Republikken Norge/Noreg

[Skatteflyktning]

Ja, det er sånn det blir når man starter med ingen regjering. (Utenfor fantasy-litteraturen.)

Du m[ gjerne gi ett konkret eksempel der man "starter med ingen regjering. (Utenfor fantasy-litteraturen.)"

[nebrewfoz]

Somalia.

[Skatteflyktning]

Somalia når da at det startet uten noen stat?

[tommyb]

Hvor ofte er det egentlig man trenger en Monark?

 

Utover de rent diplomatiske oppgavene, altså, i form av et statsoverhode som kan sette grenser for hvilke retninger landets politikere beveger seg mot? Det trenger man kun når man står ovenfor sammenbrudd av den normale styringsformen.

 

Og hvilke egenskaper er det man trenger da? En som står rakrygget og velger akkurat det han mener er best for landet, i den grad det er mulig uavhengig av egne politiske renkespill og egeninteresser. En konge er en embedsmann mer enn en politiker, og har et ansvar for meningsmotstandere like mye som alle andre.

 

En president er en politiker. Han er en som har som oppgave å gjøre det beste ut av situasjonen for å fortsette daglig drift, og gjerne samtidig styrke sin egen posisjon og svekke posisjonen til sine meningsmotstandere. Han er en politiker som lærer seg debatteknikker og en opportunist som benytter seg av trender og motstrømninger til å styrke egen posisjon og få gjennomføringskraft for egne preferanser selv der han ikke har støtte i folket. Han er en som kan ha større utbytte av å se gjennomslagskraftig ut enn å faktisk være det. Og han er en som må kontrollere media og sanke stemmer, ellers gjør nestemann det i stedet. I dag må han være en som har perfeksjonert å latterliggjøre andre, få deres argumenter til å virke mindre gjennomtenkte enn de er, og utøve hersketeknikk for å fremstå som bedre enn argumentene hans tillater. 

 

En president er, uten unntak, en mann eller kvinne som har valgt å gjøre det til sitt livs oppgave å samle makt i egne hender.

 

Hvis det noen gang kommer en norsk konge eller dronning som gjør det til sin livs oppgave å samle makt i sine hender, må monarkiet bort. Men i dag, som i 1945, er monarkiet en sikkerhetsventil som skal slå inn, en institusjon som skal stå i mot Quisling når han urettmessig griper etter makten, og stå i mot Hitler når han setter ned ultimatum, om det så betyr at monarken selv mister sin posisjon og kontroll over samfunnet. Noen som vil gi legitimitet til styreformen, eller ikke, og gjør det fra vurderingen av hva som er rett og ikke hva som passer ham selv. 

 

Personlig så er dette en av de få plassene jeg er mer pragmatisk enn ideologisk.

 

Jeg mener nemlig at det er feil at en person i så stor grad skal fødes inn i en rolle som de ikke enkelt kan tre ut av, og hvor de fra svært ung alder skal jaktes av media som det kongelige gjør. Jeg er for like muligheter og mot adelskap.

 

Jeg er likevel for det eksisterende monarkiet i Norge og tror på nåværende tidspunkt at i minst en generasjon til, kanskje to, så er det å foretrekke framfor alternativet. Jeg har tro på at med sin personlighet, sin utdanning, og sin livsgjerning så langt og framover, så vil også vår neste konge gjøre bedre avgjørelser for det norske folk enn noen tilgjengelig eller kommende politiker, både på når han skal gripe inn, og enda viktigere, når han ikke skal gripe inn. 

[Skatteflyktning]

En president er, uten unntak, en mann eller kvinne som har valgt å gjøre det til sitt livs oppgave å samle makt i egne hender.

Ditto enhver statsminister.

[tommyb]

 

En president er, uten unntak, en mann eller kvinne som har valgt å gjøre det til sitt livs oppgave å samle makt i egne hender.

Ditto enhver statsminister.

