Samlivsterapeut som tar side

[AnonymDiskusjon]

Jeg og min partner har gått i parterapi den siste tiden. Jeg vil ikke gå så dypt i hvorfor vi går dit, men min partner har brutt tilliten min gjentatte ganger og virkelig såret meg, så det er mest for min del vi går dit.

 

Men så føler jeg at terapeuten "holder" mer med min partner, og jeg føler meg ikke sett og hørt. Hun tror han er ferdig med det han har holdt på med, og at han ikke kommer til å gå bak ryggen min mer. Dette stadfestet hun allerede første time. Dette provoserer meg litt, for hvordan kan hun vite om det han sier er sant eller om han bare er en jævlig god løgner?

 

Hun viser han tillit og forståelse, men det jeg forteller om hvor vanskelig dette er for meg, virker hun til å bare ta med en klype salt. Er totalt likegyldig, og jeg vet at jeg har ALL grunn til å føle det som jeg gjør.

 

Jeg føler meg egentlig litt dum når jeg prater med henne og forteller hva jeg synes er vanskelig, fordi at hun allerede har gjort seg opp en mening om at han er til å stole på og ikke viser særlig forståelse for det jeg har å fortelle..

 

Noen som har opplevd lignende? Burde jeg fortelle henne hvordan jeg føler det?

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

[hekomo]

Kan det være at du er påvirket av å være personlig involvert, og at terapeuten faktisk ser noe annet enn du ser fordi hun ser det utenfra og mer objektivt?

[AnonymDiskusjon]

Kan det være at du er påvirket av å være personlig involvert, og at terapeuten faktisk ser noe annet enn du ser fordi hun ser det utenfra og mer objektivt?

Mulig, men det han har gjort er ganske heftige tillitsbrudd og fakta er at han har vært veldig ekkel, urettferdig og ufyselig oppi dette. Men dette velger hun ikke helt å tro på.. Jeg synes hun lar han slippe altfor billig unna..

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

[teb1986]

 

 

 

Kan det være at du er påvirket av å være personlig involvert, og at terapeuten faktisk ser noe annet enn du ser fordi hun ser det utenfra og mer objektivt?

Mulig, men det han har gjort er ganske heftige tillitsbrudd og fakta er at han har vært veldig ekkel, urettferdig og ufyselig oppi dette. Men dette velger hun ikke helt å tro på.. Jeg synes hun lar han slippe altfor billig unna..

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

 

 

 

 

Really?

[IntelAmdAti]

Jeg og min partner har gått i parterapi den siste tiden. Jeg vil ikke gå så dypt i hvorfor vi går dit, men min partner har brutt tilliten min gjentatte ganger og virkelig såret meg, så det er mest for min del vi går dit.

 

Men så føler jeg at terapeuten "holder" mer med min partner, og jeg føler meg ikke sett og hørt. Hun tror han er ferdig med det han har holdt på med, og at han ikke kommer til å gå bak ryggen min mer. Dette stadfestet hun allerede første time. Dette provoserer meg litt, for hvordan kan hun vite om det han sier er sant eller om han bare er en jævlig god løgner?

 

Hun viser han tillit og forståelse, men det jeg forteller om hvor vanskelig dette er for meg, virker hun til å bare ta med en klype salt. Er totalt likegyldig, og jeg vet at jeg har ALL grunn til å føle det som jeg gjør.

 

Jeg føler meg egentlig litt dum når jeg prater med henne og forteller hva jeg synes er vanskelig, fordi at hun allerede har gjort seg opp en mening om at han er til å stole på og ikke viser særlig forståelse for det jeg har å fortelle..

 

Noen som har opplevd lignende? Burde jeg fortelle henne hvordan jeg føler det?

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

 

 

Kanskje hun gir han en sjanse? 

 

Hvordan kan dere fortsette sammen om ikke du også gir han en sjanse?

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

 

Kan det være at du er påvirket av å være personlig involvert, og at terapeuten faktisk ser noe annet enn du ser fordi hun ser det utenfra og mer objektivt?

Mulig, men det han har gjort er ganske heftige tillitsbrudd og fakta er at han har vært veldig ekkel, urettferdig og ufyselig oppi dette. Men dette velger hun ikke helt å tro på.. Jeg synes hun lar han slippe altfor billig unna..

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

Really?

