Slått opp med nok en dame. Slår opp med minst 2 damer i året, hva feiler meg?

[AnonymDiskusjon]

Hei, jeg har postet her noen ganger før, og det er sikkert noen her som har lest noen av de tidligere meldingene mine. Jeg føler at jeg får litt mer innsikt hver gang, men kommer likevel ikke til noen konklusjon.

 

Problemet mitt er at alt er bra i starten av et forhold. Noen ganger hodestups forelsket, andre ganger ikke, det har ikke noe å si. For utfallet er det samme uansett: Hver gang at når vi har vært sammen ca 2-3 måneder begynner jeg å få en dårlig magefølelse. Dette utvikler seg til at jeg får pustebesvær. Tror det er angst. Vanligvis har jeg slått opp når dette har blitt for ille. Har noen opplevd det samme? Jeg har googlet mye, men ikke klart å finne noe særlig omtale om dette fenomenet. Kanskje alle andre er smarte nok til å slå opp så fort den dårlige magefølelsen kommer? At det er så opplagt at ingen engang gidder å nevne det? Eller er jeg rar?

 

Jeg klarer ikke helt å finne ut av hvorvidt dette er et slags psykisk problem jeg har, som jeg bør prøve å få behandling for, eller om jeg rett og slett har forelsket meg i feil dame 15 ganger i løpet av de siste 6 årene, uten å treffe på en "riktig" én eneste gang.

 

Folk sier at jeg bare må holde motet oppe, så dukker det til slutt opp en dame som det ikke føles slik med, men det er ikke så lett å tro det...

 

Hva tror dere?

Anonymous poster hash: ce5a2...adf

[Gjest Bruker-239845]

Kortvarige forhold har blitt normen i dag i motsetning til tidligere, så du er nok ikke helt alene.

 

Men fysisk angst? Aldri hørt om.

[Løgn]

Jeg tipper frykt for forpliktelse. Dermed opplever du en angsfølelse.

 

1. Merker du at forholdet er best når det er ferskt fordi dette er fasen når begge prøver å finne ut om man egentlig vil være sammen med hverandre, og at det dermed ikke oppstår noen forpliktelser eller forventninger?

 

2. Hva med tanken på å flytte sammen, ta med dama på julebord, bursdagsfeiringer med dine venner, familiemiddager med familien din, hennes forventning om at du skal smelle henne på tjukka osv?

 

Hva foretrekker du? 1 eller 2?

[Kikert]

Forpliktelsesangst. Det høres kanskje rart ut men angst kan gi fysiske utslag.

Les litt om problemet her http://www.goodtherapy.org/learn-about-therapy/issues/commitment-issues

Jeg skumleste og det virker litt "båbb båbb", men det kan jo hende det kan hjelpe deg

[AnonymDiskusjon]

Jeg tipper frykt for forpliktelse. Dermed opplever du en angsfølelse.

 

1. Merker du at forholdet er best når det er ferskt fordi dette er fasen når begge prøver å finne ut om man egentlig vil være sammen med hverandre, og at det dermed ikke oppstår noen forpliktelser eller forventninger?

 

2. Hva med tanken på å flytte sammen, ta med dama på julebord, bursdagsfeiringer med dine venner, familiemiddager med familien din, hennes forventning om at du skal smelle henne på tjukka osv?

 

Hva foretrekker du? 1 eller 2?

 

pkt 1 eller 2: vet ikke: Jeg tror punkt 1 stemmer litt, for så fort det begynner å bli seriøst blir jeg i tvil om dette er en dame jeg vil tilbringe mange år med... Forpliktelsen av å være kjærester er nok til å ødelegge alt for meg, eller har i hvertfall vært det et par ganger.

 

De vonde følelsene påfulgt av angsten kommer alltid først, deretter sitter jeg som et spørsmålstegn og prøver å skylde på diverse ting før jeg til slutt gir opp og slår opp. Noen ganger kan jeg forstå det (ting med dama som jeg ikke liker), men det kan også skje med dritkule, deilige damer som jeg har masse til felles med, og ikke kan forstå hvorfor jeg skulle være redd for å bli sammen med.

 

pkt 2: Jeg har alltid litt problemer med å ta med en dame på fest. Nervøs for hvordan venner/familie vil like henne, om hun er pen nok/kler seg skikkelig, om hun oppfører seg osv. Har hatt et par episoder med damer jeg har datet før der alt var fint frem til ho skulle møte noen venner av meg og det har endt veldig pinlig.

