Jeg skrev en Novelle, vær lærer og gi meg analyse og karakter

[Ogalaton]

Hei, jeg ble inspirert til å skrive noe selv, og vil gjerne ha tilbakemelding om hvilken karakter den ville fått i skolesammenheng. Fint med begrunnelse i tillegg til karakter. Hopp inn i en "lærer-rolle"!

 

 

 

Jeg støtter meg til det nærmeste treet jeg finner. Kaoset er stort mens trærne suger til seg den blod-tilsmurte lufta som om de var blitt avhengige av den etter det lange, tunge slaget. Jeg tar meg til brystet og kjenner en strøm av stikkende smerte som baner seg vei gjennom kroppen og opp til hjernen. Synet av de utallige døde som ligger strødd over hele området gnager på realiteten idet jeg sakte lar meg falle nedover langs treet. Intense hyl med en rar blanding av håp og fortvilelse vibrerer seg gjennom det høst-gule terrenget. Gjennom den små-tykke tåka kan det skimtes allierte soldater som lovlydig følger ordren om å trekke seg tilbake og la alle de falte bli værende. Jeg river av en lang bit av ermet på uniformen i et desperat forsøk på å stoppe blødningen ved hjelp av noe annet enn min egen venstrehånd.

 

Med jakken strammet til for å hindre at mitt liv-givende blod rømmer fra meg, retter jeg geværet mot siden av treet for å i det minste kunne gjøre et forsøk på et heller ubrukelig bakholdsangrep. "Om jeg bare kunne høre en siste fuglesang" tenker jeg beroligende før jeg hører kommandoen fra terrorist-siden som tydelig handler om å trekke fremover. Jeg merker synet sakte forvandle seg til en lett tåkete uklarhet, og lydene blir til en dempet dur som minner en svak vifte som balanserer seg inn mellom mine stadig svakere hjertebank."Om jeg bare kunne høre en siste fuglesang" lyder tankegangen atter en gang mens jeg stirrer håpløst ut mot tåkens støvpartikler som nærmest har blitt farget av den grusomme slakten av menneskeliv gjennom hele området. Flere soldater ryker forbi i hast mens de fører sin forvridde ideologi på fremovermarsj mot sitt ødeleggende fremtids-mål. Jeg kjenner en kribling i halsen som raskt trekker seg oppover. En lunge-servert, blodig og ustoppelig host trekker seg ut slik at lydene fra det meste andre blir midlertidig blokkert av hjernens forsøk på å tolke den grufulle smerten. En av de nærmeste terroristene snur seg og begynner å bevege seg bort til meg med et kaldt og bestemt uttrykk i ansiktet. Jeg kjenner øyenlokkene bli tunge og en kulde komme over meg idet jeg sakte forsvinner. 

 

"Herr Utberg, har du glemt å ta pillene dine nå igjen?" hørtes en varm og kjent stemme plutselig. "Du er over 70 år, og du vet hva som skjer om du ikke tar pillene dine vet du." En kjent følelse kommer over meg som en overveldende realitets-vekker. "Du var i krigen og kjempet hardt for landet ditt. Det er rett og slett fælt at du må gjenoppleve det hver natt! Kom så triller jeg deg ut så du får høre fuglene synge, som du liker så godt!" Jeg rykker til. "Kan det virkelig være sant?" Jeg åpner øynene mine og blir møtt av skarpe lys som bekrefter tilværelsen min. Jeg befinner meg i en sykehjem-lignende atmosfære, fullt av omsorgsfulle hjelpere. Jeg blir trillet ut til en idyllisk hage med sterke farger og nydelig vær. Så kommer den, den myke, varme klangen fra småfugler som artistisk setter sine vokaler i en fortryllende formasjon av hva som best kan beskrives som fargefremhevende, solfylte behageligheter. Legemet får et påfyll av den nydelige realiteten av den herligste fuglesang. Jeg senker skuldrene og nyter tilværelsen. "Tenk at jeg fikk høre en fuglesang til."

Endret 8. oktober 2016 av Ogalaton

[Ogalaton]

Ingen som vil sette karakter? Jeg er nysgjerrig her!

[Kontorstol]

Det virker som om du prøver å skrive med sjel og dybde. Dessverre føles det påtvunget, og språket er heller ikke spesielt bra. En del orddelingsfeil og snodige formuleringer. På ungdomsskolen hadde du kanskje fått en firer, men på vgs. er det knapt en treer.

