Finnes det noe regnestykke på hvor mye en person koster samfunnet ?

[Eriksendrul]

Jeg lurer på hvor mye en person koster samfunnet ?

 

Skolegang

Legebesøk

 

Og evt andre "normale utgifter" staten vil få pga en person.

 

Hvor mye blir det totalt? og hvor mye har man selv betalt for hvis man har en lønn på 350-450.000 kr fra man er 20-22 år.

 

Og når har man "gjort opp" for seg ?

 

Hvis man tar gjennomsnittet på alt,

 

Antall Legebesøk

Antall år på skole

Gjennomsnittlig lønn

Sykedager/antall dager sykemelding

Antall arbeids aktive år

 

Også videre.

[ozone]

Hvis gjennomsnittet i befolkningen hadde vært slik at vi belastet samfunnet bare 1% mer enn vi ytet, hadde menneskeheten gått under på 100 år 

 

Yter vi litt mer enn vi belaster, bygger vi opp verdier i form av forskningsresultater, bygninger, veier, tunneller, kunst, osv.

 

Så svaret er nok at de aller fleste yter mye mer i løpet av livet enn de belaster.

Endret 28. september 2016 av ozone

[Sir]

Hvis gjennomsnittet i befolkningen hadde vært slik at vi belastet samfunnet bare 1% mer enn vi ytet, hadde menneskeheten gått under på 100 år

 

Yter vi litt mer enn vi belaster, bygger vi opp verdier i form av forskningsresultater, bygninger, veier, tunneller, kunst, osv.

 

Så svaret er nok at de aller fleste yter mye mer i løpet av livet enn de belaster.

ikke hvis man ser på gjeldsoppbyggingen i verden.

[Sir]

jeg tenker at om man tar statens totale forbruk og deler på antall innbyggere, så får man et ganske greit estimat på hva én person koster. Vi bruker nok mest av statens penger tidlig og sent i livet, med det meste sent i livet, spesielt om man er syk. tar man et snitt av alle leveår får man nok derfor et greit utgangspunkt i hva man koster i et "vanlig" år.

 

1216 milliarder delt på 5 millioner mennesker er 243 200 kr.

 

 

Hvis vi da sier 243 200 * 82 år(forventet levealder) får vi 19 242 000 kr.

 

En gjennomsnittsperson betaler ihvertfall 50 % av inntekt i skatt og avgifter.

 

50 % av 350 000 = 175 000.

 

19 242 000 / 175 000 = 114 år.

 

Hvis man vil ha det mer detaljert kan man se på denne.

 

http://www.ssb.no/offentlig-sektor/stats-forvaltning-treemap

 

Edit: var noen regnefeil her. ikke stol på googles kalkulator.

Endret 28. september 2016 av Sir

[mattamat]

350 000 / 50 % = 700 000

Endret 28. september 2016 av mattamat

[Sir]

det skulle egentlig stå 2, men jeg syns det var bedre å klargjøre hva jeg gjorde. altså halvparten av lønn til skatt og avgifter.

 

korrigerte det.

Endret 28. september 2016 av Sir

[ozone]

 

Hvis gjennomsnittet i befolkningen hadde vært slik at vi belastet samfunnet bare 1% mer enn vi ytet, hadde menneskeheten gått under på 100 år

 

Yter vi litt mer enn vi belaster, bygger vi opp verdier i form av forskningsresultater, bygninger, veier, tunneller, kunst, osv.

 

Så svaret er nok at de aller fleste yter mye mer i løpet av livet enn de belaster.

ikke hvis man ser på gjeldsoppbyggingen i verden.

 

 

Her tenker du rent økonomisk, men det kan man jo ikke her!

 

Faktum er at menneskeheten ikke bare overlever, men bygger seg stadig oppover i teknologi, hus, gjenstander osv.

Byene brer seg utover år for år. Det er uomtvistelig fysisk arbeid utført.

 

Papirpengene våre og hva vi sier de er verdt, og hvem som måtte inneha dem til en hver tid, har absolutt ingenting å si i trådstarters spørsmål. Menneskeheten er på vei opp, ikke ned. (enn så lenge...)

[newman221]

Kan jo differensiere litt på type menneske da. 

Du har de ultimate samfunnsborgerne som har lite utdannelse, tjener godt, liker raske biler, kjører masse, drikker alkohol hver kveld, blir aldri syk, foretrekker å være single, hater barn og dør dagen etter pensjonisttilværelsen er et faktum. De er et skikkelig plussprosjekt. 

[Sir]

 

 

Hvis gjennomsnittet i befolkningen hadde vært slik at vi belastet samfunnet bare 1% mer enn vi ytet, hadde menneskeheten gått under på 100 år

 

Yter vi litt mer enn vi belaster, bygger vi opp verdier i form av forskningsresultater, bygninger, veier, tunneller, kunst, osv.

 

Så svaret er nok at de aller fleste yter mye mer i løpet av livet enn de belaster.

ikke hvis man ser på gjeldsoppbyggingen i verden.

