Spørsmål til en kristen?

[Grynte]

Tingen jeg ville spørre er hvorfor forsvarer du jævelskap.

Hvorfor tror du at å sende ned din egen sønn for og bli torturert og drept redder deg?

Sende ei kjerring på kjukken utenfor ekteskap. Deretter bli født i sitt alter ego, Jesus, for å bli torturert og drept så han kan tilgi seg selv?

Hva er godt i det?

[ex-jordbærplukker]

spørsmål til kristen: hvorfor gikk dere fra norrøn mytology til å bli kristen?

[Horten Market]

Hvordan lar du Guds vilje skje?

 

Det gjør vi ikke. Vi ber om at han lar sin vilje skje (Bønnen lyder: La din vilje skje, på jorden som i himmelen).

 

Vel, da ville jeg fulgt opp med spørsmålet: Hvis det er sånn at Gud er overalt hele tiden - hvilken hjelp er det i ham nå?

 

Jeg peker da mot det at Gud er basert på å tro, og hvis han er her hele tiden, og kristne mener de har han tilgjengelig nå, hvorfor må de vente til etter døden for å bli belønnet, og hvorfor må de i kirken for å møte han osv

Vi må ikke i kirken for å møte ham. Hver troende er et tempel. Troen er først og fremst frelse fra døden, så resultatet vises naturlig nok ikke før den inntreffer. Hvilken hjelp troen er her og nå, varierer fra person til person. Håpet som troen gir, gjør livets vanskeligheter lettere å bære. Kjærligheten vi mottar gjennom troen, virker i oss og gir resultater i den troendes liv. Vi viser hverandre mer kjærlighet. Hvis du reagerer på dette fordi du kjenner en kristen som er en usympatisk person, så tenk på hvordan han hadde vært uten troen. Vi er ikke fullkomne, men Guds kjærlighet som virker i oss, fører oss på veien dit.

 

Og hvis den kristne ser han nå, hva konkret er han, fordi vi har god oversikt over det som er nå alle sammen hvis vi vil, og jeg ser ikke annet enn det samme som alle andre, nemlig bare dette vanlige basert på mind and matter

 

Vi ser ham ikke.

 

Skriftene sier at Gud skapte lys, planeten, Adam og Eva og de greiene der. Sånn at vi mennesker skulle kunne farte rundt her å gjøre... ting.

 

En stjerne er nok for å holde oss igang så hvorfor tok Gud seg bryet med å skape milloner av stjerner i vår galakse og milliarder av andre galakser ?

 

Det er ikke et trosspørsmål. Kristne har ikke svar på alt. Religion besvarer ikke alle spørsmål.

 

(I) Hvilke deler av livet ditt er bundet opp til din kristne tro? For eksempel familie, venner, moral, mening, og så videre.

Det finnes sikkert mange sosiale kristne, som tror fordi menigheten utgjør et nettverk og sosialt møtested for dem. Eller venner og familie. Viktige bånd kan brytes ved å forlate troen. Da oppleves troen som et sosialt press.

 

Jeg går ikke i noen menighet. Troen har ingen sosial funksjon for meg.

 

Moral? Tja. I den kristne tro har vi lov til alt, vi har ingen regler som begrenser oss. Guds kjærlighet har gjennom Jesus satt oss fri fra morallovene i Det gamle testamentet. Men når vi har lov til alt, betyr det at vi også gjør alt? Slett ikke. Fordi den som tror, tar imot Guds kjærlighet, og den virker i oss til å handle i kjærlighet. Så da er det ikke lenger moralen som styrer oss, men kjærligheten.

 

Mening med livet? Absolutt. Men om jeg skulle slutte å tro, så er det ikke slik at livet faller sammen. Jeg tåler det, så da kan vel ikke dét være en begrunnelse for å tro.

 

(II) Antakeligvis kunne du trekke frem en del ting på forrige spørsmål som er knyttet til sterke følelser hos deg. Hvis vi skulle diskutere kristendommens troverdighet, har jeg noen grunn til å tro at du vil kunne ta til deg ting som strider mot din tro?

Det er kjærligheten som betyr noe for meg. At noe strider mot troen er uten betydning. Det er ikke på grunn av logikk og sannsynligheter at jeg tror.

