Kaprimo Skrevet 22. mai 2017 Del Skrevet 22. mai 2017 Hei, det var veldig riktig skrevet over. Ønsker veldig et barn som er resultat av hvor utrolig lykkelig vi er sammen og kjærligheten vi deler. Og tenker på at om noe skulle skje er det jeg ønsker høyere enn noe et barn vi har fått sammen! Det som også er trist er at han ville blitt en fantastisk pappa. Han er onkel til to og begge forguder han over alt. Han er fantastisk sammen dem og utrolig god og snill! Men tror det er flere faktorer inni bildet på hvorfor han ikke ønsker egne. Han er introvet og trives godt alene og blir tappet for energi med alt for mye rundt seg. Men ellers så vet jeg ikke akkurat hva det er som gjør at han har så imot å få eget barn med meg. Kanskje han er redd for dårlig gener. Men han sier bare han ikke ønsker ansvaret og ikke kan se seg selv som pappa. Ellers er han nettopp ferdig med ny barchelor og vurderer master så har ikke jobb. Så kan spille inn at han ikke føler seg komfortabel. Jeg aner egentlig ikke Prøver å grave litt i årsakene Veldig vanskelig situasjon :/ Tusen takk for alle svar! Lenke til kommentar
Skurupu Skrevet 23. mai 2017 Del Skrevet 23. mai 2017 Det finnes uendelig mange grunner til hvorfor han ikke vil ha barn. Mest sannsynlig har det ingenting med deg personlig å gjøre, så du må i hvert fall ikke tenke slik. Lenke til kommentar
Pliscin Skrevet 23. mai 2017 Del Skrevet 23. mai 2017 Tror du faren til Bill Gates angrer på at han fikk barn? Lenke til kommentar
Malvado Skrevet 23. mai 2017 Del Skrevet 23. mai 2017 Hei, det var veldig riktig skrevet over. Ønsker veldig et barn som er resultat av hvor utrolig lykkelig vi er sammen og kjærligheten vi deler. Og tenker på at om noe skulle skje er det jeg ønsker høyere enn noe et barn vi har fått sammen! Det som også er trist er at han ville blitt en fantastisk pappa. Han er onkel til to og begge forguder han over alt. Han er fantastisk sammen dem og utrolig god og snill! Men tror det er flere faktorer inni bildet på hvorfor han ikke ønsker egne. Han er introvet og trives godt alene og blir tappet for energi med alt for mye rundt seg. Men ellers så vet jeg ikke akkurat hva det er som gjør at han har så imot å få eget barn med meg. Kanskje han er redd for dårlig gener. Men han sier bare han ikke ønsker ansvaret og ikke kan se seg selv som pappa. Ellers er han nettopp ferdig med ny barchelor og vurderer master så har ikke jobb. Så kan spille inn at han ikke føler seg komfortabel. Jeg aner egentlig ikke Prøver å grave litt i årsakene Veldig vanskelig situasjon :/ Tusen takk for alle svar! Du bør nok prate litt mer om dette med ham, greier han ikke å gi deg en gyldig grunn bør du sette ned foten og forklare at barn er såpass viktig for deg at dette kan bety slutten på forholdet deres. Jeg mener også at de kvinner som kan få barn på egen hånd bør ta et ordentlig valg der de velger mellom å adoptere eller få det på "naturlig" vis, skal man få det på naturligvis må man rett og slett forte seg avhengig av alder, ting blir uhyre vanskelig etter passerte 26 til 32 år ish. Lenke til kommentar
Bjerknez Skrevet 23. mai 2017 Del Skrevet 23. mai 2017 Enig med TS. Ikke har jeg barn og ikke vil jeg ha barn. Hva andre tenker om det har jeg aldri brydd meg noe om. Noen ganger så får man jo den "bare vent" fra noen verpesjuke kvinnfolk med overflod av hormoner og blodferskt barn i ny svindyr barnevogn. Men sannheten har alltid en bakside. Det man ser på Facebook er ikke en sannhet. Jeg kjenner mange med barn som har låst seg helt fast. Kom ikke å fortell meg at det bare er glede og ha barn. Jeg er ganske sikker på at det også er en god dose problemer knyttet til dette. Men at det også finnes gode stunder er jo klart. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Noen vil gamble, mens andre vil holde på det som virker sikkert. Hva som er lurest for være opp til vær enkelt. Lenke til kommentar
