Strømsjokk! Hvilket strømsjokk?

[Ketill Jacobsen]

 

Her i Oslo eier kommunen mer enn 40 kraftsselskaper (E-Co, deleier i noen) i Østfold, Buskerud, Sogn og Fjordane og Oppland og i sin tid bygde vel kommunen også linjene fra verkene til Oslo. Nå er det vel Hafslund som er overtatt nettet.

Så strømmen til Oslo går ikke fra Vestlandet og langs kysten og blir subsidiert av resten av landet, som en kommentator på disse sidene har påstått (9,7 TWh og strøm til ca 500.000 innbyggere).

 

 

Jo Ketill, strømmen til Oslo kommer fra Vestlandet, det er bare å sjekke NordPool-statistikkene som viser utveksling mellom de ulike delene av landet.

 

Når jeg ser på tilgjengelige månedsverdier for utveksling av energi (tilbake til oktober 2014 vises hos NordPool) så har NO1 netto import fra NO2 22 av 24 måneder, og netto import fra NO5 24 av 24 måneder.  Det er også noe import fra NO3, men det er i størrelsesorden 5-20 % av energien fra NO2 og NO5. Forøvrig er det også netto eksport fra NO1 til SE 3 24 av 24 måneder.

 

 

Når Oslo kommune har eierskap i kraftverk rundt omkring i landet så betyr jo det bare at de henter ut utbytte fra disse selskapene, altså at verdiene ikke tilfaller kommunene som sitter igjen med naturinngrepene. Det kunne jeg kalt verre ting enn subsidiering.

Samme hva Oslo gjør så er det galt! Velkommen etter kommentatoren som jeg refererte til! Apropos Oslo så nevnte jeg bare Oslo og ikke resten av Østlandet og at Oslo eier nok kraftverk til å sørge for egne behov.

[Frank Drebin]

Det stemmer, men eit aluminiumsverk må ha lengre perspektiv enn ti år.

 

Vi kan godt utvide perspektivet til 56 år, altså tilbake til 1960. Da er vi oppe i elleve år der Norge har hatt netto import. Poenget mitt var uansett bare å nyansere statistikken litt.

 

Dei aluminiumsverka vi har brukar stranda kraft. Dei er lokalisert nær store kraftverk, gjerne bygd av selskapet som eig aluminiumsverket før det fanst kraftliner som kunne frakte all krafta til andre delar av landet. Då visste dei at dei hadde billig kraft tilgjengeleg uansett, sidan krafta ikkje kunne gå nokon annan stad. No er det ikkje mange stader att med slik stranda kraft.

Heldigvis bygges det ikke lenger ny kraftkrevende industri på slike steder. Å ha enorme mengder spillvarme tilgjengelig på små steder med noen få tusen innbyggere er vanvittig lite lurt. Elektrisitet er høyverdig energi og bør brukes til motordrift, belysning og kjemiske/metallurgiske prosesser, så kan lavverdig energi, som spillvarme, brukes til oppvarming.

 

Sånn sett har vi for lav strømpris her i landet, og hadde hatt godt av storstilt energiutveksling med det europeiske markedet for å heve prisnivået her. Hvis kraftkrevende industri da hadde blitt plassert i nærheten av større byer med stort varmebehov kunne de solgt varme i tillegg til f.eks. aluminium. Selv hvis pris per kWh varme lå et godt stykke under pris per kWh el hadde det blitt en bra biinntekt for smelteverkene mange måneder per år, ikke minst sammenlignet med å kaste spillvarmen over tak eller ned i en fjord året rundt.

[Sturle S]

Hvis kraftkrevende industri da hadde blitt plassert i nærheten av større byer med stort varmebehov kunne de solgt varme i tillegg til f.eks. aluminium. Selv hvis pris per kWh varme lå et godt stykke under pris per kWh el hadde det blitt en bra biinntekt for smelteverkene mange måneder per år, ikke minst sammenlignet med å kaste spillvarmen over tak eller ned i en fjord året rundt.