 

Jeg er ikke redd for å flytte sammen og få barn, jeg er helt klar for det, om dama er riktig.

 

Anonymous poster hash: ce5a2...adf

[AnonymDiskusjon]

Forpliktelsesangst. Det høres kanskje rart ut men angst kan gi fysiske utslag.

Les litt om problemet her http://www.goodtherapy.org/learn-about-therapy/issues/commitment-issues

Jeg skumleste og det virker litt "båbb båbb", men det kan jo hende det kan hjelpe deg

 

Takk for tips! Ja, det høres jo ut som at dette er nøyaktig hva jeg sliter med. I linken står det at dette kan fikses hos psykolog/i terapi. Kan man få dette gjennom fastlege?

 

Anonymous poster hash: ce5a2...adf

[deluna]

Du har nokk frykt for at å forplikte deg vil minne deg på at den første forelskelsen gir seg etter ca 3 måneder og mange takler ikke overgangen fra ny forelskelse og begynner å lure på om de har tatt et feil valg siden mye av følelsene har roet seg. Dette kan kansje være noe av grunnen til at du får de rekasjonene du beskriver. Jeg har vært sammen med min bedre halvdel i 10 år å følesene har forandret seg flere ganger og det er noen ganger jeg har lurt på om det er noe påeng å fortsette men jeg kommer alltid fram til at det er han jeg vil ha og da skjønner jeg også at jeg elsker ham.

 

Håper du skjønner noe av dette

[AnonymDiskusjon]

Ja, noe av grunnen er nok at forelskelsen blir borte, og at jeg synes det er vanskelig å gi slipp på noen som jeg har hatt mye følelser for kort tid tidligere. Deretter blir jeg i et forhold som egentlig bare gjør vondt.

 

Er dette bare meg som er for dum til å gjøre det slutt med en gang når kroppen sier tydelig ifra?

 

Jeg har vært inne på tanken om forpliktelsesangst før, men jeg er ikke helt overbevist. Jeg synes det er vanskelig å vite om dette er snakk om problemer inni meg, eller ren uflaks - feil dame gang på gang...

Anonymous poster hash: ce5a2...adf

[AnonymDiskusjon]

Rett og slett forferdelig vanskelig å vite. Men det jeg har observert er at angst og pustebesvær ikke er noen vanlig grunn for at folk gjør det slutt.

 

Er dette fordi "alle" ville gjort det slutt lenge før det kommer til det punktet? (lett løslig ved å slå opp tidligere neste gang)

eller har jeg et dypereliggende problem? (må til psykolog)

 

 

Anonymous poster hash: ce5a2...adf

[Enlightened]

Vel, du bør jo få has på problemet før du ender opp alene pga det. Siden du har vært hodestups forelsket flere ganger, så er det vel ganske sannsynlig at du har møtt noen potensielle samlivspartnere.

 

Du bør dog finne en måte selv å bli kvitt det, eller oppsøke hjelp. Fortsetter det slik, så får du aldri et varig forhold. Du er nok ikke alene om å ha skjulte tanker rundt det å måtte parkere bilen i samme garasjen resten av livet(if you catch my drift).

[AnonymDiskusjon]

For å bruke samme metafor: den garasjen jeg parkerte i frem til i dag tidlig (når vi slo opp) skulle jeg gjerne parkert bilen i resten av livet. Helt fantastisk, og jeg synes det er trist. Likte henne også veldig godt på alle andre måter. Klarer ikke komme på noen grunn til å slå opp bortsett fra at det føltes helt jævlig til tider, uten at jeg noen gang har klart å peke på hva som er feil i forholdet.

 

Jeg tror du har rett. Jeg tror også at fler av mine partnere, inkludert hun som gikk fra meg i morges, ville hatt potensiale for å bli en livspartner, gitt at dette problemet er mitt, og ikke deres.

 

Jeg kommer til å oppsøke hjelp, og tar gjerne imot tips om hvor/hvordan.

Anonymous poster hash: ce5a2...adf

[Enlightened]

Gå til din fastlege. Forklar situasjonen og be om å bli henvist videre til psykolog.

 

God bedring, dette klarer du å komme deg ut av! Spill litt Nintendo av og til, det hjelper på humøret

 

Gi gjerne en oppdatering på om det går bedre etterhvert

 

Og, send en rose til hu dama og be om unnskyldning. Kanskje bærger du henne også!