Malvado Skrevet 23. mai 2017 Del Skrevet 23. mai 2017 Enig med TS. Ikke har jeg barn og ikke vil jeg ha barn. Hva andre tenker om det har jeg aldri brydd meg noe om. Noen ganger så får man jo den "bare vent" fra noen verpesjuke kvinnfolk med overflod av hormoner og blodferskt barn i ny svindyr barnevogn. Men sannheten har alltid en bakside. Det man ser på Facebook er ikke en sannhet. Jeg kjenner mange med barn som har låst seg helt fast. Kom ikke å fortell meg at det bare er glede og ha barn. Jeg er ganske sikker på at det også er en god dose problemer knyttet til dette. Men at det også finnes gode stunder er jo klart. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Noen vil gamble, mens andre vil holde på det som virker sikkert. Hva som er lurest for være opp til vær enkelt. Ja, det er ikke problemfritt å få barn, det er en utfordring. Men herregud for en glede det er å se : *At poden lærer fra deg og utvikler seg. *At poden får glede av samværet med deg og at man kan dele ting man er glad i, jeg og tvillingene sitter ofte og spiller sammen barnespill på pcen ( Lego Batman går det i ) når været ikke er så bra. *Mestringsfølelsen man får som far / mor når barnet som har spesielle behov ( en av tvillingene er autist ) får til ting og utvikler seg. Og så har man gleden av at man vet at når den dag kommer at man ikke lenger er på denne planeten at barna får muligheten til å ta videre det man selv har lært i livet og kan kanskje bidra til å gjøre noe positivt for de andre. 4 Lenke til kommentar
Bjerknez Skrevet 23. mai 2017 Del Skrevet 23. mai 2017 Det er bra du koser deg For det gjør jeg også Lenke til kommentar
Malvado Skrevet 24. mai 2017 Del Skrevet 24. mai 2017 Det er bra du koser deg For det gjør jeg også Kos deg du, jeg husker tiden før jeg ble far, fin tid men blir nok den tid igjen når ungene er store nok til å greie seg på egen hånd og akkurat nå må jeg innrømme at dette er verdt det. Lenke til kommentar
non_stop Skrevet 24. mai 2017 Del Skrevet 24. mai 2017 Takk gud for at dere finnes. Tror aldri jeg har truffet på et mannfolk IRL som ikke vil ha barn. Så dette er jo fantastisk Lenke til kommentar
Kaprimo Skrevet 24. mai 2017 Del Skrevet 24. mai 2017 Det finnes uendelig mange grunner til hvorfor han ikke vil ha barn. Mest sannsynlig har det ingenting med deg personlig å gjøre, så du må i hvert fall ikke tenke slik. Tusen takk? Skal gjøre mitt beste på å ikke ta det for personlig. Han sier det ikke har noe med meg. Han elsker meg uendelig høyt og sier han gleder seg til å bli gift og tilbringe resten av vårt liv sammen. Han har også nå begynt å helle mot å være åpen for å adoptere og evt at jeg får barn på litt utradisjonelt vis. Han ønsker ikke å miste meg. Han har bare vanskeligheter nå å se seg selv som pappa og ha et så stort ansvar for en annen person. Den idiotiske biologiske klokka hos oss damer ? Lenke til kommentar
Kaprimo Skrevet 24. mai 2017 Del Skrevet 24. mai 2017 Enig med TS. Ikke har jeg barn og ikke vil jeg ha barn. Hva andre tenker om det har jeg aldri brydd meg noe om. Noen ganger så får man jo den "bare vent" fra noen verpesjuke kvinnfolk med overflod av hormoner og blodferskt barn i ny svindyr barnevogn. Men sannheten har alltid en bakside. Det man ser på Facebook er ikke en sannhet. Jeg kjenner mange med barn som har låst seg helt fast. Kom ikke å fortell meg at det bare er glede og ha barn. Jeg er ganske sikker på at det også er en god dose problemer knyttet til dette. Men at det også finnes gode stunder er jo klart. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Noen vil gamble, mens andre vil holde på det som virker sikkert. Hva som er lurest for være opp til vær enkelt. Ja, det er ikke problemfritt å få barn, det er en utfordring. Men herregud for en glede det er å se : *At poden lærer fra deg og utvikler seg. *At poden får glede av samværet med deg og at man kan dele ting man er glad i, jeg og tvillingene sitter ofte og spiller sammen barnespill på pcen ( Lego Batman går det i ) når været ikke er så bra. *Mestringsfølelsen man får som far / mor når barnet som har spesielle behov ( en av tvillingene er autist ) får til ting og utvikler seg. Og så har man gleden av at man vet at når den dag kommer at man ikke lenger er på denne planeten at barna får muligheten til å ta videre det man selv har lært i livet og kan kanskje bidra til å gjøre noe positivt for de andre. Veldig godt skrevet! Jeg tror på ingen måter det å få/ha barn er en dans på roser. Jobbet mye med ulike barn med ulike utfordringer i livet og jobbet tett med foreldre av disse barna. Det er både glede og tøffe stunder. For ikke å snakke om hardt arbeid både for ung og voksene! Men jeg tror som du skriver at det å være med på alle de små øyeblikkene. Utviklingen, lærdom og kjærlighet man kan bringe videre gjør det verdt det. Og jeg er nok absolutt ingen verpesyk dame. Hadde jeg hatt mulighet kunne jeg gjerne ventet 10 år med å få barn. Jeg har selv vært mye usikker på hva jeg ønsker. Graviditet og fødsel og det å ha ansvaret for et annet menneske er noe av det skumleste jeg kan tenke meg. Men samtidig er jeg overbevist om at det er en helt fantastisk følelse og kunne gi kjærlighet, trygghet, lærdom og glede til et lite nytt menneske du/dere har skapt. Så ja, skinner gjennom hvor mye det betyr for meg dette her! Har også gitt beskjed at jeg ikke ønsker å måtte slå opp og avbryte bryllupet, det hadde knust meg, men at hvis han ikke ønsker noe så blir jeg nødt til det! Så virker som han forstår hvor dypt det sitter og forhåpentligvis løser det seg ? 1 Lenke til kommentar
