I Oslo har Ruter som mål å være fossilfrie i 2020. Nå blir de frakjørt av Drammen

[Sturle S]

Mitt poeng er kun prinsippet:

Sammenligning av virkningsgrad må medberegne virkningsgrad ved produksjon av drivstroff (herunder strøm) så lenge kjøretøyene som sammenlignes benytter ulike energikilder.

Kan du forklare kvifor det er relevant?

 

Du repeterer stadig denne påstanden, men unngår å svare på dette spørsmålet. Kvifor er det relevant som straumen er produsert av ein eldre vindturbin med 20% verknadsgrad eller eit nytt vasskraftverk med 95% verknadsgrad? Eller, korleis reknar du eigentleg ut verknadsgrada i eit vasskraftverk? Vatnet har jo større potensiell energi i skya eller på toppen av fjellet enn i dammen. Kva er eigentleg gjennomsnittleg verknadsgrad for norsk straumproduksjon? Dersom det er relevant, reknar eg med at du har kjelder til veldig gode tal på det.

 

(Forøvrig har ikke virkningsgrad nødvendigvis så mye med utslipp å gjøre)

Det stemmer. Utslepp er relevant, og kan enkelt talfestast og samanliknast.

 

Verknadsgrada til heilt ulike måtar å produsere fornybar energi på, er ikkje relevant for denne bussen. Du kan enkelt samanlikne bussar utan å vite det. Verknadsgrad for ein vindturbin er relevant når du samanliknar vindturbinar, ikkje bussar som går på straumen vindturbinane produserer.

Endret 12. oktober 2016 av Sturle S

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Kan du forklare kvifor det er relevant?

Enkelte ser virkningsgrad som et poeng i forholdet mellom f.eks. hydrogen-elektrisk og batteri-elektrisk kjøretøy. Hvilket blir meningsløst dersom en ikke tar med hele energikjeden.

 

Dersom det er relevant, reknar eg med at du har kjelder til veldig gode tal på det.

Gode tall på et beregningsprinsipp ?

 

Verknadsgrada til heilt ulike måtar å produsere fornybar energi på, er ikkje relevant for denne bussen. Du kan enkelt samanlikne bussar utan å vite det. Verknadsgrad for ein vindturbin er relevant når du samanliknar vindturbinar, ikkje bussar som går på straumen vindturbinane produserer.

Korrekt.

 

(...men vindturbinens virkningsgrad blir også relevant som et ledd i kjeden når du sammenligner virkningsgrad i forholdet mellom "bussar som går på straumen vindturbinane produserer" og busser med helt annen fremdriftsteknologi.)

[Espen Hugaas Andersen]

Enkelte ser virkningsgrad som et poeng i forholdet mellom f.eks. hydrogen-elektrisk og batteri-elektrisk kjøretøy. Hvilket blir meningsløst dersom en ikke tar med hele energikjeden.

Det er jo det man gjør. Tar man hele kjeden og sammenligner epler med epler hele veien, så er hydrogen et sted mellom noe dårligere og mye dårligere enn batteri.

 

Du trenger ikke sparke inn åpne dører.

Endret 12. oktober 2016 av Espen Hugaas Andersen

[Sturle S]

 

Kan du forklare kvifor det er relevant?

Enkelte ser virkningsgrad som et poeng i forholdet mellom f.eks. hydrogen-elektrisk og batteri-elektrisk kjøretøy. Hvilket blir meningsløst dersom en ikke tar med hele energikjeden.

No repeterer du påstanden. Eg vil ha ei forklaring på kvifor, ikkje ein repetisjon av påstanden.

 

 

Kva er eigentleg gjennomsnittleg verknadsgrad for norsk straumproduksjon? Dersom det er relevant, reknar eg med at du har kjelder til veldig gode tal på det.

Gode tall på et beregningsprinsipp ?

Eg la inn att den delen av sitatet du klipte vekk, so vert det synleg for alle at du ikkje vil svare.

 

Dersom du brukar straum til å lage hydrogen, kunne du brukt den same straumen til å lade batteriet. Då er det verknadsgrada straum->H2->straum vs straum->batteri->straum som er relevant. Du har det same inn i begge endar. Verknadsgrada til kraftverket er ikkje relevant for samanlikninga av bussane. Det einaste relevante er kor stort forbruket er av det som kjem inn.

 

 

Verknadsgrada til heilt ulike måtar å produsere fornybar energi på, er ikkje relevant for denne bussen. Du kan enkelt samanlikne bussar utan å vite det. Verknadsgrad for ein vindturbin er relevant når du samanliknar vindturbinar, ikkje bussar som går på straumen vindturbinane produserer.

Korrekt.

 

(...men vindturbinens virkningsgrad blir også relevant som et ledd i kjeden når du sammenligner virkningsgrad i forholdet mellom "bussar som går på straumen vindturbinane produserer" og busser med helt annen fremdriftsteknologi.)

Kvifor? Om du samanliknar med bussar med segl, kanskje. Då har du noko som kan samanliknast. Om du samanliknar bussar som går på vindkraft med bussar på til dømes diesel, er den totale verknadsgrada i begge kjedane heilt irrelevant. Sjølv om vindturbinane berre omset ein promille av vinden til straum, og om dieselmotorane skulle ha 100% verknadsgrad, eller omvendt, er det likevel heilt andre eigenskapar som må samanliknast for å vurdere kva buss som er best. Totale utslepp til luft, støy, driftskostnadar osb. Dersom du meiner verknadsgrada til vindturbinen er relevant, vil eg gjerne ha ei forklaring på kvifor.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Det er jo det man gjør. Tar man hele kjeden og sammenligner epler med epler hele veien, så er hydrogen et sted mellom noe dårligere og mye dårligere enn batteri.

Igjen, godt mulig.

Du trenger ikke sparke inn åpne dører.

Tja, denne døra ser ut til å dukke opp igjen i det uendelige. Jeg tror forsåvidt ingen er veldig uenige i noe.