitt 3. mai 2015, og etter dette har ting gått bratt nedover.

 

Enkelte møter, spesielt kanskje med karismatisk-kristelig stil, kan faktisk resultere i en besettelse hos møtedeltagerne. Høres nesten ut som at du kom i kontakt med noen demoner på dette møtet, som siden har hatt innflytelse på deg.

Men det innebar nok ikke å selge sin sjel til djevelen, fordi da pleier det å dreie seg om å ligge i ei kiste i en viss tid. (ifølge de vitnesbyrdene som jeg har lest/hørt, om å bli opptatt i en hemmelig orden). Eller en får et konkret tilbud om å selge sin sjel for å bli rik og berømt, som du ikke fikk dengang.

 

Tolker det derfor slik at du kan trenge å komme fri fra den åndelige påvirkningen fra møtet. Trolig kan du gjøre dette selv ved å be Gud om å tilgi alle dine synder, og om å binde og drive ut all skadelig påvirkning fra det møtet, i Jesu Kristi navn. Det kan også lønne seg å returnere eventuelle forbannelser som måtte være over deg, til avsenderne. Noen har en versjon der de returnerer alle forbannelser til avsenderne hundrefold, men man ønsker vel ikke å ta livet av avsenderen. Så det kan greie seg å returnere dem to eller tre-dobbelt.

Greier du det ikke selv, må du antagelig ha hjelp av en som holder på med demonutdrivelse. Her kan du kontakte noen på youtube (engelsktalende), eller av norsktalende kan trolig Maria Evensen hjelpe.

http://www.firda.no/nyhende/maria-vil-frigjere-deg/s/1-51-741016

 

En del vil reagere på at hun er kvinne og kaller seg for pastor. Men jeg tror hun kan være verdt å kontakte. Hun er betraktelig mer kunnskapsrik enn de liberal-teologiske kvinnelige prestene. Svein-Magne Pedersen er det verdt å forsøke og ringe til.

[Budeia]

Ville ikke det å gjøre deg til en heroin slave være en straff? Ser du på det som en belønning? 

Er det en himmelsk aktivitet som ikke har en plass i helvete?

 

 

Du forstod ikke helt det jeg skrev om at det ikke finnes åkre eller vekster der. Finnes det ikke planter som gror, eller butikker, er det ingen som kan være heroinmisbrukere heller.

Har sett nrk-programmet om Helene som sjekker inn, der hun bor i noen dager på et slags hospits i Dalveien (?) som er fullt av stoffmisbrukere. Virket som enkelte av dem ikke så på det som forferdelig å være stoffmisbruker. Hun reagerte på at en av dem gjorde klar en dose, og han svarte: "Men hadde me ikkje hatt detta hadde me sikkert tatt livet av oss".

Så det kunne faktisk virke som noen av dem så på heroinbruk som en belønning.

(Men generelt er det neppe bra for helsa!)

[Tandamram]

Welcome to fuckin' Crazyville.

 

Det er skremmende å lese enkelte av innleggene her, og noen burde heller besøkt psykiater enn pastor. Det er få folk jeg har mindre respekt for enn religiøse, og jeg håper denne sykdommen/lidelsen dør ut i fremtiden.

 

Når barna kommer hjem fra skole og barnehagen og nevner religiøse fortellinger de har blitt fortalt sier vi alltid: "husk at det bare er eventyr."

[marius77]

 

Cair Paravel:

Det som slår meg er at du kan være en viktig person som djevelen er redd for, og djevelen angriper deg derfor direkte.

En får håpe i det lengste at en ikke har begått den utilgivelige synd.

Men hvis du synes situasjonen går alt for langt, - har du prøvd å proklamere det motsatte av det djevelen anklager deg for?

Du kan f.eks. si høyt at du er frelst og tilgitt i Jesu navn. Eller synge det, noen hevder nemlig at "sunget er to ganger bedt". Det syns jeg var lurt sagt, og har selv forsøkt å benytte metoden for å kunne nå mest mulig fram.

 

Akkurat no føler eg meg som alt anna enn ein viktig person, men eg ser det på som sannsynleg at dette var Guds plan.