Bjerknez Skrevet 26. mai 2017 Del Skrevet 26. mai 2017 Jeg er jo faktisk enig med siste taler her. Kort oppsummert: Man kan velge å fortsette livet uten barn og og en tilværelse man kjenner til og som man trives med, eller man kan velge å få barn og oppleve både negative og positive sider rundt dette. Mitt enkle regnestykke sier da at det er bedre og satse på det man har, fremfor å gamble på noe som ikke bare også gir negative opplevelser (eller utfordringer) men også økt sjanse for konflikter i heimen. man gjør som man vil HELE tiden uten barn. Man er bedre rustet økonomisk, man slipper å legge fra seg mye av sine hobbyer grunnet dette og man får rett og slett mer å rusle med som tar mye tid. Ja, så klart blir man glad i dem og man venner seg til det og opplever også mye fint, men mattestykket mitt går uansett ikke opp. 1 Lenke til kommentar
Camlon Skrevet 27. mai 2017 Del Skrevet 27. mai 2017 De finnes pr i dag (men heller ikke nå mange nok!), men finnes de om 30 år dersom man i dag tar det valget du har tenkt å ta? Det blir nemlig ikke nye sykepleiere og nye hjemmehjelpere uten nye barn som tas ansvar for først! Venter du at andre skal ta ansvaret for at de finnes om 30 år og at du så skal ha rett til å bruke dem på linje med med dem som tok ansvar mens du selv bare fokuserte på "best for meg her og nå"? Du har selvfølgelig rett at hvis folk ikke får barn, så er det ingen som kan ta vare på de eldre. Og de som er barneløse bør erkjenne at de bidrar til dette, og de kan ikke forvente at samfunnet tar vare på dem når de blir eldre. Det er det ikke sikkert vi har råd til. Men jeg føler du prøver å presse dem til å få barn, og dette er feil. Å få barn er et fritt valg og det ville vært urretferdig for barnet om de fikk en mor eller far som ikke vil ha dem. Hvis 30% av befolkningen ikke vil ha barn, så vil det være en bedre ide og gi de resterende 70% insentiver til å få flere barn. Lenke til kommentar
non_stop Skrevet 27. mai 2017 Del Skrevet 27. mai 2017 Hva med psykisk sykdom? Skal jeg se bort i fra det og heller bare satse på at det går bra? Jeg som i perioder ikke engang er i stand til å ta vare på meg selv? Moren min maser til stadighet om dette. Er det min oppgave å skaffe henne barnebarn? Jeg har ikke bedt om å bli født. Barndommen min var ikke spesielt ålreit, og jeg ønsker ikke å sette et barn til livs som kan risikere å selv få en ulykkelig barndom. Det er ganske mange med barn der ute som aldri burde hatt unger, men i følge denne tråden her kan det være det samme så lenge vi fører generasjonen videre virker det som 2 Lenke til kommentar
Corp Por Skrevet 27. mai 2017 Del Skrevet 27. mai 2017 Man bør bare få barn om man er selv i stand til og har lyst til å ta vare på dem Skjønner godt folk som ikke har barn. Det er en tøff jobb og jeg synes samfunnet ikke ivaretar foreldre godt nok, men jeg ser frem til at barna blir større og krever mindre tilsyn. Lenke til kommentar
trollhatt Skrevet 28. mai 2017 Del Skrevet 28. mai 2017 Takk gud for at dere finnes. Tror aldri jeg har truffet på et mannfolk IRL som ikke vil ha barn. Så dette er jo fantastisk Vel, jeg kjenner 2 i tillegg til meg selv som har sagt rett ut at barn ikke er noe man vil ha. Frykt ikke, vi finnes (i dusintall, dusiner!!). Holder meg til å være onkel Lenke til kommentar
SailorMoon Skrevet 28. mai 2017 Del Skrevet 28. mai 2017 Hehe jeg var som deg før meg har endret mening Lenke til kommentar
Wheeljack Skrevet 30. mai 2017 Del Skrevet 30. mai 2017 I 1950 var befolkningstallet 2,5 milliarder. Knappe 50 år seinere hadde dette økt til 6 miliarder. I 2016 var vi over 7 milliarder og i 2050 er det forventa at det er rundt 9 milliarder mennesker på jorda. Det er helt greit at folk ikke vil ha barn. 1 Lenke til kommentar
Bjerknez Skrevet 30. mai 2017 Del Skrevet 30. mai 2017 Å i Kina så er det vel restriksjoner? Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 30. mai 2017 Del Skrevet 30. mai 2017 Å i Kina så er det vel restriksjoner? https://en.wikipedia.org/wiki/One-child_policy Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå