Jeg vil ikke ha barn

[Gavekort]

Good on ya. Men jeg regner med at det er litt lett å si om du er i et tidlig stadie i livet ditt. Det å få barn er et valg du kan ta senere.

 

Om beslutningen rundt barn hviler på om du gidder å bruke penger, så er det kanskje greiest å bare unngå å få barn uansett.

[MrLuni]

Dette var jo en overdrivelse. Spør heller menn som er +-30 år. Da tror jeg unger kommer mer på tankene. For min del så var 30år den perfekte alder å få kid på

 

Men On topic. Man MÅ ikke ha barn. Ingen problemer med det. 

[archongamer]

Godt voksen her og har aldri ønsket egne barn. Liker barn, og er i et forhold hvor den andre har et barn, og jeg trives godt med dette. Men egne barn har jeg aldri kjent behovet for. Og man møter ganske mye fordommer der ute på akkurat dette i min alder.

En gjenganger man blir vant til å høre er at  man kommer til å bli ensom som eldre, og at jeg vil angre da. Eller at jeg ikke vet hva jeg går glipp av, og at jeg først vil skjønne dette den dagen jeg får et eget barn. 

 

Synes ikke det er noe å lure på om man selv kjenner at barn ikke er noe man ønsker. Det fødes nok barn her i verden til at de som ikke ønsker seg dette bør respekteres for sitt valg, uten å måtte forsvare dette.   

[rosabanan_]

Du kjemper mot din egen biologi men så lenge det fungerer for deg; kjør på.

Biologi? Du vet det er bare fjas?

[rosabanan_]

http://www.reddit.com/r/childfree/

 

Du er ikke alene, TS.

Skulle til å dele denne lenken jeg også Vi er flere ts.

[rosabanan_]

Dersom man ikke vil ha barn - ikke få barn. Jeg er CF (child-free) og har fullstendig planer om å være det resten av livet.

 

Det å få barn er noe vi har "lært oss" er normalt, det finnes ingen beviser for at det er biologien som bestemmer. I alle århundrer har det vært folk som har vært frivillig barnløse, men det har blitt vanskeligere å være det nå - på grunn av reaksjonene fra "folk flest". Vi har fått så mange hjelpemidler (bl.a IVF) og muligheter for å bli foreldre, så dersom man velger å være barnløs - så er man utenfor "normalen".

 

Jeg har nok et liv som er relativt likt som deg TS. Har "hele pakka" klart for å evt. få familie. For meg er det mest plagsomt som fruktbar 25-årig kvinne å måtte få spørsmål stadig vekk om "dere ikke skal få barn snart?", "når blir jeg bestemor/bestefar?" etc. Jeg har aldri vært et omsorgsmenneske og har aldri hatt et ønske om å få barn. Jeg har bare blitt mer og mer sikker på at jeg ikke vil ha barn og vurderer å sterilisere meg. Forøvrig er jeg glad jeg ikke er mann som kan bli "lurt inn i fella". Dersom jeg faktisk vil ha barn i fremtiden så kan jeg evt. adoptere; det finnes så mange barn der ute som trenger en forelder/foreldre.

 

Dersom du er singel, TS, så ville jeg kun datet de som er i "samme båt" som deg mtp frivillig barnløshet.

[Civilix]

(...)Det å få barn er noe vi har "lært oss" er normalt, det finnes ingen beviser for at det er biologien som bestemmer.(...)

 

Kunne vært en fordel å fulgt bedre med når de snakket om biologi på skolen

[Sitronsaft]

Mitt enkle svar: gjør som du vil, helt greit either way. 

Men jeg synes dette er en svært interessant diskusjon. Ser at mange nevner ord som biologi, egoisme, osv. Fra et evolusjonært perspektiv er kortversjonen det at genene våre, ikke vi som individer eller art, er egoistiske. Dette er litt vanskelig å snu hodet sitt rundt, men kort fortalt kan vi si at vi alle er på jorden fordi våre forfedre har hatt gener som har "fortalt" dem at de skal reprodusere. Gener er suksessfulle og høyfrekvente i genbassenget nettopp pga de programmerer sin vertsorganisme (et enkeltindivid) til å ville overleve og reprodusere, og gi verktøy for å nå disse målene (tilpasning til sitt miljø). Derfor kan vi nok med ganske høy sikkerhet si at de fleste av oss har i genene et "ønske" om å få barn. Men hva da med de av oss, som TS, som sier de ikke vil det? Er det "å gå mot sin egen natur"?

