Jeg vil ikke ha barn

[flink_gutt]

Ingen tenker sånn. Alle vet at verden dreier seg om meg.

 

Det hadde for øvrig vært artig om du vokste opp til å bli hjelpepleier.

 

 

Jeg vet det ikke - og jeg kjenner en hel del andre som ikke tenker slik også. At du mener motsatt forteller bare hvem du omgås og at du mener de representerer "alle": 

 

Hjelpepleier blir jeg ikke, jeg har lagt helt andre planer for utdannelsen min. Derimot har jeg nok tenkt å hjelpe mine foreldre som voksen den dagen de ikke klarer seg selv. For det ene skylder jeg dem det etter hva de har gitt meg så langt i livet og for det andre har jeg sett hvordan de behandler farfar og farmor. Ikke at noen av dem trenger særlig hjelp ennå, men når de trenger har det aldri vært spørsmål - og det vil det neppe bli heller når de blir gamle nok til å virkelig trenge hjelp. 

[Skurupu]

Jeg er imponert over innstillingen din, men jeg er redd du er i sterkt mindretall (NB: synsing). I Norge lar man staten ta seg av gamlingene.

[flink_gutt]

Man er egoistisk om man forventer å bli tatt vare på av sine barn. Man skal selvsagt betale noen til å gjøre det, om man ikke klarer det selv. Enten ved oppsparte midler, eller gjennom et liv som skattebetaler.

 

 

 

Oppsparte midler er alltid en fin ting i slike tilfeller, men husk da http://www.aasentunet.no/iaa/no/litteratur/forfattarar/gi/garborg_arne/Um+Pengar.b7C_wBHO2p.ips. Det er ikke alt man kan kjøpe for penger og man kan både sulte og tørste med lommen full av dem. Du skal ikke ta for selvfølge at andre står klar for å hjelpe deg uansett tykkelsen på lommeboken din og det hjelper ikke hva du har betalt i skatt når de hendene ikke finnes ledige fordi de må prioriteres andre som har sørget for en ny generasjon hender. 

 

Å hevde at "man er egoistisk om man forventer å bli tatt vare på av sine barn" er bare riktig så langt man ikke selv tok vare på sine barn. Se utdypning i #51.

[AnonymDiskusjon]

Dette varierer jo fra person til person. Vil man ikke ha barn så vil man ikke ha barn. Folk sier til deg at du endrer nok mening etterhvert fordi det i noen tilfeller faktisk stemmer - selv om der også er mange som ikke endrer mening. Det er ingen fasit på dette. Selv ville jeg ikke ha barn helt til jeg møtte drømmemannen, nå ser jeg for meg en fremtid med unger sammen med han. Jeg vil dog ha utdanning og bolig i boks før jeg setter unger til verden, det er ikke aktuelt å sette til livs en unge før jeg har alle andre planer i boks. Med andre ord blir jeg ingen ung mamma i begynnelsen av 20-årene, men jeg vil heller være en litt eldre mor med alt på stell fremfor en unge selv med ingenting på stell, MED en unge på slep.... Jeg ser for meg en unge eller to, sjansen for at jeg får tvillinger er dog rimelig stor, så kan hende vi ender med tre unger. Hvem vet. Tar det som det kommer, prøvetiden begynner ikke før om noen år uansett. Og for alt jeg vet kan det godt hende jeg har endret mening innen den tid. 

 

Valget er enkelt og greit ditt, vil du ikke ha barn så vil du ikke ha barn og det er greit. Det er ikke unormalt å ikke ville ha barn, de fleste familier i den nyere generasjonen har ikke mer enn 1-2 barn, og de fleste er aleneforeldre. Det er heller ikke unormalt at man ser en familie hvor kvinnen er mor til ett barn og stemor til to andre. Så ser vi også en del homofile foreldre med adopterte barn. Kjernefamilien har endret seg mye, og det er fortsatt i endring, og jeg tipper at om en god del år så ser vi langt flere kjærestepar og personer som ikke er foreldre i det hele tatt. 

 

 

Anonymous poster hash: d38a0...6cb

[flink_gutt]

Jeg er imponert over innstillingen din, men jeg er redd du er i sterkt mindretall (NB: synsing). I Norge lar man staten ta seg av gamlingene.

 

Jeg utelukker ikke at du anno 2017 har rett her men jeg utelukker heller ikke at det skyldes en foreldregenerasjon som i stor stil har sviktet sine egne barn fordi de satte seg og sitt først. Responsnen på det fikk de ikke i øynene på øyeblikket, for normale barn skjønner da når de er avhengig av sine foreldre, men nå kommer den responsen til foreldregenerasjonen. Så satser man på staten - og håper man får hva man iflg lov har krav på uten noen til å sloss for at man skal få det (og kan man sloss selv er man selvsagt alt for frisk til både hjemmehjelp og sykehjemsplass!)

