Langdistanseforhold, dømt til å feile?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Jeg er en mann på 29 år, som i sommer var så heldig å møte den herligste jenta jeg har vært borti. Hun er noen år yngre enn meg, hun ble 20 i sommer. Aldersforskjellen har ikke plaget meg noe som helst, da jeg føler at hun er ganske moden for alderen sin, og jeg kanskje er litt umoden for min.

 

Vi har hatt en helt fantastisk sommer, vært sammen nesten hver dag, og sovet sammen nesten hver natt. Vi har hatt helt fantastisk sex, den beste jeg har hatt, og hun har også innrømmet at det er den beste hun har hatt. Vi har snakket sammen om alt og ingenting, fortid, fremtid, planlagt ting sammen.

 

Men nå for snart to måneder siden, flyttet hun 7 timer unna meg, for å gå på folkehøyskole. Vi ble enige om at det var oss to, at vi var monogame disse 9 månedene hun skal være borte. Hun var veldig lei seg da hun reiste, det samme var jeg. Det var vel først da jeg innså hvor bra denne jenta faktisk var, og hvor glad jeg faktisk var i henne.

 

Siden den gang, har hun vært hjemme èn helg. Vi hadde det veldig bra, og da hun skulle reise igjen på mandag, ringte hun meg bare en time etter hun gikk på toget, og sa at hun savnet meg helt uutholdelig.

 

Men det er som om noe forandrer seg med en gang hun er på skolen. Hun ringer veldig skjeldent, og tar sjeldent telefonen da jeg ringer henne, selv da hun har skolefri og bare henger med "gjengen" sin der. Hun kontakter meg alltid tilbake, da hun har tid. Men jeg føler at det nesten alltid er jeg som tar initiativ til at vi skal prate på telefonen. Jeg vil jo gjerne høre hvordan dagen hennes har vært, ta del i livet hennes selv om hun bor mange timer unna, men det virker ikke like viktig for henne, og dette plager meg litt. Jeg har tatt det opp med henne, og hun beklaget at det var sånn, men da hun var på skolen, og det gikk så lang tid mellom hver gang vi møttes, så "glemte" hun følelsene for meg litt, men at alt var tilbake til normalt da vi er sammen. Jeg blir jo litt skremt av at hun "glemmer" meg selv om vi ikke ser hverandre på en stund!

 

Samtidig er det en gutt i gjengen hennes, som hun har fortalt at liker henne veldig godt. De er veldig gode venner, og på absolutt alle bilder som blir lagt ut av dem, så er de alltid rett ved siden av hverandre, og de sitter/ligger ofte i senga til jenta mi, da romkamerat hennes har besøk av sin "crush". Hun har sagt at det ikke har skjedd noe, og at han vet om meg. Men bør jeg være bekymret?

 

Til slutt så vil jeg jo nevne det, at hun viker til å glede seg til hun kommer hjem til meg, og vi planlegger ting vi skal finne på sammen. Hun kommer hjem nå i høstferien på fredag, og da skal vi først muligens på middag hos pappaen hennes på søndag, også skal vi på hyttetur i 3 dager på mandag, bare oss to. Det er godt ar vi planlegger sånne ting sammen, det gjør at jeg får troen på oss, hvert fall da vi er på samme sted! Men jeg blir veldig redd for hva som skjer på skolen hennes, da hun "glemmer" meg mens hun er der!

 

Noen med erfaringer eller synspunkter?

 

Anonymous poster hash: 14e85...6f7

[guest_anon]

Jeg ville ikke bekymret meg, nyt heller dine siste 9 måneder som singel

[G27]

Ikke bekymre deg! Hun bruker tydeligvis tiden sin på utdanning og venner. Du bør gjøre det samme. Altså; bruk tid på interesser, hobby, venner, jobb... 