Det er åpenbart at mennesker er i særstilling når det kommer til evne til introspeksjon, bevisshet og fri vilje. Mens de fleste dyr oppfører seg med noe som minner om primitiv instinktdreven atferd uten særlig "bevissthet", kan mennesker velge å ta sitt eget liv, adoptere, ikke få barn, sterilisere seg, og andre ting som fra et evolusjonært perspektiv er 100% kontra-produktivt og rett og slett idiotisk, handlinger ingen andre dyr gjør med mindre dette tjener deres egne gener direkte, som å ofre sitt eget liv for at to tvillingsøsken kan overleve. 

Det kan virke som at vi som mennesker har evnen til å "heve oss over" vår egen biologi, i motsetning til andre dyr som i større grad er slaver av sin biologi. For de som vil ta debatten videre er det viktig å påpeke at gruppeseleksjon, eller "survival of the species" ikke eksisterer slik det lenge er antatt, seleksjon opererer kun på gennivå. Altså er det ikke gyldighet i argumenter som "Jeg trenger ikke egne barn, så lenge naboen får barn og arten overlever er det ok. Hadde det blitt populasjonskrise skulle jeg bidratt med mitt." Edit: Dette er fra et biologisk ståsted. Som bevisste, "tenkende" mennesker har vi tydeligvis evnen til å si "jeg har et ønske om at arten skal overleve", men dette vil ikke ha rot i biologien. 

Endret 27. februar 2017 av Sitronsaft

[flink_gutt]

 

Jeg har tenkt på dette lenge. Jeg ser rett og slett ikke poenget med og ha barn. Alle mine venner som får unge har selvfølgelig mange gledesstunder med sine søte små men de uffer og klager mest av alt, de får ikke blitt med på ting, de må takke nei til så mye og er veldig mye bekymret.

 

Dette er mitt syn: 

 

Hvorfor skal jeg ha barn ? hvorfor skal jeg begrense 20-25 av mine leveår både fysisk/økonomisk og psykisk for og oppdra og passe på noen ?

 

Det betyr jo ingen ting for meg og føre slekta videre, Når jeg "legger på røret" så har det jo ingen ting og si lenger uansett. 

 

Ja, jeg går glipp av noen gode stunder, men det er faktisk ingen garanti for at det blir så mange av dem heller.

 

Jeg er veldig fornøyd med min situasjon uten barn og jeg har ikke lyst til og begrense meg selv fordi jeg har barn, jeg har lyst til og gjøre hva jeg vill og når jeg vill. 

 

jeg er ikke spesielt glad i barn, jeg er ukomfortabel rundt dem og syntes ikke engang noe særlig om barna som er i min egen slekt.

 

For og informere litt: Jeg er fult oppegående, fast jobb, mange venner og gode egenskaper, Ola nordmann A4 (Bare uten stasjonsvogn,unger og bikje ).

 

Er jeg unormal ? Folk blir jo sjokkert og sier "Det endrer seg det vettu" når jeg sier at jeg ikke vil ha barn. Jeg har ALDRI følt at jeg vil ha barn noen gang, og grøsser ved tanken.

 

Er det noen andre her inne som også har det sånn ? Og jeg føler meg ikke vond/slem eller lignende fordi jeg ikke vil ha barn, Jeg ser bare ikke poenget med det.

 

Anonymous poster hash: 6e527...f13

 

 

 

 

Man er ikke slem dersom man ikke vil ha barn. Derimot er man egoist så det holder og navnebeskuende i klasse A dersom man da forventer noen som helst klar til å - med eller uten betaling - hjelpe en med å

• få byttet lyspærer i lysekronen når man er 60 med stive knær og ikke klarer dette selv

• få byttet på sengen når man er 70 og ikke klarer dette selv

• få kommet opp av den sengen og på toalettet når man er 75 og ikke klarer dette selv

• få byttet bleie når man er 80 og ikke klarer dette selv

• få kommet seg til et sykehus når man er 85 og ligger med brukket lårhals

• holde en i hånden og snakke med en når man er 90 og ligger for døden.

 

Uten barn blir det nemlig ikke bare ikke noen slike personer, og dersom du mener det er andres ansvar å skaffe verden slike personer for at du skal nyte godt av dem er du egoistisk - superegoistisk og med meg og min nytelse som verdens viktigste mål.

 

"Jeg har ikke lyst til og begrense meg selv fordi jeg har barn, jeg har lyst til og gjøre hva jeg vill og når jeg vill". Fint det, men skal du kunne gjøre bare i nærheten av dette også når du er 60-90 år trenger du noe som kalles "barn" - og dem er det litt sent å få og ta seg av NÅR du er 60-90 år!

