Norsk gründer med omstridt teknologi: Mener vann og strøm kan redusere drivstoff-forbruket med 20 prosent

[Redaksjonen.]

Viser til oppsiktsvekkende resultater, men ikke alle er overbevist.

Norsk gründer med omstridt teknologi: Mener vann og strøm kan redusere drivstoff-forbruket med 20 prosent

[Xantippe]

Ved å kjøre svært økonomisk, har jeg fått ned forbruket på min bil med over 20% i forhold til vanlig kjøring.

Jeg har testet dette på langkjøring flere ganger.

Dette luriumet som omtales i artikkelen minner meg om en sang med refrenget "Jeg tror det ikke før jeg får se det."

Men det er jo lov å håpe...

[Sturle S]

Ved å kjøre svært økonomisk, har jeg fått ned forbruket på min bil med over 20% i forhold til vanlig kjøring.

Jeg har testet dette på langkjøring flere ganger.

Dette luriumet som omtales i artikkelen minner meg om en sang med refrenget "Jeg tror det ikke før jeg får se det."

 

Folkeopplysningen på NRK fann jo ut at to sukkerbitar kvar kveld verkar like godt som dei fleste slankemiddel. Skal ikkje sjå vekk frå at slikt placebo i motoren har minst like god effekt på køyrevanane til sjåføren.

[Simen1]

Virkningsgrad

I knallgassen er det hydrogenet som reagerer. Om elektrolysen har en virkningsgrad på 100 prosent, som er urealistisk, kan det produseres 111 gram hydrogen av en liter vann.

111 gram hydrogen har et energiinnhold på 3,69 kilowattimer. For å produsere denne energien må det forbrukes 4,4 kilowattimer elektrisitet. Altså sitter man igjen med 16 prosent mindre energi enn man tilførte.

Dette er en selvmotsigelse. Enten er virkningsgraden 100% eller så krever det mer kWh å produsere hydrogenet enn energiinnholdet i hydrogenet. Dette "regnestykket" helgarderer og tar utgangspunkt i begge deler, selv om de gjensidig utelukker hverandre.

 

Når det er sagt så er jeg meget skeptisk til dette. For det første, antatt 100% virkningsgrad, så vil elektrolysøren forbruke nøyaktig like mye energi som brennverdien av knallgassen. Altså null virkning. Men nå vil åpenbart en realistisk virkningsgrad redusere total motoreffekt. På den andre siden så har vi denne katalysator-påstanden, altså at det ordinære drivstoffet skal forbrenne mer fullstendig med knallgass til stede. Det kan være noe i det, men i så fall, er det nok til å kunne motvirke reduksjonen nevnt ovenfor? Så vidt jeg vet ligger forbrenningsmotorens mange tapsledd andre steder enn i selve forbrenningen (diverse friksjonstap), mens den delen av tapet som ligger i forbrenningen er delt i to: varmetap og litt trykktap (rest-trykket som driver eksosen ut). Jeg kan ikke se for meg at knallgass skal kunne forbedre noen av disse tapsfaktorene. Hvis det stemmer, må det være uhyre lite og antagelig ikke nok til å motvirke knallgass-systemets tap som følge av virkningsgrad. Systemets vekt, antagelig noen få promille av bilens vekt, vil også føre til økt drivstofforbruk og tap.

 

Videre, hva er poenget med "tørking av gassen"? Vanndamp har jo beviselig positiv effekt på forbrenningen. Blant annet Bosch utvikler vanninnsprøyting i motorer for å øke virkningsgraden (da med et edruelig anslag), fordi det reduserer faren for motorbank. Knallgass vil antagelig gjøre det motsatte.

 

Så langt jeg klarer å resonere vil hydrogensystemet gi noen få prosent tap. I verste fall rundt 5% tap og fare for motorhavari. I beste fall har det ingen virkning.

 

Med andre ord, de har mye å bevise.

Endret 6. oktober 2016 av Simen1
Ikke damp

[guest_anon]

Typisk lykkejeger dette sikkert, har jobbet med utvikling av drivstoff og hele tiden kom det folk inn døra med såkalte "mirakelmiddel"... vi testet dem og det feilet alltid, men testresultatene måtte holdes hemmelig, for dem gav seg ikke.... enkle regnestykker plukker som regel teknologien dems ifra hverandre. 

 

Nå skal det sies at dual fuel absolutt er liv laga, det å kjøre en pre-combustion i sylinderen før hoveddrivstoffet sprøytes inn er bevist å gi høyere virkningsgrad. Enten man spruter inn en skvett diesel på en tungoljemotor eller fortenner med gass og tennplugg i en tungoljemotor er teknologier som er helt i front av teknologi i store motorer nå i dag. 

