Her får vindmøllene penger for å skru seg av

[Redaksjonen.]

Betaler milliarder for "fantomstrøm".

Her får vindmøllene penger for å skru seg av

[2LK70DN1]

Batteribiler er tull! Hydrogen fra overskuddskraft er fremtiden. Mye mer miljøvennlig og brukervennlig og billigere. Selv i Norge ser kraftverk med små magasiner på muligheten for å lage hydrogen.

[2LK70DN1]

Batteribiler er tull! Hydrogen fra overskuddskraft er fremtiden. Mye mer miljøvennlig og brukervennlig og billigere. Selv i Norge ser kraftverk med små magasiner på muligheten for å lage hydrogen.

 

Likte dette avsnittet:

 

"Neste år kjøper vi sannsynligvis en elektrolysør med kapasitet på 1,2 MW. Da får brukt krafta når det blåser for mye til at vi kan eksportere den. Vi kan bruke hydrogenet i bilene vi selv skal kjøre. Det er også planer om å bygge hydrogentog fra Niebüll, noen kilometer herfra, og til Esbjerg i Danmark, sier

Christian sen."

[Simen1]

Det kan jo bli for mye hydrogen også. Jeg spår at den ene overproduksjonen bare blir konvertert til en annen overproduksjon. Enten det eller så må de få opp forbruket av hydrogen samtidig. Å investere i dyre elektrolyseceller kan fort bli en økonomisk fallgruve om hydrogenprisen stuper som følge av overproduksjon. Hva med heller å lagre vindkraften som bergvarme og hente den ut om vinteren? Man kan til og med varme opp offentlige veier om det skulle bli riktig stort overskudd av bergvarmen. Man kan også ha tilsvarende lager av berg-kulde for nedkjøling av bygninger om sommeren. Det fine med varmelager kontra battericeller og hydrogentanker er at lagringsmediet er ekstremt billig, trygt og det finnes over alt. Ingen terrorfare, brannfare, dyre materialer etc.

[Eivind Helle]

Hele problemet her ser ut til å skyldes at "folk ikke vil ha kraftlinjer".

 

Lurer på om folk som ikke liker kraftlinjer er mer positive til rørledninger eller stor trafikk av svære tankbiler som transporterer hydrogen? Lurer også på hvordan disse folkene synes det er å ha vindmøller som nærmeste nabo. Tross alt vil de være behov for flere vindmøller for å dekke energibehovet, siden halvparten av energien kastes bort ved å lage hydrogen.

[2LK70DN1]

Det kan jo bli for mye hydrogen også. Jeg spår at den ene overproduksjonen bare blir konvertert til en annen overproduksjon. Enten det eller så må de få opp forbruket av hydrogen samtidig. Å investere i dyre elektrolyseceller kan fort bli en økonomisk fallgruve om hydrogenprisen stuper som følge av overproduksjon. Hva med heller å lagre vindkraften som bergvarme og hente den ut om vinteren? Man kan til og med varme opp offentlige veier om det skulle bli riktig stort overskudd av bergvarmen. Man kan også ha tilsvarende lager av berg-kulde for nedkjøling av bygninger om sommeren. Det fine med varmelager kontra battericeller og hydrogentanker er at lagringsmediet er ekstremt billig, trygt og det finnes over alt. Ingen terrorfare, brannfare, dyre materialer etc.

 

Bare flott hvis hydrogen blir billig, da vil overgangen til hydrogenbiler gå raskere, noe som tjener miljøet.

[Bernt2]

Batteribiler er tull! Hydrogen fra overskuddskraft er fremtiden. Mye mer miljøvennlig og brukervennlig og billigere. Selv i Norge ser kraftverk med små magasiner på muligheten for å lage hydrogen.

 

En ting er sikkert: Man skal aldri si aldri .Hydrogen kan godt bli framtiden, som et lagringsmedie for overskuddsenergi. Men ,dersom det skal transporteres og lagres i hundrevis av små stasjoner, med formål som autodrivstoff, så vil det kreve et nytt eller omlegging av distribusjonsnettet, med nye tankbiler osv.

Argumentet med vekt osv, på batteribiler kan veies opp mot vekt på en solid, rund trykktank i bilen, og plassen denne tar, i forhold til et batteri, som kan ha en viss fasong, for å passe i mellom vanger og foran bakakselen. Batteriene er stadig i utvikling ,men en trykktank er en trykktank, og må fortsatt ha en viss soliditet. Så kommer vekten av brenselcellen i tillegg .Men dette kan jo også få sin utvikling mot lettere og mindre plasskrevende løsninger.

