Her får vindmøllene penger for å skru seg av

[Sturle S]

Batteribiler er tull! Hydrogen fra overskuddskraft er fremtiden. Mye mer miljøvennlig og brukervennlig og billigere.

Definitivt ingen av delane. Det er ikkje miljøvennleg å sløse med straum. Du kan dei like godt la vere å produsere. Brukarvennleg er det definitivt ikkje. Kven vil ha ein bil utan bagasjerom og heile tida måtte køyre til ein hydrogenstasjon for å fylle bilen med energi? Det er jo like dumt som bensinstasjonar. Billigare er det heller ikkje. Spesielt pga den høge kostnaden med å produsere hydrogen, spesielt når elektrolysøren har so kort brukstid. Dersom 1,2 MW er nok til å ta heile overskotsproduksjonen (det tykkjer eg er litt pussig, for dei fleste nye vindturbinar har ei effekt på minst 3 MW), vil han både vere ledig mesteparten av tida og sjeldan gå med full effekt.

 

I Storbritannia plasserer dei batteribuffer med kapasitet på typisk 10MW i begge retningar i ein time (typisk 15-20 MWh batteri) på strategiske stader i nettet for å kunne balansere nettet, samstundes som dei gjer plass til meir tilfeldig fornybar energi i nettet. Ikkje berre er det meir effektivt, det er meir fleksibelt ved å gje plass til meir tilfeldig forbruk i tillegg til tilfeldig produksjon. I tillegg kan det i mange tilfelle hindre straumbrot ved vedlikehald på straumnettet eller feil på eit nærliggjande kraftverk. Ei klårt betre løysing som vert stadig vert billigare. Den italienske øya Ventotene fekk òg eit slikt anlegg for litt sidan. Det har berre 0,5 MW effekt og 0,6 MWh batteri, men tillet øya å installere mykje meir fornybar energiproduksjon (typisk solenergi) og slå av dieselkraftverket i delar av døgeret. Batteriet kan utvidast om det vert naudsynt.

 

Selv i Norge ser kraftverk med små magasiner på muligheten for å lage hydrogen.

 

Det siste forsøket med hydrogenproduksjon frå overskotskraft i Noreg vart nedlagt for nokre år sidan. Dei ser sikkert på mykje rart, men eg har ikkje høyrt om nokon norske kraftverk som har planar om å investere i hydrogenproduksjon.

[Sturle S]

Hele problemet her ser ut til å skyldes at "folk ikke vil ha kraftlinjer".

 

Lurer på om folk som ikke liker kraftlinjer er mer positive til rørledninger eller stor trafikk av svære tankbiler som transporterer hydrogen? Lurer også på hvordan disse folkene synes det er å ha vindmøller som nærmeste nabo. Tross alt vil de være behov for flere vindmøller for å dekke energibehovet, siden halvparten av energien kastes bort ved å lage hydrogen.

 

I Tyskland er dette litt meir komplekst enn at dei ikkje liker kraftliner: Dei set pris på arbeidsplassane sine.

 

Kjerne- og kolkraftverk i kommunane som kraftlinene skal gå gjennom har tusenvis av tilsette. Dei er svært viktige arbeidsplassar. Tyskarane veit godt at desse kraftverka er overflødige so snart kraftlinene vert bygde, og difor kjempar dei mot med nebb og klør. St dei ikkje får eksportert krafta til Sør-Tyskland er eit lite problem. Dei får ikkje ein gong får eksportert krafta til Hamburg, som grensar mot Schleswig-Holstein i sør. Hamburg har sine eigne kraftverk som slit pga konkurransen mot fornybar energi, og dei vil ikkje byggje kraftlinene som trengst for å erstatte dei heilt.

 

Når NORD.LINK er ferdig i 2020 kan Noreg ta imot 1400 MW overskotskraft frå vindturbinane i Nord-Tyskland. Då vert det slutt på å parkere turbinane i 45% av tida, so får vi ta imot den billige overskotskrafta som Hamburg og Sør-Tyskland kjempar imot. :-)

[Sturle S]

- Fornybar krafts andel av brutto strømforbruk skal være 35 prosent i 2020, 50 prosent i 2030, 65 prosent i 2040 og 80 prosent i 2050. Vår andel er allerede på 98 %, så hvorfor er tyskerne bedre enn oss?

 

98% inkluderer ikkje all norsk krafftproduksjon. I Nordsjøen produserer dei mykje kraft på ein svært forureinande måte. Den produksjonen er ikkje med i statistikken. Trass i at Tyskland får mykje av krafta si frå kol, har dei lågare CO2-utslepp pr innbyggjar enn Noreg. Det seier sitt.

 

- Fornybar energis andel av bruttoenergiforbruket skal være 18 prosent i 2020, 30 prosent i 2030, 45 prosent i 2040 og 60 prosent i 2050. Hos oss er denne andelen allerede om lag 50 %, så hvorfor er tyskerne bedre enn oss?

Dei brukar mindre energi pr innbyggjar enn oss. 50% er eigentleg ganske dårleg for Noreg når du ser nærare på tala, sidan ein stor av den fornybare energien vert brukt i kraftkrevjande industri som Tyskland har lite av. Om vi held den kraftkrevjande industrien utanom og inkluderer Nordsjøen, då er heile glansen vekke.

[zeebra]

Batteribiler er tull! Hydrogen fra overskuddskraft er fremtiden. Mye mer miljøvennlig og brukervennlig og billigere. Selv i Norge ser kraftverk med små magasiner på muligheten for å lage hydrogen.

 

Et problem i vårt samfunn har vært storskala lagring av energi. Så langt har den beste måten vært å pumpe vann opp i reservoir for så å skape ny energi igjen når det trengs. Hydrogen har nok en stor rolle å spille i fremtidig energilagring, særlig i et samfunn hvor større og større deler av energien vil komme fra "ustabile/uforutsigbare" kilder som vind og sol.

 

I tillegg vil det forhåpentligvis bli normalt å lagre 2-3 dagers husholdningsenergi i de fleste husholdninger, noe som også passer bra med nåværende energipolitikk, og egenproduksjon av energi fra f.eks solceller.

[Sturle S]

Et problem i vårt samfunn har vært storskala lagring av energi. Så langt har den beste måten vært å pumpe vann opp i reservoir for så å skape ny energi igjen når det trengs. Hydrogen har nok en stor rolle å spille i fremtidig energilagring, særlig i et samfunn hvor større og større deler av energien vil komme fra "ustabile/uforutsigbare" kilder som vind og sol.

 

Hydrogen er for ineffektivt til energilagring. Då taper du 2/3 til 3/4 av energien på vegen. For 20 år sidan var det mange prøveprosjekt med å lagre overskotsenergi som hydrogen, men alle ga seg. Det einaste som fungerte nokon lunde var eit tysk prosjekt der dei produserte hydrogen som dei sendte inn i gassnettet.

 

Batteri tek derimot av. I mange land installerer dei batteripakkar som buffer for å stabilisere nettet på kort sikt. Etter kvart som batteria vert billigare og billigare, kan dei stabilisere nettet på stadig lengre sikt. I framtida kjem våre kraftmagasin i høgda til å fungere som ein strategisk reserve som kan tappast ved langvarig overforbruk, men elles ikkje produserer meir enn at dei unngår vasstap.

[aanundo]

 

Et problem i vårt samfunn har vært storskala lagring av energi. Så langt har den beste måten vært å pumpe vann opp i reservoir for så å skape ny energi igjen når det trengs. Hydrogen har nok en stor rolle å spille i fremtidig energilagring, særlig i et samfunn hvor større og større deler av energien vil komme fra "ustabile/uforutsigbare" kilder som vind og sol.

Hydrogen er for ineffektivt til energilagring. Då taper du 2/3 til 3/4 av energien på vegen. For 20 år sidan var det mange prøveprosjekt med å lagre overskotsenergi som hydrogen, men alle ga seg. Det einaste som fungerte nokon lunde var eit tysk prosjekt der dei produserte hydrogen som dei sendte inn i gassnettet.

