AnonymDiskusjon Skrevet 14. oktober 2016 Del Skrevet 14. oktober 2016 Hei, jeg går til psykolog fordi jeg sliter med depresjon. Sist jeg var der satte vi opp ny time, men i ettertid viste det seg at jeg ikke hadde mulighet til den dagen, psykologen mente at å vente til november er for lang tid fordi det er ganske "kritisk" med depresjonen min. Men når jeg ringte for å bytte viser det seg at han ikke har noe ledig før i slutten av november og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, jeg sliter sikkelig med depresjon å veit ikke va jeg kan finne på å gjøre i nærmeste framtid. Anonymous poster hash: d843b...307 Lenke til kommentar
Yvonneyvonne Skrevet 14. oktober 2016 Del Skrevet 14. oktober 2016 Hei. Vil du skrive til meg privat? Vi kan godt prate sammen litt ? Jeg har erfaring med depresjon selv Lenke til kommentar
Gjest Slettet+921324 Skrevet 14. oktober 2016 Del Skrevet 14. oktober 2016 Hei! Om du er komfortabel med å prate med noen på telefon, kan hjelpetelefonen anbefales. Hjelpetelefonen er Mental Helses telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med. Telefonnummeret deres er 116 123. Det er døgnåpent, og gratis må vite.Jeg vet ikke hva du legger i med hva du kan "finne på å gjøre". Er det snakk om selvskading, eller irrasjonelle handlinger, vil jeg anbefale deg å dra til legevakta snarest råd. Om situasjonen du er i er akutt, f. eks ved at det er umiddelbar fare for din helse, kan du med god samvittighet dra til nærmeste legevakt. Derfra kan du bli lagt inn på en dertil egnet avdeling til situasjonen din har stabilisert seg. Det nasjonale legevaktnummeret er 116 117. Om situasjonen er enda mer akutt, ringer du nødnummeret. Tlf: 113. Du kan etterspørre å bli hentet av politi i sivil bekledning og kjøretøy, de tar deg med til rette helsepersonell i såfall. Lenke til kommentar
Deprimert16 Skrevet 14. oktober 2016 Del Skrevet 14. oktober 2016 Tusen takk for svar! Jeg er ikke så glad i å snakke om ting over telefon på den måten, å heller inne med noen jeg ikke kjenner hvis dere skjønner. Når jeg snakker om at jeg ikke vet hva jeg kan finne på å gjøre er det mest (selvmord) "Problemet" mitt er at jeg er bare 16 å foreldrene mine vet nesten ingen ting, de vet at jeg er deprimert, men ikke hvorfor. Og de vet at jeg går til psykolog Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 14. oktober 2016 Del Skrevet 14. oktober 2016 Sjansen er 95% for at du kan flytte på det som gjør at du "ikke har mulighet". Er du i behandling, må du prioritere det. Lenke til kommentar
Deprimert16 Skrevet 14. oktober 2016 Del Skrevet 14. oktober 2016 Er veldig vanskelig å flytte det som gjør at jeg ikke har mulighet fordi jeg er bortreist, jeg hadde timen i går Lenke til kommentar
Gjest Slettet+921324 Skrevet 14. oktober 2016 Del Skrevet 14. oktober 2016 (endret) Ok. Beklager at jeg nedlessa deg i telefonnummer. Håper du finner ut av dette, at du får den omsorgen som trengs. Jeg kjenner ikke foreldra dine, men kan tenke meg de er glade i deg, som foreldre flest er glade i sine barn. Kan hende du får god støtte derfra.Selvmordstanker er på sin side et svært vanlig fenomen. Skulle du oppsøke legevakt og få innleggelse, kan du være viss på at dine behandlere vil ha de rette kunnskaper for å hjelpe deg på bedringens vei. Det er veldig bra at du har begynt å søke hjelp hos psykolog, og jeg håper det kan bli en bedre avtale mellom dere med tanke på hvor lang tid det går mellom hver time. Om du har en god og åpen tone med psykologen, hold på vedkommende en stund! Psykologer er det som med vanlige folk, med noen klaffer samtaler bare bedre enn hos andre.Ønsker deg alt godt! Endret 14. oktober 2016 av Slettet+921324 Lenke til kommentar
Deprimert16 Skrevet 14. oktober 2016 Del Skrevet 14. oktober 2016 Ikke noe å beklage for! Veldig glad for alle tips så takk igjen! Tusen takk for alle fine råd og for alt det fine du sier:) Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 15. oktober 2016 Del Skrevet 15. oktober 2016 (endret) Må ærlig si at jeg aldri har sett på meg selv som selvopptatt, jeg er mer et omsorgsmenneske. Det er en av grunnen til at jeg sliter med depresjon, jeg lytter alltid til andre å bryr med virkelig om det de sier og sliter med, jeg har aldri tatt vare på med selv, så i januar i år henviste fastlegen min meg til psykolog, og jeg har hatt 3 samtaler fram til nå. Men jeg skal ikke ha på meg at jeg er selvopptatt! (Har fått beskjed om at jeg må prøve å tenke litt mer på meg slev faktisk!) Hvis du ser på det uthevde, så mener jeg at du finner løsningen der - altså at du begynner å sette deg selv først, og begynner å drite i om noen mener at du er selvopptatt - det betyr ikke at du må bli egoist, det betyr bare at du må slutte å gi deg selv dårlige tilbakemeldinger Jeg har jobbet med mange omsorgsmennesker og mange av dem har slitt seg ut på å hjelpe andre og undertrykke egne behover - å hjelpe gir god energi, men hvis man ikke tetter energi lekkasjen som skjer når en ikke er omsorgsfull med seg selv, risikerer man å brenne seg ut og selv bli avhengig av andres omsorg Lykke til nå! Endret 15. oktober 2016 av Bruker-95147 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå