Burde jeg slå opp med kjæresten min?

[Fradds]

Jeg trenger et lite råd. Jeg flyttet til Danmark for å studere til å bli lærer, men mitt mål er å bli montesorri pedagog. Jeg bor nå sammen med min danske kjæreste, i kollektiv med noen gode venner vel og merke, og vi har vært sammen i 2 år. Vi har det egentlig kjempe fint, og siden vi begge er ganske konfliktskye er det sjelden noen problemer.

Problemet er at jeg blir ferdig om 1 år, og han jobber på et trykkeri. Det finnes ingen montesorri udannselser eller skoler i Danmark, så jeg har alltid vært klar for å flytte til Italia, hvor de har den beste montesorri skolen i Europa, eller tilbake til Oslo. Kjæresten min har store problemer med å tenke frem i tid, og lever litt fra dag til dag, men han vil ikke til Norge. Jeg har alltid egentlig likt at han er så avslappet, men nå begynner det å irritere meg veldig. Han eier ingen skjorter (ikke det at det betyr noe), og ingen riktige ambisjoner. Han vurderer å søke inn på studie for å studere grafisk designer, noe jeg synes er en litt dårlig ide da jeg vet det er et veldig tøft arbeidsmarked. Jeg vil jo selvfølgelig at han skal gjøre noen han liker, men for meg virker det som om han synes det er gøy å tegne litt i Photoshop og derfor bare ja, jeg kan vel jobbe med det. Tanken har ikke slått han en gang at jeg overhode ikke vil jobbe i Danmark på folkeskole, på grunn av språk og på grunn av at jeg er veldig imot den pedagogikken. Vi har ingen penger til å kjøpe leilighet med det første, og må mest sannsynelig bli boende i kollektivet mange år til.

Jeg føler vi er på to helt forskjellige stadier i livet, hvor jeg ser for meg leilighet, hund og kanskje til og med barn de neste 5 årene, imens han egentlig bare vil skate og tegne litt for gøy.

 

Skal jeg offre de neste 5 årene av livet mitt på å bli i Danmark og jobbe fulltid på en dansk folkeskole, for at han skal innse etter utdannelsen at det plutselig ikke var noe for han allikavel, eller skal jeg følge min drøm og dra til Italia og flytte hjem til Norge for å jobbe med det jeg brenner for?

[zeebra]

Det er ikke verdt å ofre din drøm for en mann! De har nok av menn i Italia, og de vil du nok sikkert like.

 

Lykke til.

[ex-jordbærplukker]

hvis du spør om du bør slå opp med kjæresten så er svaret nei, fordi grunnen til at du spørrer er fordi du er usikker om det er bra ide, og når man er usikker så er det alltid best å ikke ta noe valg. man bør gjøre et valg når man er bombesikker, og hvis man er bombesikker så vet man hva man skal gjøre og vil derfor ikke spørre folk om råd.

 

ellers bør dere gjøre det dere selv liker å gjøre i livet, man kan fortsatt være sammen og gjøre forskjellige ting og trenger ikke å være sammen 24/7, dere kan fortsatt besøke hverandre, kanskje legge en plan slik at dere gjenforenes senere når dere er ferdig med deres studier. grafisk designer er skillbasert jobb, har han skills så vil han tjene penger, det er ikke noe grunn til å være negativ på forhånd fordi man vet ikke hva fremtiden vil bringe.

[Espp]

Gjør det du har lyst til du! Dere finner enten ut av det, eller så finner du ut at dere kanskje ikke passer sammen. Det går an å ofre seg for en kort periode (at du reier alene ett år eller to), men da trengs det en viss form for plan på det  - noe du sier at han (i dette tilfelle) ikke har! Snakk, snakk, snakk og snakk sammen. 

 

Det verste som skjer er at du drar på eventyr alene. Det beste som skjer er at dere gjør det sammen, uansett hva løsningen blir. 