 

 

Batteri tek derimot av. I mange land installerer dei batteripakkar som buffer for å stabilisere nettet på kort sikt. Etter kvart som batteria vert billigare og billigare, kan dei stabilisere nettet på stadig lengre sikt. I framtida kjem våre kraftmagasin i høgda til å fungere som ein strategisk reserve som kan tappast ved langvarig overforbruk, men elles ikkje produserer meir enn at dei unngår vasstap.

 

"Hydrogen er for ineffektivt til energilagring. Då taper du 2/3 til 3/4 av energien på vegen."

 

Virkningsgrad er et argument som ofte dukker opp dersom vi bruker hydrogen som energibærer.

Hvorfor er ikke dette tema når bilene våre bruker bensin eller diesel?

I forbrenningsmotoren går 60% tapt i form av varme.

Ser vi på energien i oljen som pumpes opp i Nordsjøen og regner virkningsgrad i forhold til det som kommer til nytte i dagens biler, så taper vi nok 4/5 deler.

Likevel er ikke virkningsgrad tema, men det er prisen vi betaler når vi fyller som betyr noe.

I et hydrogen samfunn kommer energien fra solen og er ingen begrenset ressurs som olje og gass.

Poenget er at virkningsgrad er egentlig helt uinteressant.

[Odd Solberg]

Bygge svindyrt og ekstremt inneffektivt hydrogen elektrolyse og lagring eller rett og slett bruke overskuddsstrømmen til å hutiglade lade elbiler kombinert med energilagring i form av pumpekraftverk enten opp et fjell eller opp fra et underjordsresoar (gammel gruve el)?

Hydrogen er rett og slett et alt for komplisert og dyrt sett i forhold til konkurerende energilagringssystemer. Hydrogenbilen er jo død allerede i dag, bare ikke alle som har fått det med seg, noen produsenter inkludert.

[Sturle S]

Virkningsgrad er et argument som ofte dukker opp dersom vi bruker hydrogen som energibærer.

Hvorfor er ikke dette tema når bilene våre bruker bensin eller diesel?

 

Det er jo i aller høgste grad eit tema. Det er kanskje det viktigaste argumentet som vert brukt for at elbilar er meir miljøvennlege enn eksosbilar. Om ikkje verknadsgrada var mykje betre, ville det vere veldig vanskeleg å argumentere for elbilar i land med kolkraftverk.

[Nils Rømcke]

Økonomisk sett er vindkraft ren galskap! Tyskland graver sin egen grav med dette kostbare tullet. Dersom man virkelig tror på CO2-spøkelset bør fremtiden være strøm fra atomkraft og batteri som lagringmsedium.

[Sturle S]

Økonomisk sett er vindkraft ren galskap! Tyskland graver sin egen grav med dette kostbare tullet. Dersom man virkelig tror på CO2-spøkelset bør fremtiden være strøm fra atomkraft og batteri som lagringmsedium.

Når vindkraft, som er billigare enn både vasskraft, gasskraft og kolkraft, er galskap, kva er det då som ikkje er galskap? Kjernekraft er i alle fall dyrt. Er det 2 kroner/kWh britane må betale for straumen frå Hinkley Point C? Endret 2. oktober 2016 av Sturle S

[Gjest Bruker-245639]

 

Økonomisk sett er vindkraft ren galskap! Tyskland graver sin egen grav med dette kostbare tullet. Dersom man virkelig tror på CO2-spøkelset bør fremtiden være strøm fra atomkraft og batteri som lagringmsedium.

Når vindkraft, som er billigare enn både vasskraft, gasskraft og kolkraft, er galskap, kva er det då som ikkje er galskap? Kjernekraft er i alle fall dyrt. Er det 2 kroner/kWh britane må betale for straumen frå Hinkley Point C?

 

Hvordan i alle dager kan naturforsøplende vindmøller være billigere enn vannkraft?

[Sturle S]

Hvordan i alle dager kan naturforsøplende vindmøller være billigere enn vannkraft?

 

Du kan då ikkje meine at vindturbinar er meir naturforsøplande enn vasskraft?

 

Vindturbinar er mykje billigare å byggje pr årsproduksjon i MWh, so det har berre vore eit spørsmål om å få driftskostnadane ned og levetida opp.