 

Det er ikkje mykje brukbar spillvarme frå eit aluminiumsverk. Dei krev lite aktiv kjøling. Tvert imot brukar dei energi for å halde metallet flytande. Dei hadde ikkje fått lov til å dumpe mykje spillvarme i ein trong fjord (verket i Årdal ligg ikkje ein gong ved fjorden). Då måtte dei hatt kjøletårn, slik varmekraftverk har. Frå varmekraftverk er det mykje spillvarme som ofte vert brukt til fjernvarme.

[Simen1]

Det er ikkje mykje brukbar spillvarme frå eit aluminiumsverk.

Det er spørs hva du sammenligner med. 0,6% av kraften verket bruker høres veldig lite ut, men for Sunndalsøra utgjør det 35 GWh og er nok til å varme opp alle større offentlige bygg i tettstedet, samt en rekke private bygg og noen gater. Tilsvarende har de i Mo i Rana med 13000 kvadratmeter vei og offentlige områder oppvarmet av spillvarme fra ferrosilisumverket. Det er noe lignende i Mosjøen også. Alle tre stedene har tidligere brukt lavtemperatur spillvarme til oppvarmede laksemerder, men jeg er usikker på om disse forsøkene er i drift fortsatt.

Endret 14. oktober 2016 av Simen1

[RuneWi]

"redusert nettleie"

 

Dette har jeg aldri hørt om. Har aldri sett disse to ordene brukt i sammenheng før.

[6M5MA22N]

Strømprisen stiger kraftig i år med lite nedbør.

Jo mer eksport av kraft jo mer vann trenger vi før prisene stiger.

Er der virkelig noen som tror at det er slutt på år med lite nedbør?

[XtraPlay]

At det kommer flere og flere utenlandskabler som vil drive opp prisene, og gjøre det vanskeligere for vår kraftkrevende industri er jeg redd for at er en utvikling som er vanskelig å stoppe. Kablene blir nok for alltid samfunnsøkonomisk negative så lenge vi eksporterer råvarer i form av strøm istedet for å eksportere foredlete produkter i form av metaller,prosseserte data, eller andre kraftkrevende produkter

Det eneste jeg håper på er at konsesjonsgiveren har nok vett til å stette krav til at alle nye kabler kun skal benyttes som balansekraftkabler og ikke som eksportkabler. Det burde være krav til alle kablene at eksportert effekt på kabelen ikke kan overstige 60% av totalt overført effekt i løpet at ett år, evt over 3 år for å kunne håndtere regnfattige år.
Hvis eksportert effekt overstiger 60% av overført effekt på kabelen kan kabelen kun brukes til import inntil balansen er gjennopprettet.

På denne måten hadde vi nok sluppet kabelen til England siden deres strømpris sjelden/aldri er lavere enn norsk strømpris, tysklandskabelen har nok noe større sjanse for å lykkes da prisene i nord tyskland enda kan bli negative ved mye vind (iallefall de neste årene inntil flere overføribgskabler til sør tyskland er ferdigstillt)

Endret 21. november 2016 av XtraPlay

[Sturle S]

Strømprisen stiger kraftig i år med lite nedbør.

Jo mer eksport av kraft jo mer vann trenger vi før prisene stiger.

Er der virkelig noen som tror at det er slutt på år med lite nedbør?

 

Nettopp difor treng vi gode kablar mot land med mykje vindkraft. Vinden er sterkast frå september til mars. Import av billig vindkraft om vinteren sparer kraft i magasina. Både Danmark og Nord-Tyskland har periodar med negativ kraftpris på vinteren. Vinden er svakast om sommaren medan snøsmeltinga er på det sterkaste, og då har Noreg meir enn nok kraft sjølv i dei tørraste år.

[ATWindsor]

 

Strømprisen stiger kraftig i år med lite nedbør.

Jo mer eksport av kraft jo mer vann trenger vi før prisene stiger.

Er der virkelig noen som tror at det er slutt på år med lite nedbør?

Nettopp difor treng vi gode kablar mot land med mykje vindkraft. Vinden er sterkast frå september til mars. Import av billig vindkraft om vinteren sparer kraft i magasina. Både Danmark og Nord-Tyskland har periodar med negativ kraftpris på vinteren. Vinden er svakast om sommaren medan snøsmeltinga er på det sterkaste, og då har Noreg meir enn nok kraft sjølv i dei tørraste år.

