Full forvirring etter outsourcing: Ansatte trodde de ble tilbudt jobb i India

[Hopperesque]

Kraftige reaksjoner på at Norwegian ønsker å bruke utenlandsk arbeidskraft(http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2016/10/02/2044/Luftfart/vil-tvinge-kjos-til-a-snu - betalbar side).

Men hvorfor kommer det ikke reaksjoner når statsselskaper vil bytte ut norsk arbeidskraft med indisk arbeidskraft?

Spørs om flygerforbundet og kabinforbundet er gode på lobbyvirksomhet? Eller at man frykter for flysikkerheten? I USA er det også fullt fokus på beskytte amerikanske arbeidsplasser i luften. Det er var jo amerikanerne som startet oursourcingbølgen, og det var allerede på åttitallet. Posten og Fjellinjen har også flyttet en del arbeidsoppgaver utenlands (India og Øst-Europa), men det har vært lite snakk om det i media.

[U9CWY77P]

Er det faktaene de gir her? Dette er en statlig bedrift og de bør være pålagt og løse dette på en annen måte enn dette. Det er et indisium på en gradvis utfasing til totalt ikke statelig. En statlig bedrift skal drives for folket - ikke for profitt, når ikke det skjer, har det statlige feilet og kan ende opp i en total fiasko for et velferdssamfunn når kortene blandes og det satt som et grunnlag at det er statlige elementer for et såkalt velferdssamfunn. Et statlig foretak vil uansett ikke fungere i det lange løp eller i det korte i en særlig grad. Uansett skal det ikke stikkes under en stol at var, og ble drevet bra de første drøye hundre år, inntil forfallet av det startet for ca 50 år siden, og det har fortsatt siden da og det er bremset samt snudd litt nå grunnet utenforstående faktorer, og ikke selskapetets veldrevethet.

[Tore Rosander]

Trist at direktørsyken har rammet NSB her også. Dette er småpenger i NSB sitt regnskap, men det er vanskelig for alle de som er rammet. 34 ansatte er ca 34 millioner i kostnader, de skal spare 30% og da er det menneskelige innsatsfaktoren det er snakk om. Maskiner og software er en kost som er upåvirket av arbeidskosten. Det er 10,2 mill årlig som skal spares og det har ikke NSB og Norge råd til! Disse millionene brennes fort opp av ekstra kostnader til å følge opp Indiske ressurser, ekstra ressurser for å ivareta datasikkerheten, svikt i kommunikasjon, ekstra løsningstid på feil grunnet språkproblemer, ting som ikke utenfor kontrakt etc.. Dette var en elendig beslutning NSB og jeg er skremt at samferdselsdepartementet godtar dette.

 

Direktørsyke? Samferdsels.dep?

 

Dette er jo en direkte konsekvens av konkurranse på skinnene, som vil si at det er staten selv som presser dette frem.

[Claus Guttesen]

Lykke til med outsourcing av disse tjenestene. Mange bransjer har funnet ut at det faktisk koster mer å outsorce enn å ha tjenestene i nærheten av brukerene. Kostnaden må ikke bare ses i sammenheng med kjøpet av tjenesten på et gitt tidspunkt (kontraktsinngåelse), men kostnaden over en gitt tid. Denne saken sier vel en hel del mer om ledelsen enn noe annet.

 

Enig. Men når beslutningstagerne stirrer ned i et regneark, og ser at det er "billigere" at gøre det på denne måde, skal der mod til for at vælge bedre løsninger, når de måles på om der spares penge.

[Nator]

Kraftige reaksjoner på at Norwegian ønsker å bruke utenlandsk arbeidskraft(http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2016/10/02/2044/Luftfart/vil-tvinge-kjos-til-a-snu - betalbar side).

Men hvorfor kommer det ikke reaksjoner når statsselskaper vil bytte ut norsk arbeidskraft med indisk arbeidskraft?

 

Nettopp. Hadde det vært SAS (eller Statoil, som outsourcer og insourcer bra mye selv!) så hadde det blitt hyllet som en fantastisk flott måte å hjelpe folk fra fattigere land på.

