Det norske selskapet bygger og driver solparker i fjerne strøk – i fjor omsatte de for over en milliard

[Redaksjonen.]

Norsk fornybareksport øker.

Det norske selskapet bygger og driver solparker i fjerne strøk – i fjor omsatte de for over en milliard

[2LK70DN1]

Satsingen på ustabil sol- og vindkraft tar oss i raske steg mot hydrogenalderen, fordi man i større og større grad vil lage hydrogen av overskuddskraft som ellers vil gå tapt.

[frodenerd]

Satsingen på ustabil sol- og vindkraft tar oss i raske steg mot hydrogenalderen, fordi man i større og større grad vil lage hydrogen av overskuddskraft som ellers vil gå tapt.

 

Ja, hvis ikke batterier er bedre. Finnes mange mer effektive lagringsformer for energi enn hydrogen når man ikke trenger å frakte strømmen rundt i personbiler men i stedet kan lagre dem på et kraftverk uten å bekymre seg for plass eller vekt.

 

Hvis hydrogen kommer på plass for fort i samfunnet - f.eks. med hydrogenbiler, så er det problematisk ettersom hydrogen i stor grad lages av fossile råstoffer i dag. En hydrogenøkonomi gi fornyet plass til fossilnæringen.

[Kahuna]

Satsingen på ustabil sol- og vindkraft tar oss i raske steg mot hydrogenalderen, fordi man i større og større grad vil lage hydrogen av overskuddskraft som ellers vil gå tapt.

Det er jo en forlokkende tanke, ha noen svære hydrogentanker utenfor tettbygd strøk som kan lagre energi til en dag med overskyet og vindstille.

 

Har du noen gode prosjekter å vise til? Ideelt sett noe som har vært i drift en stund allerede.

[aanundo]

 

Satsingen på ustabil sol- og vindkraft tar oss i raske steg mot hydrogenalderen, fordi man i større og større grad vil lage hydrogen av overskuddskraft som ellers vil gå tapt.

Det er jo en forlokkende tanke, ha noen svære hydrogentanker utenfor tettbygd strøk som kan lagre energi til en dag med overskyet og vindstille.

 

Har du noen gode prosjekter å vise til? Ideelt sett noe som har vært i drift en stund allerede.

Nå er Hydro en del av Statoil, og kanskje testanlegget på Utsira var mer vellykket enn oljeindustrien liker?

Det er hverken i Statoil eller Norge sin interesse å være konkurrenter til olje- og gass.

Har lenge ventet på en grundig evaluering av dette forsøket, hvor vindkraft skulle produsere hydrogen til bruk når det ikke blåser.

Hvordan opplevde folket på Utsira dette testanlegget?

[Kahuna]

Om Statoil med vilje har stengt ned et vellykket prosjekt aner jeg ikke men noen og enhver kan ta lærdom av Steve Jobs som sa "Hvis noen skal kannibalisere Apple sine produkter så skal det være Apple".

[Simen1]

Satsingen på ustabil sol- og vindkraft tar oss i raske steg mot hydrogenalderen, fordi man i større og større grad vil lage hydrogen av overskuddskraft som ellers vil gå tapt.

Energi-lagrings-alderen mener du vel? Det er jo langt i fra åpenbart at akkurat den lagringsformen vil bli særlig stor. Batterier er et alternativ i omtrent samme klasse. Vannmagasiner er et alternativ som passer godt akkurat her i Norge. Ellers i verden så er varmelager/kuldelager veldig aktuelt mange steder ettersom mye av den elektriske energien brukes til nettopp oppvarming eller nedkjøling.

 

Ellers så er det ganske pussig å se illustrasjonsbilder av slike enorme solcelleparker i utlandet når det forutsetter dyre kraftlinjer. Halvparten av strømregninga her i landet går til kraftlinjer og ikke kraftproduksjon. Skal man bygge et solbasert kraftsystem for eksempel i Afrika så kan man produsere lokalt der man trenger kraften og unngå fordyrende mellomledd som kraftlinjer. Men kraft(linje)-bransjen vil selvsagt pense de inn på dyrest mulig (profittmaksinerende) løsning.

Endret 11. oktober 2016 av Simen1
Presisering av norsk vs utenlandske forhold.

[toffo]

 

Nå er Hydro en del av Statoil, og kanskje testanlegget på Utsira var mer vellykket enn oljeindustrien liker?

 

 

For ordens skyld: Hydro er ikke en del av Statoil. Hydro Olje ble fusjonert med Statoil og forsvant dermed ut av Hydro-konsernet. Hydro Energi eksisterer i det store og hele for å skaffe billig strøm til Hydro Aluminium.

[aanundo]

 

Satsingen på ustabil sol- og vindkraft tar oss i raske steg mot hydrogenalderen, fordi man i større og større grad vil lage hydrogen av overskuddskraft som ellers vil gå tapt.

Energi-lagrings-alderen mener du vel? Det er jo langt i fra åpenbart at akkurat den lagringsformen vil bli særlig stor. Batterier er et alternativ i omtrent samme klasse. Vannmagasiner er et alternativ som passer godt akkurat her i Norge. Ellers så er varmelager/kuldelager veldig aktuelt mange steder ettersom mye av den elektriske energien brukes til nettopp oppvarming eller nedkjøling.