 

 

Ja. Det er likevel en vesentlig forskjell på modellene. Riktig nok forskjellig fra land til land. 

 

En Statsminister svarer fra dag til dag for sine handlinger til sitt parti, partiet til Regjeringen, og Regjeringen til Stortinget, som typisk inkluderer meningsmotstandere. 

 

En direktevalgt president har mye større personlig styring over utøvende makt. En statsminister har nesten alltid noen som kan velte ham/henne om han/hun misbruker sin makt. Selv Obama, som nå har mistet både representantenes hus og senatet, har mye større personlig makt enn f.eks. Merkel. Tyskland har også en mer sermoniell president.  

[Skatteflyktning]

 

Ja. Det er likevel en vesentlig forskjell på modellene. Riktig nok forskjellig fra land til land. 

 

En Statsminister svarer fra dag til dag for sine handlinger til sitt parti, partiet til Regjeringen, og Regjeringen til Stortinget, som typisk inkluderer meningsmotstandere. 

Hvem er sjefen for regjeringen?

 

Meningsmotstandere er stort sett i mindretall, og dermed irrelevante.

 

En direktevalgt president har mye større personlig styring over utøvende makt. En statsminister har nesten alltid noen som kan velte ham/henne om han/hun misbruker sin makt. Selv Obama, som nå har mistet både representantenes hus og senatet, har mye større personlig makt enn f.eks. Merkel. Tyskland har også en mer sermoniell president.  

Jeg vi vel si det motsatte, en norsk statsminister har mye mer makt (over egen befolkning) enn den amerikanske.

 

Dog, det vil du trolig neppe se om du ikke har inngående kjennskap til begge systemene. Mulig jjkoggan kan kjime inn her.

 

[Herr Brun]

Systemene er veldig forskjellige, og hvorvidt norsk eller amerikansk statsoverhode har mest makt kommer an på situasjonen. Det norske systemet gir mer makt i enkelte situasjoner, det amerikanske i andre. Den amerikanske presidenten kan ikke felles av kongressen (bortsett fra gjennom riksrett/impeachment), og kan dermed utøve de kompetanser som er direkte tildelt presidenten til tross for at kongressen er uenig. Den norske statsministeren sitter på Stortingets nåde. Hun har flere muligheter til å få ting gjort, men om hun gjør politisk uspiselige ting kan hun bli skiftet ut.

[Sir]

 

Det er bedre med én person som sitter på livstid, enn 10 stk som sitter 4 år hver og bare tenker kortsiktig.

Tenk det der om Kim Jong Un.

tror ikke ti hvert fjerde år hadde vært bedre.

[tommyb]

 

Dog, det vil du trolig neppe se om du ikke har inngående kjennskap til begge systemene. 

 

 

Vel, mitt bidrag her var ikke å skape politisk enighet, bare å bidra med eget synspunkt. 

 

Resten tror jeg går på at du og jeg har forskjellige briller på. Jeg har tidligere oppfattet at du brenner ganske sterkt for ditt politiske synspunkt, så sterkt at det former din identitet her. (Altså, brukernavnet). Det synspunktet virker å være et stykke unna gjennomsnittet, yes? No? Jeg er kanskje noe mer gjennomsnittlig. Så vi vil oppfatte politiske virkeligheter forskjellig. Det gjør vi her. 

 

At meningsmotstandere i mindretall er irrelevante kan jeg ikke si meg enig i. Dine meninger er kanskje i mindretall, men irrelevante er de ikke. Dersom du hadde vært på Stortinget, enda mindre, fordi dine meninger ville da blitt publisert til folket. Påført endel hersketeknikk, helt sikkert, men den ville ikke vært irrelevant. 