Endret 14. oktober 2016 av Espp

[Kikert]

Alltid hør på tilfeldige folk på nettet.

 

Jeg anbefaler deg å lage en avstemming, mye enklere enn å lese gjennom massevis av tekst

[Konto brukes ikke]

Du lever en gang, følg drømmen.

[Enlightened]

Du må nesten avgjøre om du ser en fremtid med denne karen. Hvis du ser for deg at han er den rette for deg, så ville ikke jeg gitt det opp.

Slik du beskriver han, virker han jo ganske "ungdomslig" og kanskje enda vil ta livet helt med ro. Så ja, det virker som dere er på et ganske forskjellig stadie slik du beskriver det.

 

Du har tre valg:

1. Du flytter og dere prøver å ha et avstandsforhold.

2. Du blir igjen sammen med han(fordi du mener han er den rette for deg).

3. Du slår opp med han og flytter(fordi du ikke ser for deg at han er den rette personen som vil oppfylle ønskene dine).

 

Enten så er han drømmemannen din, og da bør du ikke gi slipp på det(synes jeg), eller så er han ikke det, og du prioriterer dine utdannelsesbehov istedet.

Hvis dere elsker hverandre nok, vil jo et avstandsforhold kanskje gå det også.

 

 

Dette er det ene og alene du som må vurdere.

[SKAÐI]

På meg virker du som ei typisk jente som er gått lei, da skal dere begynne og endre mannen deres, det funker vel aldri serlig bra. Gjør han en tjeneste, vær ærli si hva som har forandret seg og slå opp. Da får han kanskje litt ny giv i livet etter han er kommet seg over deg.

[zeebra]

Du har tre valg:

 

Jeg vil si det finnes flere enn tre valg.

 

Det finnes jo valget om å forsøke (igjen) å få han med til Italia som jo egentlig er det beste valget hvis hun bryr seg nok om mannen til det, og han bryr seg nok om henne til å bli med.

 

Så finnes det jo et valg til at hun kan stille ultimatum om at han blir med til Italia.

[Gjest Bruker-245639]

Dere har forskjellige mål for fremtiden. Forholdet er dødsdømt.

[ozone]

Skal liksom drømmen din om å utdanne deg i Italia, måtte ta en uutholdelig jobb, at typen din er ambisjonsløs og lever fra dag til dag, og at du aldri får eget hus men må bo i kollektiv i Danmark i årevis, være viktigere enn Kjærligheten???

 

 

EDIT: Selvfølgelig ironi!

 

 

Du har vokst fra denne mannen, og han fortjener ikke deg overhodet!

Han er nok like engasjert i deg som han er i alle andre sider av sitt eget liv; Så lenge det funker, så funker det...

Kom deg videre i livet DITT! Ikke bli stuck et sted som egentlig skulle være en mellomstasjon!

 

En gang i fremtiden sitter du kanskje i Norge med montesorri-utdannelse fra Italia, mann, hus, hund og 3 barn og tenker: "Tenk hvis jeg hadde blitt i Danmark for 20 år siden!" Grøss og gru!

Endret 16. oktober 2016 av ozone

[zeebra]

Ozone. Jeg liker å tro om kjæligheten at ting er "ment å være" som det er i en linje hvor man finner den virkelige kjærligheten til slutt, uansett hvordan veien der ser ut og hvilke avgjørelser man må ta på veien.

 

Det er selvsagt rimelig overromatisk syn, men jeg liker å tro at folk som er ment å være sammen, møtes, og at veien man tar dit er veien dit.

 

 

Det er egentlig bare en måte å si at, hvem vet, kanskje TS møter sitt livs kjærlighet i Italia.

Endret 16. oktober 2016 av zeebra

[Enlightened]

Skal liksom drømmen din om å utdanne deg i Italia, måtte ta en uutholdelig jobb, at typen din er ambisjonsløs og lever fra dag til dag, og at du aldri får eget hus men må bo i kollektiv i Danmark i årevis, være viktigere enn Kjærligheten???