[Visum]

Det virker som om du prøver å skrive med sjel og dybde. Dessverre føles det påtvunget, og språket er heller ikke spesielt bra. En del orddelingsfeil og snodige formuleringer. På ungdomsskolen hadde du kanskje fått en firer, men på vgs. er det knapt en treer.

 

 

Nå er jeg ingen norsklærer, men du holder deg innenfor sjangeren. I tillegg er jeg enig med kontorstol.

 

Ungdomsskolen: 4+

Videregående: 3

[Vox_populi]

Personalet på sjukeheimen tiltalar pasienten med herr pluss etternamn, men seier "du" og ikkje "De". Av det ser ein at handlinga ikkje er lagt til nåtida, og heller ikkje før 1960-talet. Men når gjekk personalet over til å bruke fornamn når dei tala til sjukeheimspasientar?

[Ogalaton]

Takk så langt, jeg venter fremdeles på flere!

 

Jeg vet at jeg er forfatteren av dette, men jeg er helt uenig med Kontorstol. For det første finner jeg omtrent ingen feil, for det andre hvordan kan dere føle at det er påtvunget? For noe tøv! Språket er ikke bra?? Var det ikke unikt og fantasifullt?   Er ikke snodige formuleringer en del av "unikitet" ? Haha,

 

Fint at dere gidder å gi karakter, og om dere synes det der, skal jeg akseptere deres meninger.

 

Som sagt, venter fortsatt på flere meninger!

Endret 8. oktober 2016 av Ogalaton

[Kablam]

Jeg synes det siste avsnittet var best formulert, fordi det var enklest formulert, hehe.
Jeg vet ikke hvordan lærere setter karakterer, bryr de seg så mye om stavefeil?

Men et triks er å bruke kortere og enklere setninger, spesielt i actionscener. La språket flyte så raskt inn i leserens hode som mulig. Det er nemlig ikke kun å lage et godt innhold som er kunsten, men også hvor god leseropplevelsen er. Unngå klisjeer som "blod-tilsmurte lufta". Husk at du skriver sett fra et jeg-synspunkt, altså han er midt oppi dette.

Hvis det tar lang tid å lese teksten, blir også bildene man får i hodet oppstykkede og trege.
Hvis det tar kort tid å forstå hva som foregår, kan man se ting for seg som i en film. Du selv har lest teksten mange ganger og kjenner den ut og inn, men for en ny leser er det annerledes.

 

Skrev det første avsnittet igjen for moro skyld:
 

"Jeg støtter meg til det nærmeste treet jeg finner. Rundt meg er det kaos etter slaget. Det ligger en eim av blod i luften. I brystet kjenner jeg en stikkende smerte der jeg ble truffet. Hvor alvorlig er det? Er dette slutten? Synet av de døde som ligger strødd over hele området får meg til å lure på om dette i det hele tatt er virkelighet eller fantasi.
Jeg lar meg sakte falle nedover langs treet. I et øyeblikk slår det meg at dette tidligere kunne vært et vakkert sted, farget gult av høst. Gjennom tåka skimter jeg allierte soldater som lovlydig følger ordren om å trekke seg tilbake. Jeg venter på at noen skal oppdage meg. Så hører jeg rop om at alle falne skal bli forlatt. En følelse av bitterhet og panikk tar over. Jeg river av en lang bit av av uniformen i et desperat forsøk på å stoppe blødningen ved hjelp av noe annet enn min egen hånd."

 

Jeg har brukt korte setninger med vilje for å få opp tempoet i leseropplevelsen, og reflektere tankene til en skadd soldat.

Endret 9. oktober 2016 av Kablam

[IntelAmdAti]

 

Hei, jeg ble inspirert til å skrive noe selv, og vil gjerne ha tilbakemelding om hvilken karakter den ville fått i skolesammenheng. Fint med begrunnelse i tillegg til karakter. Hopp inn i en "lærer-rolle"!