 

 

Hvem er "vi" i denne sammenhengen? "Vi" som i folk i kraftbransjen som vil tjene mest mulig?

 

AtW

[Sturle S]

På denne måten hadde vi nok sluppet kabelen til england siden deres strømpris sjelden/aldri er lavere enn norsk strømpris, tysklandskabelen har nok noe større sjanse for å lykkes da prisene i nord tyskland enda kan bli negative ved mye vind (iallefall de neste årene inntil flere overføribgskabler til sør tyskland er ferdigstillt)

 

Kabelen som kjem i land i Peterhead kan nok òg oppleve negativ straumpris når han er ferdig. Skottland har allereie hatt ein episode då vindkraftproduksjonen var større enn forbruket, og byggjer vindturbinar for harde livet både på land og i havet utanfor. Det fine er at Skottland òg har mest vind om vinteren, og er difor ein god balanse mot norsk vasskraft. Her må vi klare oss med magasinert vatn til snøen smeltar om sommaren.

 

Tyskland har ein netto-eksport på meir enn 60 GWh i året. Det tilsvarer ca halparten av den totale norske kraftproduksjonen. Eg trur ikkje det er nokon fare for at kabelen til Tyskland vert ein rein eksportkabel. Tvert imot gjer kabelen det lønsamt å byggje ut enno meir vindkraft i Nord-Tyskland.

[Sturle S]

Hvem er "vi" i denne sammenhengen? "Vi" som i folk i kraftbransjen som vil tjene mest mulig?

 

Vi som i forbrukarar som ynskjer låge og stabile kraftprisar. Eg jobbar ikkje i kraftbransjen.

[ATWindsor]

 

Hvem er "vi" i denne sammenhengen? "Vi" som i folk i kraftbransjen som vil tjene mest mulig?

Vi som i forbrukarar som ynskjer låge og stabile kraftprisar. Eg jobbar ikkje i kraftbransjen.

 

 

Vi som forbrukere får ikke lavere strømpriser av å koble oss til et marked med høyere strømpriser.

 

AtW

[Sturle S]

Vi som forbrukere får ikke lavere strømpriser av å koble oss til et marked med høyere strømpriser.

 

Det er liten skilnad mellom gjennomsnittleg spotpris i Noreg og Danmark/Tyskland. Om vinteren i tørre år er prisen som regel høgare i Noreg, fordi dei få produsentane vi har med store magasin, pga den ulukksalege heimfallsretten, veit å utnytte monopolsituasjonen sin.

[ATWindsor]

 

Vi som forbrukere får ikke lavere strømpriser av å koble oss til et marked med høyere strømpriser.

Det er liten skilnad mellom gjennomsnittleg spotpris i Noreg og Danmark/Tyskland. Om vinteren i tørre år er prisen som regel høgare i Noreg, fordi dei få produsentane vi har med store magasin, pga den ulukksalege heimfallsretten, veit å utnytte monopolsituasjonen sin.

 

 

Om forskjellen er liten, så går prisen bare litt opp, men opp går den.

 

AtW

[Sturle S]

 

 

Vi som forbrukere får ikke lavere strømpriser av å koble oss til et marked med høyere strømpriser.

Det er liten skilnad mellom gjennomsnittleg spotpris i Noreg og Danmark/Tyskland. Om vinteren i tørre år er prisen som regel høgare i Noreg, fordi dei få produsentane vi har med store magasin, pga den ulukksalege heimfallsretten, veit å utnytte monopolsituasjonen sin.

Om forskjellen er liten, så går prisen bare litt opp, men opp går den.

So lenge eg betaler mindre totalt, vert eg nøgd. Skilnaden er størst midt på vinteren når både prisen i Noreg og forbruket mitt er høgast. Då er det som regel lågare, og stadig oftare negativ pris i Danmark og Tyskland.