 

Dessuten: Noen gang lest hva forfatteren Arne Garborg skriver tyttebæret forteller til "liten svein" som vil plukke det i barnesangen (tror mange!) om "Tyttebæret" (min kursivering): "Mognar du, so vil du beda/just den same bøn, som eg./Mogen mann det mest må gleda/bort for andre gjeva seg!" "Andre" er først og fremst dem som står en aller nærmest - ektefelle og barn. Den som ikke har forstått det og unngår barn fordi man vil og ikke fordi man må har ennå et godt stykke igjen til "mogen mann" (eller kvinne)!

 

Hilsen gutt, 17.

[archongamer]

 

Man er ikke slem dersom man ikke vil ha barn. Derimot er man egoist så det holder og navnebeskuende i klasse A dersom man da forventer noen som helst klar til å - med eller uten betaling - hjelpe en med å

• få byttet lyspærer i lysekronen når man er 60 med stive knær og ikke klarer dette selv

• få byttet på sengen når man er 70 og ikke klarer dette selv

• få kommet opp av den sengen og på toalettet når man er 75 og ikke klarer dette selv

• få byttet bleie når man er 80 og ikke klarer dette selv

• få kommet seg til et sykehus når man er 85 og ligger med brukket lårhals

• holde en i hånden og snakke med en når man er 90 og ligger for døden.

 

Uten barn blir det nemlig ikke bare ikke noen slike personer, og dersom du mener det er andres ansvar å skaffe verden slike personer for at du skal nyte godt av dem er du egoistisk - superegoistisk og med meg og min nytelse som verdens viktigste mål.

 

"Jeg har ikke lyst til og begrense meg selv fordi jeg har barn, jeg har lyst til og gjøre hva jeg vill og når jeg vill". Fint det, men skal du kunne gjøre bare i nærheten av dette også når du er 60-90 år trenger du noe som kalles "barn" - og dem er det litt sent å få og ta seg av NÅR du er 60-90 år!

 

Dessuten: Noen gang lest hva forfatteren Arne Garborg skriver tyttebæret forteller til "liten svein" som vil plukke det i barnesangen (tror mange!) om "Tyttebæret" (min kursivering): "Mognar du, so vil du beda/just den same bøn, som eg./Mogen mann det mest må gleda/bort for andre gjeva seg!" "Andre" er først og fremst dem som står en aller nærmest - ektefelle og barn. Den som ikke har forstått det og unngår barn fordi man vil og ikke fordi man må har ennå et godt stykke igjen til "mogen mann" (eller kvinne)!

 

Hilsen gutt, 17.

 

 

Tror du virkelig barn har ansvaret for å gjør disse tingene du nevner for sine foreldre? Mesteparten av det du nevner er ting som sender deg på sykehjem eller man har hjemmehjelp for. Så barn eller ikke er dette ting vi har systemer for å hjelpe med uavhengig av at du har barn eller ei. Eller mener du slike rettigheter kun skal gjelde de som har gitt samfunnet barn tilbake?

[flink_gutt]

 

Tror du virkelig barn har ansvaret for å gjør disse tingene du nevner for sine foreldre? Mesteparten av det du nevner er ting som sender deg på sykehjem eller man har hjemmehjelp for. Så barn eller ikke er dette ting vi har systemer for å hjelpe med uavhengig av at du har barn eller ei. Eller mener du slike rettigheter kun skal gjelde de som har gitt samfunnet barn tilbake?

 

 

 

Og hvem skal drive sykehjem eller hjemmehjelp uten barn? 70- og 90-åringene selv?

 

Kan man ikke få barn er man unnskyldt. Vil man ikke få er man ikke unnskyldt og hører til helt bakerst i køen for slik hjelp - for da har man selv valgt at det skal være mangel på barn til å drive (og betale for!) slikt.

 

Dessuten: Tror du hjemmehjelp eller sykehjemsplass kommer av seg selv, uten barn som tar et initiativ for å få en slik plass til foreldrene sine (ofte etter å ha tatt ansvar selv en stund først for slik man ikke får hjemmehjelp eller sykehjemsplass for)?Blod er fremdeles tykkere enn vann - og det finner gamle ofte ut den dagen de trenger hjelp. Om de da a) har barn og b) ikke først har levd etter "først meg selv, og så meg selv og så meg selv igjen" - prinsippet slik at barna deres avskyr dem og snur ryggen til dem fordi de først snudde ryggen til barna da det var barna som trengte dem! Norge i 2017 er fullt av slike forsømte barn fordi foreldrene syntes de selv og deres egoisme var viktigere enn barna! 

[RRhoads]

 

 

Tror du virkelig barn har ansvaret for å gjør disse tingene du nevner for sine foreldre? Mesteparten av det du nevner er ting som sender deg på sykehjem eller man har hjemmehjelp for. Så barn eller ikke er dette ting vi har systemer for å hjelpe med uavhengig av at du har barn eller ei. Eller mener du slike rettigheter kun skal gjelde de som har gitt samfunnet barn tilbake?

 

 

 

Og hvem skal drive sykehjem eller hjemmehjelp uten barn? 70- og 90-åringene selv?

 

Kan man ikke få barn er man unnskyldt. Vil man ikke få er man ikke unnskyldt og hører til helt bakerst i køen for slik hjelp - for da har man selv valgt at det skal være mangel på barn til å drive (og betale for!) slikt.

 

Tullpreik. Har man betalt skatt, skal man ikke stille lenger bak om man ikke har barn.

 

Å få barn er frivillig i dette landet, og man skal ikke se ned på folk som bestemmer seg for å ikke få barn.

[flink_gutt]

Tullpreik. Har man betalt skatt, skal man ikke stille lenger bak om man ikke har barn.

 

Å få barn er frivillig i dette landet, og man skal ikke se ned på folk som bestemmer seg for å ikke få barn.

 

 

Og hvorfor skal man ikke det når problemet ikke er penger, men hender - hender man selv har valgt bort? 

 

Å få barn er et frivillig valg, men valget har konsekvenser senere i livet og en som har satt "meg og min nytelse" først tidligere i livet stiller ikke på lik linje med en som har tatt ansvar tidligere i livet. Det er nemlig pga de siste at samfunnet har hender å gi de siste når de blir gamle! 

[RRhoads]

 

Tullpreik. Har man betalt skatt, skal man ikke stille lenger bak om man ikke har barn.

 

Å få barn er frivillig i dette landet, og man skal ikke se ned på folk som bestemmer seg for å ikke få barn.

 

 

Og hvorfor skal man ikke det når problemet ikke er penger, men hender - hender man selv har valgt bort? 

 

Å få barn er et frivillig valg, men valget har konsekvenser senere i livet og en som har satt "meg og min nytelse" først tidligere i livet stiller ikke på lik linje med en som har tatt ansvar tidligere i livet. Det er nemlig pga de siste at samfunnet har hender å gi de siste når de blir gamle! 

 

Hva prater du om? Valget om å være barnløs har ikke slike konsekvenser du beskriver. Den eneste konsekvensen er at man er barnløs og ikke har familie under seg.

[Skurupu]

Man er ikke slem dersom man ikke vil ha barn. Derimot er man egoist så det holder og navnebeskuende i klasse A dersom man da forventer noen som helst klar til å - med eller uten betaling - hjelpe en med å

• få byttet lyspærer i lysekronen når man er 60 med stive knær og ikke klarer dette selv

• få byttet på sengen når man er 70 og ikke klarer dette selv

• få kommet opp av den sengen og på toalettet når man er 75 og ikke klarer dette selv

• få byttet bleie når man er 80 og ikke klarer dette selv

• få kommet seg til et sykehus når man er 85 og ligger med brukket lårhals

• holde en i hånden og snakke med en når man er 90 og ligger for døden.

Uten barn blir det nemlig ikke bare ikke noen slike personer, og dersom du mener det er andres ansvar å skaffe verden slike personer for at du skal nyte godt av dem er du egoistisk - superegoistisk og med meg og min nytelse som verdens viktigste mål.

 

"Jeg har ikke lyst til og begrense meg selv fordi jeg har barn, jeg har lyst til og gjøre hva jeg vill og når jeg vill". Fint det, men skal du kunne gjøre bare i nærheten av dette også når du er 60-90 år trenger du noe som kalles "barn" - og dem er det litt sent å få og ta seg av NÅR du er 60-90 år!

 

Dessuten: Noen gang lest hva forfatteren Arne Garborg skriver tyttebæret forteller til "liten svein" som vil plukke det i barnesangen (tror mange!) om "Tyttebæret" (min kursivering): "Mognar du, so vil du beda/just den same bøn, som eg./Mogen mann det mest må gleda/bort for andre gjeva seg!" "Andre" er først og fremst dem som står en aller nærmest - ektefelle og barn. Den som ikke har forstått det og unngår barn fordi man vil og ikke fordi man må har ennå et godt stykke igjen til "mogen mann" (eller kvinne)!

 

Hilsen gutt, 17.

 

Man er egoistisk om man forventer å bli tatt vare på av sine barn. Man skal selvsagt betale noen til å gjøre det, om man ikke klarer det selv. Enten ved oppsparte midler, eller gjennom et liv som skattebetaler.

Endret 27. februar 2017 av Skurupu

[flink_gutt]

 

Hva prater du om? Valget om å være barnløs har ikke slike konsekvenser du beskriver. Den eneste konsekvensen er at man er barnløs og ikke har familie under seg.

 

 

 

Ja - og konsekvensen av å være barnløs og ikke ha familie under seg er at det ikke blir nok hender til å gi gamle mer enn helt krisehjelp så man ikke dør i sin egen avføring!

 

Tar man for gitt at samfunnet skal stå klart til å hjelpe en den dagen man ikke klarer seg selv og det ikke er hender nok til å hjelpe alle har man fortalt følgende: "Jeg er superegoist: Jeg er så viktig for verden at jeg har en selvfølgelig rett til å ta det valget som passer meg og sette meg først når jeg er ung - men jeg har også rett til skamløst å bruke av de hendene folk som ikke var like egoistiske som meg og derfor prioriterte annerledes når jeg var ung slik at de ikke får den hjelpen de selv har lagt til rette for i sitt liv!"

 

Mer egoisme og mer umoden kvisete kravstor 13-åring kan jeg vanskelig tenke meg - og det finnes mange 30- og 40-åringer som oppfører seg umodent som en 13-åring har jeg oppdaget. Mest trolig fordi de ikke har oppdaget at verden dreier som om noe mer enn deres egen navle og deres eget valg av "best akkurat nå":

[flink_gutt]

 

 

Jeg har tenkt på dette lenge. Jeg ser rett og slett ikke poenget med og ha barn. Alle mine venner som får unge har selvfølgelig mange gledesstunder med sine søte små men de uffer og klager mest av alt, de får ikke blitt med på ting, de må takke nei til så mye og er veldig mye bekymret.

 

Dette er mitt syn: 

 

Hvorfor skal jeg ha barn ? hvorfor skal jeg begrense 20-25 av mine leveår både fysisk/økonomisk og psykisk for og oppdra og passe på noen ?

 

Det betyr jo ingen ting for meg og føre slekta videre, Når jeg "legger på røret" så har det jo ingen ting og si lenger uansett. 

 

Ja, jeg går glipp av noen gode stunder, men det er faktisk ingen garanti for at det blir så mange av dem heller.

 

Jeg er veldig fornøyd med min situasjon uten barn og jeg har ikke lyst til og begrense meg selv fordi jeg har barn, jeg har lyst til og gjøre hva jeg vill og når jeg vill. 

 

jeg er ikke spesielt glad i barn, jeg er ukomfortabel rundt dem og syntes ikke engang noe særlig om barna som er i min egen slekt.

 

For og informere litt: Jeg er fult oppegående, fast jobb, mange venner og gode egenskaper, Ola nordmann A4 (Bare uten stasjonsvogn,unger og bikje ).

 

Er jeg unormal ? Folk blir jo sjokkert og sier "Det endrer seg det vettu" når jeg sier at jeg ikke vil ha barn. Jeg har ALDRI følt at jeg vil ha barn noen gang, og grøsser ved tanken.

 

Er det noen andre her inne som også har det sånn ? Og jeg føler meg ikke vond/slem eller lignende fordi jeg ikke vil ha barn, Jeg ser bare ikke poenget med det.

 

 

Anonymous poster hash: 6e527...f13

 

 

 

Man er ikke slem dersom man ikke vil ha barn. Derimot er man egoist så det holder og navnebeskuende i klasse A dersom man da forventer noen som helst klar til å - med eller uten betaling - hjelpe en med å

• få byttet lyspærer i lysekronen når man er 60 med stive knær og ikke klarer dette selv

• få byttet på sengen når man er 70 og ikke klarer dette selv

• få kommet opp av den sengen og på toalettet når man er 75 og ikke klarer dette selv

• få byttet bleie når man er 80 og ikke klarer dette selv

• få kommet seg til et sykehus når man er 85 og ligger med brukket lårhals

• holde en i hånden og snakke med en når man er 90 og ligger for døden.