 

(III) Tror du at de tingene som Bibelen skriver at Jesus sa, faktisk ble sagt ordrett av Jesus? Hvorfor?

Nei, jeg tror at sitatene er gjengitt og referert, som vi vet kan slikt forandre seg på veien. Men jeg tror innholdet og meningen er intakt.

 

(IV) Helt konkret, hva vil være tilstrekkelig for at du slutter å anse kristendommen som troverdig?

Jeg anser den ikke som troverdig. Den kristne tro er tåpelig. Men jeg tror likevel. Jeg tror det tåpelige vil vise seg å være sant en dag.

 

(V) Er en indre overbevisning (f.eks. etter en såkalt personlig erfaring med Jesus) god grunn til å mene at noe er korrekt, og handle deretter? Hvordan skiller man eventuelt en troverdig indre overbevisning fra en som ikke er troverdig?

 

Nei, alt må vurderes. Det er ikke slik at en indre stemme forteller meg hva jeg skal gjøre, så gjør jeg det som en robot. Jeg kan ha en drøm eller en opplevelse, som gir meg en innsikt. Om det kommer fra Gud vurderes ut fra om jeg opplever at det formidler en innsikt i Guds kjærlighet. Alle troende har den evnen, i den grad troen har satt dem i stand til det. Slik ble Bibelens bøker også valgt ut.

 

Tingen jeg ville spørre er hvorfor forsvarer du jævelskap.

Det gjør jeg ikke. Hvis du mener ting som står i Bibelen, som passer den beskrivelsen, så tenker ikke jeg at dette er noe Gud har gjort.

 

Hvorfor tror du at å sende ned din egen sønn for og bli torturert og drept redder deg?

Dette er DET sentrale spørsmålet i den kristne tro. Gratulerer. Dette er så viktig at jeg skal vie et eget innlegg til å svare på spørsmålet ditt. Det blir kanskje ikke i dag, men følg med.

[Gjest Bruker-95147]

 

Hvordan lar du Guds vilje skje?

 

Det gjør vi ikke. Vi ber om at han lar sin vilje skje (Bønnen lyder: La din vilje skje, på jorden som i himmelen).

 

Men hvis du står i veien for Guds vilje, altså at du iverksetter og får ting til å skje, kan du da kalle det annet enn din egen vilje?

 

Hvis du ikke gjør noe som helst, er det ikke da bare plass for Guds vilje?

 

Vel, da ville jeg fulgt opp med spørsmålet: Hvis det er sånn at Gud er overalt hele tiden - hvilken hjelp er det i ham nå?

 

Jeg peker da mot det at Gud er basert på å tro, og hvis han er her hele tiden, og kristne mener de har han tilgjengelig nå, hvorfor må de vente til etter døden for å bli belønnet, og hvorfor må de i kirken for å møte han osv

Vi må ikke i kirken for å møte ham. Hver troende er et tempel. Troen er først og fremst frelse fra døden, så resultatet vises naturlig nok ikke før den inntreffer. Hvilken hjelp troen er her og nå, varierer fra person til person. Håpet som troen gir, gjør livets vanskeligheter lettere å bære. Kjærligheten vi mottar gjennom troen, virker i oss og gir resultater i den troendes liv. Vi viser hverandre mer kjærlighet. Hvis du reagerer på dette fordi du kjenner en kristen som er en usympatisk person, så tenk på hvordan han hadde vært uten troen. Vi er ikke fullkomne, men Guds kjærlighet som virker i oss, fører oss på veien dit.

 

Og hvis den kristne ser han nå, hva konkret er han, fordi vi har god oversikt over det som er nå alle sammen hvis vi vil, og jeg ser ikke annet enn det samme som alle andre, nemlig bare dette vanlige basert på mind and matter

 

Vi ser ham ikke.