 

Prisen vert stadig oftare negativ i Storbritannia òg. Frå den siste kvartalsrapporten til EnappSys:

"Alongside these high prices, Q3 2016 also saw an increased frequency of negative system prices. Interestingly there was negative pricing during the middle of the day and even during peak hours, contrasting with historical trends of negative pricing overnight. This results from the high levels of solar generation capacity now in the system; days that are both sunny and windy can reach such a level of renewable generation around midday that this can send prices negative, particularly on days of relatively low demand, such as the weekend. One such day was Saturday July 16 th 2016, whichsaw system prices reach -£114 MWh for settlement period 39.

 

The recurring reason for these prices tends to be an energy action activating the prices of a whole stack of transmission constraints caused by high winds in Scotland."

 

Vindfarmane i Skotland produserer ikkje mindre om vinteren. Tvert imot. Gjennomsnittleg kraftpris i Storbritannia er òg raskt synkande pga den kraftige auken i produksjon av fornybar energi. Tord Lien må skunde seg dersom han vil erstatte britisk kolkraft med norsk gass. I 3. kvartal stod kolkraft berre for 3,3% av kraftproduksjonen i Storbritannia. Kolkraft er prisa ut av marknaden av fornybar energi.

[Moskus]

So lenge eg betaler mindre totalt, vert eg nøgd.

Jo, men der sporer jo hele diskusjonen av. Hvordan skal du betale mindre hvis prisen går opp?

[Sturle S]

 

So lenge eg betaler mindre totalt, vert eg nøgd.

Jo, men der sporer jo hele diskusjonen av. Hvordan skal du betale mindre hvis prisen går opp?

Svaret på det står i neste setning, den du ikkje siterte.

[ATWindsor]

 

 

So lenge eg betaler mindre totalt, vert eg nøgd.

Jo, men der sporer jo hele diskusjonen av. Hvordan skal du betale mindre hvis prisen går opp?

Svaret på det står i neste setning, den du ikkje siterte.

 

 

Så din hypotese er at disse profesjonelle aktørene som bygger kabler for mange millioner, fordi de tror de vil tjene på de, tar feil, mens du har rett?

 

AtW

[Frank Drebin]

Det er ikkje mykje brukbar spillvarme frå eit aluminiumsverk. Dei krev lite aktiv kjøling. Tvert imot brukar dei energi for å halde metallet flytande. Dei hadde ikkje fått lov til å dumpe mykje spillvarme i ein trong fjord (verket i Årdal ligg ikkje ein gong ved fjorden). Då måtte dei hatt kjøletårn, slik varmekraftverk har. Frå varmekraftverk er det mykje spillvarme som ofte vert brukt til fjernvarme.

 

Det er fordi anleggene ikke er bygget opp for å utnytte spillvarmen. Jeg kjenner ikke til produksjonsprosessen i aluminiumsverk i detalj, men jeg vil tro det er vannkjøling av ferdig aluminium. Hvis aluminiumsverk og andre smelteverk og fabrikker virkelig hadde incentiver for å fange opp så mye spillvarme som mulig og selge denne videre hadde de nok fått til mange nye løsninger. Da måtte strømprisen gått opp såpass at det er en dyr løsning å bruke strøm til oppvarming i forhold til fjernvarme, og verkene måtte ha vært plassert i nærheten av større byer med godt utbygd infrastruktur for fjernvarme. Jeg ser jo selvfølgelig at dette er tett opp mot en utopi med mindre man er diktator og planlegger en by fra bunnen av, men det må være lov å tenke litt på hvordan ting kunne vært løst smartere. Må nok heller krysse fingrene for at det utvikles noe virkelig bra som kan lage strøm av lavtemperatur spillvarme.

 

Uansett, alt snakket mitt om spillvarme er egentlig ikke så relevant for tråden eller artikkelen, så jeg beklager avsporingen.

[Moskus]

Svaret på det står i neste setning, den du ikkje siterte.

Nei, jeg siterte ikke den for det kan jo ikke stemme, oppfattet det mer som spekulasjon og ønsketenkning. Hvis det er tilfellet, så vil det jo ikke være lønnsomt for noen utenom oss forbrukere. Kraftselskaper driver ikke med veldedighet.