KRONIKK: IKT-Norge: – Dette er feil bruk av skattebetalernes penger

[Redaksjonen.]

KRONIKK: IKT-Norge: – Dette er feil bruk av skattebetalernes penger

[ArneJ.]

Mange gode poenger.

Tror nok et annet poeng her er bedre offentlige anbud, både på det som sendes ut fra det offentlige, og tilbudene som sendes inn fra markedet.

Det er nå engang sånn at tilbudene på anbud som mange av de kommersielle aktørene sender inn ikke alltid holder mål. Da må man dessverre rate de ned eller stryke de, eller i verste fall begynne å utvikle egne løsninger om det ikke kommer inn noen relevante anbud.

 

Selvfølgelig er det mange prosjekter som aldri går ut på anbud, spørsmålet er om det er fordi det er så små prosjekter at det ikke er nødvendig. Eller at man mener kompetansen eksisterer i den offentlige bedriften fra før av, endel sensitive data har det jo også vært historisk konsus på å utvikle selv.

 

Tommelfingerregelen bør uansett være å bruke de beste løsningene som er mulig å få tak i til en gitt pris. Dessverre er det ikke alltid at de kommersielle løsningene holder mål selv om de er defakto standard. Er man enerådende på et nisjemarked så er det ofte liten vilje fra private aktører i å begynne på nytt og utvikle et vesentlig bedre produkt, da forsvinner mye av profitten.

Endret 12. oktober 2016 av ArneJ.

[ButterScotch]

Mange gode poenger.

Tror nok et annet poeng her er bedre offentlige anbud, både på det som sendes ut fra det offentlige, og tilbudene som sendes inn fra markedet.

Det er nå engang sånn at tilbudene på anbud som mange av de kommersielle aktørene sender inn ikke alltid holder mål. Da må man dessverre rate de ned og i verste fall stryke de, eller i verste fall begynne å utvikle egne løsninger om det ikke kommer inn noen relevante anbud.

 

Kvaliteten på anbud ut fra offentlige må opp, som du sier. Ofte er de altfor detaljfokuserte som fører til mindre frihet for leverandøren og i verste fall leder til dårligere løsninger fordi for mange forutsetninger blir låst. Ofte er forutsetningene basert på feil/utdatert kunnskap også, som ikke gjør saken noe bedre.

 

Det stilles også ofte (til dels urimelige) krav om elendige betingelser hvor alt av risiko veltes over på leverandøren (min favoritt er kombinasjonen fastpris og krav om Scrum). En må være en ganske stor bedrift for å kunne takle dette uten umiddelbar konkursrisiko.

 

Tilbud tar sikkert også mange former, men anbudsmodellen gjør jo at det kan koste svært mye for en liten bedrift å delta på anbud. Ukesverk kan kastes bort i prosesser som ikke fører til noenting. Da er det fort at kvaliteten går ned, og at en satser på å være heldig.

 

I sum er det mye som taler i mot små bedrifter. Disse er også ofte de mest fleksible, så jeg tror det er et tap for det offentlige at de nærmest blir diskriminert ut av prosessene.

 

Min erfaring fra leverandørperspektivet, i hvert fall.

[Del]

Nard Schreurs, du unnlater å svare på hovedpoenget til Gundersen. Hvorfor skal skattekroner brukes på lukket kode hos en dominerende markedsaktør? For tjue millioner bør man kunne få koden under en åpen lisens som effektivt fjerner leverandørmonopolet. Kan du svare på dette uten videre krumspring?

 

Ditt argument er med andre ord at det offentlige må fortsette å stappe penger i lomma på en aktør fordi de har stappet så mye penger der allerede? Da blir det bare enda dyrere å snu senere. Det er ikke å finne opp kruttet på nytt, det er å endelig finne opp kruttet etter å ha brent av en formue på pil og bue. Svaret er enkelt, åpne koden eller la andre aktører ta over.

[Gjest Bruker-245639]

Jeg har null problemer med at utviklingen blir gjort av et privat selskap, men jeg forventer at all koden er fri og åpen.