Ja? Jeg mener absolutt ikke at hun skal være ekkel mot han, det kommer det ingenting godt ut av. Men å konfrontere han litt, synes jeg hadde vært helt innafor. Han skjønner jo ingenting selv, så jeg hadde håpet at hun kunne sette ting litt i perspektiv for han.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Jeg tror det er viktig å fortelle nøyaktig det man føler.

Ikke hold igjen noe her, dette er en person som har taushetsplikt og som kan arbeide best med mest mulig informasjon slik jeg forstår det.

 

Jeg er i samme båt som deg, med en kone som har gått bak ryggen min.

 

Jeg skal til terapeuten på torsdag.

Anonymous poster hash: d81f9...aef

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg og min partner har gått i parterapi den siste tiden. Jeg vil ikke gå så dypt i hvorfor vi går dit, men min partner har brutt tilliten min gjentatte ganger og virkelig såret meg, så det er mest for min del vi går dit.

 

Men så føler jeg at terapeuten "holder" mer med min partner, og jeg føler meg ikke sett og hørt. Hun tror han er ferdig med det han har holdt på med, og at han ikke kommer til å gå bak ryggen min mer. Dette stadfestet hun allerede første time. Dette provoserer meg litt, for hvordan kan hun vite om det han sier er sant eller om han bare er en jævlig god løgner?

 

Hun viser han tillit og forståelse, men det jeg forteller om hvor vanskelig dette er for meg, virker hun til å bare ta med en klype salt. Er totalt likegyldig, og jeg vet at jeg har ALL grunn til å føle det som jeg gjør.

 

Jeg føler meg egentlig litt dum når jeg prater med henne og forteller hva jeg synes er vanskelig, fordi at hun allerede har gjort seg opp en mening om at han er til å stole på og ikke viser særlig forståelse for det jeg har å fortelle..

 

Noen som har opplevd lignende? Burde jeg fortelle henne hvordan jeg føler det?

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

 

Kanskje hun gir han en sjanse?

 

Hvordan kan dere fortsette sammen om ikke du også gir han en sjanse?

Gir jeg han ikke en sjanse? Hadde du visst hvor mange sjanser jeg har gitt han, hadde du ikke kommet med kommentaren der. Det er han som har fortsatt å dritt seg ut, og det gjør dessverre noe med tilliten.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

[AnonymDiskusjon]

 

Hei,

 

Jeg tror det er viktig å fortelle nøyaktig det man føler.

Ikke hold igjen noe her, dette er en person som har taushetsplikt og som kan arbeide best med mest mulig informasjon slik jeg forstår det.

 

Jeg er i samme båt som deg, med en kone som har gått bak ryggen min.

 

Jeg skal til terapeuten på torsdag.

 

Anonymous poster hash: d81f9...aef

Hei, trist å høre at du er i samme situasjon. Da håper jeg du får bedre nytte av terapien enn det jeg har gjort sålangt.

 

Jeg har lagt alle kortene på bordet, og sagt akkurat hvordan jeg føler det, men hun fortsetter å "forsvare" min samboer. Det begynner å bli rimelig frustrerende. Hvis hun først skal være likegyldig, synes jeg hun skal være likegyldig til begge og ikke bare den ene.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

[Leo_]

Kjære TS.

For meg virker det som du er mer opptatt av hvor ille partneren din er, enn å gå videre og få forholdet til å fungere. Da tenker jeg at det er bedre at du avslutter forholdet og går videre, slik at du kan få det bedre med deg selv, for jeg tror at du kommer til å forbli negativ så lenge du er i dette forholdet.

[guest_anon]

TS, du må enten velge å stole på din partner, eller gå fra din partner. Å velge å bli, men samtidig ikke stole på.... er en fysisk og teoretisk umulighet. Derfor terapeuten tar denne posisjonen... skal terapeuten sitte og betvile om du kan stole på din partner.... da er du på parterapi for å få en grunn til å ende forholdet da. Parterapeuter er til for å forhindre brudd.... ikke skape dem. Du virker å være svært lite reflektert ts... det at du jobber imot terapeuten bekrefter også dette. Du er en lukket og sta person som har låst deg inne og nekter å ta noe mere risiko... da er det bare å gå

Endret 4. oktober 2016 av guest_anon

[Pliscin]

Å tro at han "driter seg ut" er naivt. At han gjentatte ganger har gått bak ryggen din kan skyldes at han ikke får det han ønsker av deg, eller at han er en person som ikke skjønner hvordan et forhold fungerer. Dere passer tydelig ikke sammen. For at et forhold skal vare må det jobbes med, hvis han ikke er villig til å jobbe for det har han ikke investert nok følelser i det. Du blir frustrert fordi du ikke føler deg sett, og du er sammen med en blind mann, du må spørre deg selv om du vil dette.