[Kjell Jørgen]

 

Trist at direktørsyken har rammet NSB her også. Dette er småpenger i NSB sitt regnskap, men det er vanskelig for alle de som er rammet. 34 ansatte er ca 34 millioner i kostnader, de skal spare 30% og da er det menneskelige innsatsfaktoren det er snakk om. Maskiner og software er en kost som er upåvirket av arbeidskosten. Det er 10,2 mill årlig som skal spares og det har ikke NSB og Norge råd til! Disse millionene brennes fort opp av ekstra kostnader til å følge opp Indiske ressurser, ekstra ressurser for å ivareta datasikkerheten, svikt i kommunikasjon, ekstra løsningstid på feil grunnet språkproblemer, ting som ikke utenfor kontrakt etc.. Dette var en elendig beslutning NSB og jeg er skremt at samferdselsdepartementet godtar dette.

 

Direktørsyke? Samferdsels.dep?

 

Dette er jo en direkte konsekvens av konkurranse på skinnene, som vil si at det er staten selv som presser dette frem.

NSB ligger under samferdselsdepartemente om du ikke vet det... og ja, helt klart direktørsyken selv om det er besluttet å konkurranseutsette NSB. De er direktørene i NSB som beslutter hvordan...

[knutinh]

Hvorfor skal heleide statlige selskaper outsource? Er ikke litt av poenget med statlig eierskap at arbeidsplassene forblir i landet?

Hvorfor skal de ikke outsource?

 

Jeg mener at det fremste argumentet for statlige tjenester bør være at disse kan fungere mer effektivt enn private, eller bidra til gode samfunnsmål (så som god tilgang på helsetjenester og rent drikkevann for alle borgere). Argumentet bør ikke være å maksimalisere Norske statlig ansatte?

 

Følgelig kan f.eks helsevesenet for min del "outsource" hele oppgaven til private (på en måte er jo selve jobben allerede gjort av private individer som mottar lønn for jobben de gjør). Det viktigste i mine øyne er at et statlig helsevesen opptrer som en "tvungen forsikringsordning" som gjør at alle borgere får helsetjenester av en god kvalitet, finansiert av skattebetalerne.

 

-k

[Polle_2]

 

Hvorfor skal heleide statlige selskaper outsource? Er ikke litt av poenget med statlig eierskap at arbeidsplassene forblir i landet?

Hvorfor skal de ikke outsource?

 

Jeg mener at det fremste argumentet for statlige tjenester bør være at disse kan fungere mer effektivt enn private, eller bidra til gode samfunnsmål (så som god tilgang på helsetjenester og rent drikkevann for alle borgere). Argumentet bør ikke være å maksimalisere Norske statlig ansatte?

 

Følgelig kan f.eks helsevesenet for min del "outsource" hele oppgaven til private (på en måte er jo selve jobben allerede gjort av private individer som mottar lønn for jobben de gjør). Det viktigste i mine øyne er at et statlig helsevesen opptrer som en "tvungen forsikringsordning" som gjør at alle borgere får helsetjenester av en god kvalitet, finansiert av skattebetalerne.

 

-k

Jeg tipper han mente offshore og ikke nødvendigvis outsource. Tanken er vel at det alltids er mennesker på kloden som jobber billigere enn Norske arbeidstakere, men samfunnsøkonomisk er det ett spørsmål om det er lurt å sende alle arbeidsoppgavene ut av landet og/eller senke Norske lønninger.

 

En kan argumentere med at Norske arbeidstakere er overbetalt, men en nedgang i lønnsposen på alle Norske arbeidstakere vil medføre en så makroøkonomisk katastrofe at det ikke er ønskelig. Mindre penger er mindre resturantbesøk, mindre frisør, mindre kino etc. -> Flere arbeidsledige -> mindre skattepenger -> mindre trygd -> færre penger i omløp -> mindre resturantbesøk, mindre frisør, mindre kino etc. -> Flere arbeidsledige -> mindre skattepenger -> mindre trygd -> færre penger i omløp -> mindre resturantbesøk, mindre frisør, mindre kino etc. -> Flere arbeidsledige -> mindre skattepenger -> mindre trygd -> færre penger i omløp.