 

 

Med så mye krig og ufred som troen skaper i oss, er det ikke da sannsynlig at de fleste som bekjenner seg til de religionene som forfekter en personlig gud, aldri lar sin Guds vilje få skje, fordi det er ikke plass til mer enn 1 Gud NÅ, og dermed betyr det at de troende er sin egen skapelse full av feil og mangler som de så forsøker å få alle andre til å tro på ... Eller hvis det er sånn at Gud virkelig er Nå og den troende er en taus og inaktiv observant til skaperverket, blir det ikke da logisk å si at Gud er Satan? Og hvordan kan du så si at de kristne er guds tempel, hvor er guds tempe når du avslutter med å si at dere ikke ser ham, men er templet hans - er ikke dere her og nå¨?

 

Hvordan vil du forklare denne mangel på rom for Guds vilje?

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

 

Skriftene sier at Gud skapte lys, planeten, Adam og Eva og de greiene der. Sånn at vi mennesker skulle kunne farte rundt her å gjøre... ting.

 

En stjerne er nok for å holde oss igang så hvorfor tok Gud seg bryet med å skape milloner av stjerner i vår galakse og milliarder av andre galakser ?

Det er ikke et trosspørsmål. Kristne har ikke svar på alt. Religion besvarer ikke alle spørsmål.

 

Vel, de fleste religioner (alle?) antyder at mennesket er noe spesielt. Omfanget at verden rundt oss viser med all tydelighet at det er vi ikke, vi er helt ubetydelige i den store sammenheng.

Det er kun mennesker som finner at mennesket er av spesiell betydning. Så slutningen må bli at mennesket selv har skapt all religion, helt uten hjelp av andre skapninger/fenomener.

[Gjest Bruker-95147]

Ganske uenig, fordi vi har evnen til å se på vårt eget sinn, og det er en fenomenal evne som ingen andre dyr har, så vidt vi vet foreløpig

 

En historie fra tripitaka, forteller om når Buddha kom over ett møte hvor endel munker satt å snakket om alle de vidunderlige evnene som den mesteren hadde, og hvor Buddha avbrøt praten deres og pekte på det han mente var noe av det mest utrolige en Buddha kunne gjøre - og det var det å kunnne observere en tanke eller følelse fra den opppstod i bevisstheten og følge den ubesværet til den "døde hen" uten å la seg affisere av det

 

knowing and doing - derfor skulle man ønske seg at flere mennesker skjønte hvor spesielt dette er, og gikk fra å være human doing til å bli human knowing heller ... 

 

dette mente han altså var en fantastisk evne, og det fenomenale er at den evnen har vi alle fordi vi alle har den samme bevissthet i utgangspunktet

Endret 3. november 2016 av Bruker-95147

[Horten Market]

Men hvis du står i veien for Guds vilje, altså at du iverksetter og får ting til å skje, kan du da kalle det annet enn din egen vilje?

Da er det min vilje.

 

Hvis du ikke gjør noe som helst, er det ikke da bare plass for Guds vilje?

Jo, forutsatt at alle andre også gjør det. Ellers vil min skjebne falle i andres hender.

 

Men totalt opphør av vilje innebærer død. Er det ikke bedre at også min vilje skjer, så fremt den er i overensstemmelse med Guds vilje? Og enda mye bedre om alle menneskers vilje er i tråd med Guds vilje? Det er bedre at alle gjør godt, enn at bare én gjør det, og alle andre er passive.

 

[Gjest Bruker-95147]

 

Men hvis du står i veien for Guds vilje, altså at du iverksetter og får ting til å skje, kan du da kalle det annet enn din egen vilje?

Da er det min vilje.

 

Hvis du ikke gjør noe som helst, er det ikke da bare plass for Guds vilje?

Jo, forutsatt at alle andre også gjør det. Ellers vil min skjebne falle i andres hender.

 

Men totalt opphør av vilje innebærer død. Er det ikke bedre at også min vilje skjer, så fremt den er i overensstemmelse med Guds vilje? Og enda mye bedre om alle menneskers vilje er i tråd med Guds vilje? Det er bedre at alle gjør godt, enn at bare én gjør det, og alle andre er passive.

 

 

 

Skal ikke den som er kristen legge egen skjebne i Gud vår faders hender, og at derfor er det irrelevant om andre ikke gjør det samme?

 

Hvordan kan eks alle kristne blande sin egen vilje med Guds vilje uten å forurense den, siden det er så mange forskjellig tolkninger og etterlevelser av Guds ord? Hvorfor er din vilje eks bedre enn min?