Hydrogen er jo det letteste av alle grunnstoffer, og meget flyktig. Og selv i den mest "tette" beholder og anlegg, så er det tap av hydrogen under lagring, pga de små gassmolekylene.

 

Men som sagt ,blir spennende å se hvor det lander til slutt. Men som lagringsmedie for overskuddenergi , så er den nok en favoritt :-)

[Simen1]

Eivind, her tar du utgangspunkt i at energiproduksjonen ikke kan flyttes til Bayern. Jeg tror løsningen på det er å velge andre måter å produsere lokal kraft på. Solceller for eksempel. Hovedbudskapet er vel at folk ønsker lokal produksjon fremfor langreist kraft, fordi transporten i seg selv har store ulemper og kostnader.

[Lynxman]

"Det har ført til enorme vindkraftutbygginger nord i landet, uten at det har vært bygget nok transformatorstasjoner og strømlinjer til å frakte strømmen til Sør-Tyskland der det er bruk for den."

Så bruk penger på nye transformatorer og linjer i stedet da. "Folk vil ikke ha strømlinjer". Og så?

Endret 1. oktober 2016 av Lynxman

[Gjest Bruker-245639]

Takk for en artikkel som viser for uøkonomisk vindkraft er. men, om disse folka er smarte så ringer de tesla og får noen Powerpacks, Powerwalls og bestiller hver sin Model 3 i samme slengen.

[Gjest Bruker-245639]

Hele problemet her ser ut til å skyldes at "folk ikke vil ha kraftlinjer".

 

Lurer på om folk som ikke liker kraftlinjer er mer positive til rørledninger eller stor trafikk av svære tankbiler som transporterer hydrogen? Lurer også på hvordan disse folkene synes det er å ha vindmøller som nærmeste nabo. Tross alt vil de være behov for flere vindmøller for å dekke energibehovet, siden halvparten av energien kastes bort ved å lage hydrogen.

Det er jo bare å vente på at første hydrogenfabrikken går i lufta så blir det fort en endring i stemningen.

[Proton1]

CZ: Eksplosjoner i hydrogenfabrikker blir sikkert like vanlig som eksplosjoner i oljeraffinerier og andre kjemiske anlegg hvor store mengder hydrogen blir produsert. For ikke å snakke om anlegg som produserer sprengstoff - de går jo i luften med jevne mellomrom. Tåpelig kommentar!!

[aanundo]

Mye god informasjon i denne artikkelen, som også viser at et stort land som Tyskland tar føringen i overgangen til fornybar samfunnet.

Her i Norge skryter vi av hva besteforeldrene våre gjorde, men etter omleggingen til mer marked i 1992 stoppet det opp.

Når strømoverskuddet etter hvert brukes for å produsere hydrogen vil utviklingen gå mot hydrogen for transportsektoren, men våre myndigheter har fortsatt tro på at gulltidene kommer tilbake i olje- og gass.

Endret 1. oktober 2016 av aanundo

[Øyvind Larsen]

 

Hele problemet her ser ut til å skyldes at "folk ikke vil ha kraftlinjer".

 

Lurer på om folk som ikke liker kraftlinjer er mer positive til rørledninger eller stor trafikk av svære tankbiler som transporterer hydrogen? Lurer også på hvordan disse folkene synes det er å ha vindmøller som nærmeste nabo. Tross alt vil de være behov for flere vindmøller for å dekke energibehovet, siden halvparten av energien kastes bort ved å lage hydrogen.

Det er jo bare å vente på at første hydrogenfabrikken går i lufta så blir det fort en endring i stemningen.

Det var et gassverk som røk i lufta tidlig på sekstitallet i København, med omfattende ødeleggelser av flere bygårder, samt døde og sårede. Førte dette til at man la ned de øvrige gassverkene eller sluttet å bruke gass? Nei!

[Proton1]

2LK..: Batteribiler er selvsagt ikke tull, og det er heller ikke hydrogenbiler - men hver til sitt bruk. Biler drevet med hydrogen/brenselceller har jo også oftest et batteri siden en BC leverer en jevn effekt, mens batteri/elmotor tar hurtige variasjoner, og batteriet lades ved regenerativ bremsing. Det er sannsynlig at småbiler for lokal transport vil være rene elbiler siden det er enkelt og billig, mens tyngre transport, og skip på sikt, vil benytte hydrogen og brenselceller. Det som mangler for at hydrogen som energibærer tar av, er en mer effektiv måte å lagre hydrogen på enn som trykksatt gass - kanskje adsorbert på nanopartikler? Jeg vet at i noen metaller kan hydrogen lagres med en tetthet som er tre ganger kryogenisk hydrogen. Et slikt gjennombrudd ville knekke oljeindustrien nesten over natten.