 

Veldig forenklet

[knutinh]

Jeg tipper han mente offshore og ikke nødvendigvis outsource. Tanken er vel at det alltids er mennesker på kloden som jobber billigere enn Norske arbeidstakere, men samfunnsøkonomisk er det ett spørsmål om det er lurt å sende alle arbeidsoppgavene ut av landet og/eller senke Norske lønninger.

 

En kan argumentere med at Norske arbeidstakere er overbetalt, men en nedgang i lønnsposen på alle Norske arbeidstakere vil medføre en så makroøkonomisk katastrofe at det ikke er ønskelig. Mindre penger er mindre resturantbesøk, mindre frisør, mindre kino etc. -> Flere arbeidsledige -> mindre skattepenger -> mindre trygd -> færre penger i omløp -> mindre resturantbesøk, mindre frisør, mindre kino etc. -> Flere arbeidsledige -> mindre skattepenger -> mindre trygd -> færre penger i omløp -> mindre resturantbesøk, mindre frisør, mindre kino etc. -> Flere arbeidsledige -> mindre skattepenger -> mindre trygd -> færre penger i omløp.

 

Veldig forenklet

En offentlig ansatt som gjør en jobb for 600.000 som kan gjøres like bra av en <lavkostlandarbeider> for 300.000 er også en tapt mulighet for å bruke lavkost-arbeideren til den enkle jobben, og å heller sysselsette Nordmannen i en jobb som faktisk er verdt 600.000 (eller endog 800.000,-). Penger spart for det offentlige, men minst like viktig: optimal bruk av hoder. Jeg tror ikke at proteksjonisme er løsningen.

 

Et helt annet spørsmål er hvorvidt jobbene som omtales i artikkelen faktisk _kan_ gjøres like bra eller bedre av andre til lavere eller samme kost. Det må vurderes i den enkelte organisasjonen, og jeg tror at organisasjoner og ledere gjør mange dårlige vurderinger i så måte.

 

-k

Endret 5. oktober 2016 av knutinh

[Polle_2]

 

Jeg tipper han mente offshore og ikke nødvendigvis outsource. Tanken er vel at det alltids er mennesker på kloden som jobber billigere enn Norske arbeidstakere, men samfunnsøkonomisk er det ett spørsmål om det er lurt å sende alle arbeidsoppgavene ut av landet og/eller senke Norske lønninger.

 

En kan argumentere med at Norske arbeidstakere er overbetalt, men en nedgang i lønnsposen på alle Norske arbeidstakere vil medføre en så makroøkonomisk katastrofe at det ikke er ønskelig. Mindre penger er mindre resturantbesøk, mindre frisør, mindre kino etc. -> Flere arbeidsledige -> mindre skattepenger -> mindre trygd -> færre penger i omløp -> mindre resturantbesøk, mindre frisør, mindre kino etc. -> Flere arbeidsledige -> mindre skattepenger -> mindre trygd -> færre penger i omløp -> mindre resturantbesøk, mindre frisør, mindre kino etc. -> Flere arbeidsledige -> mindre skattepenger -> mindre trygd -> færre penger i omløp.

 

Veldig forenklet

En offentlig ansatt som gjør en jobb for 600.000 som kan gjøres like bra av en for 300.000 er også en tapt mulighet for å bruke lavkost-arbeideren til den enkle jobben, og å heller sysselsette Nordmannen i en jobb som faktisk er verdt 600.000 (eller endog 800.000,-). Penger spart for det offentlige, men minst like viktig: optimal bruk av hoder. Jeg tror ikke at proteksjonisme er løsningen.

 

Et helt annet spørsmål er hvorvidt jobbene som omtales i artikkelen faktisk _kan_ gjøres like bra eller bedre av andre til lavere eller samme kost. Det må vurderes i den enkelte organisasjonen, og jeg tror at organisasjoner og ledere gjør mange dårlige vurderinger i så måte.

