Øvelseskjøring - hvor mange ganger i uka?

[28teeth]

Hei!

 

Jeg ønsker å ta lappen, men først må jeg selvsagt være trygg på veien (og minst mulig være en fare for andre ). 

 

Akkurat nå er jeg på "kjøre-på-veien"-nybegynner. Jeg har kjørt litt på veien, merker jeg får litt mer selvtillit, men har fremdeles mye å lære for å få kontroll på bilen som krypekjøring, starte opp bilen i oppover bakken, være oppmerksom på veien og veiskilt etc. 

 

Jeg vil gjerne bli en god bilist som mulig før sommerferien neste år, og leste at det er viktig å lære og kjøre jevnt.

 

Dermed lurer jeg på hvor mange ganger i uka det er hensiktsmessig å kjøre (stort sett)? Hvor lang bør kjøretimen være?

 

Jeg vil gjerne legge øvelseskjøring fast inn i hverdagen, som en slags vane, om det er mulig. 

 

Takker for all tips og råd!

[Anderspr0]

Privat hadde jeg 2 timer med min far totalt. Med kjørelæreren hadde jeg mange mindre timer enn det som var normalt. Besto teorien på første forsøk med 1 feil, og første forsøk på oppkjøring.

 

Hvor mange timer man skal øvelseskjøre, finnes det ingen fasit på. Noen tar det lett, andre burde aldri fått lappen.

Endret 5. oktober 2016 av Anderspr0

[Salvesen.]

Det er helt individuelt, kjør så ofte du har mulighet til det inntil du er trygg. Jeg hadde ett par runder på parkeringen med familie medlemmer og hoppet rett over til kjøreskolen, det gikk helt fint for meg men passer ikke andre.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Erfaring med egne barn er at man bør kjøre minst 2 ganger i uken, og heller mange korte turer enn få lange. Nytteverdien avhenger av hvor gode pedagoger foreldrene er, og hvor bevisste de er på egen kjøring, og hvor oppdatert de er på trafikkregler. Det er også viktig at opplæringen tilpasses nivået, og at begge parter jobber for å holde en god tone i bilen. Jeg husker at jeg kjørte mye med min far før jeg tok lappen selv, og de fleste kjøretimene jeg hadde gikk med til å av-lære uvaner jeg hadde lært av han. 

[Opelduude]

Kjørte minst 2-3 ganger i uken fra jeg var 16. Hadde ikke flere kjøretimer enn nødvendig. 

Det er best å starte på en plass hvor det er lite trafikk, så kan du prøve deg fram til du mestrer bakkestart og giring uten rykk og napp. 

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Nyttig for forelder som skal starte med øvelseskjøring: http://www.vegvesen.no/forerkort/ta-forerkort/kurs#/1/sok/

[solstråle87]

Du burde vurdere hvor mange kjøretimer du trenger sammen med en kjørelærer. Jeg personlig mener at det er viktig å øvekjøre å privaten, men viktigere er det å få kjørt med kjørelærer jevnlig før oppkjøring. Foreldre har sine uvaner, og de kjører på automatikk. De kan også ha problemer med å forklare hvordan ting skal gjøres, når skal du se i sidespeil, og når i feilet foran deg. En kjørelærer er mer presist. 

 

Selv hadde jeg 18 timer øvekjøring med lærer + det obligatoriske og ca 60 kjøretimer hjemme med foreldrene mine. SÅ lenge du viser progresjon for hver gang du kjører, så er du på god vei. Det er også viktig å kjøre på smale veier, ukjent veier, og i sentrum. For der lærer du å takle ulike situasjoner, som du mest sannsynlig vil kunne treffe på på oppkjøringen også. Ingen kan forutse hva som vil se i trafikken når du kjører, så det gjelder å få med seg så mange situasjoner som mulig, og øve på hvordan du skal reagere. Noen blir fullstendig stresset, og gjør flere feil. Det er viktig å holde roen, selv i stressede situasjoner, da tenker du bedre, og det fører til gode løsninger, både for deg selv og andre trafikanter. 

[H80]

Foreldre er forskjellige. Dersom ledsageren er en god sjåfør _og_ veileder, er det selvføgelig bra å øvelseskjøre så mye som mulig privat.

 

Min far var politi, og da jeg skulle ta lappen kjørte jeg nok minst 200 mil med ham som ledsager. Det gikk greit på oppkjøringen, men vi hadde noen diskusjoner underveis, spesielt når jeg ikke kjørte, men satt i baksetet og kranglet på hans blinklysbruk (for eksempel gi tegn idet man skifter fil, for syns skyld, i stedet for å varsle før man skifter fil)

 

Foreldre kan være både dårlige sjåfører og dårlige veiledere/peagoger. Eventuelt alt samtidig. Da ville jeg satset på en god kjørelærer og droppet privat øvelseskjøring.

[OJ Doe]

Så ofte du kan, er vel svaret her. Det handler ikke om "nok" eller "ikke nok". Det handler om å bli best mulig. Det at du er i stand til å bestå oppkjøringen er bare et minimumskrav, og med litt flaks og en god dag trenger du ikke være så god at du burde bestått heller. Da er du ingen god trafikant. 

 

Jeg øvekjørte over 20.000 km privat med foreldre og venner da jeg tok billappen. Ikke fordi jeg ikke kunne kjøre, jeg er faktisk en veldig god trafikant, og har fått det bemerket på alle mine oppkjøringer. Jeg kjørte så mye fordi jeg hadde mulighet. Uansett hvor vi skulle, så kjørte jeg, hver gang. Det samme gjorde jeg da jeg skulle ta lappen, på henger, bil, MC, snøscooter og traktor. Jeg kjørte masse, med folk som virkelig kan kjøre. I tillegg har jeg forsøkt å tilegne med kunnskap hele tiden gjennom kursing og bøker. Det har resultert i at jeg aldri har kræsjet, veltet, fått parkeringsbulker eller vært innblandet i uhell på de 150.000 km jeg har kjørt de siste 8 årene. 

 

Det viktigste er uansett å følge med når du kjører, hjelper ikke å være en god trafikant når man er opptatt med Facebook.