 

Du vil jeg skal si at Erna er sjefen for regjeringa. Ja, hun er både regjeringssjef, partisjef og statsminister. Men har hun makten til en sjef? Nei, hun eksisterer på nåde av Venstre og KrF. Flyseteavgifter, plastposeavgifter, reservasjonsrett, hvilken som helst av disse sakene kunne ha veltet hennes regjering. Og hvis hun ypper for mye med Putin eller Obama blir hun kasta på hue ut av både Regjering og Partiledelse så raskt man rekker ringe ambasaden og be om unnskyldning. 

 

Hvis Putin derimot ypper med Obama, er det ingen som kan tuppe ham ut med det første. Hvis Obama sitter der med både ene og andre siden av kongressen mot seg, så kan han for eksempel fortsatt dele ut vetoer og gi straffebenådninger, helt på eget initiativ og uten å bry seg om andres interesser enn egne, og fortsatt blir han sittende ut perioden. 

 

Jeg gjorde kanskje synspunktet mitt klart nok? Selv om vi ikke lever på 1800-tallet lengre, ser jeg altså en verdi med monarkiet som gjør at jeg er villig til å fire på egne prinsipper og si det virker som en bedre løsning for meg enn direktevalgt president. Monarkiet i denne formen er en "utenom-politisk" sikkerhetsventil som mange mener har bevist sin verdi før, også etter 1800-tallet.

Endret 12. oktober 2016 av tommyb

[Sir]

Somalia når da at det startet uten noen stat?

18-pil-og-bue.

[del_diablo]

 

Det er bedre med én person som sitter på livstid, enn 10 stk som sitter 4 år hver og bare tenker kortsiktig.

Tenk det der om Kim Jong Un.

 

 

Er ikke "Beste Korea" fortsatt mer stabilt enn totalt intern borgekrig fordi hæren ble uenig?

Det som gjør Nord Korea så parodi dyktig er at de har stabil lidelse. Stabil propaganda. Stabilt verdensforhold til og med.

I mellomtiden kollapset Soviet og tok dermed med seg NKs import, Kina reformerte, Sør Korea og Japan gikk fra pragmatiske dollarminefelt til selvstendige store økonomiske tigre.

 

Jeg gjentar: Vi parodiserer dem fordi de står på stede hvil, i litt tilbakeholden usentralisert elendighet.

[Skatteflyktning]

 

 

 Dog, det vil du trolig neppe se om du ikke har inngående kjennskap til begge systemene. 

 

 

Vel, mitt bidrag her var ikke å skape politisk enighet, bare å bidra med eget synspunkt. 

 

Resten tror jeg går på at du og jeg har forskjellige briller på. Jeg har tidligere oppfattet at du brenner ganske sterkt for ditt politiske synspunkt, så sterkt at det former din identitet her. (Altså, brukernavnet). Det synspunktet virker å være et stykke unna gjennomsnittet, yes? No? Jeg er kanskje noe mer gjennomsnittlig. Så vi vil oppfatte politiske virkeligheter forskjellig. Det gjør vi her. 

 

At meningsmotstandere i mindretall er irrelevante kan jeg ikke si meg enig i. Dine meninger er kanskje i mindretall, men irrelevante er de ikke. Dersom du hadde vært på Stortinget, enda mindre, fordi dine meninger ville da blitt publisert til folket. Påført endel hersketeknikk, helt sikkert, men den ville ikke vært irrelevant. 

 

Du vil jeg skal si at Erna er sjefen for regjeringa. Ja, hun er både regjeringssjef, partisjef og statsminister. Men har hun makten til en sjef? Nei, hun eksisterer på nåde av Venstre og KrF. Flyseteavgifter, plastposeavgifter, reservasjonsrett, hvilken som helst av disse sakene kunne ha veltet hennes regjering. Og hvis hun ypper for mye med Putin eller Obama blir hun kasta på hue ut av både Regjering og Partiledelse så raskt man rekker ringe ambasaden og be om unnskyldning. 

 

Hvis Putin derimot ypper med Obama, er det ingen som kan tuppe ham ut med det første. Hvis Obama sitter der med både ene og andre siden av kongressen mot seg, så kan han for eksempel fortsatt dele ut vetoer og gi straffebenådninger, helt på eget initiativ og uten å bry seg om andres interesser enn egne, og fortsatt blir han sittende ut perioden. 

