Papirlapp fra «steinalderen» skal bli digitalt helsekort for gravide

[Gjest Marius B. Jørgenrud]

20 millioner er satt av til løsningen - men det uklart om staten skal utvikle selv, eller kjøpe eksisterende produkter i markedet.

Papirlapp fra «steinalderen» skal bli digitalt helsekort for gravide

[tommyb]

De brukte ikke papirlapper i steinalderen. Den eldste kjente papirbiten, funnet i Fangmatan i Gansu-regionen, ser ut til å være laget et sted mellom 179-41 BC.

 

Etterhvert som jeg har fått litt erfaring med dokumentasjon fra Helsevesenet inklusive tilganger til digitale journaler, vil jeg påpeke at det meste av digitalisert informasjon faktisk følger designprinsipper fra steinalderen. Det femtitallsinspirerte papirkortet fra 2015 (neo-steinalderen?) kan være å foretrekke.

[Slartibart]

Problemet med å kjøpe en slik tjeneste av en ekstern leverandør er at staten er et stort komplekst beist som har behov for veldig mange slike enkeltløsninger, og en løsning som er utviklet av en ekstern aktør er garantert ikke utviklet på samme lest og platform (på godt og vondt) som andre systemer den bruker, noe som kommer til å øke kompleksiteten i systemet som helhet enda mer og gjøre support, deployment og oppfølging enda mer kostbart. Det kan jo også argumenteres for at de internt ikke er særlig flink til å ha noen standard, men de har i alle fall muligheten til å gjøre det.

 

Det som trengs er åpne standarder og rutiner (gjerne en hel platform) som eksterne aktører kan forholde seg til og følge slik at men unngår å gjøre det hele mer komplekst for hver gang man har behov for et nytt delsystem.

[quantum]

selvfølgelig kan staten spesifisere akkurat hva de vil at eksterne leverandører skal rette seg etter når det gjelder plattform. problemet er som du sier mangel på standardisering.

Endret 7. oktober 2016 av quantum

[Slartibart]

selvfølgelig kan staten spesifisere akkurat hva de vil at eksterne leverandører skal rette seg etter når det gjelder plattform. problemet er som du sier mangel på standardisering.

 

Ikke hvis de skal kjøpe hyllevare som det er snakk om her. Hvis det er snakk om at de skal komme med en eksakt spesifikasjon (som egentlig aldri er i nærheten av å være eksakt nok) blir det snakk om å leie inn en ekstern aktør til å utvikle systemet for dem, og da er jeg heller enige i at de like godt kunne gjort det selv.

[Åge-RKP]

Den som blir mest fornøyd med denne tjenesten er nok den som leverer den, for den blir nok ikke billig.

[quantum]

 

selvfølgelig kan staten spesifisere akkurat hva de vil at eksterne leverandører skal rette seg etter når det gjelder plattform. problemet er som du sier mangel på standardisering.

 

Ikke hvis de skal kjøpe hyllevare som det er snakk om her. Hvis det er snakk om at de skal komme med en eksakt spesifikasjon (som egentlig aldri er i nærheten av å være eksakt nok) blir det snakk om å leie inn en ekstern aktør til å utvikle systemet for dem, og da er jeg heller enige i at de like godt kunne gjort det selv.

det er riktig, men så er det vel ingen som tvinger dem til å kjøpe dette systemet heller. å forkaste hyllevare og utvikle eget kun for å oppnå en homogen intern plattform tror jeg ikke har noe særlig for seg mht besparelse.

[Slartibart]

det er riktig, men så er det vel ingen som tvinger dem til å kjøpe dette systemet heller. å forkaste hyllevare og utvikle eget kun for å oppnå en homogen intern plattform tror jeg ikke har noe særlig for seg mht besparelse.

Forskjellen er bare hvem som må ta jobben, hvis en driter i å gjøre ting homogent er det support som må ta jobben, og den blir evigvarende (eller så lenge man bruker systemet) og den vil blir mer og mer komplisert (etterhvert som man får flere brukere og koblinger mot andre systemer osv). Dette har vært "utprøvd" i praksis i flere tiår og er ikke akkurat en suksesshistorie.

 

Alternativet er utviklingsavdelingen, og tanken er vel gjerne at de også kan utvikle eller bruke en platform som git dem besparelser på andre lignende prosjekter. Et av hovedargumentene i mot dette er dog at staten i praksis utkonkurerer private aktører.

[quantum]

 

Forskjellen er bare hvem som må ta jobben, hvis en driter i å gjøre ting homogent er det support som må ta jobben, og den blir evigvarende (eller så lenge man bruker systemet) og den vil blir mer og mer komplisert (etterhvert som man får flere brukere og koblinger mot andre systemer osv). Dette har vært "utprøvd" i praksis i flere tiår og er ikke akkurat en suksesshistorie.

 

Alternativet er utviklingsavdelingen, og tanken er vel gjerne at de også kan utvikle eller bruke en platform som git dem besparelser på andre lignende prosjekter. Et av hovedargumentene i mot dette er dog at staten i praksis utkonkurerer private aktører.

 

 

 

Hvorfor må support ta jobben? Er hyllevare mye vanskeligere å bruke enn egenutviklet? Dessuten er det to "spørsmål" her, hvem må ta jobben, og hvor stor er den? Vedlikehold av egenutviklete systemer tar nok en god del mer ressurser enn brukersupport på hyllevare.

[Slartibart]

Hvorfor må support ta jobben? Er hyllevare mye vanskeligere å bruke enn egenutviklet? Dessuten er det to "spørsmål" her, hvem må ta jobben, og hvor stor er den? Vedlikehold av egenutviklete systemer tar nok en god del mer ressurser enn brukersupport på hyllevare.