[Myrliket]

Det kan jo bli for mye hydrogen også. Jeg spår at den ene overproduksjonen bare blir konvertert til en annen overproduksjon. Enten det eller så må de få opp forbruket av hydrogen samtidig. Å investere i dyre elektrolyseceller kan fort bli en økonomisk fallgruve om hydrogenprisen stuper som følge av overproduksjon. Hva med heller å lagre vindkraften som bergvarme og hente den ut om vinteren? Man kan til og med varme opp offentlige veier om det skulle bli riktig stort overskudd av bergvarmen. Man kan også ha tilsvarende lager av berg-kulde for nedkjøling av bygninger om sommeren. Det fine med varmelager kontra battericeller og hydrogentanker er at lagringsmediet er ekstremt billig, trygt og det finnes over alt. Ingen terrorfare, brannfare, dyre materialer etc.

 

ekspansjon og komprimering av berg... høres ut som oppskrift på fjellras.

[Proton1]

aanundo: Kommentarene din tyder på at du leser artikkelen over med sterkt fargede briller. Det som påpekes er problemene som oppstår når store mengder uforutsigbar kraft skal inn på nettet, noe som ikke er en stor nyhet, og at slik overskuddskraft ofte er verdiløs. Dessuten kan ikke vi, slik tyskerne og danskene gjør, bygge vindmøller til erstatning for kullkraft, fordi vi har som kjent ikke fossil kraft.

Det er tyskernes uttrykte mål:

- Å senke brutto strømforbruk med 25 % frem til 2050. Du har lenge argumentert for at vi må bygge ut mer kraft (Det til tross for at vi pr innbygger har langt mer kraft en tyskerne). Jeg mener vi har rikelig med kraft, og bør prioritere mer effektiv utnyttelse av det vi har, fremfor å bygge ut mer av noe som er ulønnsomt og som vi må selge med tap.

- Fornybar krafts andel av brutto strømforbruk skal være 35 prosent i 2020, 50 prosent i 2030, 65 prosent i 2040 og 80 prosent i 2050. Vår andel er allerede på 98 %, så hvorfor er tyskerne bedre enn oss?

- Fornybar energis andel av bruttoenergiforbruket skal være 18 prosent i 2020, 30 prosent i 2030, 45 prosent i 2040 og 60 prosent i 2050. Hos oss er denne andelen allerede om lag 50 %, så hvorfor er tyskerne bedre enn oss?

- Vår andel av nullutslippsbiler overgår alle andre land, så hvordan gjør dette oss til miljøsinke?

[aanundo]

"fremfor å bygge ut mer av noe som er ulønnsomt og som vi må selge med tap."

 

Jeg har ønsket en debatt med deg hvor du kan sannsynliggjøre at påstanden er rett.

For n-te gang skal jeg komme med argumentene som viser at utbygging av mer fornybar energi i Norge er god politikk.

Jeg er enig med deg i at 98% av strømmen i Norge kommer fra fornybare energikilder, men over 90% av dette er det besteforeldrene våre som skal ha æren for.

Her er grunnen til at vi bør fortsette på denne veien, vi som lever i dag.

Nedbetalt vannkraft kan selges til 30 øre/kWh her hjemme, og alle ledd tjener penger.

Markedsprisen i Tyskland er rundt 50 øre/kWh og vannkraften vår er godt egnet som ballansekraft, til erstatning for kullkraft.

Vi har inngått avtaler med Danmark og en realistisk pris for denne type kraft er 60 øre/kWh.

Skal vi binde oss på denne måten må vi bygge på havet og skaffe oss mer fornybar energi til eget bruk.

Dersom energiverkene må betale 10 øre/kWh inn i en el-sertifikat ordning blir fortjenesten deres mindre, men de tjener gode penger likevel da nedbetalt vannkraft bare har 5 øre/kWh i utgifter til drift og vedlikehold..

For meg som strømkunde betyr det at strømprisen stabiliserer seg på dagens nivå, rundt 30 øre/kWh, og vi vil fortsette å ha billig strøm i generasjoner fremover.

For staten vil inntekten fra strømsalg øke når volumet øker, da ca 30 øre/kWh går til staten i form av avgifter.

Bygger vi ut mer kan vi øke aluminiumsproduksjonen og vi kan produsere hydrogen.

En faktor som ofte glemmes er at utbygginger på havet betyr flere 1000 nye arbeidsplasser, og arbeidsplasser er nøkkelen til velferden vår.

Så er det din tur til å vise hvem som taper penger.

[Håvar Bettum]

"fremfor å bygge ut mer av noe som er ulønnsomt og som vi må selge med tap."

 

Jeg har ønsket en debatt med deg hvor du kan sannsynliggjøre at påstanden er rett.