 

Forklar gjerne hva du mener er dødelig ved å la egen vilje opphøre! Er ett barn som enda ikke har fått utviklet ett ego egentlig dau ...

[Horten Market]

For å ta det siste først: En nyfødt som ikke griner er dau. Barneskrik er et sikkert tegn på at det står bra til med det nye mennesket som er kommet til verden. Det er et uttrykk for egen vilje.

 

Jeg mener egen vilje ikke opphører før døden. Jeg synes det virker rart at noen lengter mot viljens opphør og sinnets stillhet, for i ytterste konsekvens er det døden.

 

Når det gjelder å legge skjebnen i "Gud vår faders hender", så er min forståelse at dette dreier seg om frelsesverket. Frelse fra døden kan bare komme gjennom Guds kjærlighet, og kjærlighet kan ingen gjøre seg fortjent til. Enhver egeninnsats vil bare hindre Guds kjærlighet i å nå frem til deg. Kjærlighet kan bare tas imot ved tro, ikke ved gjerninger.

 

Kristne har sprikende oppfatninger om perifere spørsmål, men er enige i det ene sentrale: At Jesus er Gud i menneskets skikkelse.

 

Du spør hvorfor min vilje er bedre enn din. Hvorfor setter du våre viljer opp mot hverandre? Vi har begge rett til å å leve og utøve våre viljer.

[Kablam]

Her er spørsmålet jeg hadde stilt:

-Hvis du fikk noe som minnet om et syn eller en beskjed fra gud, om at du skulle utføre en handling som skadet et annet menneske, ville du da ønsket å gjøre det?

[Gjest Bruker-95147]

For å ta det siste først: En nyfødt som ikke griner er dau. Barneskrik er et sikkert tegn på at det står bra til med det nye mennesket som er kommet til verden. Det er et uttrykk for egen vilje.

 

Jeg mener egen vilje ikke opphører før døden. Jeg synes det virker rart at noen lengter mot viljens opphør og sinnets stillhet, for i ytterste konsekvens er det døden.

 

Når det gjelder å legge skjebnen i "Gud vår faders hender", så er min forståelse at dette dreier seg om frelsesverket. Frelse fra døden kan bare komme gjennom Guds kjærlighet, og kjærlighet kan ingen gjøre seg fortjent til. Enhver egeninnsats vil bare hindre Guds kjærlighet i å nå frem til deg. Kjærlighet kan bare tas imot ved tro, ikke ved gjerninger.

 

Gråt er vel mer ett instinkt som ikke krever bevisst vilje, og noen  mener gråt i seg selv er det mest ærlige språket man kan snakke .. Og det er vel fordi der ligger ingen egen vilje bak, bare en ren følelse

 

Vilje springer ut av egen tanke. Tanker er linære prosess hvor den ene føder den andre. det vil si at bevisstheten har bare plass til en tanke pr øyeblikk, som igjen vil si at bruker man egen vilje så er det ikke plass for Guds tanker/vilje, og da etterleves ikke det at man lar guds vilje skje i seg selv og ens handlinger. 

 

Sinnets stillhet kalles ofte meditasjon, og det er en metode som de fleste religioner har ett eller annet forhold til - og til nå har jeg ikke hørt om noen som har dødd av den stillheten

 

Mellom tankene er det ett kortere eller lengre opphold, og når du sover kan oppholdene være relativt lange. Det betyr ikke at du er dau, og det håper jeg du kan være enig med meg om

 

Ser du noe feil ved dette oppsettet, og har du svar på den saken nå, altså hvordan kan man la Guds vilje skje hvis sinnet er opptatt med egne tanker aka vilje?

 

 

 

Du spør hvorfor min vilje er bedre enn din. Hvorfor setter du våre viljer opp mot hverandre? Vi har begge rett til å å leve og utøve våre viljer.

 

Jeg sette ikke opp våre viljer mot hverandre, jeg tar deg på alvor og sier at så lenge vi begge drives frem av egen vilje er påstanden om at jeg utøver Guds vilje like sanne, og det er selv om jeg er buddhist og du er kristen

Endret 7. november 2016 av Bruker-95147

[Horten Market]

Sinnets stillhet kalles ofte meditasjon, og det er en metode som de fleste religioner har ett eller annet forhold til - og til nå har jeg ikke hørt om noen som har dødd av den stillheten

Ingen dør av stillhet, nei. Men døden er absolutt stillhet. Så den som lengter etter absolutt stillhet, ja da er døden lengselens mål.