[Nils Reimers]

Insprøyt av vatn gjev effekt gjennom senka temperatur, høgare gass volum og auka trykk. (Det same gjer metta, kald luft.) Her antar eg det er forsåk på å oppnå ei meir avansert form av det same. Dersom vatnet i denne prosessen til dømes og bidrar i forbrenninga kan det tenkast at det gir eit pluss over vanleg vatninjeksjon. Uansett bør det jo vera enkelt å teste i eit laboratorium hjå ein kvar bilprodusent.

[StormEagle]

Dette er da ikke noe nytt. Slike HHO generatorer har jo sirkulert i konspirasjonskretser i flere titalls år nå.

[ism_InnleggNO]

 

Virkningsgrad

I knallgassen er det hydrogenet som reagerer. Om elektrolysen har en virkningsgrad på 100 prosent, som er urealistisk, kan det produseres 111 gram hydrogen av en liter vann.

111 gram hydrogen har et energiinnhold på 3,69 kilowattimer. For å produsere denne energien må det forbrukes 4,4 kilowattimer elektrisitet. Altså sitter man igjen med 16 prosent mindre energi enn man tilførte.

Dette er en selvmotsigelse. Enten er virkningsgraden 100% eller så krever det mer kWh å produsere hydrogenet enn energiinnholdet i hydrogenet. Dette "regnestykket" helgarderer og tar utgangspunkt i begge deler, selv om de gjensidig utelukker hverandre.

100% virkningsgrad referer vel til at 100% av vannet gjøres om til oksygen og hydrogen. Og ja det kreves mer energi å produsere hydrogen ved elektrolyse enn energiinnholdet i hydrogen. http://www.forskningsradet.no/prognett-hydrogen/33_Hydrogen_fra_vann/1234130630483

[Simen1]

 

 

Virkningsgrad

I knallgassen er det hydrogenet som reagerer. Om elektrolysen har en virkningsgrad på 100 prosent, som er urealistisk, kan det produseres 111 gram hydrogen av en liter vann.

111 gram hydrogen har et energiinnhold på 3,69 kilowattimer. For å produsere denne energien må det forbrukes 4,4 kilowattimer elektrisitet. Altså sitter man igjen med 16 prosent mindre energi enn man tilførte.

Dette er en selvmotsigelse. Enten er virkningsgraden 100% eller så krever det mer kWh å produsere hydrogenet enn energiinnholdet i hydrogenet. Dette "regnestykket" helgarderer og tar utgangspunkt i begge deler, selv om de gjensidig utelukker hverandre.

100% virkningsgrad referer vel til at 100% av vannet gjøres om til oksygen og hydrogen. Og ja det kreves mer energi å produsere hydrogen ved elektrolyse enn energiinnholdet i hydrogen. http://www.forskningsradet.no/prognett-hydrogen/33_Hydrogen_fra_vann/1234130630483

 

Virkningsgrad refererer til energibalanse (selv om massebalansen nødvendigvis også må henge med). Linken du refererer til viser reell virkningsgrad i et fungerende anlegg, ikke hypotetiske 100% virkningsgrad. Disse gjensidig utelukker hverandre.

[trikola]

Videre, hva er poenget med "tørking av gassen"? Vanndamp har jo beviselig positiv effekt på forbrenningen. Blant annet Bosch utvikler vanninnsprøyting i motorer for å øke virkningsgraden (da med et edruelig anslag), fordi det reduserer faren for motorbank. Knallgass vil antagelig gjøre det motsatte.

 

Innsprøyting av vann har beviselig effekt, ja: øker trykket, reduserer temperaturen. Men tilførsel av vannDAMP er ikke det samme.

[G]

Ved å kjøre svært økonomisk, har jeg fått ned forbruket på min bil med over 20% i forhold til vanlig kjøring.

Jeg har testet dette på langkjøring flere ganger.

Dette luriumet som omtales i artikkelen minner meg om en sang med refrenget "Jeg tror det ikke før jeg får se det."

Men det er jo lov å håpe...

 

En god del lastebilsjåfører i Norge (norske som utenlandske) kjører som noen svin. Tiden det tar å traversere de dårlige norske veistrekningene er viktigst kan det se ut til.

 

Jeg tenker at selskapet har funnet på en løsning som er en gullgruve (får håpe at det virker). Politikere er interesserte i miljøet. Drivstoffbesparelser er en fin ting.

 

Det nevnes at det også ble testet på en varebil? Kan man kjøpe det som tilleggsutstyr til varebiler, og hva koster det?

Endret 6. oktober 2016 av G

[Atle Rørdam]

Gud hjelpe for et smålig kommentarfelt.

 

"Not invented here" syndromet er så innsyra i den Norske folkesjela at man knapt orker å titte innom kommentarfeltet på TU. Det er bare sutrekjerringer og betterwissere.

 

Sånn sett er papirutgaven gull verdt. Man slipper gråtekoner og bygdedyret.