[AnonymDiskusjon]

Vi har vært i terapi 5-6 ganger det siste året, med et felles ønske om å fikse ekteskapet etter tillitsbrudd fra hennes side i fjor.

 

Nå viser det seg at hun har løyet og gått bak ryggen min igjen.

 

Hun sliter psykisk og skal til psykolog for å få ordnet sitt eget selvbilde og tilsynelatende voldsomme trang til å få bekreftelser fra absolutt alle.

 

Jeg skal forsøke så godt jeg kan å tro på at hun har bedret seg DENNE gangen, og å klare å stole på henne igjen.

 

Spørs nok hvordan dette går.

 

Hvordan kan man egentlig stole på noen noensinne igjen når de går bak ryggen på en mens man går i terapi for å fikse forholdet...

 

Jeg skal egenlig bare be om terapeutens ærlige formening om hvorvidt det finnes håp for forholdet overhodet.

 

Anonymous poster hash: d81f9...aef

[AnonymDiskusjon]

Kjære TS.

 

For meg virker det som du er mer opptatt av hvor ille partneren din er, enn å gå videre og få forholdet til å fungere. Da tenker jeg at det er bedre at du avslutter forholdet og går videre, slik at du kan få det bedre med deg selv, for jeg tror at du kommer til å forbli negativ så lenge du er i dette forholdet.

Jeg bare synes det er så vanvittig urettferdig at han kan såre og skape problemer, uten å engang skal være ops på hvor ekkel han faktisk har vært, også skal jeg sitte igjen med problemene og den dårlige selvfølelsen. Det er jeg som må jobbe, mens han kan bare gå videre som ingenting.. Men det er vel slik livet er.. Urettferdig. Men at det gjør meg sint? Ja.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

[Civilix]

Samlivsterapeut​en har ingen grunn til å ta side, så mest sannsynlig er det du som feiltolker situasjonen.

[AnonymDiskusjon]

TS, du må enten velge å stole på din partner, eller gå fra din partner. Å velge å bli, men samtidig ikke stole på.... er en fysisk og teoretisk umulighet. Derfor terapeuten tar denne posisjonen... skal terapeuten sitte og betvile om du kan stole på din partner.... da er du på parterapi for å få en grunn til å ende forholdet da. Parterapeuter er til for å forhindre brudd.... ikke skape dem. Du virker å være svært lite reflektert ts... det at du jobber imot terapeuten bekrefter også dette. Du er en lukket og sta person som har låst deg inne og nekter å ta noe mere risiko... da er det bare å gå

Jeg har skjønt det, og jeg går trossalt i parterapi for å få tilbake tilliten og selvfølelsen, og for å klare og legge dette bak meg. Lite reflektert? Selvfølgelig skjønner jeg at hun mener han er til å stole på som en slags teknikk for at jeg skal gjøre det samme. Men å være så totalt likegyldig ovenfor det jeg forteller og gi han så mye støtte og forståelse, synes jeg blir feil. Da gir hun han bare inntrykk av at det han har gjort ikke er så ille, og tro meg, det er også sånn han tolker det.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

[AnonymDiskusjon]

Å tro at han "driter seg ut" er naivt. At han gjentatte ganger har gått bak ryggen din kan skyldes at han ikke får det han ønsker av deg, eller at han er en person som ikke skjønner hvordan et forhold fungerer. Dere passer tydelig ikke sammen. For at et forhold skal vare må det jobbes med, hvis han ikke er villig til å jobbe for det har han ikke investert nok følelser i det. Du blir frustrert fordi du ikke føler deg sett, og du er sammen med en blind mann, du må spørre deg selv om du vil dette.

Han har bare sett seg blind på visse andre ting og dermed vært svært lite hensynsfull i forhold til meg. Jo, han er villig til å jobbe, men i følge terapeuten er det ikke noe han kan gjøre; jeg må gjøre hele jobben.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

[guest_anon]

 

TS, du må enten velge å stole på din partner, eller gå fra din partner. Å velge å bli, men samtidig ikke stole på.... er en fysisk og teoretisk umulighet. Derfor terapeuten tar denne posisjonen... skal terapeuten sitte og betvile om du kan stole på din partner.... da er du på parterapi for å få en grunn til å ende forholdet da. Parterapeuter er til for å forhindre brudd.... ikke skape dem. Du virker å være svært lite reflektert ts... det at du jobber imot terapeuten bekrefter også dette. Du er en lukket og sta person som har låst deg inne og nekter å ta noe mere risiko... da er det bare å gå

