fortvilet og lei...

[AnonymDiskusjon]

hei! jeg har vært sammen med e jente i 3 år, og vi fikk et barn ilag som nå er 11 mnd gammel. vi har bodd ilag og har hatt mange oppturer og nedturer. vi har kranglet mye, men vi har hatt mye fint sammen også.... jeg har alltid elsket henne, og gjør det den dag idag også... det har alltid vær slik at hun har vært "mannen" i forholdet, det har alltid vært jeg som har gått etter henne, for å gjøre alt bra. hvis jeg har fått henne irritert eller noe slikt, så har jeg alltid prøvd å få det bra igjen, men hvis hun har gjort noe, og jeg har blitt litt irritert, så har det endt med at hun har blitt det også, å da prøver jeg å få det bra igjen... jeg er utrolig glad i henne, hun og vårt barn betyr alt for meg! det har gått 3 måneder siden hun flyttet ut, og jeg har møtt henne flere ganger, og det virker som hun er glad for å se meg... her om dagen var hun syk og da dro jeg på butikken å kjøpte noe til henne for jeg vet hun liker det godt når hun ikke er frisk... da ble hun glad, og skrev til meg etterpå at hun er sykt glad for at hun har noen som kjenner henne så godt som jeg gjør... hun sendte til og med hjerte. hvordan jeg har det blir styrt av hvordan vi har det, hvis vi har møttes en dag og funkgert fint sammen, så har jeg det bra, men hvis hun foreksempel blocker meg for at jeg snapper henne mye en dag, og ikke vil snakke med meg så går jeg dypt ned... hun vil være venner, med tanke på at vi har ett barn sammen, men hun vil ikke møte meg eller noe... jeg blir så forvirret for noen ganger så "hinter" hun til at hun vil møte meg, men ellers sier hun at hun ikke vil ha noe meg meg å gjøre. hun sier at hun ikke har følelser for meg, og at hun tviler sterkt på at det blir vi to igjen... jeg har ikke mange venner, de jeg snakker med snakker bare mere og mere med henne... føler at alle velger hun framfor meg. jeg har alltid vært der for henne, og klarer ikke tanken på et liv uten henne... vil ikke at vårt barn skal vokse opp med skilte foreldre... 

 

føler ikke jeg får forklart så mye her, er vannskelig å forklare hvordan det faktisk er... 

 

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, gjør alt for å prøve å få det bra, men hun er helt ferdig med meg sier hun... noen som kan komme med tips til hva jeg kan gjøre? er lei av alt....

 

Anonymous poster hash: b6c93...054

[FrihetensRegn]

Finn deg en ny dame. Nyt singellivet i mellomtiden. Prøv å få delt omsorg for barnet om mulig.

[Kikert]

føler ikke jeg får forklart så mye her, er vannskelig å forklare hvordan det faktisk er... 

 

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, gjør alt for å prøve å få det bra, men hun er helt ferdig med meg sier hun... noen som kan komme med tips til hva jeg kan gjøre? er lei av alt....

 

Det er mange som skjønner akkurat hva du mener og føler med deg.

 

Det eneste fornuftige er egentlig å konsentrere deg om barnet. Det er bedre for et barn å ha skilte foreldre som er lykkelige enn motsatt.

[AnonymDiskusjon]

Det hun gjør er faktisk ikke så uvanlig. Hun vil ha deg på kroken, sånn i tilfelle. At du går på butikken for henne og slike ting gjør at hun vet at hun kan regne med deg, men det betyr ikke at du noen sinne kommer til å komme "inn i varmen" igjen. Hun bruker deg rett og slett. Ved å slutte og alltid være tilgjengelig for henne så vil du se at hun også roer seg litt ned når hun skjønner at du har et liv som ikke alltid dreier seg om hun.

 

Er faktisk i samme situasjon selv, har for ikke lenge siden hatt brudd med eks-dama. I starten tenkte jeg slik som du, at jeg ville ha hun tilbake og at jeg ikke ville at barnet vårt skulle vokse opp med skilte foreldre og var villig til å gjøre hva som helst for å få tilbake. Men innså ganske kjapt at det blir en ubalanse der hun vet at hun kan tøye strikken, få meg til å bli ettergivende osv. Så jeg sa til henne at jeg kom til å blokkere hun på face en stund framover for å komme meg videre og tenke på andre ting. Når jeg ringer henne så er det kun praktiske ting det går i (henting av barn, klær og hva det nå skulle være). Dype samtaler, smalltalk osv. får hun ta med andre.

