Gravid eller studie?

[Anonym555666]

Jeg og samboeren min har lyst å bli foreldre. Problemet er at planen var å starte å studere til neste år da jeg har jobbet de siste årene uten noe studie. Jeg synes det er viktig med utdanning, men det haster ikke. Jeg er nå 23 år, og føler oss klare for å bli foreldre.. Er det noen som har tatt utdanning samtidig som graviditet og- / eller etter barnet er født? Har dere noe innspill, råd eller tips? føler det blir for lenge å vente 3 år når vi har så lyst på barn nå.. 

[Kikert]

De fleste vil si at du bør fullføre studiene først, jeg er ikke nødvendigvis enig. Det er godt tilrettelagt for å studere ved siden av barn i Norge og man har ikke sååå lite fritid som mange vil ha det til. Les når babyen sover så har du en god del kunnskap inni hodet etter et års tid.

 

Kjør på og kos dere med unge

[Anonym555666]

De fleste vil si at du bør fullføre studiene først, jeg er ikke nødvendigvis enig. Det er godt tilrettelagt for å studere ved siden av barn i Norge og man har ikke sååå lite fritid som mange vil ha det til. Les når babyen sover så har du en god del kunnskap inni hodet etter et års tid.

 

Kjør på og kos dere med unge

Takk for svar! Kjekt at alle ikke kun tenker studie først :-) 

[Gjest]

hvis dere mestrer barn og studie så kjør på, er gode støtteprogrammer fra nav og universitet for studenter med barn, mye fordeler.

 

men husk realiteten med barn da: mye våkenetter, mindre sex, barn som er sykt(det er ofte noe hele tiden, alltid noen som er sjuke i barnehagen og smitter det videre), det koster å ha barn, blir mindre tid til dere selv, osv osv

 

reflekter dypt og grundig. vil begge parter det like mye? husk at dette gjelder for livet ut.

 

gjør research og reflekter dypt før dere gjør noe som helst. 

 

ikke bare lag barn for å lage barn, eller for å følge veninner, eller press fra foreldre etc. 

 

har dere noe å tilby barnet? ønsker dere at barnet skal bli et dyktig og fornuftig medborger av samfunnet? 

 

tankene er maaange, bare gi det svæææært god tenkning før dere reproduserer dere. vær så snill

[Everket]

Lese nå ungen sover? Det blir ikke nødvendigvis mulig. Jeg mener det vil være best i så fall å forberede seg på 1år med minimalt med søvn, der huset flyter og der andre ting utenom husarbeid og baby må sitte på vent. Forhåpentligvis blir neste år bedre, men jeg tror sjansen for at du\dere får altfor liten søvn er veldig veldig stor i lang lang tid fremover. Det kan gå, men ingen forteller egentlig hvor ufattelig slitsomt og utfordrende det kan være med barn.

 

Men nesten umulig å svare på uten å vite status på forholdet deres, størrelse på hus og ikke minst hvor stor slekt dere har som kan hjelpe. Er det stort sett solide på disse områdene kan det hjelpe mye. Du kan fort glemme deg selv og kun sitte igjen å være mamma - som sikkert er fantastisk for dere mødre men det er viktig å gjøre andre ting også. Kanskje spesielt for mannen din og forholdet.

 

Noe negativt kanskje men ikke en sjel fortalte meg noenting negativt om det å bli foreldre, og det var et helt vanvittig sjokk med stort sett 0 søvn det første året.

 

Jeg vil definitivt tenkt studie først. Å få barn er så uforutsigbart, og får du en unge med kolikk ol så kan du bli så sliten som du aldri har vært før og det kan tære så fryktelig på forholdet. Og mest sannsynlig blir du helt totalt trollbundet av ungen og vil kanskje nesten ikke gjøre noe annet. Og hvor lett er det da å komme i gang med studier igjen? Det kan ta lang tid å komme ditt igjen, viss du i hele tatt noen gang klarer det.

 

Selfølgelig worst case scenario men med en såpass viktig avgjørelse, så er det jeg nevnte KANSKJE verdt å tenke på, Og når du snakker med andre foreldre få de til å gi deg et ÆRLIG svar om hvordan de første årene(spesielt det første året) med barn var.

 

Malerifaen sier det egentlig best. Det kan ikke nevnes for ofte, det er en så hinsides stor avgjørelse og omvelting i livet deres, det bør tenkes nøøøøøøye igjennom.

Endret 5. oktober 2016 av Everket

[RRhoads]

Jeg og samboeren fikk barn før jeg var ferdig med utdanning. Det er rimelig tøft økonomisk og ikke noe jeg vil anbefale til andre. Det kan sette forholdet på en skikkelig prøve.

[Dilemma]

Husk også at det ikke er noen garanti for at du blir gravid nå selv om dere planlegger for det (antar at du er kvinnen i forholdet) Det finnes mange par som må prøve lenge før de blir gravide. Sier ikke at dette nødvendigvis er tilfelle for dere. Men en graviditet er jo ikke noe en kan bestille eller time til et spesielt tidspunkt, uansett hvor hardt man prøver på akkurat det.