Jeg har skjønt det, og jeg går trossalt i parterapi for å få tilbake tilliten og selvfølelsen, og for å klare og legge dette bak meg. Lite reflektert? Selvfølgelig skjønner jeg at hun mener han er til å stole på som en slags teknikk for at jeg skal gjøre det samme. Men å være så totalt likegyldig ovenfor det jeg forteller og gi han så mye støtte og forståelse, synes jeg blir feil. Da gir hun han bare inntrykk av at det han har gjort ikke er så ille, og tro meg, det er også sånn han tolker det.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

 

Hva forventer du? at parterapien skal bli en straffesesjon mot din partner? grunnen til at du vil gå i parterapi er fordi du ER villig til å prøve. Da må du fra første sekund STOLE på.... hvis du går inn usikker på om du er villig til å prøve(les:stole) så er kanskje parterapi prematurt? 

[AnonymDiskusjon]

 

 

TS, du må enten velge å stole på din partner, eller gå fra din partner. Å velge å bli, men samtidig ikke stole på.... er en fysisk og teoretisk umulighet. Derfor terapeuten tar denne posisjonen... skal terapeuten sitte og betvile om du kan stole på din partner.... da er du på parterapi for å få en grunn til å ende forholdet da. Parterapeuter er til for å forhindre brudd.... ikke skape dem. Du virker å være svært lite reflektert ts... det at du jobber imot terapeuten bekrefter også dette. Du er en lukket og sta person som har låst deg inne og nekter å ta noe mere risiko... da er det bare å gå

Jeg har skjønt det, og jeg går trossalt i parterapi for å få tilbake tilliten og selvfølelsen, og for å klare og legge dette bak meg. Lite reflektert? Selvfølgelig skjønner jeg at hun mener han er til å stole på som en slags teknikk for at jeg skal gjøre det samme. Men å være så totalt likegyldig ovenfor det jeg forteller og gi han så mye støtte og forståelse, synes jeg blir feil. Da gir hun han bare inntrykk av at det han har gjort ikke er så ille, og tro meg, det er også sånn han tolker det.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

Hva forventer du? at parterapien skal bli en straffesesjon mot din partner? grunnen til at du vil gå i parterapi er fordi du ER villig til å prøve. Da må du fra første sekund STOLE på.... hvis du går inn usikker på om du er villig til å prøve(les:stole) så er kanskje parterapi prematurt?

Å herregud, selvfølgelig ikke.. Dette med tillit er greit, jeg ønsker å stole på han og har sluppet mer og mer taket på og ikke tørre. Men måten han har oppført seg overfor meg, er så stygg at jeg ønsker at han skal vite. Og vite må han for at han skal kunne forstå og støtte meg bedre.

 

Ts

 

Anonymous poster hash: 95269...16b

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

(jeg som er i samme båt igjen)

 

Jeg føler på det samme som du gjør tror jeg.

At den har har sveket skal få svi, få føle på å ha det like vondt som en selv.

For å forstå, og for å angre tilstrekkelig til at vedkommende virkelig forandrer seg.

 

Dette kan man selvsagt ikke styre.

Han må selv være i stand til å ta den beslutningen med seg selv.

 

I mitt tilfelle har vi flyttet fra hverandre nå.

Jeg ønsker å kjenne på hvordan det er å være uten henne.

 

Og jeg tror hun kan ha godt av å kjenne på det å være uten den hun har tatt for gitt.

Er det verdt det?

 

Jeg tenker for meg selv at det beste hun kan gjøre for meg er å klare å overbevise meg om at ting virkelig har forandret seg.

 

For å få henne til å ønske å fortsette forholdet må jeg vise tegn på at jeg selv ønsker å tilgi.

 

Alt du (og jeg) gjør som tolkes som frastøtende ovenfor partneren som har begått svik kommer aldri i verden til å være produktivt, og jeg kan ikke se annet enn at det vil føre partene lenger fra hverandre.

 

Dette vil ta tid. Det må begge være innstilt på. Man klarer ikke å glemme, noensinne, og man klarer ikke legge ting bak seg og tilgi over natta.

Tillitt må bygges opp igjen over tid. Og begge må være med på dette.

 

Jeg håper det ordner seg for dere.

Hvis ikke så ordner det seg hver for seg. Husk det.

Anonymous poster hash: d81f9...aef