Uten barn blir det nemlig ikke bare ikke noen slike personer, og dersom du mener det er andres ansvar å skaffe verden slike personer for at du skal nyte godt av dem er du egoistisk - superegoistisk og med meg og min nytelse som verdens viktigste mål.

 

"Jeg har ikke lyst til og begrense meg selv fordi jeg har barn, jeg har lyst til og gjøre hva jeg vill og når jeg vill". Fint det, men skal du kunne gjøre bare i nærheten av dette også når du er 60-90 år trenger du noe som kalles "barn" - og dem er det litt sent å få og ta seg av NÅR du er 60-90 år!

 

Dessuten: Noen gang lest hva forfatteren Arne Garborg skriver tyttebæret forteller til "liten svein" som vil plukke det i barnesangen (tror mange!) om "Tyttebæret" (min kursivering): "Mognar du, so vil du beda/just den same bøn, som eg./Mogen mann det mest må gleda/bort for andre gjeva seg!" "Andre" er først og fremst dem som står en aller nærmest - ektefelle og barn. Den som ikke har forstått det og unngår barn fordi man vil og ikke fordi man må har ennå et godt stykke igjen til "mogen mann" (eller kvinne)!

 

Hilsen gutt, 17.

 

Hva i helvete? Dette må være et troll, ellers hadde den ikke blitt postet anonymt. Jeg klarer i hvert fall ikke å ta det seriøst. Faktisk nesten litt morsomt.

 

 

Ditt valg, ditt ansvar - og jeg vet da latterliggjøring er vanlig når man ikke ønsker å forholde seg til noe.

 

 

 At du ellers ikke klarte å se at jeg ikke postet anonymt, men at trådstarter gjorde det  forteller det meste.. 

[RRhoads]

 

 

Hva prater du om? Valget om å være barnløs har ikke slike konsekvenser du beskriver. Den eneste konsekvensen er at man er barnløs og ikke har familie under seg.

 

 

 

Ja - og konsekvensen av å være barnløs og ikke ha familie under seg er at det ikke blir nok hender til å gi gamle mer enn helt krisehjelp så man ikke dør i sin egen avføring!

 

Tar man for gitt at samfunnet skal stå klart til å hjelpe en den dagen man ikke klarer seg selv og det ikke er hender nok til å hjelpe alle har man fortalt følgende: "Jeg er superegoist: Jeg er så viktig for verden at jeg har en selvfølgelig rett til å ta det valget som passer meg og sette meg først når jeg er ung - men jeg har også rett til skamløst å bruke av de hendene folk som ikke var like egoistiske som meg og derfor prioriterte annerledes når jeg var ung slik at de ikke får den hjelpen de selv har lagt til rette for i sitt liv!"

 

Mer egoisme og mer umoden kvisete kravstor 13-åring kan jeg vanskelig tenke meg - og det finnes mange 30- og 40-åringer som oppfører seg umodent som en 13-åring har jeg oppdaget. Mest trolig fordi de ikke har oppdaget at verden dreier som om noe mer enn deres egen navle og deres eget valg av "best akkurat nå":

 

Dette er svada. Du prater som at ingen vil ha barn.

[Skurupu]

Ditt valg, ditt ansvar - og jeg vet da latterliggjøring er vanlig når man ikke ønsker å forholde seg til noe.

 

 At du ellers ikke klarte å se at jeg ikke postet anonymt, men at trådstarter gjorde det  forteller det meste..

Beklager for krass tone. Jeg redigerte innlegget mitt nå.

 

Man er egoistisk om man forventer å bli tatt vare på av sine barn. Man skal selvsagt betale noen til å gjøre det, om man ikke klarer det selv. Enten ved oppsparte midler, eller gjennom et liv som skattebetaler.

Endret 27. februar 2017 av Skurupu

[Løgn]

Tar man for gitt at samfunnet skal stå klart til å hjelpe en den dagen man ikke klarer seg selv og det ikke er hender nok til å hjelpe alle har man fortalt følgende: "Jeg er superegoist: Jeg er så viktig for verden at jeg har en selvfølgelig rett til å ta det valget som passer meg og sette meg først når jeg er ung - men jeg har også rett til skamløst å bruke av de hendene folk som ikke var like egoistiske som meg og derfor prioriterte annerledes når jeg var ung slik at de ikke får den hjelpen de selv har lagt til rette for i sitt liv!"

Ingen tenker sånn. Alle vet at verden dreier seg om meg.

 

Det hadde for øvrig vært artig om du vokste opp til å bli hjelpepleier.