 

Ellers så er det ganske pussig å se illustrasjonsbilder av slike solcelleparker når det forutsetter dyre kraftlinjer. Halvparten av strømregninga her i landet går til kraftlinjer og ikke kraftproduksjon. Solkraft kan man produsere lokalt der man trenger kraften og unngå fordyrende mellomledd som kraftlinjer.

"Solkraft kan man produsere lokalt der man trenger kraften og unngå fordyrende mellomledd som kraftlinjer."

 

Kraftlinjer må vi ha uavhengig av produksjonsform, og grunnen til at vi for tiden bruker mye penger på kraftlinjer er at politikerne sov i mange år.

Svenskene har hatt et godt 400V kraftnett i mange år, men først nå bygges dette ut i større omfang i Norge.

Dersom ikke reglene forandres og Norge satser på storstilt eksport av strøm, skal overskuddet på utenlandskablene redusere nettleien, så vi kan jo håpe på billig nettleie for barnebarna våre.

1 kr/kWh er billig strøm sammenlignet med andre land, så vi har egentlig ingen grunn til å klage.

[Simen1]

Energi-lagrings-alderen mener du vel? Det er jo langt i fra åpenbart at akkurat den lagringsformen vil bli særlig stor. Batterier er et alternativ i omtrent samme klasse. Vannmagasiner er et alternativ som passer godt akkurat her i Norge. Ellers så er varmelager/kuldelager veldig aktuelt mange steder ettersom mye av den elektriske energien brukes til nettopp oppvarming eller nedkjøling.

 

Ellers så er det ganske pussig å se illustrasjonsbilder av slike solcelleparker når det forutsetter dyre kraftlinjer. Halvparten av strømregninga her i landet går til kraftlinjer og ikke kraftproduksjon. Solkraft kan man produsere lokalt der man trenger kraften og unngå fordyrende mellomledd som kraftlinjer.

"Solkraft kan man produsere lokalt der man trenger kraften og unngå fordyrende mellomledd som kraftlinjer."

 

Kraftlinjer må vi ha uavhengig av produksjonsform, og grunnen til at vi for tiden bruker mye penger på kraftlinjer er at politikerne sov i mange år.

Svenskene har hatt et godt 400V kraftnett i mange år, men først nå bygges dette ut i større omfang i Norge.

Dersom ikke reglene forandres og Norge satser på storstilt eksport av strøm, skal overskuddet på utenlandskablene redusere nettleien, så vi kan jo håpe på billig nettleie for barnebarna våre.

1 kr/kWh er billig strøm sammenlignet med andre land, så vi har egentlig ingen grunn til å klage.

Så du penser deg rett inn på norske forhold? Nå har vi jo mye vannkraft her i landet og det kan selvsagt ikke produseres på et hvert hustak. Det var altså ikke norske forhold jeg hadde i tankene når jeg sa at kraftnett var unødvendig fordyrende i solkraft-sammenheng.

[5V115MSQ]

 

Satsingen på ustabil sol- og vindkraft tar oss i raske steg mot hydrogenalderen, fordi man i større og større grad vil lage hydrogen av overskuddskraft som ellers vil gå tapt.

Energi-lagrings-alderen mener du vel? Det er jo langt i fra åpenbart at akkurat den lagringsformen vil bli særlig stor. Batterier er et alternativ i omtrent samme klasse. Vannmagasiner er et alternativ som passer godt akkurat her i Norge. Ellers så er varmelager/kuldelager veldig aktuelt mange steder ettersom mye av den elektriske energien brukes til nettopp oppvarming eller nedkjøling.

 

Ellers så er det ganske pussig å se illustrasjonsbilder av slike solcelleparker når det forutsetter dyre kraftlinjer. Halvparten av strømregninga her i landet går til kraftlinjer og ikke kraftproduksjon. Solkraft kan man produsere lokalt der man trenger kraften og unngå fordyrende mellomledd som kraftlinjer.

Blir nok mange forskjellige former for energilagring ja. Typisk mange teknologier i begynnelsen og så vil en vinner utpeke seg etter hvert. Tror også fleksibel bruk vil være viktig med mye fornybar kraft. Elbil lading, og en del (mer og mer automatisert) industriproduksjon kan lade/produsere når det er overskudd av kraft.

[Sturle S]

 

 

Hvordan opplevde folket på Utsira dette testanlegget?

 

Dei var heldigvis ikkje avhengige av at det fungerte.

[Sturle S]

Nytt forsøk – tu åt mesteparten sist eg prøvde å svare.

 

 

Har du noen gode prosjekter å vise til? Ideelt sett noe som har vært i drift en stund allerede.

 

Nå er Hydro en del av Statoil, og kanskje testanlegget på Utsira var mer vellykket enn oljeindustrien liker?

Dette er første gong eg har høyrt nokon bruke ordet "vellukka" om testanlegget på Utsira. Det var skikkeleg effektivt til å bruke opp overproduksjonen, men sjølv på det beste fekk dei ikkje meir enn 10-15% av straumen attende. Ofte fungerte det ikkje i det heile. Det verste er at Utsira er eit av dei mest vellukka prosjekta som har brukt hydrogen. Som du sikkert veit er det ingen lenger som brukar hydrogen til å buffre overproduksjon. No går all satsing mot batteri og varmelagring/fjernvarme. I alle fall der private pengar er involvert.

 

Hvordan opplevde folket på Utsira dette testanlegget?

 

Dei var heldigvis ikkje avhengige av at det fungerte.