Føler ofte en trang til å tenke negativt om meg selv.

[AnonymDiskusjon]

Hei!!

 

 

Gutt 22 år. Jeg regner meg selv som en godt likt gutt, i følge alle tilbakemeldingene jeg har fått av medstudenter, kollegaer, venner og familie. 

Her kommer problemet. Jeg tenker alt for mye på alt. Ofte går tankene på å forbedre meg selv. Dette fører til analysering av situasjoner, og det fører til at jeg ofte kan se ting fra et negativt perspektiv. Jeg er alt for streng med meg selv. Ofte er det vanskelig å vite om jeg er for streng.

 

I sommer jobbet jeg et sted, men jeg fikk noen vanskelige oppgaver. Det gjorde meg sliten, og tankene gjorde meg sliten. Det hjalp ikke å tenke på at den jobben var veldig relevant for utdanningen jeg tar. Jeg har prøvd å trøste meg med at oppgavene jeg fikk var vriene, men tilbake meldinger fra andre sommervikarer gjorde det tøft (noen bra, andre ikke så bra). To av vikarene ble sjokkert da jeg fortalte jeg utdannet meg til denne jobben. 

Blir veldig urolig av å tenke på hele situasjonen.

 

Nå har jeg startet i ny jobb, som jeg har ved siden av studiene. Jeg gleder og gruer meg til de første vaktene. Jeg er redd for at jeg ikke gjør det bra nok, eller at det tar for lang tid før jeg gjør det bra. Jeg tror det at jeg analyserer for mye kan hemme jobben min. 

 

 

I det siste har jeg prøvd å slappe mer av i hverdagen, og ikke gå rundt å lure på alt mellom himmel og jord. Det jeg merker nå er at jeg har begynt å få en trang til å tenke negativt eller kritisere meg selv. Jeg kan  for eksempel lese til eksamen når jeg plutselig begynner å tenke på en episode eller en tanke jeg har hatt. Da kommer det en trang til å tenke negativ eller analysere episoden. Det går ofte på at jeg sammenligner med selv med andre i jobben og på skolen. At andre kanskje har gjort en jobb bedre, eller at jeg føler de har det, og jeg som utdanner meg ikke har gjort det på lik måte eller føler jeg har gjort det dårligere. Har prøvd å trøste meg med tanken om at det jeg jobbet med i sommer var vanskelig da disse "oppgavene" var krevende å gjøre, og jeg fikk lite variasjon slik de andre kolleagene mine fikk, noe som gjorde meg sliten. 

 

Beklager så langt innlegg. Noen som kjenner seg igjen eller har noen gode råd? Hvordan blir jeg god nok for meg selv? Hvordan bli kvitt trangen om å alltid forbedre meg selv, og kritisere meg selv?

Jeg prøver å fokusere på at jeg er flink på skolen, godt likt blant alle i alle aldre, og at folk stoler på meg. 

Anonymous poster hash: 833e7...093

[Kikert]

Det hjelper lite å tenke for mye, gjør stort sett mer skade enn godt. Det er et sunnhetstegn å ville forbedre seg/ gjøre så godt man kan, men det er et "sykdomstegn" når det går over til å bli tvangstanker. Når du i tillegg ikke får slappet av pga dette så står du i fare for å bli utbrent. Å krasje i veggen er ikke bra.

 

Du må rett og slett gi en smule mer faen. Det har ikke noe å si hva folk tenker om deg. Føler du deg middelmådig så skal du vite at det ikke er noe galt med det, alle kan ikke være supermann.

 

Hvis andre sier noe negativt om deg eller jobben du gjør så skal du vite at folk sjelden ser seg selv i speilet før de snakker om andre. De fleste som er negative mot andre er dårligere selv og er negative for at de vil føle seg bedre.

[AnonymDiskusjon]

Det hjelper lite å tenke for mye, gjør stort sett mer skade enn godt. Det er et sunnhetstegn å ville forbedre seg/ gjøre så godt man kan, men det er et "sykdomstegn" når det går over til å bli tvangstanker. Når du i tillegg ikke får slappet av pga dette så står du i fare for å bli utbrent. Å krasje i veggen er ikke bra.

 

Du må rett og slett gi en smule mer faen. Det har ikke noe å si hva folk tenker om deg. Føler du deg middelmådig så skal du vite at det ikke er noe galt med det, alle kan ikke være supermann.

 

Hvis andre sier noe negativt om deg eller jobben du gjør så skal du vite at folk sjelden ser seg selv i speilet før de snakker om andre. De fleste som er negative mot andre er dårligere selv og er negative for at de vil føle seg bedre.

Tusen takk for ett fantastisk flott svar! Traff spikeren på hodet  

 

Ja, kjenner meg igjen i det med å bli utbrent. 

 

Likte veldig godt siste setning. Det var veldig frustrerende i sommer da jeg opplevde at noen misbrukte autoriteten sin. Var de menneskene som pratet til meg. Igjen, tusen takk

 

Hvis noen har noe å tilføye, bare kom med det. Trenger å høre litt hva andre tenker om situasjonen min  

 

 

Anonymous poster hash: 833e7...093