 

-k

Nja, nå blir det vel færre og færre i arbeid når det automatiseres mer.

 

Men lavkostjobbene våre er som oftest de som krever manuelt arbeid og fabrikkene har vi allerede sendt ut av landet, da må vi ha en underklasse av utlendinger som jobber for en neve dollar her i landet for å fortsette det løpet.

 

Men å tro at alle som jobber i Norge kan være høykostarbeidere er en illusjon, så lønningene må nok kraftig ned her på berget. Jeg tipper for grunnskole + videregående er en reell lønn på ca 150k bra. Høyere utdanning vil jeg tro kan ligge mellom 200k - 1000k avhengig av etterspørsel.

 

Da får vi ett mer likt samfunn til resten av verden og vi kvitter oss med proteksjonismen også.

[knutinh]

Nja, nå blir det vel færre og færre i arbeid når det automatiseres mer.

Ikke hvis folket kan flyttes over på jobber som ikke lar seg automatisere.

Men lavkostjobbene våre er som oftest de som krever manuelt arbeid og fabrikkene har vi allerede sendt ut av landet, da må vi ha en underklasse av utlendinger som jobber for en neve dollar her i landet for å fortsette det løpet.

 

Men å tro at alle som jobber i Norge kan være høykostarbeidere er en illusjon, så lønningene må nok kraftig ned her på berget.

Norge har en relativt høyt utdannet befolkning. Det er ikke opplagt at en vaskehjelp i et u-land er i stand til å kommunisere på engelsk i tillegg til morsmålet, eller bruke en iPad til å føre timer, men det kan vi (stort sett) ta for gitt her. Dette er selvsagt en (potensielt) forbigående fordel.

Jeg tipper for grunnskole + videregående er en reell lønn på ca 150k bra. Høyere utdanning vil jeg tro kan ligge mellom 200k - 1000k avhengig av etterspørsel.

 

Da får vi ett mer likt samfunn til resten av verden og vi kvitter oss med proteksjonismen også.

Jeg synes det er vanskelig å bruke Norske kroner i en slik diskusjon. Spørsmålet blir vel heller hvor mange Koreanske tv-er eller Argentiske biffer vi forventer å kunne kjøpe for en årslønn.

 

Og jeg tror at velstanden vil bli mye jevnere fordelt geografisk. Jeg håper at det skjer ved at de som i dag har lite får stadig mer ved at de får anledning til å bruke sitt fulle potensiale, slik at totalpotten blir større. Men det innebærer såvidt jeg forstår en slutt på tiden hvor min tid var verdt mange mange ganger mer enn tiden til en lavlønnet arbeider, slik at jeg kunne kjøpe produkter basert på mye manuell innsats fra lavkostland relativt billig i forhold til lønnen jeg kunne hente ut.

 

-k

Endret 5. oktober 2016 av knutinh

[Mitt_Navn1]

K

[Mitt_Navn1]

NSB ansatte som blir med over til Wipro vil få en Indisk sjef flydd inn fra India.

I første møte med sin nye sjef vil de bli møtt med krav om 12 timers dager, 24/7/365 krav til tilgjengelighet og null goder ved reiser og annet som vi Nordmenn tar for gitt.

Lønnsforhandlinger finnes ikke, og sjefen er allergisk mot fagforeninger. Det blir trist, så bare si opp så fort som f.

[Jørgen A. Sundt]

Statlige selskaper er visst unntaket fra regelen, da private selskaper av en viss størrelse må vise frem samfunnsregnskap og bes om å ansette flere hjemme. Samtidig bes befolkningen om å bruke pengene hjemme i stedet for i utlandet. Dobbeltmoralsk, forkastelig og til syvende og sist dyrere for alle. Noe kan outsources eller effektiviseres, men man bør se nøye på ufargede erfaringer som allerede er gjort innen samme felt før man går videre. Her feiler NSB totalt.

 

NSB er eid av departementet. Departementet er for tiden styrt av en minister med ganske klar agenda.