Her tenker du rent økonomisk, men det kan man jo ikke her!

 

Faktum er at menneskeheten ikke bare overlever, men bygger seg stadig oppover i teknologi, hus, gjenstander osv.

Byene brer seg utover år for år. Det er uomtvistelig fysisk arbeid utført.

 

Papirpengene våre og hva vi sier de er verdt, og hvem som måtte inneha dem til en hver tid, har absolutt ingenting å si i trådstarters spørsmål. Menneskeheten er på vei opp, ikke ned. (enn så lenge...)

Gjeld betyr jo nettopp at vi "brer oss ut" på bekostning av fremtiden. Gjelden skal betales en gang. Hvis vi ikke skal ta hensyn til gjeld i et kostnadsspørsmål så går det da heller ikke å gi noe svar?

 

Eksempel: jeg låner 10 000 kr av en fyr, og betaler noen for å lage en liten vei. Jeg har ikke skapt noe av verdi enda.

Endret 30. september 2016 av Sir

[ozone]

 

 

 

Hvis gjennomsnittet i befolkningen hadde vært slik at vi belastet samfunnet bare 1% mer enn vi ytet, hadde menneskeheten gått under på 100 år

 

Yter vi litt mer enn vi belaster, bygger vi opp verdier i form av forskningsresultater, bygninger, veier, tunneller, kunst, osv.

 

Så svaret er nok at de aller fleste yter mye mer i løpet av livet enn de belaster.

ikke hvis man ser på gjeldsoppbyggingen i verden.

Her tenker du rent økonomisk, men det kan man jo ikke her!

 

Faktum er at menneskeheten ikke bare overlever, men bygger seg stadig oppover i teknologi, hus, gjenstander osv.

Byene brer seg utover år for år. Det er uomtvistelig fysisk arbeid utført.

 

Papirpengene våre og hva vi sier de er verdt, og hvem som måtte inneha dem til en hver tid, har absolutt ingenting å si i trådstarters spørsmål. Menneskeheten er på vei opp, ikke ned. (enn så lenge...)

Gjeld betyr jo nettopp at vi "brer oss ut" på bekostning av fremtiden. Gjelden skal betales en gang. Hvis vi ikke skal ta hensyn til gjeld i et kostnadsspørsmål så går det da heller ikke å gi noe svar?

 

Eksempel: jeg låner 10 000 kr av en fyr, og betaler noen for å lage en liten vei. Jeg har ikke skapt noe av verdi enda.

 

 

 

Det er der du tar feil. Verdiene er skapt det øyeblikk de er fysisk på plass.

Husene og veiene blir ikke revet fordi om noen går konkurs av økonomiske grunner.

Den nye teknologien blir ikke glemt fordi om noen utviklet den med lånte penger.

[madammim]

jeg tenker at om man tar statens totale forbruk og deler på antall innbyggere, så får man et ganske greit estimat på hva én person koster. Vi bruker nok mest av statens penger tidlig og sent i livet, med det meste sent i livet, spesielt om man er syk. tar man et snitt av alle leveår får man nok derfor et greit utgangspunkt i hva man koster i et "vanlig" år.

 

1216 milliarder delt på 5 millioner mennesker er 243 200 kr.

 

 

Hvis vi da sier 243 200 * 82 år(forventet levealder) får vi 19 242 000 kr.

 

En gjennomsnittsperson betaler ihvertfall 50 % av inntekt i skatt og avgifter.

 

50 % av 350 000 = 175 000.

 

19 242 000 / 175 000 = 114 år.

 

Hvis man vil ha det mer detaljert kan man se på denne.

 

http://www.ssb.no/offentlig-sektor/stats-forvaltning-treemap

 

Edit: var noen regnefeil her. ikke stol på googles kalkulator.

Dette regnestykket blir vel litt feil.

 

Det er ikke hele statsbudsjettet som går til innbyggerne i Norge. I tillegg så kan man ikke si at verdiskapning er det samme som lønn og skatt (selv om trådstarter nevner lønn). Jeg mener man må se på hva en person skaper av verdier for samfunnet i løpet av et liv for å få det rette tallgrunnlaget. Og da bør man ende i pluss på snittet, hvis ikke går man jo under 

[Sir]

 

 

 

 

Hvis gjennomsnittet i befolkningen hadde vært slik at vi belastet samfunnet bare 1% mer enn vi ytet, hadde menneskeheten gått under på 100 år

 

Yter vi litt mer enn vi belaster, bygger vi opp verdier i form av forskningsresultater, bygninger, veier, tunneller, kunst, osv.

 

Så svaret er nok at de aller fleste yter mye mer i løpet av livet enn de belaster.

ikke hvis man ser på gjeldsoppbyggingen i verden.

Her tenker du rent økonomisk, men det kan man jo ikke her!

 

Faktum er at menneskeheten ikke bare overlever, men bygger seg stadig oppover i teknologi, hus, gjenstander osv.

Byene brer seg utover år for år. Det er uomtvistelig fysisk arbeid utført.