Endret 11. oktober 2016 av Enlightened

[AnonymDiskusjon]

Se filmen Play It Cool på Netflix, handler litt om det du snakker om

 

Kanskje du ikke har møtt den helt rette enda  

Anonymous poster hash: bcada...ad3

[ilpostino]

Takk for tips! Ja, det høres jo ut som at dette er nøyaktig hva jeg sliter med. I linken står det at dette kan fikses hos psykolog/i terapi. Kan man få dette gjennom fastlege?

 

Ja, det går fint.

[AnonymDiskusjon]

Du får helle litt syre i ansiktet, sånn at du blir uattraktiv, som andre heldige sjeler. Da trenger du aldri å bekymre deg for å slå opp med en dame igjen

Anonymous poster hash: e6076...5dc

[AnonymDiskusjon]

hahahahahahahahahah!.!

Anonymous poster hash: ab8ee...795

[Enlightened]

 

Du får helle litt syre i ansiktet, sånn at du blir uattraktiv, som andre heldige sjeler. Da trenger du aldri å bekymre deg for å slå opp med en dame igjen

 

Anonymous poster hash: e6076...5dc

 

 

Ville heller gått for å være sløv med hygiene

[Svampebob_1]

 

Hei, jeg har postet her noen ganger før, og det er sikkert noen her som har lest noen av de tidligere meldingene mine. Jeg føler at jeg får litt mer innsikt hver gang, men kommer likevel ikke til noen konklusjon.

 

Problemet mitt er at alt er bra i starten av et forhold. Noen ganger hodestups forelsket, andre ganger ikke, det har ikke noe å si. For utfallet er det samme uansett: Hver gang at når vi har vært sammen ca 2-3 måneder begynner jeg å få en dårlig magefølelse. Dette utvikler seg til at jeg får pustebesvær. Tror det er angst. Vanligvis har jeg slått opp når dette har blitt for ille. Har noen opplevd det samme? Jeg har googlet mye, men ikke klart å finne noe særlig omtale om dette fenomenet. Kanskje alle andre er smarte nok til å slå opp så fort den dårlige magefølelsen kommer? At det er så opplagt at ingen engang gidder å nevne det? Eller er jeg rar?

 

Jeg klarer ikke helt å finne ut av hvorvidt dette er et slags psykisk problem jeg har, som jeg bør prøve å få behandling for, eller om jeg rett og slett har forelsket meg i feil dame 15 ganger i løpet av de siste 6 årene, uten å treffe på en "riktig" én eneste gang.

 

Folk sier at jeg bare må holde motet oppe, så dukker det til slutt opp en dame som det ikke føles slik med, men det er ikke så lett å tro det...

 

Hva tror dere?

 

Anonymous poster hash: ce5a2...adf

 

Uten at du skal trenge å overdramatisere dette eller fremstille deg selv som at det er noe galt med deg: Dette er definitivt noe psykisk. 

 

Du burde prøve å finne ut hva det er som gir deg den dårlige magefølelsen og pustebesværet før du dumper henne. Det er ikke sikkert det er noe galt med henne. Det kan være noe hun gjør som gir deg dårlige assosiasjoner fra en tidligere opplevelse (et såkalt triggerpunkt) eller det kan rett og slett være at du ikke er flink nok til å sette grenser.. Eller det kan være at du og hun ikke passer sammen også. 

 

Jeg leste en filosofi av Sokrates om dette for litt siden. Det er ikke alle mennesker som er skapt for forhold heller, så det kan også være forpliktelsesangst.

 

Eneste måten å finne ut av dette på er ved å bli mer bevisst på seg selv. Da må du bli litt navlebeskuende og finne ut hva det er som trigger frem disse følelsene.

[Løgn]

Vel, du bør jo få has på problemet før du ender opp alene pga det.

[...]

Fortsetter det slik, så får du aldri et varig forhold.

Dette lukter frykt.

 

Men verden er heldigvis ikke så svart-hvitt.

[AnonymDiskusjon]

 

 

Hei, jeg har postet her noen ganger før, og det er sikkert noen her som har lest noen av de tidligere meldingene mine. Jeg føler at jeg får litt mer innsikt hver gang, men kommer likevel ikke til noen konklusjon.