 

Jeg gjorde kanskje synspunktet mitt klart nok? Selv om vi ikke lever på 1800-tallet lengre, ser jeg altså en verdi med monarkiet som gjør at jeg er villig til å fire på egne prinsipper og si det virker som en bedre løsning for meg enn direktevalgt president. Monarkiet i denne formen er en "utenom-politisk" sikkerhetsventil som mange mener har bevist sin verdi før, også etter 1800-tallet.

Ett av det best formulerte og hyggeligste innleggene jeg har sett på lenge.

[Konservativ]

Har tenkt på hvilken statsform vi egentlig burde ha. Jeg har full respekt til Kongen, som alle andre, men jeg synes at noe så viktig som statsoverhode burde ikke bli valgt gjennom gener, men av folket. Det er ganske rart at vi som er i 2016 fortsatt må ha monarki. Vi er ikke i 1800-tallet lenger.

Enig, en president etter amerikansk modell som er både stats og regjeringssjef og kan få ting gjort er å foretrekke. Kongen gjør en god jobb, men når hele kongefamilien skal ha politibeskyttelse, store staber etc. blir det langt dyrere enn en president. Bare det at folket ikke har valgt han, og ikke har mulighet til å kaste han er problematisk i seg selv, og grunn nok til å endre systemet.

[ChiaroScuro]

Har tenkt på hvilken statsform vi egentlig burde ha. Jeg har full respekt til Kongen, som alle andre, men jeg synes at noe så viktig som statsoverhode burde ikke bli valgt gjennom gener, men av folket. Det er ganske rart at vi som er i 2016 fortsatt må ha monarki. Vi er ikke i 1800-tallet lenger.

Uten å ha lest annet enn ditt innlegg, så er jeg helt enig.

 

jeg var 10 år gammel da Haakon døde og det eneste mine jeg har er mine foreldres om tale av ham,  og at vi fikk en ekstra fridag på skolen.

 

Olav hadde jeg et mer personlig forhold til, som seiler, men dessverre ble hans dødsfall "tilsidesatt" av "desert shield/ desert storm". Venner så på meg, med spørrende blikk: "Vet du ikke at han er død?"

 

Harald har jeg truffet ( jeg var tilstede på samme sted, samtidig med ham noen ganger), men jeg jobbet mye med Kongeskipet etter brannen - og har stor sympati med ham. 

 

Redigert, sorry glemte hva jeg egentlig skulle skrive.

 

Jeg er republikaner av prinsipp, men dersom noen skulle ønske å styrte monarkiet i Norge, så blir det "Over my dead body"!

Endret 12. oktober 2016 av Thonord

[zeebra]

Hvor ofte er det egentlig man trenger en Monark?

 

Utover de rent diplomatiske oppgavene, altså, i form av et statsoverhode som kan sette grenser for hvilke retninger landets politikere beveger seg mot? Det trenger man kun når man står ovenfor sammenbrudd av den normale styringsformen.

 

Og hvilke egenskaper er det man trenger da? En som står rakrygget og velger akkurat det han mener er best for landet, i den grad det er mulig uavhengig av egne politiske renkespill og egeninteresser. En konge er en embedsmann mer enn en politiker, og har et ansvar for meningsmotstandere like mye som alle andre.

 

En president er en politiker. Han er en som har som oppgave å gjøre det beste ut av situasjonen for å fortsette daglig drift, og gjerne samtidig styrke sin egen posisjon og svekke posisjonen til sine meningsmotstandere. Han er en politiker som lærer seg debatteknikker og en opportunist som benytter seg av trender og motstrømninger til å styrke egen posisjon og få gjennomføringskraft for egne preferanser selv der han ikke har støtte i folket. Han er en som kan ha større utbytte av å se gjennomslagskraftig ut enn å faktisk være det. Og han er en som må kontrollere media og sanke stemmer, ellers gjør nestemann det i stedet. I dag må han være en som har perfeksjonert å latterliggjøre andre, få deres argumenter til å virke mindre gjennomtenkte enn de er, og utøve hersketeknikk for å fremstå som bedre enn argumentene hans tillater. 