Eg hadde eit vendepunkt i livet mitt 3. mai 2015, og etter dette har ting gått bratt nedover. Eg kan fortelje raskt kva som skjedde, så kan du vurdere om dette er den utilgivelege synd. Eg deltok på eit kristent søndagsmøte, og eg merka ein veldig åndskamp i meg. Tidlegare den same dagen, hadde eg høyrt Jesu stemme, den milde hyrderøysta. Han sa at eg skulle berre høyre på hans stemme, så skulle alt gå bra. Men då eg sat på møtet hadde eg gløymt alt dette. For meg var det som ein vanleg søndag, eg visste ikkje at denne skulle verte så avgjerande. Talaren snakka om 2. Mos kap 3 om Moses og den brennande tornebuska. Teksten gjekk rett til hjarte på meg fordi min far hadde gitt meg dette ordet før og sagt det var viktig. Ja, så eg tok det som eit teikn. Deretter høyrde eg kommanderande stemmer og hjartet begynte å slå raskt. Eg reiste meg opp og begynte å avbryte talaren. Eg trudde eg vart driven av Den Heilage Ande, men det var det jo ikkje. Etter dette gjorde eg mange merkelege ting. Eg gav 1000 kr i kollekt, eg gjekk fram for å be for ein eldstebror, eg ba frelsesbøn for ein tilfeldig person, eg bekjente mange stygge synder offentleg. Til slutt var det eit svært trekors som vart sett fram. Eg bøygde meg ned for korset, og strekte ut hendene mine. Det er dette eg fryktar er den utilgivelege synd. Eg siterte Luk 23:46 - Jesu siste ord på korset før han døydde - "Far, i dine hender gjev eg mi ånd". I det same eg hadde sagt dette, gjorde hendene mine eit automatisk kryss mot korset. Eg fall til bakken, og eg følte meg heilt tom inni meg. Eg begynte å tenkje over kva eg hadde gjort, eg var så forvirra då det pågjekk at eg ikkje hadde tenkt noko. I ettertid er eg jo veldig redd for at eg i vanvare har innvia mitt liv til djevelen elns. Den frykta er forsterka av at eg like etterpå såg mange nifse ting. Livet vart forvandla til ein skrekkfilm, menneska rundt meg til demonar. Eg er framleis redd for at dette er helvete på jord.

 

Takk for tipset om å proklamere Jesus høgt. Eg har tidlegare hatt god hjelp av både å snakke og synge høgt.

 

 

Jeg har vært utsatt for liknende ting du beskriver, men mitt råd er å stresse ned, og finne et kristent miljø som er laidback, ikke gå motsatt retning og bli hysterisk redd for alt mulig for det er der djevelen vil ha deg. Jeg tror fryktbasert kristendom er et veldig uheldig og feil spor. Gud er GOD, det er essensen i det hele, og alt er av nåde, så slapp av og ta imot, det er det jeg har lært. Jo mer du koser deg som kristen, jo jævligere har satan det og tilslutt vil han gi deg opp, så sett deg det som mål over alt annet, dvs å ha det bra. For da er du der du bør være, sånn jeg ser det. 

Endret 2. november 2016 av marius77

[RWS]

 

 

men mitt råd er å stresse ned, og finne et kristent miljø 

 

Mitt råd til deg er å rive av deg lenkene som holder deg som menneske nede i denne fryktbaserte religionen og blir et fritt menneske.

 

Greit, det er sikkert skikkelig skremmende for en religiøs å måtte stå for det man gjør selv, både godt og ikke så godt, men du innser plutselig, når du faktisk selv må stå for det ikke så gode du gjør også. Og du oppdager, kanskje mest skremmende, fordi man som religiøs trodde at man var verdens beste menneske, at det å gjøre ikke fult så gode ting ikke er så lett lenger når man ikke kan gjemme seg bak fantasi figurer i en bok for både å utpeke gjerningsperson, men også for tilgivelse... Men må stå for det man gjør selv og når DET går opp for deg skjønner du også at alt dette med fritt menneske man har løyet til seg selv om mens man var religiøs var nettopp det, løgn og forbannet løgn.