 

Problemet mitt er at alt er bra i starten av et forhold. Noen ganger hodestups forelsket, andre ganger ikke, det har ikke noe å si. For utfallet er det samme uansett: Hver gang at når vi har vært sammen ca 2-3 måneder begynner jeg å få en dårlig magefølelse. Dette utvikler seg til at jeg får pustebesvær. Tror det er angst. Vanligvis har jeg slått opp når dette har blitt for ille. Har noen opplevd det samme? Jeg har googlet mye, men ikke klart å finne noe særlig omtale om dette fenomenet. Kanskje alle andre er smarte nok til å slå opp så fort den dårlige magefølelsen kommer? At det er så opplagt at ingen engang gidder å nevne det? Eller er jeg rar?

 

Jeg klarer ikke helt å finne ut av hvorvidt dette er et slags psykisk problem jeg har, som jeg bør prøve å få behandling for, eller om jeg rett og slett har forelsket meg i feil dame 15 ganger i løpet av de siste 6 årene, uten å treffe på en "riktig" én eneste gang.

 

Folk sier at jeg bare må holde motet oppe, så dukker det til slutt opp en dame som det ikke føles slik med, men det er ikke så lett å tro det...

 

Hva tror dere?

 

Anonymous poster hash: ce5a2...adf

 

Uten at du skal trenge å overdramatisere dette eller fremstille deg selv som at det er noe galt med deg: Dette er definitivt noe psykisk. 

 

Du burde prøve å finne ut hva det er som gir deg den dårlige magefølelsen og pustebesværet før du dumper henne. Det er ikke sikkert det er noe galt med henne. Det kan være noe hun gjør som gir deg dårlige assosiasjoner fra en tidligere opplevelse (et såkalt triggerpunkt) eller det kan rett og slett være at du ikke er flink nok til å sette grenser.. Eller det kan være at du og hun ikke passer sammen også. 

 

Jeg leste en filosofi av Sokrates om dette for litt siden. Det er ikke alle mennesker som er skapt for forhold heller, så det kan også være forpliktelsesangst.

 

Eneste måten å finne ut av dette på er ved å bli mer bevisst på seg selv. Da må du bli litt navlebeskuende og finne ut hva det er som trigger frem disse følelsene.

 

 

Ja, det er akkurat det jeg gjør om dagen. Jeg har virkelig vridd hodet. Det er nå ca 14 dager siden vi slo opp, og angsten har ikke blitt bedre. Jeg vet jeg burde funnet ut av dette før vi slo opp, men jeg kom dessverre ikke så langt.

 

Det er kanskje ikke alle som er skapt for forhold, men jeg tror egentlig jeg er det, det er bare en del ting jeg må ta tak i først eller underveis....

 

Jeg har begynt å lure på om dette er mer et generelt symptom på stress. Jeg har alt for mange hobbyer, og tror jeg lett kan betegnes som hobbynarkoman. Dvs jeg har omtrent tvanstanker om alt jeg forplikter meg til å rekke på fritiden. Når en dame dukker opp i tillegg så går det ikke. Det er min nyeste teori. Hver gang det er noen form for friksjon i forholdet gir det også mer angst, og jeg begynner å betvile mine følelser for dama. Angst og følelser for noen skjer bare ikke samtidig for min del, så dette er ganske destruktivt.

 

Jeg føler meg samtidig ganske latterlig. Er dette bare nok en "unnskyldning"? Kanskje jeg uansett faller tilbake på at dette var nok en feil dame.

 

Jeg er mildt sagt frustrert. Jeg savner dama. Vi har ikke utvekslet så mye som en melding siden den dagen hun gikk ut døra. Jeg har skrevet mange, men ikke sendt noen, da jeg er usikker på hva jeg egentlig vil at hun skal motta i andre enden. Jeg savner henne, fortsatt glad i henne, fortsatt tiltrukket av henne, men klarer ikke å bli enig med meg selv om hvorvidt hun eller jeg er problemet her.

 

Jeg har vært hos fastlege og hadde en lang liste med ting som skulle rettes på. Jeg hadde egentlig bestilt time for en måned siden, men gikk glipp av den pga stress. Neste gang jeg hadde tid var 1 mnd senere. Siden jeg alltid er så busy kom jeg til legen med en liste ting jeg har samlet ihop i løpet av 3 år. Alt for mye til å ta på én enkelt time, så psykolog-delen sa han at måtte vente. Men han gav meg telefonnummeret til et slags organ for folk som trenger litt enkel hjelp med angst og depresjon, og sa jeg kunne prøve det først. Kanskje det er nok... Da gjelder det bare å ta seg sammen og tørre å be om hjelp. Det var vanskelig nok hos legen.

 

 

 

Anonymous poster hash: ce5a2...adf