[Kikert]

Lese nå ungen sover? Det blir ikke nødvendigvis mulig. Jeg mener det vil være best i så fall å forberede seg på 1år med minimalt med søvn, der huset flyter og der andre ting utenom husarbeid og baby må sitte på vent. Forhåpentligvis blir neste år bedre, men jeg tror sjansen for at du\dere får altfor liten søvn er veldig veldig stor i lang lang tid fremover. Det kan gå, men ingen forteller egentlig hvor ufattelig slitsomt og utfordrende det kan være med barn.

 

Det er mange unger som sover gjennom natta, er ikke alle som er slitsomme. Husarbeid er ikke en sååå stor jobb hvis man balanserer det riktig, man må ha en god timeplan. Det er to personer som skal dele på jobben her, ikke bare en husmor som har ca 100% ansvar alene.

 

Det er mange som forteller hvor slitsomt og utfordrene det kan være med barn. At det er en dans på roser er nok ikke noe de fleste tror. Har fler eksempler på folk som har taklet studie og barn helt fint, men det har selvfølgelig vært hjelp fra familien med i bildet.

 

Hvis dette er en veloverveid avgjørelse så bør det ikke være noe problem. Å studere ved siden av bør være helt greit, men man bør ha et rom man kan være alene i uten å høre at ungen skriker når far har ansvaret en time eller to (må nok gi litt pupp imellom). Det er mange som trenger å ha uavbrutt studietid, det er ikke noe man bør satse på at skjer

 

Forberede seg på det verste og håpe på det beste er nok en ting som bør sitte godt i hodet når man tar en slik avgjørelse.

Endret 6. oktober 2016 av SlikGårNoDagan

[guest_anon]

Gravid eller Studie? .... tro meg, dere er ikke klare for å få barn... 

[Dilemma]

Gravid eller Studie? .... tro meg, dere er ikke klare for å få barn... 

 

Kjekt at noen sitter på fastien iallefall.. Er dine erfaringer på området så generelle at de helt uproblematisk lar seg overføre til alle andre?

Endret 6. oktober 2016 av VonMises

[RRhoads]

Gravid eller Studie? .... tro meg, dere er ikke klare for å få barn...

Er det å spørre om råd et tegn på at man ikke er moden eller klar for å få barn?

[guest_anon]

 

Gravid eller Studie? .... tro meg, dere er ikke klare for å få barn...

Er det å spørre om råd et tegn på at man ikke er moden eller klar for å få barn?

 

La oss se på denne hypotetiske situasjonen:

"jeg har en pistol, burde jeg skyte meg selv i hodet eller ikke?".

 

Er det å spørre om råd et tegn på at man ikke er moden eller klar for å eie et skytevåpen?

 

Ja, i mange tilfeller kan det være tegn på det ja... 

Endret 6. oktober 2016 av guest_anon

[RRhoads]

 

 

Gravid eller Studie? .... tro meg, dere er ikke klare for å få barn...

Er det å spørre om råd et tegn på at man ikke er moden eller klar for å få barn?

 

La oss se på denne hypotetiske situasjonen:

"jeg har en pistol, burde jeg skyte meg selv i hodet eller ikke?".

 

Er det å spørre om råd et tegn på at man ikke er moden eller klar for å eie et skytevåpen?

 

Ja, i mange tilfeller kan det være tegn på det ja...

 

Du mener det kan sammenlignes?

[guest_anon]

Du har rett, i mitt eksempel leker man med sitt eget liv, det er en ting. 

 

TS sitt tilfelle er mye mer alvorlig, der leker man med et uskyldig barns liv. 

------------------------------

La meg omformulere mitt hypotetiske eksempel:

 

"Jeg har en pistol, burde jeg skyte mitt barn i hodet eller ikke?"

 

Er det å spørre om råd et tegn på at man ikke er moden eller klar for å verken eie skytevåpen eller få barn?

 

Ja, i mange tilfeller kan det være tegn på det ja. 

-----------------------------

 

Der tenker jeg... 

 

 

Fra morsomheter til et ekte svar:

Det er nok fult mulig å få barn og oppdra disse med jobber som ikke krever utdannelse, men generelt sett vil utdannelse gi høyere lønn, bedre vilkår, betingelser, attraktivhet på arbeidsmarkedet og en rekke andre positive ting. Så på spørsmål: "Hvis man skal få barn, er det best å ha utdannelse eller ikke?" 

 

Så er svaret alltid "det er best å ha utdannelse".

 

Klart er det andre faktorer som spiller inn også, men rent isolert sett er dette riktig. Uten at det behøver bety at folk uten utdannelse ikke er i stand til å få og oppdra barn heeeelt fint og med strålende resultater. Vi lever tross alt i Norge... 

Endret 6. oktober 2016 av guest_anon

[Dilemma]

Slik jeg forstår TS står vel ikke valget mellom barn eller utdannelse. Er vel heller i hvilken rekkefølge ting skal skje i som er greia her?

