Misfornøyd med advokaten og hans krav til salær

[M43_]

I forbindelse med at barnevernet åpnet en undersøkelsesssak mot meg (far på 43 år) til datter på 9 år, ble jeg invitert til møte med barnevernet hvor også min advokat deltok. Fra mitt ståsted gjorde jeg det klart for advokaten at min datter utsettes for manipulasjon fra sin mor og at dette er årsaken til at hun er avvisende ovenfor meg som hennes far. Med bakgrunn i dette skrev jeg til advokaten og sa at mitt utgangspunkt er at saken må utredes ved en en ny psykologiske utredning hvor både far og mor utredes av en sakkyndig psykolog (Jeg er selv blitt utredet flere ganger før, men man har ved alle anledninger funnet at man mine egenskaper som far er på plass). Mor til min datter har aldri undergått noen psykologisk evalueringer, utredning eller lignende (hun har hovedomsorg).

Under møtet med barnevernet var advokaten plutselig veldig kritisk til meg og min person. Han stilte svært kritiske spørsmåø til meg og unlot å stille spørsmålstegn ved barnevernets fremstilling av saken. Barnevernet sier at siden min datter ikke vil overnatte hos meg, så må dette overnattingssamværet begrenses. Dette er i strid med hva en psykologisk sakkyndig uttalte i sin rapport da saken var oppe til doms i tingretten i desember 2014. I møte med barnevernet og grunnet min advokat sin måte å føre saken, opplever jeg at den tidligere sakkyndiges rapport fra 2014 er diskreditert samtidig med at min egen rettstilling i forhold til min datter er dypt svekket.

Jeg sitter igjen med en følelse av at advokaten ikke forstår hva som er sakens faktum: At mor til min datter påvirker og manipulerer min datter til å innta en negativ posisjon ovenfor meg som hennes far. Derfor burde han uttalt til barnevernet at de iht. barnevernloven skal utrede saken slik at man forstår hva som ligger til grunn for min datters avvisning av meg som hennes far. Slik jeg ser det, er det advokatens oppgave å peke på sakens faktum. Når han unlater å gjøre dette, da unlater han å utføre sitt oppdrag som advokat. I stedet går han motparten i møte ved å legge skjul på sannheten.

Hvordan bør jeg forholde meg til dette og hva bør jeg gjøre med de eventuelle økonomiske krav som advokaten vil stille meg?

 

[toth]

Jeg sitter igjen med en følelse av at advokaten ikke forstår hva som er sakens faktum:

 

Å kalle det faktum blir feil, all den tid det bare er din side av saken - saker har som kjent 2 sider, og faktum ligger ofte en sted i mellom disse sidene. 

Dog hyrer man uansett en advokat for å hjelpe sin side av saken, så han burde absolutt forkjempe ditt synspunkt - jeg ser ingen grunn til å leie inn en advokat for å forverre egen sak, at hans oppgave er å styrke din sak er vel åpenbart.

[krikkert]

Slik jeg forstår det er det en sak på undersøkelsesstadiet, det er ikke gjennomført noen omsorgsovertakelse. Det er i slike situasjoner ikke barnevernets oppgave å løse konflikter mellom mor og far, og heller ikke å rette opp mors påvirkning av datter. Det er en privat konflikt mellom foreldrene, som kun i begrenset grad påvirker barnevernssaken. Barnevernet må "ta barnet som det er" i vurderingen av hva som er til barnets beste. Siden datteren din er ni år vil hennes oppfatning av hva hun vil og ikke vil bli vektlagt.

 

Når det gjelder advokatens opptreden gjelder Regler for god advokatskikk (RGA) som er forskriftsfestet (advokatforskriften kapittel 12). Her vil det typisk være snakk om RGA 1.2-2:

 

Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. Det skal skje uten tanke på personlig fordel eller risiko, politisk oppfatning, rase, religion eller utenforliggende hensyn.

Det er en rekke forhold du ikke sier noe om som er relevante for å vurdere om advokaten din har gjort en god eller dårlig jobb. Er dette en egentlig barnevernssak (barnevernet planlegger å ta omsorgen fra mor) eller er det en "barnelovsak-barnevernsak" (der barnevernet kobles inn i forbindelse med barnefordeling mellom foreldrene). Er omsorgen allerede overtatt eller ei.

 

Det du bør gjøre er å snakke med advokaten din. Har dere en felles forståelse av hva som skjedde? Advokaten din vil ofte sitte med bedre kunnskap om hvorfor han gjorde som han gjorde.

 

Hvis advokaten din krever betalt for en tjeneste vedkommende har utført dårlig har du adgang til å klage saken inn til disiplinærutvalgene i Advokatforeningen eller den offentlige Disiplinærnemnden. Denne kan også pålegge advokaten å redusere salæret.

[Emancipate]

saker har som kjent 2 sider, og faktum ligger ofte en sted i mellom disse sidene.

https://en.wikipedia.org/wiki/Argument_to_moderation

[Sheasy]

Does not apply. toth sier ikke at det riktige svaret nødvendigvis ligger mellom de to ytterpunktene, som er hva denne tankefeilen omhandler, men at det ofte er slik (spesielt i forbindelse med samlivskonflikter, er det nok trygt å anta).