 

Du lager dessuten problemer ut av ingenting. "Du tar ikke telefonen når jeg ringer... dårlig gjort :("... Hun måtte beklage fordi hun ikke ville snakke med deg samtidig som du ville snakke med henne? Kom igjen da! Det er egentlig dårlig gjort av deg, for hun har ikke gjort noe galt. Hvis du tar slike ting opp for mange ganger vil hun gå rundt å føle at hun sårer deg, selv om hun ikke gjør noe galt i det hele tatt! Til slutt går hun lei og gjør det slutt. Hun er student og må få være student med vennene sine.

Og er du egentlig interessert i å høre hvordan dagen hennes har vært? "Jo... jeg spiste nudler til frokost. Diskuterte økonomi og valuta på skolen. Hang med kompis. Vi lå i sengen og så Twilight og spiste ostepopp... Oooog nå skal jeg snart sove". Spør heller en gang i uken; "hvordan har uken din vært? Noen høydepunkt?". Da har hun kanskje mer interessant å si, i stedet for at dere har kjedelig smalltalk hver dag. 

 

 

 

Forresten... hvis hun vet at "kompisen" hennes er keen på hun, og de allikevel har et nært forhold, så synes jeg det er dårlig av hun å ikke ta avstand fra han. Både for din og hans skyld. Typisk umoden oppførsel fra en jente tidlig i 20 årene, så allerede der merker du nok aldersforskjellen. 

[Corp Por]

Personlig hadde jeg vært bekymret.

 

Hva driver du med til daglig?

 

Jobber du?

 

Er det noe i veien for at du flytter etter?

 

Hva er mest viktig for deg?

Jobben du har nå? Vennene dine?

Det er ikke å anbefale for alle siden noen har vanskelig for å opparbeidede en ny vennekrets men en god partner kan være vanskelig å finne. Nå har ikke dere kjent hverandre lenge og forelskelse gjør blind men kanskje det rette trekket er å Flytte etter?

 

Hva har du å tape?

Joda, kanskje du må begynne på nytt på gulvet på jobb. Du må sikkert basere deg på å få de første vennene sammen med og gjennom henne, men kanskje dette er veien å gå for å virkelig bli lykkelig sammen med noen.

 

Du kan alltids flytte tilbake, du kan sikkert få jobben din tilbake. Vennene dine vil nok fortsatt være der.

 

Bare sørg for at dere har adskilt økonomi til å begynne med. Ha klart hva som er ditt og hva som er hennes.

 

Jeg flyttet fra byen min etter kort tid før å Flytte inn til jenta mi. Jeg har mistet mye av nettverket mitt. Jeg har lang vei til jobb men alt det er midlertidig. Kjærlighet er vært å jage selv om det ofte ender i skuffelse. Før eller senere treffer du den ene personen som gjør alt perfekt og kanskje hun er din?

 

Penger og jobb betyr lite sammenlignet med et godt samboerskap med mye kjærlighet.

[henrikwl]

Dere er bare forskjellige mennesketyper, tror jeg. Jeg er også slik at jeg gjerne vil ha jevnlig kontakt i hverdagen, for å føle en tilknytning og det å være en sentral del av hverandres liv selv på tross av avstand.

 

Mens noen mennesker har ikke dette behovet i like stor grad, og er fornøyd med å kose seg når de faktisk er sammen med en og legger lite vekt på meldinger og den jevnlige kontakten i hverdagen. Snakk med henne om det, se om dere kan finne et kompromiss sånn at du kan føle deg som en del av hennes liv, mens hun slipper å føle det som en jobb og et ork å skulle "rapportere" til deg hele tiden.

[BuffyAnneSummers]

Prat med henne. Er i langdistansforhold selv og vi fikk dette problemet, jeg sa ifra at jeg ikke var fornøyd med det og hvor mye det betyr for meg, og nå har vi tettere kontakt.