[Gjest Bruker-245639]

 

Hvordan i alle dager kan naturforsøplende vindmøller være billigere enn vannkraft?

Du kan då ikkje meine at vindturbinar er meir naturforsøplande enn vasskraft?

 

Vindturbinar er mykje billigare å byggje pr årsproduksjon i MWh, so det har berre vore eit spørsmål om å få driftskostnadane ned og levetida opp.

 

Jo, betydelig mer forurensende. Vannkraft lager nye vann. Vann finner du allerede i naturen. Sså selv om en endrer vassdrag o.l. så er det ikke endringer som naturen selv ikke finner på nå og da. Vindmøller derimot... Støy på frekvenser som dreper en sakte innvendig. Eksepsjonelt stygge å se på. Dreper fugler. Og vindmøller produserer en latterlig dyr strøm. Ta vekk subsidiene til vindmøller og det er bare kokofolk som liker å sette fyr på penger som vil bygge dem.

[Sturle S]

Jo, betydelig mer forurensende. Vannkraft lager nye vann. Vann finner du allerede i naturen. Sså selv om en endrer vassdrag o.l. så er det ikke endringer som naturen selv ikke finner på nå og da.

Nah, naturen pleier ikkje å tappe fjellvatn ned til små dammar kvar vår.

 

Vindmøller derimot... Støy på frekvenser som dreper en sakte innvendig.

Ah, var det du som ikkje kunne ha kjøleskåp fordi det bråkar so voldsomt?

 

Eksepsjonelt stygge å se på. Dreper fugler.

 

Eg tykkjer ikkje vindturbinar er styggare å sjå på enn eit nedtappa fjellvatn om våren. Vasskraftverk har øydelagt mange gode fiskeelver og -vatn. So lenge dei ikkje byggjer midt i viktige fuglehabitat, er vindturbinar ikkje farlege for fuglar. Vi stengjer ikkje gode lakseelver med dammar og vasskraftverk heller.

 

Og vindmøller produserer en latterlig dyr strøm. Ta vekk subsidiene til vindmøller og det er bare kokofolk som liker å sette fyr på penger som vil bygge dem.

 

Du snakkar om fortida. Vindkraft er noko av det aller billigaste du kan byggje ut i dag. Investorane står i kø for å investere i lønsame vindkraftprosjekt. Vindkraft får ikkje ei krone i subsidiar i Kina, og Kina har veldige uutbygde vasskraftressursar, men likevel veks vindkraft fortare enn vasskraft i Kina. I Kina bygde dei 1,2 store (3 MW) vindturbinar i timen i heile 2015. (Og ca 1,6 fotballbaner i timen med solcellepanel i heile 2015.)

[Oddbjørn Melberg]

Slik går det når politikerne driver industridrift og subsidier er den viktigste inntektskilden.

[StormEagle]

Batteribiler er tull! Hydrogen fra overskuddskraft er fremtiden. Mye mer miljøvennlig og brukervennlig og billigere. Selv i Norge ser kraftverk med små magasiner på muligheten for å lage hydrogen.

 

Man treger vel ikke noe ekstra energibuffer / energilagring i vannkraftverk. Her har man det jo allerede. Man kan pumpe vann opp igjen i magasiner hvis man har overskuddskraft man må bli kvitt, eller man kan ta vare på vannet i magasinene hvis det ikke er behov for kraft.

[Knut Bråtane]

 

 

Økonomisk sett er vindkraft ren galskap! Tyskland graver sin egen grav med dette kostbare tullet. Dersom man virkelig tror på CO2-spøkelset bør fremtiden være strøm fra atomkraft og batteri som lagringmsedium.

Når vindkraft, som er billigare enn både vasskraft, gasskraft og kolkraft, er galskap, kva er det då som ikkje er galskap? Kjernekraft er i alle fall dyrt. Er det 2 kroner/kWh britane må betale for straumen frå Hinkley Point C?

 

Hvordan i alle dager kan naturforsøplende vindmøller være billigere enn vannkraft?

Ny vannkraft er ikke spesielt billig, den koster vel omtrent det samme som vindkraft idag.