Endret 6. oktober 2016 av VonMises

[Anonym555666]

Ja, det stemmer at det er mer rekkefølgen. Har lyst på både utdannelse og barn, og føler meg klar for begge. Vi er begge voksne for alderen og føler oss klar. Han har fagbrev og jobber 100%. Jeg har 100% jobb men ikke utdannelse enda. Det er her jeg ville høre litt positive og negative erfaringer. Hilsen TS

[RRhoads]

Du har rett, i mitt eksempel leker man med sitt eget liv, det er en ting. 

 

TS sitt tilfelle er mye mer alvorlig, der leker man med et uskyldig barns liv. 

------------------------------

La meg omformulere mitt hypotetiske eksempel:

 

"Jeg har en pistol, burde jeg skyte mitt barn i hodet eller ikke?"

 

Er det å spørre om råd et tegn på at man ikke er moden eller klar for å verken eie skytevåpen eller få barn?

 

Ja, i mange tilfeller kan det være tegn på det ja. 

-----------------------------

 

Der tenker jeg... 

 

 

Fra morsomheter til et ekte svar:

Det er nok fult mulig å få barn og oppdra disse med jobber som ikke krever utdannelse, men generelt sett vil utdannelse gi høyere lønn, bedre vilkår, betingelser, attraktivhet på arbeidsmarkedet og en rekke andre positive ting. Så på spørsmål: "Hvis man skal få barn, er det best å ha utdannelse eller ikke?" 

 

Så er svaret alltid "det er best å ha utdannelse".

 

Klart er det andre faktorer som spiller inn også, men rent isolert sett er dette riktig. Uten at det behøver bety at folk uten utdannelse ikke er i stand til å få og oppdra barn heeeelt fint og med strålende resultater. Vi lever tross alt i Norge...

Jeg mente bare at eksempelet ditt ikke kunne sammenlignes og at det å spørre om råd fra andre som har vært gjennom det ikke betyr at man ikke bør få barn.

 

Jeg er helt klart enig i det siste du skriver om at det lønner seg å ta utdannelse først. Det vet jeg av førstehåndserfaring, og det er ikke for alle. Økonomi er utrolig viktig, da det koster ganske mye å ha barn.

[RRhoads]

Ja, det stemmer at det er mer rekkefølgen. Har lyst på både utdannelse og barn, og føler meg klar for begge. Vi er begge voksne for alderen og føler oss klar. Han har fagbrev og jobber 100%. Jeg har 100% jobb men ikke utdannelse enda. Det er her jeg ville høre litt positive og negative erfaringer. Hilsen TS

Hvor lang utdannelse er det snakk om, og er det mulig å ta denne over flere år slik at du har energi og tid til å jobbe ved siden av samtidig som du har barn?

 

Har dere familie i nærheten som er villige til å støtte dere? Barnehage er dyrt, og det samme er barneutstyr. Har du mulighet til å jobbe deltid ved siden av studiene. Jobber han mye overtid? Må du flytte for å ta utdanning? Eier dere eller leier dere bolig? Er du villig til å innse at du kanskje må gi opp utdannelsen eller sette utdannelsen mange år på vent?

[Corp Por]

I min erfaring er baby vanskelig nok alene. Å basere seg på å studere mellom amming og blunder høres vel optimistisk ut Men barn er forskjellige. Noen sover mye.

 

Selv gikk vi ett år uten å sove og da er det hardt å få ting gjort.

 

 

Du er 23 år så du går det ikke travelt. Ta en ting av gangen så slipper dere å vite over mer enn dere klarer.

[Anonym555666]

 

Ja, det stemmer at det er mer rekkefølgen. Har lyst på både utdannelse og barn, og føler meg klar for begge. Vi er begge voksne for alderen og føler oss klar. Han har fagbrev og jobber 100%. Jeg har 100% jobb men ikke utdannelse enda. Det er her jeg ville høre litt positive og negative erfaringer. Hilsen TS

Hvor lang utdannelse er det snakk om, og er det mulig å ta denne over flere år slik at du har energi og tid til å jobbe ved siden av samtidig som du har barn?

 

Har dere familie i nærheten som er villige til å støtte dere? Barnehage er dyrt, og det samme er barneutstyr. Har du mulighet til å jobbe deltid ved siden av studiene. Jobber han mye overtid? Må du flytte for å ta utdanning? Eier dere eller leier dere bolig? Er du villig til å innse at du kanskje må gi opp utdannelsen eller sette utdannelsen mange år på vent?

 

Eier leilighet, han jobber fulltid. Vi har både min og hans familie i nærheten som er villig til å hjelpe. Barnets bestemor jobber ikke og kan være til hjelp på dagtid hvis krise. Blir sikkert vanskelig med både studier, jobb og barn på likt. Men tenker å jobbe så lenge som mulig frem til barnet og evt begynne med studie etter hvert. Må ikke flytte for å studere, men må dra en time med tog/buss evt kjøre. Er villig til å "måtte bli voksen" og miste sosialt liv, da dette pleier å skje når man får barn. Er villig til det meste, da vi begge har lyst å bli foreldre.