[Rider of Reason]

Nei, langdistanseforhold er slett ikke dømt til å feile, men det som man må huske på er at kommunikasjon egentlig er enda viktigere her, enn i et forhold hvor man bor sammen. I et langdistanseforhold så er dere ikke sammen like mye, og vil ikke få den fysiske bekreftelsen og inputen som fysisk nærhet gir, f.eks gjennom kroppsspråk, berøring eller lukt. Man går også mye rundt og sturer i sine egne tanker og bekymringer i mye større grad, og dette kan bli en selvforsterkende negativitet, som man igjen ubevisst eller bevisst tar ut på partneren. Og de skjønner lite av hvorfor dette skjer, som kan skape negativitet på den siden også.

 

Derfor er det viktig at man kommuniserer godt med hverandre, å ringe for å spørre hvordan dagen har vært er en god ting, selv om hver dag nok kan bli litt mye etter hvert. Det er ikke bra å føle seg tvunget til å ringe, eller å la være å ringe. Her kommer kommunikasjonen inn. Snakk med hverandre og fortell hverandre om hva som plager en, hvorfor, og hva du tenker. Ikke la bekymringer og misnøye ligge å småkoke under overflaten, men vær åpne om ting og trekk det frem i lyset.

 

Når man snakker om disse tingene så gjør det på en rolig og behersket måte. Det er lett for at den andre parten føler det anklagende om man bruser frem med masse ting den andre gjør feil. En lur ting å gjøre er å ikke å snakke om slike problemer mens man føler dem sterkest, og er mest sint og/eller trist. Ro deg heller litt ned først og få det litt på avstand før dere snakker sammen, og også mens du legger frem problemene fortell gjerne at du skjønner at hun gjør ting på sin måte, men du føler slikt eller slik, og du kunne ønske at dere jobber litt sammen for å gjøre det punktet bedre for begge parter.

 

Som andre her sier, så er dere to forskjellige individer, og i tillegg er hun en del yngre enn deg, så dere vektlegger nok mange ting litt forskjellig, og det er også viktig å huske på. Hun gjør ikke disse tingene for å såre deg, men fordi dere tenker forskjellig om enkelte ting, og det må også vises forståelse for. Så altså, god kommunikasjon, respekt og forståelse fra begge parter, det skulle forhåpentligvis hjelpe dere godt på vei.

 

Jeg er selv i langdistanseforhold på sjette, snart syvende året, hvor vi treffes kun ca 14 dager i året, så jeg vet hva jeg snakker om angående langdistanseforhold. Har selv følt på mange av de tingene du trekker frem, og mer.

[Enlightened]

Ikke bekymre deg! Hun bruker tydeligvis tiden sin på utdanning og venner. Du bør gjøre det samme. Altså; bruk tid på interesser, hobby, venner, jobb... 

 

Du lager dessuten problemer ut av ingenting. "Du tar ikke telefonen når jeg ringer... dårlig gjort :("... Hun måtte beklage fordi hun ikke ville snakke med deg samtidig som du ville snakke med henne? Kom igjen da! Det er egentlig dårlig gjort av deg, for hun har ikke gjort noe galt. Hvis du tar slike ting opp for mange ganger vil hun gå rundt å føle at hun sårer deg, selv om hun ikke gjør noe galt i det hele tatt! Til slutt går hun lei og gjør det slutt. Hun er student og må få være student med vennene sine.

Og er du egentlig interessert i å høre hvordan dagen hennes har vært? "Jo... jeg spiste nudler til frokost. Diskuterte økonomi og valuta på skolen. Hang med kompis. Vi lå i sengen og så Twilight og spiste ostepopp... Oooog nå skal jeg snart sove". Spør heller en gang i uken; "hvordan har uken din vært? Noen høydepunkt?". Da har hun kanskje mer interessant å si, i stedet for at dere har kjedelig smalltalk hver dag. 

 

 

 

Forresten... hvis hun vet at "kompisen" hennes er keen på hun, og de allikevel har et nært forhold, så synes jeg det er dårlig av hun å ikke ta avstand fra han. Både for din og hans skyld. Typisk umoden oppførsel fra en jente tidlig i 20 årene, så allerede der merker du nok aldersforskjellen. 

Du høres jo egentlig bra singel ut med den holdningen der.