At vindmøllene er "naturforsøplende" avhenger nok av øynene som ser. Jeg oppfatter heller vindmøllene som vakre kraftfulle og slanke konstruksjoner. Bare kunnskapen om at en enkelt vindmølle kan forsyne 1000 Elbiler med strøm (3000 når den leverer for fullt) gir meg en god følelse.

 

Man kan jo se på det meste som vi mennesker driver med som "naturforsøplende". Både bygninger, veier, jernbaner, broer, antennetårn, kraftlinjer, osv er da egentlig vel så forsøplende hvis det er uberørt natur overalt man ønsker seg.

[Gjest Bruker-245639]

 

 

 

Økonomisk sett er vindkraft ren galskap! Tyskland graver sin egen grav med dette kostbare tullet. Dersom man virkelig tror på CO2-spøkelset bør fremtiden være strøm fra atomkraft og batteri som lagringmsedium.

Når vindkraft, som er billigare enn både vasskraft, gasskraft og kolkraft, er galskap, kva er det då som ikkje er galskap? Kjernekraft er i alle fall dyrt. Er det 2 kroner/kWh britane må betale for straumen frå Hinkley Point C?

 

Hvordan i alle dager kan naturforsøplende vindmøller være billigere enn vannkraft?

Ny vannkraft er ikke spesielt billig, den koster vel omtrent det samme som vindkraft idag.

At vindmøllene er "naturforsøplende" avhenger nok av øynene som ser. Jeg oppfatter heller vindmøllene som vakre kraftfulle og slanke konstruksjoner. Bare kunnskapen om at en enkelt vindmølle kan forsyne 1000 Elbiler med strøm (3000 når den leverer for fullt) gir meg en god følelse.

 

Man kan jo se på det meste som vi mennesker driver med som "naturforsøplende". Både bygninger, veier, jernbaner, broer, antennetårn, kraftlinjer, osv er da egentlig vel så forsøplende hvis det er uberørt natur overalt man ønsker seg.

 

Hva er levetiden og subsidiene for vannkraft kontra vindmøller? Hvor mange elbiler kan vannkraft forsyne? Hva med hjemmemonterte solcelleanlegg, hva kan de levere til elbiler og hjemmene forøvrig? Og hvis du er så glad i vindmøller, så vær så god å bo rett ved dem. Bare ikke klag på helseplagene som medfølger.

[Gjest Slettet-OvFPdyiZ]

Hele problemet her ser ut til å skyldes at "folk ikke vil ha kraftlinjer".

 

Lurer på om folk som ikke liker kraftlinjer er mer positive til rørledninger eller stor trafikk av svære tankbiler som transporterer hydrogen? Lurer også på hvordan disse folkene synes det er å ha vindmøller som nærmeste nabo. Tross alt vil de være behov for flere vindmøller for å dekke energibehovet, siden halvparten av energien kastes bort ved å lage hydrogen.

 

Dette har vi fasiten på.

"Monsterlinja" på Vestlandet ble bygget for å få tilstrekkelig kraft til Møre og Romsdal fordi øyboerene ikke ville akseptere vindmølleparker til havs. På de fire klare dagene i året kunne de nemlig kanskje komme til å se dem, noe som ville skjemmet utsikten.

 

Takk. Nå må isteden store deler av vestlandet leve med mastene...

[zeebra]

Økonomisk sett er vindkraft ren galskap! Tyskland graver sin egen grav med dette kostbare tullet. Dersom man virkelig tror på CO2-spøkelset bør fremtiden være strøm fra atomkraft og batteri som lagringmsedium.

Lol. Hvorfor er vindkraft galskap? Vindkraft er bare å slenge opp utstyret, så produserer energien seg selv. Hva er bedre enn det? Vind tar ikke slutt.

 

I fremtiden vil vindkraft bli billigere og billigere. Den eneste kostnaden for ene enorm produksjon av energi (f.eks 10% av verdens behov) vil være å vedlikehold, fornye og forbedre allerede eksisterede infrastruktur. Prisene vil falle enormt. Kanskje det er galskap med billig energi for folk som ønsker å tømme verden for resurser og ønsker stadig dyrere energi.

 

Men for fremtiden er vindkraft en god energikilde.