[toth]

 

saker har som kjent 2 sider, og faktum ligger ofte en sted i mellom disse sidene.

https://en.wikipedia.org/wiki/Argument_to_moderation

 

 

 

Argument to moderation ... asserts that the truth must be found as a compromise between two opposite positions.

 

Jeg ser fint forskjellen, regner med du også klarer det nå når det er rødmerket og understreket?

Endret 6. oktober 2016 av toth

[M43_]

Takk for mange gode svar. Status quo gjennom lang tid er at min datter har hatt vanskligheter med å overnatte hos meg. Det har derfor blitt til at hun overnatter hos venninner eller at de kommer på overnatting til henne. Fylkesmannen har uttalt til meg at det er en klar forutsetning for barnevernets undersøkelsessak at de også skal søke å kartlegge hva som er årsaken til min datters avvisende holdning ovenfor meg. Selv stiller jeg meg helt åpen for psykologisk utredning, men jeg mener da at også mor må gjennomgå en slik utredning. Det jeg derfor stiller meg undrende til at er at barnevernet ikke rekviverer en psykologisk utredning av både meg og mor til min datter. Hensikten med en slik utredning ville jo da vært å kartlegge hva som er årsaken til min datters avvisende holdning. Jeg er her helt klar på at årsaken er at min datter utsettes for psykologisk manipulasjon av sin mor. Et riktig tiltak må derfor etter mitt skjønn basere seg på denne realiteten. Når så min advokat unlater å be barnevernet gjøre slik fylkesmannen sier at bv har en plikt til i en sak som dette; Utrede årsaken til min datters avvisende holdning ovenfor meg, så kan jeg ikke se det anerledes enn at advokaten unlater å ivareta både min datters og min interesse.

Barnevernet har uttalt at om jeg ikke aksepterer deres vilkår da vil de kunne reise sak for fylkesnemda med krav om at omsorgen overføres og at hun overføres i fosterhjem. Har noen noe flere innspill i forhold til hva jeg bør foreta meg og hvordan jeg bør forholde meg til advokaten?

[M43_]

Slik jeg forstår det er det en sak på undersøkelsesstadiet, det er ikke gjennomført noen omsorgsovertakelse. Det er i slike situasjoner ikke barnevernets oppgave å løse konflikter mellom mor og far, og heller ikke å rette opp mors påvirkning av datter. Det er en privat konflikt mellom foreldrene, som kun i begrenset grad påvirker barnevernssaken. Barnevernet må "ta barnet som det er" i vurderingen av hva som er til barnets beste. Siden datteren din er ni år vil hennes oppfatning av hva hun vil og ikke vil bli vektlagt.

 

Når det gjelder advokatens opptreden gjelder Regler for god advokatskikk (RGA) som er forskriftsfestet (advokatforskriften kapittel 12). Her vil det typisk være snakk om RGA 1.2-2:

 

Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. Det skal skje uten tanke på personlig fordel eller risiko, politisk oppfatning, rase, religion eller utenforliggende hensyn.

Det er en rekke forhold du ikke sier noe om som er relevante for å vurdere om advokaten din har gjort en god eller dårlig jobb. Er dette en egentlig barnevernssak (barnevernet planlegger å ta omsorgen fra mor) eller er det en "barnelovsak-barnevernsak" (der barnevernet kobles inn i forbindelse med barnefordeling mellom foreldrene). Er omsorgen allerede overtatt eller ei.

 

Det du bør gjøre er å snakke med advokaten din. Har dere en felles forståelse av hva som skjedde? Advokaten din vil ofte sitte med bedre kunnskap om hvorfor han gjorde som han gjorde.

 

Hvis advokaten din krever betalt for en tjeneste vedkommende har utført dårlig har du adgang til å klage saken inn til disiplinærutvalgene i Advokatforeningen eller den offentlige Disiplinærnemnden. Denne kan også pålegge advokaten å redusere salæret.

 

Du skriver:

 

"Det er i slike situasjoner ikke barnevernets oppgave å løse konflikter mellom mor og far, og heller ikke å rette opp mors påvirkning av datter. Det er en privat konflikt mellom foreldrene, som kun i begrenset grad påvirker barnevernssaken. Barnevernet må "ta barnet som det er" i vurderingen av hva som er til barnets beste. Siden datteren din er ni år vil hennes oppfatning av hva hun vil og ikke vil bli vektlagt.".

 

Det du skriver her er i strid med hva fylkesmannen har uttalt til meg at bv plikter å gjøre. Hvilken rettskilde viser du til når du påstår hva du gjør ovenfor?

 

Jeg viser forøvrig til barnevernloven hvor det står følgende (min markering):

 

§ 4-3.Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.

Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5. Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. §§ 4-6, 4-9 og 4-25. Den sakkyndiges rapport skal også være vurdert av kommisjonen før den legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om å henlegge en sak.

Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. § 4-12 første ledd bokstav c, kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse.

0 Endret ved lov 27 mars 2009 nr. 16 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 9 okt 2009 nr. 1261).

 

 

 

Endret 6. oktober 2016 av M43_