 

Som Øyvind Thorsen sa på en morgenkåseri i NRK radio: "Normdenn har alt - og det er også alt de har". Så lenge man har nok av penger og/eller hender fungerer ting, men den dagen et av punktene svikter fordi krybben er tom begynner hestene å bites. 

[Skatteflyktning]

Jeg er imponert over innstillingen din, men jeg er redd du er i sterkt mindretall (NB: synsing). I Norge lar man staten ta seg av gamlingene.

Er ikke det en naturlig følge av at velferdsstaten som tar seg av alt og alle?

Endret 27. februar 2017 av Skatteflyktning

[flink_gutt]

 

...  Valget er enkelt og greit ditt, vil du ikke ha barn så vil du ikke ha barn og det er greit. .... 

 

 

Anonymous poster hash: d38a0...6cb

 

Det er fullstendig OK å velge bort barn så lenge man også er innstilt å ta konsekvensen av det valget om 30-40-50-60 år når det er for sent å få dem. Det er derimot ikke greitt å først velge etter hva men synes er best nå og så forlange at andre skal gi av sitt om 30-40-50-60 år fordi man selv gjorde mindre lurt valg for den situasjonen man da er i Da har man bevist å være superegoist kl A . Velger man derimot A fremfor B nå og så tar konsekvensen av valg A fremfor B også om 30-40-50-60 år er det helt fint å velge A fremfor B - men så lenge man velger å sette seg selv i sentrum er man umoden da for "Mogen mann det mest vil gleda..." som Arne Garborg skrev... 

[flink_gutt]

 

Jeg er imponert over innstillingen din, men jeg er redd du er i sterkt mindretall (NB: synsing). I Norge lar man staten ta seg av gamlingene.

Er ikke det en naturlig følge av at velferdsstaten som tar seg av alt og alle?

 

 

Og gjett om man da blir skuffet når man slik som lorden i Henrik Ibsens "Terje Vigen" oppdager at "kend, – båens ryg –

den svigter, – det er ingen flu!" 

[RRhoads]

Hvis man ikke vil ha barn, bør man ikke få det.

[Skatteflyktning]

Hvis man ikke vil ha barn, bør man ikke få det.

Tror det er en relativt vanlig hendelse at slike uhell skjer.

[flink_gutt]

Hvis man ikke vil ha barn, bør man ikke få det.

Selvfølgelig ikke - og så ta konsekvensen av valget sitt. 

[AnonymDiskusjon]

 

 

...  Valget er enkelt og greit ditt, vil du ikke ha barn så vil du ikke ha barn og det er greit. .... 

 

 

Anonymous poster hash: d38a0...6cb

 

Det er fullstendig OK å velge bort barn så lenge man også er innstilt å ta konsekvensen av det valget om 30-40-50-60 år når det er for sent å få dem. Det er derimot ikke greitt å først velge etter hva men synes er best nå og så forlange at andre skal gi av sitt om 30-40-50-60 år fordi man selv gjorde mindre lurt valg for den situasjonen man da er i Da har man bevist å være superegoist kl A . Velger man derimot A fremfor B nå og så tar konsekvensen av valg A fremfor B også om 30-40-50-60 år er det helt fint å velge A fremfor B - men så lenge man velger å sette seg selv i sentrum er man umoden da for "Mogen mann det mest vil gleda..." som Arne Garborg skrev... 

 

Hva er det du skal frem til? Der er jo ingen spesielle konsekvenser å ta om 30-60 år når man har valgt å ikke få barn. Minuset er vell kanskje at man sitter der alene, da, men det kan man gjøre selv om man har født fem unger også... 

 

Anonymous poster hash: d38a0...6cb

[flink_gutt]

Hva er det du skal frem til? Der er jo ingen spesielle konsekvenser å ta om 30-60 år når man har valgt å ikke få barn.... 

 

Anonymous poster hash: d38a0...6cb

 

 

Det tok jeg opp i innlegg #49

 

 

 

 

... Minuset er vell kanskje at man sitter der alene, da, men det kan man gjøre selv om man har født fem unger også... 

 

Anonymous poster hash: d38a0...6cb

 

Det tok jeg opp i innlegg #51. 

 

Hva med å lese før du skriver? 

[Koven]

 

Jeg har tenkt på dette lenge. Jeg ser rett og slett ikke poenget med og ha barn. Alle mine venner som får unge har selvfølgelig mange gledesstunder med sine søte små men de uffer og klager mest av alt, de får ikke blitt med på ting, de må takke nei til så mye og er veldig mye bekymret.

 

Dette er mitt syn: 

 

Hvorfor skal jeg ha barn ? hvorfor skal jeg begrense 20-25 av mine leveår både fysisk/økonomisk og psykisk for og oppdra og passe på noen ?

 

Det betyr jo ingen ting for meg og føre slekta videre, Når jeg "legger på røret" så har det jo ingen ting og si lenger uansett. 