Jeg forstår TS godt, og når det er en kar der som liker henne veldig godt, som hun ser hver dag, er det ikke rart han er litt bekymret!

[toth]

Men det er som om noe forandrer seg med en gang hun er på skolen. Hun ringer veldig skjeldent, og tar sjeldent telefonen da jeg ringer henne, selv da hun har skolefri og bare henger med "gjengen" sin der. Hun kontakter meg alltid tilbake, da hun har tid. Men jeg føler at det nesten alltid er jeg som tar initiativ til at vi skal prate på telefonen. Jeg vil jo gjerne høre hvordan dagen hennes har vært, ta del i livet hennes selv om hun bor mange timer unna, men det virker ikke like viktig for henne, og dette plager meg litt. Jeg har tatt det opp med henne, og hun beklaget at det var sånn, men da hun var på skolen, og det gikk så lang tid mellom hver gang vi møttes, så "glemte" hun følelsene for meg litt, men at alt var tilbake til normalt da vi er sammen. Jeg blir jo litt skremt av at hun "glemmer" meg selv om vi ikke ser hverandre på en stund!

 

Samtidig er det en gutt i gjengen hennes, som hun har fortalt at liker henne veldig godt. De er veldig gode venner, og på absolutt alle bilder som blir lagt ut av dem, så er de alltid rett ved siden av hverandre, og de sitter/ligger ofte i senga til jenta mi, da romkamerat hennes har besøk av sin "crush". Hun har sagt at det ikke har skjedd noe, og at han vet om meg. Men bør jeg være bekymret?

 

 

 

Anonymous poster hash: 14e85...6f7

Jeg var sammen med ei som dro på FHS. De er i en egen boble der, så at du blir utenfor må du nesten bare tåle og akseptere, hun kommer ikke til å sprekke den boblen før hun er ferdig på skolen. De er sammen hele døgnet, gjør alt felles - tenk deg tilsvarende at du er på ferietur med gutta i en mnd, alt hjemme blir litt fjernt.

 

Mellom oss ble det slutt etter 3-4mnd.

Min hadde også en veldig god guttevenn på skolen, det skjedde aldri noe mens vi var sammen, men han var åpenbart interessert, og noen mnd etter skolen var ferdig hadde de en fling når han besøkte henne(jeg vet hvordan alt faktisk forløp da vi ble fwb en god stund etter hele greia, og pratet mye sammen).

 

Du burde ikke bruke tida på å bekymre deg, for det gagner deg overhodet ikke - men du bør nok være noe forberedt på at hinnen på boblen kan bli sterkere enn båndet hjem, og båndet ryker.

[AnonymDiskusjon]

Her ble det slutt etter 3 uker på FHS. Alt virket normalt i hele sommer og hun ringte meg mens hun var der og sa hun savnet meg, men at hun hadde det bra. Kom hjem, og plutselig brast det ut i gråt og alt var slutt, mens jeg sitter igjen her om et eneste stort spørsmålstegn. 

Vi var sammen i godt over 1 år. De er vel rett og slett ikke voksne nok til å takle denne "boblen"...

Anonymous poster hash: 5bbbf...251

[Enlightened]

 

Her ble det slutt etter 3 uker på FHS. Alt virket normalt i hele sommer og hun ringte meg mens hun var der og sa hun savnet meg, men at hun hadde det bra. Kom hjem, og plutselig brast det ut i gråt og alt var slutt, mens jeg sitter igjen her om et eneste stort spørsmålstegn. 

Vi var sammen i godt over 1 år. De er vel rett og slett ikke voksne nok til å takle denne "boblen"...

 

Anonymous poster hash: 5bbbf...251

 

Har vel en del med at det er Jenter som ikke er helt voksne enda, og innerst inne livredd for å binde seg for tidlig. Utrolig trist for din del, jeg hadde vært bra frustrert i din situasjon.