 

 

EDIT: Selvfølgelig ironi!

 

 

Du har vokst fra denne mannen, og han fortjener ikke deg overhodet!

Han er nok like engasjert i deg som han er i alle andre sider av sitt eget liv; Så lenge det funker, så funker det...

Kom deg videre i livet DITT! Ikke bli stuck et sted som egentlig skulle være en mellomstasjon!

 

En gang i fremtiden sitter du kanskje i Norge med montesorri-utdannelse fra Italia, mann, hus, hund og 3 barn og tenker: "Tenk hvis jeg hadde blitt i Danmark for 20 år siden!" Grøss og gru!

Hun kan også være sittende alene i en alder av 40 og tenke: At jeg bare slo opp og dro til Italia, grøss og gru!

 

Dette er en avgjørelse TS må tenke ene og alene på. Gjør det som føles rett.

Endret 16. oktober 2016 av Enlightened

[ozone]

 

En gang i fremtiden sitter du kanskje i Norge med montesorri-utdannelse fra Italia, mann, hus, hund og 3 barn og tenker: "Tenk hvis jeg hadde blitt i Danmark for 20 år siden!" Grøss og gru!

 

Hun kan også være sittende alene i en alder av 40 og tenke: At jeg bare slo opp og dro til Italia, grøss og gru!

Dette er en avgjørelse TS må tenke ene og alene på. Gjør det som føles rett.

 

 

 

Ja, det er jo absolutt en mulighet! Men slik det nåværende alternativet ser ut, og som hun jo faktisk har prøvd en stund, så kan det jo være en blindvei som det er hennes oppgave å få øye på; før hun virkelig sitter fast (barn)...

Det virker ikke som de to er på samme sted i det hel tatt filosofisk og interesse-messig.

Slik hun skriver, virker det som hun allerede har begynt å tenke som zeebra under her:

 

 

...en linje hvor man finner den virkelige kjærligheten til slutt, uansett hvordan veien der ser ut...

...hvem vet, kanskje TS møter sitt livs kjærlighet i Italia.

 

...eller i Norge når hun kommer hjem 

[Dragavon]

Skal jeg offre de neste 5 årene av livet mitt på å bli i Danmark og jobbe fulltid på en dansk folkeskole, for at han skal innse etter utdannelsen at det plutselig ikke var noe for han allikavel, eller skal jeg følge min drøm og dra til Italia og flytte hjem til Norge for å jobbe med det jeg brenner for?

 

Må du virkelig spørre?

 

Du skal alltid gå inn for å gjøre det du føler er viktig for deg.

[henrikwl]

Ozone. Jeg liker å tro om kjæligheten at ting er "ment å være" som det er i en linje hvor man finner den virkelige kjærligheten til slutt, uansett hvordan veien der ser ut og hvilke avgjørelser man må ta på veien.

 

Det er selvsagt rimelig overromatisk syn, men jeg liker å tro at folk som er ment å være sammen, møtes, og at veien man tar dit er veien dit.

 

 

Jeg befinner meg kanskje i den motsatte enden av denne skalaen. Jeg har ingen tro på at noenting er "ment å være" i det hele tatt. Man skaper seg det livet man vil. Et forhold er riktig så lenge det føles riktig for de involverte, og bør oppløses når så ikke lenger er tilfellet.

 

I TS sitt tilfelle høres det ut som om dette ikke er liv laga. Hun og han har åpenbart forskjellige ambisjoner og mål med livet. Det betyr ikke at de ikke er glad i hverandre, men at de rett og slett er på vei forskjellige steder. Av og til er livet sånn.

[ilpostino]

På meg virker det som TS ikke synes kjæresten sine interesser/mulige jobbvalg er bra nok for henne. Jeg synes egentlig hun virker veldig overfladisk så gjør stakkaren en tjeneste og dump han.