 

Du kan jo betale noen eksterne for å ta jobben, men support er stort sett billigere. Og oppdateringer av hyllevare er heller ikke gratis, spesielt ikke hvis (/når) en trenger særnorske tilpassninger.

[quantum]

 

Hvorfor må support ta jobben? Er hyllevare mye vanskeligere å bruke enn egenutviklet? Dessuten er det to "spørsmål" her, hvem må ta jobben, og hvor stor er den? Vedlikehold av egenutviklete systemer tar nok en god del mer ressurser enn brukersupport på hyllevare.

Du kan jo betale noen eksterne for å ta jobben, men support er stort sett billigere. Og oppdateringer av hyllevare er heller ikke gratis, spesielt ikke hvis (/når) en trenger særnorske tilpassninger.

 

 

 

Support trenger du om systemet er utviklet inhouse, av konsulenter, eller kjøpt inn utenfra. Ser ikke at det er den helt store innsparingsposten her. Poenget mitt er vel egentlig at en homogen plattform i staten er utopisk og man pådrar seg en masse unødvendige kostnader i forsøket på å oppnå det. Der man kan kjøpe ferdigløsninger som ikke trenger dyre tilpasninger bør man gjøre det. Så må man gjerne standardisere der det er mulig, selvsagt. 

[WhatEverIDo]

Nå kan jo helse Norge bruke ett par timer på å regne på hvor mye det koster med kravspek, pre samtaler, hinas anbud mot hva det koster å kjøpe modulene til csam health som allerede er laget for kommunikasjon mot partus som er i bruk på sykehusene. Partus er csam produkt.

 

Og hva vil det koste å lage ny integrasjon som må snakke 100% med partus.

 

Noen ganger så står statligeanskaffelses rutiner i veien for å utvide programvare på en fornuftig måte.

[Erasmus Montanus]

20 millioner? Jeg tenker vi sier 200 millioner. Og hvor skal data lagres? I en ny nasjonal database? Det uten sammenligning billigste her er papirskjemaet. CSAMs løsning for føde på sykehus, Partus, kommer inn ved fødselen (og hates av brukerne...). Dette skjemaet følger hele graviditeten, og har derfor fint lite med CSAMs sykehusløsning å gjøre. Man må spørre seg: hvilken verdi får man med en digital løsning som papir ikke gir? Det at noe er på papir, er i seg selv revnende likegyldig, selv om det fremstår som gammeldags. Spørsmålet må stilles dypere: hva er problemet man søker å løse?

[tore_uio]

Nå kan jo helse Norge bruke ett par timer på å regne på hvor mye det koster med kravspek, pre samtaler, hinas anbud mot hva det koster å kjøpe modulene til csam health som allerede er laget for kommunikasjon mot partus som er i bruk på sykehusene. Partus er csam produkt.

 

Og hva vil det koste å lage ny integrasjon som må snakke 100% med partus.

 

Noen ganger så står statligeanskaffelses rutiner i veien for å utvide programvare på en fornuftig måte.

 

Når så anbudet er ferdig har man en løsning som kan brukes i f.eks. 10 år før man må innføre systemet som neste anbud gir. Redselen for korrupsjon gjør at vi har regler som gjør offentlig sektor mye dyrere i drift enn nødvendig. Mens man i mindre private firma kan gjøre en rask vurdering av behov og alternativer og kjøpe det som faller i smak blir det i staten raskt en slik størrelse på innkjøp at man blir bundet opp i en masse regler som gjør prosessen dyr og tidkrevende, og valg av open source kombinert med egenutviklet kan bli regningssvarende. For større nasjonale anbud kan det fort gå med flere årsverk, så bare innkjøpsprosessen koster flere millioner, og man kan bare i begrenset grad vurdere hvor lenge man skal beholde den valgte løsningen. Er anbudsperioden for lang kan man ikke bytte til nye og mye bedre systemer, og er den for kort må man kanskje gjøre bytter med minimal gevinst som blir til tap om man tar med alle indirekte kostnader.

[Simen1]

Jeg liker faktisk designet på det rosa helsekortet for gravide. Alt oversiktlig på én side, ryddig organisert i tabell og punkt-form, med tematiske rammer og til og med en graf

 

Mye bedre enn et sveipe-opplegg med mange sider, ofte uten å vise sidetall og antall gjenværende sider (eller villedende %-ferdig-søyler der første side teller 20% og er et par enkle ja/nei-spørsmål, mens den 20. og siste siden teller 1% og har et titalls flervalgsoppgaver) og mye dårligere totaloversikt.

 

Det er riktignok kanskje ikke like effektivt å fylle ut det rosa skjemaet, særlig for hånd og når det skal scannes osv. og skal fylle inn redundant info i flere skjema i samme sesjon, men jeg liker designet. De kunne godt ha laget noe like systematisk oversiktlig og pent for skjermbruk og heller auto-fylt inn redundant info i etterfølgende skjema i samme sesjon.

Endret 8. oktober 2016 av Simen1

[Sandormen]

-En artikkel-heading som er like sikker som et amen i kjerka. -Behøver ikke lese hele artikkelen. ?

[Knut Magnusson Myrseth]

Det vil alltid være en offentlig ansatt idiot eller tomsete politiker som vil oppfinne hjulet igjen. I skrivende stund har ikke engang Rikshospitalet Itsystemer som prater sammen gjennom etasje skillene!!!!!!! Milliarder er brukt fra starten på 80 tallet.