 

En president er, uten unntak, en mann eller kvinne som har valgt å gjøre det til sitt livs oppgave å samle makt i egne hender.

 

Hvis det noen gang kommer en norsk konge eller dronning som gjør det til sin livs oppgave å samle makt i sine hender, må monarkiet bort. Men i dag, som i 1945, er monarkiet en sikkerhetsventil som skal slå inn, en institusjon som skal stå i mot Quisling når han urettmessig griper etter makten, og stå i mot Hitler når han setter ned ultimatum, om det så betyr at monarken selv mister sin posisjon og kontroll over samfunnet. Noen som vil gi legitimitet til styreformen, eller ikke, og gjør det fra vurderingen av hva som er rett og ikke hva som passer ham selv. 

 

Personlig så er dette en av de få plassene jeg er mer pragmatisk enn ideologisk.

 

Jeg mener nemlig at det er feil at en person i så stor grad skal fødes inn i en rolle som de ikke enkelt kan tre ut av, og hvor de fra svært ung alder skal jaktes av media som det kongelige gjør. Jeg er for like muligheter og mot adelskap.

 

Jeg er likevel for det eksisterende monarkiet i Norge og tror på nåværende tidspunkt at i minst en generasjon til, kanskje to, så er det å foretrekke framfor alternativet. Jeg har tro på at med sin personlighet, sin utdanning, og sin livsgjerning så langt og framover, så vil også vår neste konge gjøre bedre avgjørelser for det norske folk enn noen tilgjengelig eller kommende politiker, både på når han skal gripe inn, og enda viktigere, når han ikke skal gripe inn. 

 

Nice! Dagens innlegg.

 

Beste innlegget jeg har sett på en hel evighet her på forumet.

Endret 12. oktober 2016 av zeebra

[tommyb]

Haha... Jeg kan ikke tro at jeg skreiv at monarkiet var en sikkerhetsmekanisme i 1945, og at heller ingen korrigerte meg på det. :-B

[nebrewfoz]

Somalia når da at det startet uten noen stat?

 

(Beklager sent svar, men duty called me bort fra internett.)

Vel alle stater blir jo opprettet på et tidspunkt, og da sier man gjerne at staten ikke eksisterte før det tidspunktet. (For enkelte stater kan man greit si hvilken dag det skjedde, mens for andre er kanskje årstall det nærmeste man kommer.)

 

Men med Somalia tenkte jeg på den perioden på 90-tallet da staten kollapset og den inntil da sittende regjeringen måtte flykte, og landet de facto var uten regjering.

 

Men, hvis du ikke kjøper den, så står vi vel igjen med at det ikke finnes - utenfor fantasy-litteraturen - eksempler på stater uten regjering.

 

Vel, kanskje i før-industrielle samfunn, for alt jeg vet.

[zeebra]

Haha... Jeg kan ikke tro at jeg skreiv at monarkiet var en sikkerhetsmekanisme i 1945, og at heller ingen korrigerte meg på det. :-B

 

Regner med de fleste leste 1940. Dessuten var jo også monarkiet en sikkerhetsmekanisme etter krigen, en sikkerhetsmekanisme mot politikken.

[TheLegend27]

 

Haha... Jeg kan ikke tro at jeg skreiv at monarkiet var en sikkerhetsmekanisme i 1945, og at heller ingen korrigerte meg på det. :-B

Regner med de fleste leste 1940. Dessuten var jo også monarkiet en sikkerhetsmekanisme etter krigen, en sikkerhetsmekanisme mot politikken.

Hvofor mener du det?