 

Papirpengene våre og hva vi sier de er verdt, og hvem som måtte inneha dem til en hver tid, har absolutt ingenting å si i trådstarters spørsmål. Menneskeheten er på vei opp, ikke ned. (enn så lenge...)

Gjeld betyr jo nettopp at vi "brer oss ut" på bekostning av fremtiden. Gjelden skal betales en gang. Hvis vi ikke skal ta hensyn til gjeld i et kostnadsspørsmål så går det da heller ikke å gi noe svar?

 

Eksempel: jeg låner 10 000 kr av en fyr, og betaler noen for å lage en liten vei. Jeg har ikke skapt noe av verdi enda.

 

Det er der du tar feil. Verdiene er skapt det øyeblikk de er fysisk på plass.

Husene og veiene blir ikke revet fordi om noen går konkurs av økonomiske grunner.

Den nye teknologien blir ikke glemt fordi om noen utviklet den med lånte penger.

Vi er ikke uenig her. Det det virker som vi er uenig i, er at "vi" tilfører mer enn vi bruker. Gjeld skal betales tilbake, så en vei bygd i dag med lånte penger blir en vei mindre i fremtiden.

 

De som bygde veien har skapt verdi, og de har fått betalt for det, med penger jeg må betale tilbake etterhvert som jeg gjør noe av verdi. Totalt sett er det ikke blitt gjort en verdiforøkelse før gjelden er tilbakebetalt.

[Sir]

Dette regnestykket blir vel litt feil.

 

Det er ikke hele statsbudsjettet som går til innbyggerne i Norge. I tillegg så kan man ikke si at verdiskapning er det samme som lønn og skatt (selv om trådstarter nevner lønn). Jeg mener man må se på hva en person skaper av verdier for samfunnet i løpet av et liv for å få det rette tallgrunnlaget. Og da bør man ende i pluss på snittet, hvis ikke går man jo under

Tenker du på de deler av statsbudsjettet som blir brukt i utlandet?

 

Hvis man vil vite hva en enkelt person koster staten, da kan man ikke trekke inn verdiskapning totalt sett? Man må se hva den personen betaler inn til staten, og hvor mye den personen får igjen. Den delen av overskuddet i f.eks. Statoil som blir fordelt til privateierne(etter skatt) kan ikke tas med, da dette ikke er penger staten vil se noe til.

[madammim]

 

Dette regnestykket blir vel litt feil.

 

Det er ikke hele statsbudsjettet som går til innbyggerne i Norge. I tillegg så kan man ikke si at verdiskapning er det samme som lønn og skatt (selv om trådstarter nevner lønn). Jeg mener man må se på hva en person skaper av verdier for samfunnet i løpet av et liv for å få det rette tallgrunnlaget. Og da bør man ende i pluss på snittet, hvis ikke går man jo under

Tenker du på de deler av statsbudsjettet som blir brukt i utlandet?

 

Hvis man vil vite hva en enkelt person koster staten, da kan man ikke trekke inn verdiskapning totalt sett? Man må se hva den personen betaler inn til staten, og hvor mye den personen får igjen. Den delen av overskuddet i f.eks. Statoil som blir fordelt til privateierne(etter skatt) kan ikke tas med, da dette ikke er penger staten vil se noe til.

 

Ja, tenkte på det som ikke blir brukt her hjemme. Alt fra bistand, regnskog, bomber og granater, FN, trygdede bosatt i utlandet, kontantstøtte til Polen, osv.

 

Skatt av lønn er jo bare en liten del av hva en person bidrar med til fellesskapet av rene kroner. Hvis du skal regne sånn så må du i alle fall ta med alle skatter/avgifter. Tipper du da nærmer deg 80% tilbake til staten. Da vil jo en som bruker mye alkohol og tobakk bidra mye mer enn en som gnasker egenproduserte gulerøtter på tur i skog og mark (for å sette det på spissen) 

 

Overskuddet fra Statoil går jo stort sett til staten som jo er største eier. De private eierne bruker det nok i liten grad til sydenturer, men heller til å investere i mer (Norsk) industri/bedrifter, eller innkjøp i Norge. Mener derfor fortsatt at man må regne med hele verdiskapningen. Hva med hjemmeværende mødre? Har de kun forbrukt, og aldri bidratt?

Endret 1. oktober 2016 av madammim

[Sir]

Jeg tror vi snakker forbi hverandre mtp eksempelet ditt med hjemmeværende mødre. Spørsmålet er hva man koster staten og hvor lang tid man bruker til å betale tilbake dette. ikke hva ma n tilfører samfunnet. det er to forskjellige spørsmål.

 

Hjemmeværende mødre bidrar til staten i form av at far kan jobbe mer, og dermed betale mer skatt, og at de kjøper varer og tjenester som er avgiftsbelagt.

 

Samtidig bidrar de til samfunnet ved å gjøre en jobb man ellers måtte betalt noen andre for å gjøre(ta vare på hjem og barn).

[ozone]

...en vei bygd i dag med lånte penger blir en vei mindre i fremtiden.

 

Godt poeng.