For n-te gang skal jeg komme med argumentene som viser at utbygging av mer fornybar energi i Norge er god politikk.

Jeg er enig med deg i at 98% av strømmen i Norge kommer fra fornybare energikilder, men over 90% av dette er det besteforeldrene våre som skal ha æren for.

Her er grunnen til at vi bør fortsette på denne veien, vi som lever i dag.

Nedbetalt vannkraft kan selges til 30 øre/kWh her hjemme, og alle ledd tjener penger.

Markedsprisen i Tyskland er rundt 50 øre/kWh og vannkraften vår er godt egnet som ballansekraft, til erstatning for kullkraft.

Vi har inngått avtaler med Danmark og en realistisk pris for denne type kraft er 60 øre/kWh.

Skal vi binde oss på denne måten må vi bygge på havet og skaffe oss mer fornybar energi til eget bruk.

Dersom energiverkene må betale 10 øre/kWh inn i en el-sertifikat ordning blir fortjenesten deres mindre, men de tjener gode penger likevel da nedbetalt vannkraft bare har 5 øre/kWh i utgifter til drift og vedlikehold..

For meg som strømkunde betyr det at strømprisen stabiliserer seg på dagens nivå, rundt 30 øre/kWh, og vi vil fortsette å ha billig strøm i generasjoner fremover.

For staten vil inntekten fra strømsalg øke når volumet øker, da ca 30 øre/kWh går til staten i form av avgifter.

Bygger vi ut mer kan vi øke aluminiumsproduksjonen og vi kan produsere hydrogen.

En faktor som ofte glemmes er at utbygginger på havet betyr flere 1000 nye arbeidsplasser, og arbeidsplasser er nøkkelen til velferden vår.

Så er det din tur til å vise hvem som taper penger.

 

Vi har en eller annen merkelig måte å tenke på når vi ikke vil bygge ut mer energi, når det er energi som tross alt har gjort oss til et rikt land. Rikt direkte gjennom eksport, og indirekte via industri som produserer råvarer med billigere kraft enn noen andre har mulighet til, ikke i nærheten engang.

 

Denne posisjonen må vi selvsagt både beholde og forsterke når hele kontinentet ligger så langt etter oss på fornybar produksjon og fornybar energibruk.

 

Vi eksporterte 20Twh i fjor, et latterlig lavt tall med alle forutsetninger vi har. Vi burde ha et mål om å tidoble dette på ti år, og sikre oss en eksportinntekt på ca 100 mrd årlig for å hevne ut tapet når oljen blir verdiløs.

 

Vi burde fylt Nordsjøen med vindmøller for å både elektrifisere sokkelen med billigere energi, og binde disse til og fra både vårt og Europas fastland. Volumet det utgjør, og teknologiutviklingen vil bringe ned prisene på offshore vind også.

 

Våre hustak kan alene produsere ca 30Twh/år

Hadde vi spart mer av eget strømforbruk kunne vi på det alene doblet eksporten.

 

Jeg tror vi må tvinges til å gidde, men prisene er for lave og Enova er bare tull.

 

Vi kunne like gjerne gitt hver husstand 10.000 i økt skattelette med den ene hånda og 10.000 økt elavgift med den andre. Det vil eksempelvis bety 50 øre elavgift og 20.000 økt personfradrag. Folk kan velge selv om de vil bruke pengene på å fortsatt kjøpe strøm eller gjør tiltak som reduserer forbruket så industrien sikres billig kraft og samtidig øke eksportinntektene.

 

Jeg fatter ikke at vi ikke ser hvor mye vi taper på å somle med dette. Det er ikke "folk flests" fortjeneste at vi fant olje og tjente oss rike for å si det mildt...

[Håvar Bettum]

Når etterhvert tyskerne også får hver sin elbil i garasjen som kan styres til å lade når prisene er lavest så vil ikke overføringskapasitet bli noe tema, spesielt ikke når det i neste omgang har konkurrert ut både kull- og kjernekraftverket.

 

Det alle glemmer er at bilene vil også utgjøre en svært hurtigregulert balansekraft de store kraftverkene heller ikke kan konkurrere med på noen måte.

 

Med f.eks 10 mill biler á 50kwt/10kw i Nord-Tyskland utgjør dette en reserve på 50Gwt/10GW.

 

Det kan godt hende det blir et og annet marked for hydrogen, men de kan glemme at de får produsert gratis i et slikt scenario, og prisen blir dermed tilsvarende dyr som det alltid har vært.

 

Beklager alle hydrogen-entusiaster, jeg forstår dere håper, men det er kost/nytte som alltid vinner, og derfor er det både nå og for alltid noe som forblir en nisje.