[AnonymDiskusjon]

 

 

Her ble det slutt etter 3 uker på FHS. Alt virket normalt i hele sommer og hun ringte meg mens hun var der og sa hun savnet meg, men at hun hadde det bra. Kom hjem, og plutselig brast det ut i gråt og alt var slutt, mens jeg sitter igjen her om et eneste stort spørsmålstegn. 

Vi var sammen i godt over 1 år. De er vel rett og slett ikke voksne nok til å takle denne "boblen"...

 

Anonymous poster hash: 5bbbf...251

 

Har vel en del med at det er Jenter som ikke er helt voksne enda, og innerst inne livredd for å binde seg for tidlig. Utrolig trist for din del, jeg hadde vært bra frustrert i din situasjon.

 

 

Ja og det verste av alt er jo at man blir sittende å tenke. Tenke over alt det fine man hadde sammen og irritere seg over at hun "kaster" det bort, pga. 9mnd på folkehøyskole. 

Hun begrunnet det jo med at hun ikke følte et stort savn mens hun var der, men hvem savner vel noen når de har folk rundt seg hele tiden og har det gøy?

Samtidig sa hun at jeg var hennes beste venn osv. osv. men å ikke diskutere problemstillingen med partneren sin før man bare plutselig ut av ingen steder gjør det slutt blir bare så fryktelig slemt og umodent..

 

 

Anonymous poster hash: 5bbbf...251

[Enlightened]

 

 

 

Her ble det slutt etter 3 uker på FHS. Alt virket normalt i hele sommer og hun ringte meg mens hun var der og sa hun savnet meg, men at hun hadde det bra. Kom hjem, og plutselig brast det ut i gråt og alt var slutt, mens jeg sitter igjen her om et eneste stort spørsmålstegn. 

Vi var sammen i godt over 1 år. De er vel rett og slett ikke voksne nok til å takle denne "boblen"...

 

Anonymous poster hash: 5bbbf...251

 

Har vel en del med at det er Jenter som ikke er helt voksne enda, og innerst inne livredd for å binde seg for tidlig. Utrolig trist for din del, jeg hadde vært bra frustrert i din situasjon.

 

 

Ja og det verste av alt er jo at man blir sittende å tenke. Tenke over alt det fine man hadde sammen og irritere seg over at hun "kaster" det bort, pga. 9mnd på folkehøyskole. 

Hun begrunnet det jo med at hun ikke følte et stort savn mens hun var der, men hvem savner vel noen når de har folk rundt seg hele tiden og har det gøy?

Samtidig sa hun at jeg var hennes beste venn osv. osv. men å ikke diskutere problemstillingen med partneren sin før man bare plutselig ut av ingen steder gjør det slutt blir bare så fryktelig slemt og umodent..

 

 

Anonymous poster hash: 5bbbf...251

 

Enig i det!

Derfor skjønner jeg godt at TS også er bekymret, for man kan jo aldri vite om det er ei sånn jente man har eller ikke.

[Løgn]

Det er ikke overraskende at hun ikke fokuserer like mye på savnet som du gjør. Hun har flyttet til et nytt sted, og det skjer ting rundt henne hele tida. Hun har sannsynligvis ikke like mye tid til å savne deg som du har til å savne henne.

Det er heller ikke overraskende at hun ikke tar telefonen når du ringer og hun er opptatt. Samtalene dere imellom tar tid, og krever at hun har ro nok rundt seg til å kunne fokusere på samtalen. Hun ringer deg tilbake hver gang. Hva mer kan du forvente?

Situasjonen du har satt deg i er imidlertid noe dritt. Hun har allerede fått en venn som er interessert i henne. Og hun kommer til å møte flere slike. Pass på at dere ikke krangler når dere er i et avstandsforhold. Om du presser henne med skyldfølelse, spekulasjoner rundt hva hun driver med, eller annet mas, så skyver du henne bort fra deg. Det starter med at hun prater til sin gode "venn" om hvor vanskelig det er å være i et avstandsforhold. Og han er så flink til å få henne til å føle seg forstått. Så utvikler hun sterkere følelser for ham, og snipp snapp, så er du ute av bildet.

