Bruker steinlager som «batteri» til vindkraft

[Redaksjonen.]

Fullskala ellager.

Bruker steinlager som «batteri» til vindkraft

[madammim]

Mener jeg så et anlegg i England som pumpet sjøvann opp i et basseng om natta, for så å hente ut energi om dagen. Et slikt prinsipp burde vel funke greit i land der man allerede benytter vannkraft? Altså lagre overskudd fra vind/sol ved å pumpe vann opp i allerede eksisterende basseng?

[trikola]

Mener jeg så et anlegg i England som pumpet sjøvann opp i et basseng om natta, for så å hente ut energi om dagen.

 

Kalles pumpekraft og er velkjent i mange tiår. Selv om jeg ikke ha hørt det med sjøvann

[madammim]

 

Mener jeg så et anlegg i England som pumpet sjøvann opp i et basseng om natta, for så å hente ut energi om dagen.

Kalles pumpekraft og er velkjent i mange tiår. Selv om jeg ikke ha hørt det med sjøvann

 

Vet du virkningsgrad på noe slikt? Det bør jo være velkjent, så det på TV for sikkert 10 år siden, reagerte bare på at det ikke var nevnt i artikkelen. En mulig grunn er jo lav virkningsgrad. Men hvis anlegget allerede finnes så burde jo byggekostnadene være minimale 

[Pylons]

 

 

Mener jeg så et anlegg i England som pumpet sjøvann opp i et basseng om natta, for så å hente ut energi om dagen.

Kalles pumpekraft og er velkjent i mange tiår. Selv om jeg ikke ha hørt det med sjøvann

 

Vet du virkningsgrad på noe slikt? Det bør jo være velkjent, så det på TV for sikkert 10 år siden, reagerte bare på at det ikke var nevnt i artikkelen. En mulig grunn er jo lav virkningsgrad. Men hvis anlegget allerede finnes så burde jo byggekostnadene være minimale 

Oftest 70-80%. Se f.eks. https://en.wikipedia.org/wiki/Pumped-storage_hydroelectricity

Ulempen med pumpekraftverk er jo at de krever topografi, mens løsningen i denne artikkelen går å bruke også i flat terreng (og sikkert betydelig mer effektivt hvis man f.eks. har mulighet til kobling i et fjernvermenett). Ellers er jo smelt salt en ganske billig løsning som ofte brukes i samband med store solfangeranlegg.

 

Amerikanske Department of Energy har en bra side med mye statistikk for energilagring globalt:

http://www.energystorageexchange.org/projects

[trikola]

Vel, virkningsgraden er jo egentlig negativ: du får ut mindre energi enn du har brukt til å pumpe vannet oppover.

 

Så dette gir kun meningen dersom strømmen du bruker til å pumpe er billigere enn strømmen du selger når du genererer.

[_Nils_]

Vel, virkningsgraden er jo egentlig negativ: du får ut mindre energi enn du har brukt til å pumpe vannet oppover.

 

Så dette gir kun meningen dersom strømmen du bruker til å pumpe er billigere enn strømmen du selger når du genererer.

 

Det kommer vel an på kraftverket du får strøm fra og mulighetene til å skru av og på også?

[Pylons]

Vel, virkningsgraden er jo egentlig negativ: du får ut mindre energi enn du har brukt til å pumpe vannet oppover.

 

Så dette gir kun meningen dersom strømmen du bruker til å pumpe er billigere enn strømmen du selger når du genererer.

 

Nei. Tenk en gang til. Virkningsgrad mindre enn 100% betyr selvfølgelig altid et tap. 25% virkningsgrad betyr at du får ut en fjerdedel av energin du mater inn som noe brukbart, mens resten blir tapt (oftest til varme). I samtlige fall der system for energilagring blir installert finnes en betydelig variasjon (oftest størst på døgn-skala) i produksjon og/eller forbruk som gjør det lønnsomt.

[Simen1]

Mener jeg så et anlegg i England som pumpet sjøvann opp i et basseng om natta, for så å hente ut energi om dagen. Et slikt prinsipp burde vel funke greit i land der man allerede benytter vannkraft? Altså lagre overskudd fra vind/sol ved å pumpe vann opp i allerede eksisterende basseng?

For Norges del er begge deler uaktuelt. Her er ikke vindkraften i nærheten av å kunne dekke etterspørselen av kraft på noe tidspunkt. Så i stedet for å pumpe opp vann i magasiner mens andre vannkraftverk produserer på vanlig måte, så reduserer man heller vannkraftproduksjonen i takt med mengden vindkraft. Da unngår man å pumpe opp med bare 80% virkningsgrad.

 

Den tidevanns-saken du nevner tror jeg er et lukket havnebasseng borte i Irskehavet der tidevannsforskjellen er enorm. Virkningsgraden er ganske laber grunnet lav høydeforskjell og lagret er ikke egentlig et fleksibelt lager sånn som varmelagret i England eller vannmagasiner i Norge siden opplading og utlading må følge flo og fjære.