 

For du vil oppdage at tankepolitiet du er vant til å ha på skulderen og som KONSTANT gir deg dårlig samvittighet og får deg til å føle deg som den nødvendige dritten religioner krever at du skal være (arvesynder som du er liksom...) er borte og alt du føler er deg som et FRITT menneske. Spør hvem du vil som har vært religiøs, men som ikke er det lenger. Svaret er det samme, den FRIHETEN man opplever når man er ute av disse tankefengslene er ENORM og kan ikke sammenlignes med noe av den såkalte friheten man lyver til seg selv om som religiøs.

 

Men kanskje det beset med å være ikke-religiøs er friheten til selv å kunne anse hva som mest sannsynlig er sant... Man er ikke lenger bundet opp av hva man MÅ tro er sant, men man er fri til selv å undersøke om noe er sant eller ikke. Som kristen må det jo være direkte slitsomt å HELE tiden måtte tenke opp unnskyldninger og bortforklaringer på hvert eneste sted der virkeligheten krasjer med disse eldgamle ignorante skriftene og i kristendommen er det et vell av unnskyldninger og bortforklaringer man MÅ huske på (det var en av de tingene jeg var skikkelig lei av den gangen jeg var kristen selv, disse ferdig oppsatte unnskyldningene en hele tiden måtte gjenta både for seg selv og andre så fort dogmene ikke stemte med virkeligheten, og tro meg, dette blir IKKE lettere i årene som kommer. Vitenskapen har gjort kvantesprang de siste 10-15 årene i takt med bedre teknologi og eksponerer religiøs bullshit til et punkt der man ikke lenger kan unnskylde og bortforklare det lenger, det er bare bullshit! Og denne viten, skikkelig viten, kommer til å eksponere enda mer bullshit og gjøre det enda vanskeligere å følge disse ignorante og hatefulle religionene med sine bloddryppende diktatorer, for folk VET at du tror på bullshit!

 

Så ja, mitt råd til deg er så absolutt å rive deg løs av disse blytunge lenkene og bli et fritt menneske. Selv om du ikke tørr, selv om du tror du vil bli straffet for det, for ingenting, absolutt ingenting, skjer når du gjør det, for guden din er ikke virkelig andre steder enn i din fantasi og din fantasi er ikke i stand til å straffe deg i det virkelige livet... 

 

Men det letteste er selvsagt å ta på deg enda flere lenker og kaste deg ut på dypt vann... tipper at det er lettere å være ignorant enn opplyst og juge til seg selv om det motsatte... 

[Abigor]

Til slutt var det eit svært trekors som vart sett fram. Eg bøygde meg ned for korset, og strekte ut hendene mine. Det er dette eg fryktar er den utilgivelege synd. Eg siterte Luk 23:46 - Jesu siste ord på korset før han døydde - "Far, i dine hender gjev eg mi ånd". I det same eg hadde sagt dette, gjorde hendene mine eit automatisk kryss mot korset. Eg fall til bakken, og eg følte meg heilt tom inni meg. Eg begynte å tenkje over kva eg hadde gjort, eg var så forvirra då det pågjekk at eg ikkje hadde tenkt noko. I ettertid er eg jo veldig redd for at eg i vanvare har innvia mitt liv til djevelen elns.

Jeg kan si en ting sikkert, man innvier ikke livet sitt til djevelen ved å bøye seg for kors og sitere bibelen.

 

Hvor har du ideen om "utilgivelig synd" fra? Noe du har diktet opp selv?

[Budeia]

Jeg kan si en ting sikkert, man innvier ikke livet sitt til djevelen ved å bøye seg for kors og sitere bibelen.

Hvor har du ideen om "utilgivelig synd" fra? Noe du har diktet opp selv?

 

Nei, det er litt rart at han overhodet skulle tenke tanken, men så har du det at den skremmende åndelige situasjonen hans presser fram slike drastiske ideer.

 

Hvorfor spør du om hvor ideen om utilgivelig synd kommer fra, når du selv har beklaget deg flere ganger over at du har begått den utilgivelige synd og for evig er utestengt fra nåden? Kan du slett ikke huske noe av det?

[Abigor]

Hvor har jeg beklaget den utilgivelige synd?

 

Les hva som ble skrevet:

Eg bøygde meg ned for korset, og strekte ut hendene mine. Det er dette eg fryktar er den utilgivelege synd.