 

Mellom tankene er det ett kortere eller lengre opphold, og når du sover kan oppholdene være relativt lange. Det betyr ikke at du er dau, og det håper jeg du kan være enig med meg om

Enig i det. Og meditasjon kan ha nyttige anvendelser.

 

Ser du noe feil ved dette oppsettet, og har du svar på den saken nå, altså hvordan kan man la Guds vilje skje hvis sinnet er opptatt med egne tanker aka vilje?

Jeg tror vi har litt forskjellig idé om Gud vilje. Fra min synsvinkel er det ikke vi som gjør Guds vilje, det gjør han selv. Men vår vilje kan være i samsvar med Guds vilje. Det er den når vi elsker hverandre.

 

Meditasjonens stillhet kan fungere som et verktøy for å bli mer oppmerksom. Men stillheten og oppmerksomheten er ikke et mål i seg selv fra min side, men verktøy mot et annet mål. Det er handling som er målet, for kjærlighet er handling.

 

Her er spørsmålet jeg hadde stilt:

 

-Hvis du fikk noe som minnet om et syn eller en beskjed fra gud, om at du skulle utføre en handling som skadet et annet menneske, ville du da ønsket å gjøre det?

 

Nei, det er ikke slik den kristne tro fungerer. Alle er ansvarlige for egne handlinger, det spiller ingen rolle hva som er motivasjonen bak i så måte, vi kan uansett ikke skylde på en annen som ba oss om å utføre en handling. Det er altså opp til oss å vurdere godheten i enhver innskytelse vi måtte få.

 

Men jeg forstår bakgrunnen for spørsmålet ditt, for visse andre religioner har nettopp en slik oppfatning som spørsmålet antyder.

 

I den kristne tro er ikke noe godt fordi det kommer fra Gud, det er motsatt: Gud er god etter vår vurdering, derfor er det utenkelig at det skulle komme noe som ikke er godt fra Ham. Gud defineres som kjærlighet, men det er ikke Han som definerer hva vi oppfatter som kjærlighet. Men siden Gud er kjærlighetens kilde, kommer også vår kjærlighet fra Ham.

 

Jeg kan lese noe i Bibelen og tenke at det der, det var ikke fint gjort. Selv om det står at det var Guds vilje. Da kan det være noe jeg ikke har forstått, eller det kan være feil i fremstillingen. Men det er ikke sånn at jeg da endrer oppfatning av hva som er kjærlighet, og begynner å oppføre meg slik selv, i strid med min egen oppfatning. Skal mine handlinger endre seg, må teksten lære meg noe om kjærlighet som jeg ikke skjønte før.

 

 

Endret 13. november 2016 av Larzen_91

[Gjest Bruker-95147]

 

Sinnets stillhet kalles ofte meditasjon, og det er en metode som de fleste religioner har ett eller annet forhold til - og til nå har jeg ikke hørt om noen som har dødd av den stillheten

 

Ingen dør av stillhet, nei. Men døden er absolutt stillhet. Så den som lengter etter absolutt stillhet, ja da er døden lengselens mål.

 

Mellom tankene er det ett kortere eller lengre opphold, og når du sover kan oppholdene være relativt lange. Det betyr ikke at du er dau, og det håper jeg du kan være enig med meg om

 

Enig i det. Og meditasjon kan ha nyttige anvendelser.

 

Ser du noe feil ved dette oppsettet, og har du svar på den saken nå, altså hvordan kan man la Guds vilje skje hvis sinnet er opptatt med egne tanker aka vilje?

 

Jeg tror vi har litt forskjellig idé om Gud vilje. Fra min synsvinkel er det ikke vi som gjør Guds vilje, det gjør han selv. Men vår vilje kan være i samsvar med Guds vilje. Det er den når vi elsker hverandre.