Dersom hun sitter mye med telefonen, eller prater mye om vennen sin når hun er med deg, så er du snnsynligvis i ferd med å bli erstattet.

Det er selvfølgelig ikke sikkert at forholdet deres vil opphøre eller at hun vil være utro, men det er en vesentlig risiko - som det ofte er med avstandsforhold. Du har heller ikke kjent henne særlig lenge. Og hun er ung. Det kan bli flere perioder med studier og avstand mellom dere. Det er heller ikke lett for henne å holde tilbake om hun får føleser for noen andre, noe det er høy risiko for at vil skje (ung + møter mange nye interessante og kjekke gutter + du er ikke tilgjengelig + eventuelle problemer mellom dere).

Hadde jeg vært i situasjonen din, hadde jeg avsluttet dette før hun flytta. Det var en sommerflørt.

[Enlightened]

Hadde jeg vært i situasjonen din, hadde jeg avsluttet dette før hun flytta. Det var en sommerflørt.

Jeg går ut ifra at du vet at det er en ting som er veldig lett å si, men ikke å gjøre?

Endret 28. september 2016 av Enlightened

[Løgn]

 

Hadde jeg vært i situasjonen din, hadde jeg avsluttet dette før hun flytta. Det var en sommerflørt.

Jeg går ut ifra at du vet at det er en ting som er veldig lett å si, men ikke å gjøre?

 

Hvor vanskelig det er fremgår vel fra første post.

 

Men jeg har gjort dette før. Ei dame som man vet at skal flytte kort tid etter at man blir kjent er ikke ei dame man satser alt på.

 

Det går naturligvis an, men det er et sjansespill. Og i mellomtiden lever man i limbo, slik som TS driver med om dagen.

Endret 28. september 2016 av Løgn

[Elgen-Hansi]

Skal dette fungere må trådstarter stole på henne og gi henne litt "space". Det som skjer der oppe skjer, han kan ikke gjøre noe med det. Men fram til han eventuelt finner ut at noe HAR skjedd så er det tillit som gjelder. Stoler han ikke på henne og begynner å presse ødelegger det forholdet veldig kjapt!

 

Det er aldri bra å være sjalu, til og med om man har brent seg før, og å unnskylde det blir bare for dumt. Forhold må bygges på tillit!

Endret 28. september 2016 av Elgen-Hansi

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Først må jeg takke alle for svar, setter pris på alle inputs! En liten oppdatering skal dere få:

 

Vi snakket sammen på telefonen i 2 timer ca, tidligere i dag. Det kom frem at han gutten som likte henne, har ved flere anledninger prøvd å kysse henne, men hun sier hun har trekt seg unna, men ikke avvist han skikkelig. Hun sa selv at hun burde gjøre det, men at hun var redd for at det skulle bli splittelse i "gjengen" dems. Jeg forklarte at jeg synes det var litt leit at han forsøker å kysse henne, og at hvis hun ikke er interessert i han, så er det best for både min og hans del, at hun gjør det. Spent på hva som skjer videre nå..

 

Anonymous poster hash: 14e85...6f7

[G27]

Se der ja. Ikke overraskende. Forhåpentligvis er det bare slik at hun liker oppmerksomheten han gir henne. Det med "redd for splittelse i gjengen" er en dårlig unnskyldning for å være ærlig. Hun bør være voksen nok til å avvise han skikkelig, hvis ikke er hun sannsynligvis ikke moden for et fast, langdistanseforhold.

[Løgn]

Hun avviser ham litt fordi hun ikke kan gå videre med ham når hun har deg. Hun avviser ham ikke fullstendig fordi hun liker ham. Jeg tipper at om kort tid kommer hun til å fortelle deg at avstandsforholdet blir for vanskelig og at hun vil avslutte. Så kan hun endelig bli plugga av den nye fyren.

 

Jeg tror ikke dere har vært sammen lenge nok til at hun har noe særlig grunn til å sidesette sin egen komfort for å bevare forholdet deres.

Endret 29. september 2016 av Løgn