 

Ja, jeg går glipp av noen gode stunder, men det er faktisk ingen garanti for at det blir så mange av dem heller.

 

Jeg er veldig fornøyd med min situasjon uten barn og jeg har ikke lyst til og begrense meg selv fordi jeg har barn, jeg har lyst til og gjøre hva jeg vill og når jeg vill. 

 

jeg er ikke spesielt glad i barn, jeg er ukomfortabel rundt dem og syntes ikke engang noe særlig om barna som er i min egen slekt.

 

For og informere litt: Jeg er fult oppegående, fast jobb, mange venner og gode egenskaper, Ola nordmann A4 (Bare uten stasjonsvogn,unger og bikje ).

 

Er jeg unormal ? Folk blir jo sjokkert og sier "Det endrer seg det vettu" når jeg sier at jeg ikke vil ha barn. Jeg har ALDRI følt at jeg vil ha barn noen gang, og grøsser ved tanken.

 

Er det noen andre her inne som også har det sånn ? Og jeg føler meg ikke vond/slem eller lignende fordi jeg ikke vil ha barn, Jeg ser bare ikke poenget med det.

 

Anonymous poster hash: 6e527...f13

 

De samme tankene hadde jeg også før jeg fikk et barn som ikke var planlagt! Han er nå snart 7 år, og jeg er i dag veldig glad for at han kom til ved et uhell  

 

Han betyr mye mer enn mine kompiser, og det frie livet jeg hadde før! Du vil se poenget med det når du får et barn

[RRhoads]

 

Hvis man ikke vil ha barn, bør man ikke få det.

Selvfølgelig ikke - og så ta konsekvensen av valget sitt.

Disse konsekvensene du gjentar er ikke reelle.

[BMWCoupeFtw]

Jeg har inntrykk av at de fleste som har sånn typisk " jeg vil ikke ha barn" holdning i 20 årene, endrer mening etterhvert. 

Faktisk ville jeg heller angret på å ha fått barn, enn å bli barnløs. 

Heldigvis vil jeg gjerne ha barn en gang

[flink_gutt]

Disse konsekvensene du gjentar er ikke reelle.

 

 

Ser hva du påstår, men du sier ingenting om hvorfor de ikke er reelle. Det er høyst relle konsekvenser jeg har tatt opp i #49 og dine skatteinntekter løser dem ikke når hendene ikke finnes på grunn av din egen atferd. Så kommer valget mellom å ta konsekvenene av disse "ikke reelle" konsekvensene eller snylte på andre som har sett konsekvensne og så gjort valg basert på dem og ikke sin egen navle. 

 

Men selvfølgelig: Du står helt fritt til å stikke hodet i sanden og si "finnes ikke fordi jeg har ikke sett (vil ikke se) dette": 

[RRhoads]

 

Disse konsekvensene du gjentar er ikke reelle.

 

Ser hva du påstår, men du sier ingenting om hvorfor de ikke er reelle. Det er høyst relle konsekvenser jeg har tatt opp i #49 og dine skatteinntekter løser dem ikke når hendene ikke finnes på grunn av din egen atferd. Så kommer valget mellom å ta konsekvenene av disse "ikke reelle" konsekvensene eller snylte på andre som har sett konsekvensne og så gjort valg basert på dem og ikke sin egen navle. 

 

Men selvfølgelig: Du står helt fritt til å stikke hodet i sanden og si "finnes ikke fordi jeg har ikke sett (vil ikke se) dette":

 

Det du sier er jo direkte feil, det er ikke sånn at "hendene" ikke vil finnes. Jeg forventer ikke at mine egne barn skal gjøre dette for meg når jeg blir gammel.

[Skurupu]

Jeg har inntrykk av at de fleste som har sånn typisk " jeg vil ikke ha barn" holdning i 20 årene, endrer mening etterhvert. 

Faktisk ville jeg heller angret på å ha fått barn, enn å bli barnløs. 

Heldigvis vil jeg gjerne ha barn en gang

Jeg er i 30-årene, og føler det sterkere enn noen gang.

 

Men hvem vet, kanskje det endrer seg når jeg er i 40-årene? Alt jeg trenger er en ung kone.

Endret 27. februar 2017 av Skurupu

[flink_gutt]

 

Det du sier er jo direkte feil, det er ikke sånn at "hendene" ikke vil finnes. Jeg forventer ikke at mine egne barn skal gjøre dette for meg når jeg blir gammel.

 

 

De finnes pr i dag (men heller ikke nå mange nok!), men finnes de om 30 år dersom man i dag tar det valget du har tenkt å ta? Det blir nemlig ikke nye sykepleiere og nye hjemmehjelpere uten nye barn som tas ansvar for først! Venter du at andre skal ta ansvaret for at de finnes om 30 år og at du så skal ha rett til å bruke dem på linje med med dem som  tok  ansvar mens du selv bare fokuserte på "best for meg her og nå"?