Listen AS: Erstatter høreapparat med en iphone og et par ørepropper

[Simen1]

Vel, her tror jeg du må ta en kikk på artikkelen igjen. Øreenheten er ikke forbundet til smarttelefonen via kabel og dine utlegninger om hastigheten til elektriske signaler i kabel er derfor ikke relevante. Når en skal overføre en lydstrøm trådløst så kan en ikke unngå tidsforsinkelser som vårt sensitive aural-system vil oppfatte som at noe ikke stemmer.

Jeg ser det trådløse settet på illustrasjonsbildet, men tenkte at det ikke nødvendigvis bare skal fungere trådløst. Det står ikke presisert i artikkelen om det kun skal fungere trådløst eller med kablede ørepropper også.

[G]

 

Det merkelige / pussige / betenkelige (stryk det som ikke passer) er at toppmodellene til de fleste produsenter koster ca. +/- 6 000,- / stk. i Norge. Kan du argumentere for at du trenger tilleggsutstyr for å utføre jobben din, får du dekket det også.

Det er med andre ord ikke noen økonomisk grunn til ikke å tildele toppmodellen når støtte først er innvilget.

 

Kan det være tilfeldig.....?

 

Det som som skiller billige fra dyre høreapparater er stort sett størrelse/vekt og muligheter for integrasjon mot eksternt utstyr. Grunnfunksjonen med lydprosessering ligger i bånn og er stort sett lik.

 

 

 

Jeg synes det er veldig bra at NAV gir god støtte. Det sagt så er det økonomiske aspekter rundt alt som heter støtte. F.eks. så har hørselsentraler ymse utstyr de kan tildele som NAV dekker. Det vil alltid oppstå en underskog av leverandører så lenge det finnes penger å hente.

 

Det sagt så tror jeg at et høreapparat er såpass teknisk avansert at det neppe kan koste særlig under kr 6000 for å tilby de funksjonene som du så fint beskrev for oss tidligere i tråden. Derimot så har jeg funnet et apparat som det faktisk finnes gode slingringsmonn for underleverandørene på.

 

Det sagt så er det gjerne ikke helt feil at underleverandører sitter igjen med litt fortjeneste. For noe skal jo disse også leve av. Det gjelder slike hvit støy apparater. Tror NAV dekker kanskje en 3000-ish for disse. Men sannheten er at de koster en brøkdel å kjøpe selv fra internettet. Denne modellen er en slik aktuell sak:

 

La oss ta for oss denne underleverandøren, tror du de sier nei til differansen opp til maksbeløpet, og lar være å prissette denne nær maksbeløpet? La oss ta et eksempel i modell S-650.

 

http://www.medus.no/index.php?option=com_content&view=article&id=56

 

Svaret er nok, de tar selvfølgelig å skor seg litt:

 

Ca. 80 - 100 US dollar, uten hensyn til frakt for ulike modeller med forskjellig lydfil-utvalg:

 

http://www.soundoasis.com/product-category/sleep-sound-therapy-systems/

Endret 13. oktober 2016 av G

[Simen1]

Kan det være tilfeldig.....?

Det er ikke helt sant at høreapparater koster ca 6000 kr i Norge uansett. De vanligste modellene koster visstnok fra ca 3000 til 9000 kr. Dvs. at brukeren må inn med en ganske stor egenandel på de dyreste apparatene.

 

Hjelpemiddelsentralen forhandler frem periodevise rammeavtaler med anbud, der pris er en viktig faktor for at produsentene skal få en av sine modeller inn i "standardutvalget". Dvs. hjelpemiddelsentralen kan søke om å få innvilget støtte til andre modeller dersom det er gode grunner for at en bruker trenger noe utenfor standardutvalget, men det er selvsagt standardutvalget det går mest av. Så vidt jeg har skjønt lever høreapparatindustrien bra i Norge, men ikke i nærheten så godt som for eksempel bompengeselskapsbaronene. Så vidt meg bekjent er det ingen som har blitt styrtrike på høreapparater i Norge på skattebetalernes vegne.

Endret 13. oktober 2016 av Simen1

[Börje Forssell]

"Pitsje" er ikke norsk og skal ikke forekomme i TU.

[Arve V]

Når man først skal inn på temaet økonomi. Så tror jeg du er svært avhengig av den ØNH-lege og audiolog du treffer på. Disse driver innen en fagekspertise som ikke ønsker å framstå dårligere enn konkurrerende hørselsspesialister.

 

NAV har igjen sine regler for hvordan økonomien til dette skal flyte. Det sies fra audiolog at du automatisk får nytt høreapparat hvert 6 år. Men, det er ikke helt sant. Det er godt mulig at dette er sant i praksis, men det er ikke sant i forhold til det de forutsetningene som NAV har på papiret.

 

For på NAV-papirene står det uttrykkelig at det står i forhold den tilstand høreapparatene er i etter disse 6 år. Mens, audiolog gjerne vil fortelle at et høreapparat slites, og at det gjerne er modent for å skiftes etter 6 år uansett.

Selvsagt vil ØNH-legen og audiografen fremstå som proffe og kompetente, men høreapparater blir slitte. Mye kan fikses underveis med utskifting av deler, men de har også en SW side. Og der er det litt som ellers i SW verdenen, en kommer til et punkt hvor utviklingen har gått så langt at gammel SW ikke støttes lenger. Og 6 år er leeeeenge når det gjelder SW.

[G]

 

 

 

Selvsagt vil ØNH-legen og audiografen fremstå som proffe og kompetente, men høreapparater blir slitte. Mye kan fikses underveis med utskifting av deler, men de har også en SW side. Og der er det litt som ellers i SW verdenen, en kommer til et punkt hvor utviklingen har gått så langt at gammel SW ikke støttes lenger. Og 6 år er leeeeenge når det gjelder SW.

 

 

Poenget var heller ikke å peke på noe av dette. Det er mer fornuftig å sette en 6 års grense enn å ikke ha en grense å streve opp i mot. Med 6 års grensen skal det mer til for de som forsøker å utnytte et system, enn uten vil jeg tro (kanskje).

 

Alle vet at et apparat ikke lever nøyaktig 6 år, så på sett og vis så er en grense der litt kunstig. Samtidig så må en forvente at det har skjedd mye utvikling på 6 år som du er inne på med hensyn på f.eks. software. Men også ny forståelse og innovasjon som kan være lagt inn i utstyret som gir en helhetlig bedre brukeropplevelse som hørselshemmed.

 

Det kommer til å gå en god slump penger med på å bedre de hørselshemmedes hverdag uansett. Så det å ha noen arbeidsmål på 6 års levetid er uansett sikkert godt gjennomtenkt. Dessuten så vil Norge direkte være med på å gi produsenter av hørselsapparater utviklingsmidler gjennom litt mersalg.

 

For en fattig person som det er noen av, eller for en person som sitter litt på gjerdet fordi brukeropplevelsen er bedre enn ikke å ha høreapparat, så vil det å strekke det noen ekstra levemåneder kanskje være en negativ konsekvens på flere måter (orker ikke å tenke gjennom de aspektene).

 

Poenget var bare å fortelle at det med 6 år ikke er noen helautomatikk, men snarere en innarbeidet praksis. Dersom NAV vil være kjipe så kan de begynne å ettersjekke mer, men alle vet at det har de ikke noen stor nok arbeidsstokk til å gjøre det uansett. Derfor så vil proaktive hørselsentraler som skaffer pasientene nytt utstyr kunne fortsette å levere pr. en 6 års syklus. Det er slik jeg tenker omkring det.

 

Det er heller ikke noe særlig poeng å skulle ansette noen dyre inspektører, dersom kostnaden ved det overstiger besparelsen på å følge en greit innarbeidet 6 års grensesetting.

Endret 13. oktober 2016 av G

[Arve V]

 

 

 

 

Selvsagt vil ØNH-legen og audiografen fremstå som proffe og kompetente, men høreapparater blir slitte. Mye kan fikses underveis med utskifting av deler, men de har også en SW side. Og der er det litt som ellers i SW verdenen, en kommer til et punkt hvor utviklingen har gått så langt at gammel SW ikke støttes lenger. Og 6 år er leeeeenge når det gjelder SW.

 

 

Poenget var heller ikke å peke på noe av dette. Det er mer fornuftig å sette en 6 års grense enn å ikke ha en grense å streve opp i mot. Med 6 års grensen skal det mer til for de som forsøker å utnytte et system, enn uten vil jeg tro (kanskje).

 

Alle vet at et apparat ikke lever nøyaktig 6 år, så på sett og vis så er en grense der litt kunstig. Samtidig så må en forvente at det har skjedd mye utvikling på 6 år som du er inne på med hensyn på f.eks. software. Men også ny forståelse og innovasjon som kan være lagt inn i utstyret som gir en helhetlig bedre brukeropplevelse som hørselshemmed.

 

Det kommer til å gå en god slump penger med på å bedre de hørselshemmedes hverdag uansett. Så det å ha noen arbeidsmål på 6 års levetid er uansett sikkert godt gjennomtenkt. Dessuten så vil Norge direkte være med på å gi produsenter av hørselsapparater utviklingsmidler gjennom litt mersalg.

 

For en fattig person som det er noen av, eller for en person som sitter litt på gjerdet fordi brukeropplevelsen er bedre enn ikke å ha høreapparat, så vil det å strekke det noen ekstra levemåneder kanskje være en negativ konsekvens på flere måter (orker ikke å tenke gjennom de aspektene).

 

Poenget var bare å fortelle at det med 6 år ikke er noen helautomatikk, men snarere en innarbeidet praksis. Dersom NAV vil være kjipe så kan de begynne å ettersjekke mer, men alle vet at det har de ikke noen stor nok arbeidsstokk til å gjøre det uansett. Derfor så vil proaktive hørselsentraler som skaffer pasientene nytt utstyr kunne fortsette å levere pr. en 6 års syklus. Det er slik jeg tenker omkring det.

 

Det er heller ikke noe særlig poeng å skulle ansette noen dyre inspektører, dersom kostnaden ved det overstiger besparelsen på å følge en greit innarbeidet 6 års grensesetting.

 

Helt enig, det er flott at det finnes regler for både beløp og en slags periodisering av støtte. Problemet oppstår når noe går helt galt og den det gjelder ikke har mulighet til å cashe ut tilsvarende utstyr som en har blitt avhengig av. For noen er 6 år mer enn nok, for andre igjen kan 6 år bety år uten hjelpemidler.

 

Personlig har jeg sikret meg i "huggu og ræva" med "idiot forsikring" på utstyret. Når en ikke lenger tenker over at utstyret sitter i ørene fordi en hverken kjenner det, eller husker på det. Så er det fort gjort å kaste seg uti bassenget..... Elektronikk er ikke spesielt godt tilpasset bading over lengre tid..... ;-)

[zeebra]

Apple besatte folk vil erstatte alle produkter med Iphone basert fjas.

 

DET FINNES ANNEN TEKNOLOGI I VERDEN ENN SMART TELEFONER!!!!!!!!!!!

Endret 13. oktober 2016 av zeebra

[G]

 

 

Helt enig, det er flott at det finnes regler for både beløp og en slags periodisering av støtte. Problemet oppstår når noe går helt galt og den det gjelder ikke har mulighet til å cashe ut tilsvarende utstyr som en har blitt avhengig av. For noen er 6 år mer enn nok, for andre igjen kan 6 år bety år uten hjelpemidler.

 

Personlig har jeg sikret meg i "huggu og ræva" med "idiot forsikring" på utstyret. Når en ikke lenger tenker over at utstyret sitter i ørene fordi en hverken kjenner det, eller husker på det. Så er det fort gjort å kaste seg uti bassenget..... Elektronikk er ikke spesielt godt tilpasset bading over lengre tid..... ;-)

 

 

 

Gode poenger. Nå vet du sikkert at HLF har avtale med et forsikringsselskap om å dekke høreapparater. Hvor god denne forsikringsavtalen i praksis er har jeg ikke innsikt i.

[Joachim Jacobsen]

Veldig interessante diskusjoner! Nå lanserer vi en testversjon av appen hvor vi rekrutterer testbrukere som kan hjelpe oss med input for den videre utviklingen. Sjekk ut og meld deres interesse på: www.listenas.com/jul

Mvh. Joachim og Listen

Endret 28. november 2016 av Joachim Jacobsen