[Sturle S]

 

Mener jeg så et anlegg i England som pumpet sjøvann opp i et basseng om natta, for så å hente ut energi om dagen. Et slikt prinsipp burde vel funke greit i land der man allerede benytter vannkraft? Altså lagre overskudd fra vind/sol ved å pumpe vann opp i allerede eksisterende basseng?

For Norges del er begge deler uaktuelt. Her er ikke vindkraften i nærheten av å kunne dekke etterspørselen av kraft på noe tidspunkt. Så i stedet for å pumpe opp vann i magasiner mens andre vannkraftverk produserer på vanlig måte, så reduserer man heller vannkraftproduksjonen i takt med mengden vindkraft. Da unngår man å pumpe opp med bare 80% virkningsgrad.

Nei, det er mykje pumpekraft i Noreg. Mange norske vasskraftverk kan ikkje regulere produksjonen, eller har veldig små magasin som går fullt på få timar dersom dei slår av kraftverket. I staden for å la vatnet renne over kanten når produksjonen er høgare enn forbruket, brukar dei straumen til å pumpe vatn frå eit lågtliggjande magasin med liten reguleringskapasitet til eit stort høgtliggjande magasin med høg reguleringskapasitet. Dermed kan dei konvertere kraft som dei ville fått dårleg betalt for, til svært regulerbar kraft lagra i eit naturleg magasin høgt til fjells. Det høge magasinet hadde kanskje vore lite verd elles, pga lite nedbørsfelt. Dessverre er det ofte slik at dess høgare magasinet ligg, dess mindre er nedbørsfeltet, men dess meir energi får dei lagra pr liter vatn.

[madammim]

 

Mener jeg så et anlegg i England som pumpet sjøvann opp i et basseng om natta, for så å hente ut energi om dagen. Et slikt prinsipp burde vel funke greit i land der man allerede benytter vannkraft? Altså lagre overskudd fra vind/sol ved å pumpe vann opp i allerede eksisterende basseng?

For Norges del er begge deler uaktuelt. Her er ikke vindkraften i nærheten av å kunne dekke etterspørselen av kraft på noe tidspunkt. Så i stedet for å pumpe opp vann i magasiner mens andre vannkraftverk produserer på vanlig måte, så reduserer man heller vannkraftproduksjonen i takt med mengden vindkraft. Da unngår man å pumpe opp med bare 80% virkningsgrad.

 

Den tidevanns-saken du nevner tror jeg er et lukket havnebasseng borte i Irskehavet der tidevannsforskjellen er enorm. Virkningsgraden er ganske laber grunnet lav høydeforskjell og lagret er ikke egentlig et fleksibelt lager sånn som varmelagret i England eller vannmagasiner i Norge siden opplading og utlading må følge flo og fjære.

 

Var ikke Norge jeg tenkte på, men problematikken med overproduksjon ved mye vind. Det første Tyskland (i dette tilfellet) gjør er jo å strupe vannkraftproduksjonen sin ned mot null. Det neste burde jo logisk nok være å reversere denne, hvis virkningsgraden er høyere enn ved berglagring.

 

EDIT: Nå husker jeg ikke helt, men det var ikke tidevann. Det var for å balansere energiproduksjonen. De har vel mye atom/kullkraft, som er treg å regulere. Da er det kanskje bedre å ta vare på overskudd enn å brenne det av som varme?

Endret 7. oktober 2016 av madammim

[nessuno]

 

Mener jeg så et anlegg i England som pumpet sjøvann opp i et basseng om natta, for så å hente ut energi om dagen. Et slikt prinsipp burde vel funke greit i land der man allerede benytter vannkraft? Altså lagre overskudd fra vind/sol ved å pumpe vann opp i allerede eksisterende basseng?

For Norges del er begge deler uaktuelt. Her er ikke vindkraften i nærheten av å kunne dekke etterspørselen av kraft på noe tidspunkt. Så i stedet for å pumpe opp vann i magasiner mens andre vannkraftverk produserer på vanlig måte, så reduserer man heller vannkraftproduksjonen i takt med mengden vindkraft. Da unngår man å pumpe opp med bare 80% virkningsgrad.

 

Den tidevanns-saken du nevner tror jeg er et lukket havnebasseng borte i Irskehavet der tidevannsforskjellen er enorm. Virkningsgraden er ganske laber grunnet lav høydeforskjell og lagret er ikke egentlig et fleksibelt lager sånn som varmelagret i England eller vannmagasiner i Norge siden opplading og utlading må følge flo og fjære.