 

Meditasjonens stillhet kan fungere som et verktøy for å bli mer oppmerksom. Men stillheten og oppmerksomheten er ikke et mål i seg selv fra min side, men verktøy mot et annet mål. Det er handling som er målet, for kjærlighet er handling.

Vi må jo ha forskjellig syn fordi vi begge to vet ikke konkret hva Gud et, men vi er i hvert fall kommet frem til at stillhet er bra. Har du ingen erfaring med stillhet selv? Jeg spør fordi meditasjon og dyp kontemplasjon er ikke noe som tilhøre buddhisten. Jeg er spesielt interessert i hva de tidlige kristne, muslimer og buddhister sa som er sammenfallende, nemlig at stillheten er porten til the deathless. Og selv om de beskriver dette med forskjellige språk, abstrakt og relativt konkret, er det ett fenomen som går igjen, og det er at stillheten er intelligent, og siden stillheten omslutter "alt" er den intelligensen perfekt.

Hva om det er sånn at Gud er stillhetens intelligens, og at det aldri var meningen at man skal handle på egen vilje, fordi det fjerner en fra perfekt intelligens og skaper motsetning og avstand mellom oss, og dermed slutter vi å være deler av altet og blir ensomme fragmenter som mangler det meste?

 

This excerpt on silence comes from a newly released edition of In the Heart of the World by Mother Teresa. This powerful portrait of one of the most beloved women of all time is told in her own words through a fascinating blend of daily life experiences, prayers, and spiritual wisdom. Enjoy!

 

 

 

* * *

 

“Yesterday is gone.

Tomorrow has not yet come.

We have only today.

Let us begin.”

 

In the silence of the heart God speaks. If you face God in prayer and silence, God will speak to you. Then you will know that you are nothing. It is only when you realize your nothingness, your emptiness, that God can fill you with Himself. Souls of prayer are souls of great silence.

 

There is a very holy priest, who is also one of the best theologians in India right now. I know him very well, and I said to him, “Father, you talk all day about God. How close you must be to God!” And do you know what he said to me? He said, “I may be talking much about God, but I may be talking very little to God.” And then he explained, “I may be rattling off so many words and may be saying many good things, but deep down I do not have the time to listen. Because in the silence of the heart, God speaks.”

[ildsint]

Like etter at Jesus var blitt oppreist fra de døde, sa apostelen Peter til en forsamling jøder: Vår stamfar David døde og ble begravet og den dag har vi hans grav hos oss. For David for ikke opp til himmelen. ( Apg 2:29,34 )

[RWS]

Like etter at Jesus var blitt oppreist fra de døde, sa apostelen Peter til en forsamling jøder: Vår stamfar David døde og ble begravet og den dag har vi hans grav hos oss. For David for ikke opp til himmelen. ( Apg 2:29,34 )

Hvordan kunne han gjøre det når jesus gudesønn ble funnet opp lenge etter hans død? Med mindre han løy da... Det er jo en sannsynlig mulighet, for det er jo akkurat det hver eneste kristen gjør og har gjort siden dette ble diktet opp... 

[ildsint]

De som dør før Jesus , kommer ikke til himmelen men får oppstandelse på jorden

[RWS]

De som dør før Jesus , kommer ikke til himmelen men får oppstandelse på jorden

Hva skulle dette være godt for? Hjelper det de som er livredde for sin egen død å tenke slik? 

[ildsint]

Jesus er den første fødte skapte av Jehova i himmelen før han kom til jorden. Han er også den første som kom til himmelen og er himmelske konge og han er også den første som skal oppreiste/ oppstandelse folk på jorden.

[RWS]

Jesus er den første fødte skapte av Jehova i himmelen før han kom til jorden. Han er også den første som kom til himmelen og er himmelske konge og han er også den første som skal oppreiste/ oppstandelse folk på jorden.

Blir for dumt når det ikke evnes å føre et eneste bevis for disse påstanene... Da er det bare påstander uten substans, uten mening eller mål... 

[Anatman]

Dersom du kunne stille en kristen hvilket som helst spørsmål, hva ville du spurt om?

Drømmer du om verdensherredømme? Det vil si at kristendommen skal få så mye makt i verden at alle føler seg tvunget til å underkaste seg din religion?

Endret 16. november 2016 av Anatman