 

 

 

Jeg støtter meg til det nærmeste treet jeg finner. Kaoset er stort mens trærne suger til seg den blod-tilsmurte lufta som om de var blitt avhengige av den etter det lange, tunge slaget. Jeg tar meg til brystet og kjenner en strøm av stikkende smerte som baner seg vei gjennom kroppen og opp til hjernen. Synet av de utallige døde som ligger strødd over hele området gnager på realiteten idet jeg sakte lar meg falle nedover langs treet. Intense hyl med en rar blanding av håp og fortvilelse vibrerer seg gjennom det høst-gule terrenget. Gjennom den små-tykke tåka kan det skimtes allierte soldater som lovlydig følger ordren om å trekke seg tilbake og la alle de falte falne bli værende. Jeg river av en lang bit av ermet på uniformen i et desperat forsøk på å stoppe blødningen ved hjelp av noe annet enn min egen venstrehånd.

 

Med jakken strammet til for å hindre at mitt liv-givende livgivende blod rømmer fra meg, retter jeg geværet mot siden av treet for å i det minste kunne gjøre et forsøk på et heller ubrukelig bakholdsangrep. "Om jeg bare kunne høre en siste fuglesang" tenker jeg beroligende før jeg hører kommandoen fra terrorist-siden som tydelig handler om å trekke fremover. Jeg merker synet sakte forvandle seg til en lett tåkete uklarhet, og lydene blir til en dempet dur som minner en svak vifte som balanserer seg inn mellom mine stadig svakere hjertebank."Om jeg bare kunne høre en siste fuglesang" lyder tankegangen atter en gang mens jeg stirrer håpløst ut mot tåkens støvpartikler som nærmest har blitt farget av den grusomme slakten av menneskeliv gjennom hele området. Flere soldater ryker forbi i hast mens de fører sin forvridde ideologi på fremovermarsj mot sitt ødeleggende fremtids-mål fremtidsmål. Jeg kjenner en kribling i halsen som raskt trekker seg oppover. En lunge-servert, blodig og ustoppelig host trekker seg ut slik at lydene fra det meste andre blir midlertidig blokkert av hjernens forsøk på å tolke den grufulle smerten. En av de nærmeste terroristene snur seg og begynner å bevege seg bort til meg med et kaldt og bestemt uttrykk i ansiktet. Jeg kjenner øyenlokkene bli tunge og en kulde komme over meg idet jeg sakte forsvinner. 

 

"Herr Utberg, har du glemt å ta pillene dine nå igjen?" hørtes en varm og kjent stemme plutselig. "Du er over 70 år, og du vet hva som skjer om du ikke tar pillene dine vet du." En kjent følelse kommer over meg som en overveldende realitets-vekker. "Du var i krigen og kjempet hardt for landet ditt. Det er rett og slett fælt at du må gjenoppleve det hver natt! Kom så triller jeg deg ut så du får høre fuglene synge, som du liker så godt!" Jeg rykker til. "Kan det virkelig være sant?" Jeg åpner øynene mine og blir møtt av skarpe lys som bekrefter tilværelsen min. Jeg befinner meg i en sykehjem-lignende atmosfære, fullt av omsorgsfulle hjelpere. Jeg blir trillet ut til en idyllisk hage med sterke farger og nydelig vær. Så kommer den, den myke, varme klangen fra småfugler som artistisk setter sine vokaler i en fortryllende formasjon av hva som best kan beskrives som fargefremhevende, solfylte behageligheter. Legemet får et påfyll av den nydelige realiteten av den herligste fuglesang. Jeg senker skuldrene og nyter tilværelsen. "Tenk at jeg fikk høre en fuglesang til."

 

 

Hva er små-tykk tåke? Mener du dis?

Er de lovlydige soldatene redde for å komme i fengsel eller hinter det mot at terroristene er mot loven?

 

Hvilken tid er dette i? Skytevåpen antyder at det kan være de siste hundre årene, at soldaten ikke har bandasjer kan bety det ikke er moderne tid men når det blir snakk om terrorister så menes det kanskje moderne tid likevel?

Allierte soldater, er det snakk om andre verdenskrig?

 

Hva gjør terroristene i skogen? Er Utberg en tysk okkupant i Norge under andre verdenskrig? Eller russisk soldat som invaderer Finland?

 

En lunge-servert host?

 

 

 

Teksten er forvirrende og overforbruk av virkemidler som beskrivelser og adjektiver gjør den tung å lese.

 

Sitatet nedenfra er fra en populær bok.

 

"The engine sounds increased. The airliner started moving. The usual sensation came, like being pressed back into the seat of a sports car jumping off a red light, but with more authority."