Med tanke på at det er tross alt et fritt marked så kan dette kun være mulig hvis vindkraften tilbyr en slik kWh pris da de produserer "for fullt" at det ikke blir lønnsomt for vannkraftverk å produsere strøm, eller rette sagt selge strømmen sin på akkurat dette tidpunktet. Det er det nok ikke, siden vannkraft er billigere, og man kan ikke tvinge de til å stenge produksjonen bare fordi andre produsenter har energi de "må" kvitte seg med. Derimot kan det være tilfellet at det er så mye vindkraft at det er bedre å selge den til kraftselskapene enn å selge det til kundene som tar alt de kan til å begynne med, dermed er lagring i pumpekraftverk plutselig høyst aktuelt.

 

Eller så kan man bygge ut mer vannkraft, noe som er absolutt mulig i Norge, og så godt som glemme vindkraft som er egentlig en uskyldig liten dråpe i havet i forhold til vannkraft som er både tilgjengelig så godt som overalt her i landet og sliter adskillig mindre med varierende vær og av alle praktiske hensyn er "on-demand" med en god margin av redundans, akkurat som atomenergi.

 

Uansett med tanke på artikkelen her - veldig fint at Siemens sier det "rett fra levra" med tanke på virkningsgrad. Alle former for lagring av energi bortsett fra batterier og pumpekraftverk er tragisk ueffektive og egentlig meningsløse. Produksjon av varme - og enda viktigere produksjon av elkraft fra varme deretter - betyr mekanisk utstyr som slites ut og må vedlikeholdes. Adskillig mer enn batteriene, og en god del mer enn pumpekraftverk.

Sa dette før og dessverre er ikke den meningen særlig populær - men om man skulle tildele noe som helst subsidier så burde det ikke være til diverse tulleprosjekter (solceller, pellets-ovn etc) men utvikling av batterier som er billige, pålitelige, trygge, har større kapasitet enn dagens batterier og aller viktigst tåler så mange ladesykluser som mulig. Batterier er fremtiden og en hel rekke ting er avhengig av batterier, ikke minst effektiv lagring av overskuddsenergi.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Obs ! Siemens, hva med å finne opp kruttet ?

 

6 cent pr kWh hører ingen stad heime når 2/3 av vindmøllekraften sløses bort.

Helprofil tunellboremaskiner (TBM) må da kunne gå and å lage store trykktanker i fjell, fast masse med, lokalt. Dog med for mykje mikkmakk i forhold til det i snutten under.

 

Tror det norske militæret var innom bruk av aleminium for 30 år tilbake. Hør der Siemens, for der har Dere jo gode kontakter.

 

Hallo, er der et filmselskap der ute som kan tenke seg å lage en serie på 10 episoder om "innovation", manuset er ferdig. Toppindustrisenteret er vel å bra, men basisen må på plass for å bygge kultur.

Oppfinneri er "bredde idrett", 80% er jo kultur !

Så hva slags kultur har vi, Inovasjon Norge, NRK, VG og ærede direktører ?

 

Her er gratis kunnskap, og snytendes godt fortalt.

Endret 7. oktober 2016 av Halvor Sølvberg- the MOV

[StormEagle]

Mener jeg så et anlegg i England som pumpet sjøvann opp i et basseng om natta, for så å hente ut energi om dagen. Et slikt prinsipp burde vel funke greit i land der man allerede benytter vannkraft? Altså lagre overskudd fra vind/sol ved å pumpe vann opp i allerede eksisterende basseng?

 

Må frakte kraften til nærmeste vannkraftverk da, istedenfor å lagre den lokalt som her.

[trikola]

Nei. Tenk en gang til. Virkningsgrad mindre enn 100% betyr selvfølgelig altid et tap. 25% virkningsgrad betyr at du får ut en fjerdedel av energin du mater inn som noe brukbart, mens resten blir tapt (oftest til varme). I samtlige fall der system for energilagring blir installert finnes en betydelig variasjon (oftest størst på døgn-skala) i produksjon og/eller forbruk som gjør det lønnsomt.

 

Du har rett: å kalle det negativ virkningsgrad er feil. Mente nok i mitt hode at du altid går med økonomisk tap med mindre du får pumpestrømmen billegere enn du kan selge generert strøm for.

[Sivert Sæterbø]

Igjen et dødfødd forslag. Tenk på hva slags resurser som må til for å gjennomføre noe så tåpelig. Dersom vi tenker oss at muligheten er tilstede må man bruke eksisterende reservoar for fallende vannkraft der naturkreftene fikser det meste.. inkl fylling av magasinene. Dersom man skal pumpe vann opp et slikt reservoar, må man ha tilnærmet like stor kapasitet som rørene ned til kraftstasjonen for å produserer mest mulig lønnsomt. Dvs en pumpestasjon som takler rør med over en meter i diameter og med litt fart. Dersom jeg sammenligner med et sånn passelig stort vannkraftverk, må mengden vann tilsvare nedslagsfeltet til store deler av Sunnmørsalpene. Altså umulig dersom ikke strømprisene tidobles og enda mer..