[CPS]

Går ikke alle disse artiklene litt utenom hva som er saken?

 

Saken dreier seg vel egentlig om at man i helsesektoren skal digitalisere og sørge for samhandling i systemer og prosesser som allerede finnes og ikke har lyst til ukritisk å kjøpe et ferdig produkt fra en kommersiell aktør, kun som en delleveranse til dette?

Det står nemlig ikke at man SKAL "kjøpe ferdigutviklede kommersielle produkter" bare fordi de er utviklet av et selskap som holder til i Norge, men at «Leverandørmarkedet skal, i størst mulig grad, benyttes til utvikling av nye tjenester og løsninger.»

 

Det er jo trolig en mengde behov og vurderinger som ligger bak det at man ser det som fordelaktig styre denne prosessen selv.

 

Jeg lurer jo da på om de som er så kritiske her egentlig kjenner til kriteriene som ligger bak?

Sitter dere på opplysninger som ikke er kjent for andre her? Har dere ev. spurt om å få opplyst kriteriene for tilnærmingen som er valgt? Eller velger man heller å gå ut i media direkte? Dere kjenner jo trolig bare den ene siden av saken, men forsøker etter mitt skjønn å fremstå som dere egentlig allerede sitter med svaret. Det er vel det man kaller å fronte egen personlig agenda?

 

Her tenker jeg rett og slett at "debattantene" har litt for mye egeninteresse i at det velges et produkt fra en kommersiell aktør (som for øvrig fremstår som Norsk, men egentlig eies av et utenlandsk private equity selskap).

 

Er da egentlig problemstillingen som diskuteres at man ikke skal bruke norske utviklere og at man ikke skal finne opp kruttet på nytt, eller handler det mer om hvem de forskjellige aktørene ønsker å representere?

 

Man kan jo sette opp dette som to alternative veivalg:

1.) Skal man anta at innkjøp av "hyllevare" fra et privat selskap, har all funksjonalitet man trenger, lar seg integrere med alle andre viktige systemer og initiativer i e-helse sektoren og at dette vil være til statens mer eller mindre frie disposisjon også i de neste, la oss si 50 årene

...ELLER...

2.) Skal man i et så enormt viktig samhandlingsprosjekt heller benytte intern og innleid kompetanse, som gjerne er norsk den også, har både kjennskap og kunnskap om etablering, utvikling og samhandling for slike systemer. Som kan ta høyde for og spille inn behov mot andre systemer og parallelle utviklingsprosjekter i e-helse sektoren og gir staten eierskap til koden som er i bruk.

 

Da synes jeg rett og slett ikke det er så selvsagt at man skal velge alternativ 1, selv om det sikkert finnes masse argumenter for dette, og helt sikkert motargumenter til alternativ 2 som jeg har glemt også.

Forskjellen er vel rett og slett bare at jeg ikke er så skråsikker som disse såkalt nøytrale IKT-Norge, Abelia og CSAM menneskene.

 

Ø.

[Anders Jensen]

Anbud er et håpløst utgangspunkt for et komplekst system som antagelig skal endres vesentlig i gjennom sitt livsløp. Det tvinger frem en vannfalls metodikk.

[Del]

Anbud er krevende, men slett ikke umulig. Det fordrer at man har høy kompetanse på systemet internt, samt at det er flere aktører med tilgang til nødvendig kompetanse. Et godt alternativ kan være rammeavtaler som reforhandles med jevne mellomrom.

[Anders Jensen]

Anbud er krevende, men slett ikke umulig. Det fordrer at man har høy kompetanse på systemet internt, samt at det er flere aktører med tilgang til nødvendig kompetanse. Et godt alternativ kan være rammeavtaler som reforhandles med jevne mellomrom.

 

Rammeavtaler med flere leverandører som har livsløp ansvar for hver sine mikrotjenester er en modell jeg kan se håp for, men det mangler fortsatt mye forståelse og verktøy for å få på plass noe slikt.