 

Men om du hadde skrevet denne boken på samme måte som novellen:

 

"The loud engine sounds increased significantly. The large, heavy airliner started moving slowly. The usual thrilling sensation came suddenly, like being pressed firmly back into the comfortable seat of a luxurious and fast sports car jumping immediatly off a bright red light, but with much more authority."

 

 

 

I en så kort novelle bør introduksjonen komme tidlig, likevel nevnes terrorister ganske sent. Det gjør det vanskelig å oppfatte hva du prøver å beskrive.

Du har potensiale til å skrive veldig bra, du har blant annet godt ordforbruk, mye bra saker oppi verktøykassen du kan hente frem og bruke - bare ikke hele tiden og i hver eneste setning.

Fortsetter du å skrive og få tilbakemeldinger slik du gjør nå vil du fortsette å lære og det ender med at du blir veldig flink.

 

 

Karakter ungdomsskole, 4, avslutningen som trekker opp.

Karakter vgs, 3.

Endret 9. oktober 2016 av IntelAmdAti

[Gjest Bruker-95147]

Som humor: 6+

Som seriøst ment: "trist som faen"

[Ogalaton]

 

Jeg synes det siste avsnittet var best formulert, fordi det var enklest formulert, hehe.

Jeg vet ikke hvordan lærere setter karakterer, bryr de seg så mye om stavefeil?

 

Men et triks er å bruke kortere og enklere setninger, spesielt i actionscener. La språket flyte så raskt inn i leserens hode som mulig. Det er nemlig ikke kun å lage et godt innhold som er kunsten, men også hvor god leseropplevelsen er. Unngå klisjeer som "blod-tilsmurte lufta". Husk at du skriver sett fra et jeg-synspunkt, altså han er midt oppi dette.

 

Hvis det tar lang tid å lese teksten, blir også bildene man får i hodet oppstykkede og trege.

Hvis det tar kort tid å forstå hva som foregår, kan man se ting for seg som i en film. Du selv har lest teksten mange ganger og kjenner den ut og inn, men for en ny leser er det annerledes.

 

Skrev det første avsnittet igjen for moro skyld:

 

"Jeg støtter meg til det nærmeste treet jeg finner. Rundt meg er det kaos etter slaget. Det ligger en eim av blod i luften. I brystet kjenner jeg en stikkende smerte der jeg ble truffet. Hvor alvorlig er det? Er dette slutten? Synet av de døde som ligger strødd over hele området får meg til å lure på om dette i det hele tatt er virkelighet eller fantasi.

Jeg lar meg sakte falle nedover langs treet. I et øyeblikk slår det meg at dette tidligere kunne vært et vakkert sted, farget gult av høst. Gjennom tåka skimter jeg allierte soldater som lovlydig følger ordren om å trekke seg tilbake. Jeg venter på at noen skal oppdage meg. Så hører jeg rop om at alle falne skal bli forlatt. En følelse av bitterhet og panikk tar over. Jeg river av en lang bit av av uniformen i et desperat forsøk på å stoppe blødningen ved hjelp av noe annet enn min egen hånd."

 

 

Jeg har brukt korte setninger med vilje for å få opp tempoet i leseropplevelsen, og reflektere tankene til en skadd soldat.

 

 

WOW! Jeg synes du formulerte det mye bedre Jeg skrev alt i én venning, uten pauser eller noe som helst.

 

Takk for punktene! Jeg ble som sagt bare inspirert, men brukte kanskje litt for "vanskelig-leste ord". Jeg overtenkte kanskje litt

Å skrive alt med en gang kan kanskje "stresse stoffet litt". Takk for tilbakemelding.

Endret 9. oktober 2016 av Ogalaton

[Ogalaton]

Hva er små-tykk tåke? Mener du dis?

Er de lovlydige soldatene redde for å komme i fengsel eller hinter det mot at terroristene er mot loven?

 

Hvilken tid er dette i? Skytevåpen antyder at det kan være de siste hundre årene, at soldaten ikke har bandasjer kan bety det ikke er moderne tid men når det blir snakk om terrorister så menes det kanskje moderne tid likevel?

Allierte soldater, er det snakk om andre verdenskrig?

 

Hva gjør terroristene i skogen? Er Utberg en tysk okkupant i Norge under andre verdenskrig? Eller russisk soldat som invaderer Finland?

 

En lunge-servert host?