Så les hva jeg skrev:

Hvor har du ideen om "utilgivelig synd" fra? Noe du har diktet opp selv?

Ideen om at å bøye seg ned for korset og streke ut hendene er den utilgivelige synd finnes det ikke støtte for i kristendommen eller i bibelen. Jeg har faktisk aldri hørt noen andre nevne noe slik før.

 

Derfor var jeg interessert i kilden, dersom den kom utenfor hodet til den som kom med påstanden.

 

Hvis ideen kom innenfra hodet til den som kom med påstanden er jeg nysgjerrig på hvorfor vedkommende tar sin egen ide seriøst og hvorfor andre burde det.

[Budeia]

Han kom kanskje til å tenke på at det kunne være blasfemisk, men vi har jo disse kristne på Filippinene som faktisk korsfester seg til påske. Så i tilfelle burde det de gjør være mye verre...

[marius77]

 

Jeg kan si en ting sikkert, man innvier ikke livet sitt til djevelen ved å bøye seg for kors og sitere bibelen.

Hvor har du ideen om "utilgivelig synd" fra? Noe du har diktet opp selv?

 

Nei, det er litt rart at han overhodet skulle tenke tanken, men så har du det at den skremmende åndelige situasjonen hans presser fram slike drastiske ideer.

 

Hvorfor spør du om hvor ideen om utilgivelig synd kommer fra, når du selv har beklaget deg flere ganger over at du har begått den utilgivelige synd og for evig er utestengt fra nåden? Kan du slett ikke huske noe av det?

 

 

Sånn han beskriver ting har han ikke gjort noe galt, men jeg stiller spørsmålstegn ved den kirken han er i, om han er på rett sted.

 

Jeg hadde prøvd å finne meg et annet sted som er litt mer.. tja... laidback... og koselig.. med jevnaldrende og folk med felles interesser.

 

Kirken skal være et koselig sted å være hvor vi henter styrke og kunnskap fra og har det trivelig, nærmest som et åndelig sykehus, ikke gjøre oss stresset og ukomfortabel. En kamerat av meg stresset rundt i 5 år i diverse kristne miljøer, og han var av de som var en racer på å gjøre alt som sto i bibelen til punkt og prikke. Han studerte til og med teologi. Men han hadde en skremmende opplevelse som gjorde at han var drevet av frykt, uten å oppleve annet enn det og en masse uhell og utriveligheter. På et punkt ga han opp. Men han hadde aldri skjønt budskapet med nåde og Guds kjærlighet. Gud gjør oss alle til syndere så han kan forbarme seg over oss, som det står i bibelen. Kristne er tilgitt, det er ikke mulig å gjøre alt som står i bibelen korrekt, og heller ikke tanken bak det. Det forteller historien til de som banet veien for vår frelse, og kristendom er først og fremst å tro på det, men ta gjerne til deg det som står i bibelen, og gjør det til noe positivt for deg selv og andre også. Men forandringen skal komme fra innsiden av, dvs at du FØLER DU VIL DET, ikke fordi du blindt adlyder det som står. Men det er jo greit å få på plass respekt for Gud først, for jeg har selv merket at Gud er mektig og ikke noe man tar lett på.

 

Men jeg synes f.eks det med en hviledag i uken, sabbaten er jo lørdag, er god, for 1 dag i uken kan jeg si til meg selv: I dag trenger jeg ikke stresse, jeg har Gud på min side når jeg sier at i dag skal jeg ikke gjøre NOEN VERDENS TING (hvis jeg da ikke absolutt VIL), og det er akkuratt det jeg føler jeg trenger, de andre dagene i uka kan jeg stresse med dårlig samvittighet over at jeg ikke har gjort ditt eller datt. Og dagen etterpå, på søndag, sitter jeg i kirka sammen med en gjeng jevnaldrende og skravler og har det sosialt. Og hver gang jeg kan huske under gudstjenesten, gir Gud meg noe jeg kan ta med meg hjem derfra etterpå også (under prekenen) så jeg drar hjem fra kirka med et bredt smil og enda en bekreftelse rikere på at høyere makter er tilstede.

Endret 3. november 2016 av marius77