Når det gjelder venner så er jeg nok i litt samme situasjon. Kjenner noen få på stedet vi bor (vi flyttet hit for et år siden), men har egentlig ingen jeg virkelig kan kalle en venn.

 

I starten var det tøft for meg, men det er faktisk det eneste du kan gjøre for å komme over noe som føles tøft. Du må bare tvinge deg selv til å være litt kald og tenk på hva du kan gjøre framover. Jeg for min del begynte med litt trening, skal ta jegerprøven om en stund og tenker å starte med dykking. Slik kommer jeg i kontakt med folk som har de samme interessene som meg.

Jeg og eksen er venner, ingen bærer nag. Men det er ikke slik at vi henger sammen på fritiden. Vi møtes en time eller to midt i uka for å enten spise middag sammen med barnet eller ta hun med ut i parken for å leke. Slik at barnet ser at hun har to foreldre. Anonymous poster hash: f4d25...a67

[Løgn]

Hun dominerer deg fullstending, og du er som en slave for henne. Hun utnytter deg når hun har lyst, og blokker deg når hun går lei. Hun er et rasshøll.

 

Selvfølgelig kan ungen vokse opp med skilte foreldre. Du må bare finne deg ei dame som repsekterer deg. Det er langt bedre enn å se pappa bli behandlet som dritt av mamma. Hva slags inntrykk tror du det vil gi?

[BadCat]

Du fremstår som ekstremt needy.

 

hvordan jeg har det blir styrt av hvordan vi har det, hvis vi har møttes en dag og funkgert fint sammen, så har jeg det bra, men hvis hun foreksempel blocker meg for at jeg snapper henne mye en dag, og ikke vil snakke med meg så går jeg dypt ned...

Hva legger du i "fungerer fint sammen"? Definerer du det basert på din synsvinkel, dine premisser og behov eller inkluder du hennes perspektiv og opplevelse?

[AnonymDiskusjon]

Som kvinne kan jeg vel si... LØP! Du tror du trenger henne for å kunne gjøre noe som helst. Du tror du ikke klarer noe uten henne. Det er FEIL! Du klarer deg fint du! Du kan skaffe nye og gode venner selv du. Du kan fikse hva det måtte være selv. Du trenger ikke henne til å fortelle deg hva du skal gjøre og hvor du skal gå. Du kan-og du vil.

 

Jeg er god venn med eksen min. Vi har mange felles venner og treffes hverandre ofte på sosiale tilstelninger. Aldri et problem. Vi tar en kaffe og sladrer litt og ganger sammen en del. Men vi er begge single og ferdig men det som var. Det tok et års tid før vi fikk dette på plass.

 

Anonymous poster hash: 2c6b3...5dc

[AnonymDiskusjon]

Hvis du endrer adferd fra å være en tøffel til å bli en mann så vil hun garantert få følelser for deg igjen. Hun har testet deg litt og du har knukket og krøpet.... når dama er urimelig må du si det! "er du sur igjen nå?, faen meg lei av at du er så jævlig sur hele tiden jeg ass".... 

plutselig slutter hun å være sur så ofte....

 

Men hvis du knekker og kryper hver gang hun blir sur.... ja da er du ferdig som mann, all sexyness forsvinner og du blir en irriterende svak sjel... 

 

Du kan sikkert snu det.... bli litt care ovenfor henne, det vil sjokke henne litt.... la vær å svar på hjerte, eller block henne på snap eller noe sånt. Hvis hun spør hvorfor så sier du bare at du er lei av henne.... eller at du ikke gidder ha kontakt med henne før hun begynner å oppføre seg normalt... helt sprøtt å si til noen men tro meg, for henne som er vant til at du er en krypende igle, så blir det et lite sjokk.... følg opp denne holdningen! ikke vær needy og ikke mas og ikke bry deg så mye om henne.... ungen skal du selvfølgelig prioritere masse... men gjør det på en måte som ekskluderer henne i en periode... personlig tror jeg du latent er underdanig og det vil du nok aldri klare å endre.... 

Anonymous poster hash: 251b1...f9c

[BadCat]

Dama har dratt fordi han er needy og pågående.

 

Kjekt med et fult glass, men å helle på så det renner over med flere liter...