 

 

 

Teksten er forvirrende og overforbruk av virkemidler som beskrivelser og adjektiver gjør den tung å lese.

 

Sitatet nedenfra er fra en populær bok.

 

"The engine sounds increased. The airliner started moving. The usual sensation came, like being pressed back into the seat of a sports car jumping off a red light, but with more authority."

 

Men om du hadde skrevet denne boken på samme måte som novellen:

 

"The loud engine sounds increased significantly. The large, heavy airliner started moving slowly. The usual thrilling sensation came suddenly, like being pressed firmly back into the comfortable seat of a luxurious and fast sports car jumping immediatly off a bright red light, but with much more authority."

 

 

 

I en så kort novelle bør introduksjonen komme tidlig, likevel nevnes terrorister ganske sent. Det gjør det vanskelig å oppfatte hva du prøver å beskrive.

Du har potensiale til å skrive veldig bra, du har blant annet godt ordforbruk, mye bra saker oppi verktøykassen du kan hente frem og bruke - bare ikke hele tiden og i hver eneste setning.

Fortsetter du å skrive og få tilbakemeldinger slik du gjør nå vil du fortsette å lære og det ender med at du blir veldig flink.

 

 

Karakter ungdomsskole, 4, avslutningen som trekker opp.

Karakter vgs, 3.

 

 

Les min post til "Kablam", den kan også gjelde deg, uten kanskje den første setningen.

 

Jeg prøvde å åpne Novellen litt, slik at folk kunne tenke litt fritt om de spørsmålene du trakk frem, som å tegne kunst, at man kan tolke selv.

 

Takk for tiden din, pekinger og skryt.

Endret 9. oktober 2016 av Ogalaton

[Ogalaton]

Som humor: 6+

Som seriøst ment: "trist som faen"

 

Trist som i: "handlingen er trist", eller trist som i: "Jeg liker deg ikke personlig, fordi du har sagt ting i andre tråder som jeg ikke er enig i og som gjør at jeg må søke hevn via å rakke ned på det jeg kan finne som jeg mener har best mulig sannsynlighet for å såre deg"-trist?  

 

Haha, jeg vet ikke, men jeg tolket den kommentaren som "mobbete".

Endret 9. oktober 2016 av Ogalaton

[Gjest Bruker-95147]

 

Som humor: 6+

Som seriøst ment: "trist som faen"

 

Trist som i: "handlingen er trist", eller trist som i: "Jeg liker deg ikke personlig, fordi du har sagt ting i andre tråder som jeg ikke er enig i og som gjør at jeg må søke hevn via å rakke ned på det jeg kan finne som jeg mener har best mulig sannsynlighet for å såre deg"-trist?  

 

Haha, jeg vet ikke, men jeg tolket den kommentaren som "mobbete".

 

Da kan du legge forfatteren du eventuelt måtte ha i magen helt vekk - "trist som faen" er en verdensberømt drittbok her i Norge, og du kan jo se om du selv finner ut av det uten at jeg må forklare alt mulig dall og dill, og at den forfatteren sannsynligvis hadde funnet ditt makkverk fryktelig snertent  

Jeg er muligens veldig direkte, og kanskje det er du som ikke tåler ærlig feedback.

 

Og hvis du virkelig tror at noe av det vi to har snakket om i andre tråder blir oppfattet som negativt, er du helt på bærtur - hvis jeg skulle være kritisk måtte det være fordi jeg synes du rømmer unna de debattene, og det er kanskje fordi du ikke hadde så mye å fare med , god knows .. 

Endret 9. oktober 2016 av Bruker-95147

[knopflerbruce]

Har ikke lest alle postene, men på generelt grunnlag: karaktersetting av norskstil er ikke noe den jevne forumbruker har kompetanse til, overhodet.

[IntelAmdAti]

Har ikke lest alle postene, men på generelt grunnlag: karaktersetting av norskstil er ikke noe den jevne forumbruker har kompetanse til, overhodet.

 

Har du lest sensorveiledninger på norsk-eksamener?

 

I den siste jeg leste sto det at det fremdeles var et problem at alle karakter endte opp på ca 3, og det ble oppfordret til å bruke også andre karakterer.

 

Jeg har konkludert med at den jevne sensor mangler kompetanse til å rette og karaktersette. Det er en av årsakene til at norsk er det vanskeligste faget å få 6 i.