[ATWindsor]

Gud hjelpe for et smålig kommentarfelt.

 

"Not invented here" syndromet er så innsyra i den Norske folkesjela at man knapt orker å titte innom kommentarfeltet på TU. Det er bare sutrekjerringer og betterwissere.

 

Sånn sett er papirutgaven gull verdt. Man slipper gråtekoner og bygdedyret.

 

Man er ikke smålig bare fordi man har en sunn skepsis mot "mirakeloppfinnelser" man har sett mange ganger før uten resultat.

 

AtW

[Odd Solberg]

Hvorfor i huleste skriver TU om dette tøvet?

Hvorfor ikke vente til de har påvist noen effekt ved et annerkjent 3. parts testlab?

Slike artikler vil jeg ha MINDRE AV. Mye mindre av. Faktisk ingen i det hele tatt.

Disse svindlerfirmaene lever av oppmerksomheten dere gir dem.

[806TR9N2]

Vassinnsprøyting på dieselmotor er vel kjent frå semidieselmotoren sin barndom. I starten var det tenkt til temperaturstyring/kjøling i sylindar. Den gongen fekk dei ei uventa virkning i tillegg gratis. Molliers diagram for vassdamp forklarar kvifor. Når du tilset forstøva vatn til varm kompresjonsluft fordampar vatnet, tettleiken/tettheita på lufta aukar og dermed fyllingsgrada i sylindaren (auka fyllingsgrad er normalt utført med overtrykkslading/ turbo og så ta ned att lufttemperaturen ca 30 gr C med intercooler. Rå luft i tillegg gir og auka fyllingsgrad).

Auka fyllingsgrad i sylindar gir betre utnytting av drivstoffet og reinare forbrenning. Lavare forbrenningstemperatur gir mindre nitrøse gassar i eksosen.

Om du nokon gong har køyrt dieselbil med liten motor og "klampen i bånn" frå ein varm sommardag inn i ein kald og rå tunell i motbakke kjenner du virkninga.

Venleg helsing frå ein gamal dieselmekanikar.

[Durango Farer]

Systemer med såkalt brown gas har som sagt mange prøvd å selge i lang tid. Vanninjeksjon ble prøvd under andre verdenskrig av engelskmenn i sine jagerfly for økt effekt når de fikk messerschmitt etter seg. Energien regnet de ut i btu, british thermal units.

[ChiaroScuro]

 

Gud hjelpe for et smålig kommentarfelt.

 

"Not invented here" syndromet er så innsyra i den Norske folkesjela at man knapt orker å titte innom kommentarfeltet på TU. Det er bare sutrekjerringer og betterwissere.

 

Sånn sett er papirutgaven gull verdt. Man slipper gråtekoner og bygdedyret.

 

Man er ikke smålig bare fordi man har en sunn skepsis mot "mirakeloppfinnelser" man har sett mange ganger før uten resultat.

 

AtW

 

Ja, og alle har først og fremst vært på jakt etter investorer.

[ChiaroScuro]

Hvorfor i huleste skriver TU om dette tøvet?

Hvorfor ikke vente til de har påvist noen effekt ved et annerkjent 3. parts testlab?

Slike artikler vil jeg ha MINDRE AV. Mye mindre av. Faktisk ingen i det hele tatt.

Disse svindlerfirmaene lever av oppmerksomheten dere gir dem.

De hadde vel litt ledig plass og tidspunktet for trykking nærmet seg. 

[Bob2]

Hvis dette har noe for seg regner jeg med at en bilprodusent slår til.

 

Om dette markedsføres mot sluttbrukere er det et tegn på at det er sludder og/eller svindel. Bilprodusentene har veldig mye bedre forutsetninger for å vurdere om dette funker enn vanlige sluttbrukere.

 

Jeg vil aldri verden slå til på noe sånt om et selvstendig selskap prøver å selge meg det. Om en stor bilprodusent går god for at det funker vil jeg være mye mer villig til å se på saken.

 

De fleste slike produkter er svindelforsøk.

 

Strømproduksjon i en dynamo skjer ved langt under 100 % virkningsgrad. Elektrolyse skjer ved langt under 100 % virkningsgrad. Forbrenning skjer ved langt under 100 % virkningsgrad. Å bruke produsert knallgass som drivstoff er derfor i utgangspunktet en veldig dårlig ide. Om den påståtte "katalysator-effekten" kan oppveie for dette vet jeg ikke nok om, men her er det på sin plass å tvile sterkt inntil noen har testet dette på en seriøs måte.

 

Det virker veldig snuskete at dette selskapet har holdt på i så mange år uten at en bilprodusent har slått til og uten at de har fått gjennomført en skikkelig test av et pålitelig laboratorium.

 

Man bør behandle slike selskaper litt slik som pinnsvin har seg med hverandre: Veldig forsiktig!