[Marcus Halberstram]

 

Har ikke lest alle postene, men på generelt grunnlag: karaktersetting av norskstil er ikke noe den jevne forumbruker har kompetanse til, overhodet.

 

Har du lest sensorveiledninger på norsk-eksamener?

 

I den siste jeg leste sto det at det fremdeles var et problem at alle karakter endte opp på ca 3, og det ble oppfordret til å bruke også andre karakterer.

 

Jeg har konkludert med at den jevne sensor mangler kompetanse til å rette og karaktersette. Det er en av årsakene til at norsk er det vanskeligste faget å få 6 i.

 

Slik jeg ser det er det heller slik at det er for lett å oppnå høye karakterer i andre fag. 

[IntelAmdAti]

 

 

Har ikke lest alle postene, men på generelt grunnlag: karaktersetting av norskstil er ikke noe den jevne forumbruker har kompetanse til, overhodet.

 

Har du lest sensorveiledninger på norsk-eksamener?

 

I den siste jeg leste sto det at det fremdeles var et problem at alle karakter endte opp på ca 3, og det ble oppfordret til å bruke også andre karakterer.

 

Jeg har konkludert med at den jevne sensor mangler kompetanse til å rette og karaktersette. Det er en av årsakene til at norsk er det vanskeligste faget å få 6 i.

 

Slik jeg ser det er det heller slik at det er for lett å oppnå høye karakterer i andre fag. 

 

 

Det kan og være, men norsk vil du statistisk sett få karakter 3 nokså uavhengig av prestasjon.

 

Problemet er at det er for vanskelig for sensorene å rette eksamener og tentamener.

Endret 9. oktober 2016 av IntelAmdAti

[Ogalaton]

 

 

Som humor: 6+

Som seriøst ment: "trist som faen"

 

Trist som i: "handlingen er trist", eller trist som i: "Jeg liker deg ikke personlig, fordi du har sagt ting i andre tråder som jeg ikke er enig i og som gjør at jeg må søke hevn via å rakke ned på det jeg kan finne som jeg mener har best mulig sannsynlighet for å såre deg"-trist?  

 

Haha, jeg vet ikke, men jeg tolket den kommentaren som "mobbete".

 

Da kan du legge forfatteren du eventuelt måtte ha i magen helt vekk - "trist som faen" er en verdensberømt drittbok her i Norge, og du kan jo se om du selv finner ut av det uten at jeg må forklare alt mulig dall og dill, og at den forfatteren sannsynligvis hadde funnet ditt makkverk fryktelig snertent  

Jeg er muligens veldig direkte, og kanskje det er du som ikke tåler ærlig feedback.

 

Og hvis du virkelig tror at noe av det vi to har snakket om i andre tråder blir oppfattet som negativt, er du helt på bærtur - hvis jeg skulle være kritisk måtte det være fordi jeg synes du rømmer unna de debattene, og det er kanskje fordi du ikke hadde så mye å fare med , god knows .. 

 

 

Du er virkelig utrolig, da jeg først skrev i "frelsestråden" og du svarte, virket det ut som om du i ettertid forsvarte det jeg skrev. Plutselig endret du deg helt og ble mye mer kritisk og fiendtlig mot meg, slik har jeg tolket det. Jeg kan skrive, og har skrevet før, dette var nok ikke mitt beste, men jeg ble nok inspirert og begynte å skrive i samme stund, så dette kan ha trukket ned kvaliteten noe.

 

Det du hevder om at om du skulle vært kritisk osv. er latterlig. Jeg rømmer slett ikke fra debatten! Jeg har bare blitt lei av å gjenta meg selv og i tillegg forholde meg til idiotiske kommentarer som samtidig viser hvor lite de faktisk får med seg av alle faktaene og poengene jeg fremlegger. Du kan ikke ha observert så bra om du mener å se noen "rømming fra tråden" fra meg.

 

Jeg tåler ærlig feedback, som du ser ovenfor, men når feedbacken er full av missforståtte, korttenkte selv-forståelser, vil jeg prøve å rette opp i det.

[Gjest Bruker-95147]

whatever makes you happy

 

[Vannlinjen]

Du brukter latterlig mange bindestreker av en eller annen grunn. Det er ofte et tegn på at du tar leseren for gitt, noe de fleste ikke vil sette pris på. Bare et råd