Fysisk vondt av å såre en annen

[Lomeus]

Hei.

Har holdt litt på med en snill jente som også er kollegaen min. Det har holdt på i en del måneder, men nå går det raskt mot slutten, uten å ha blitt sammen. Problemet er helt og holdent mitt. Jeg genererer ikke følelser for henne, mens hun har følelser for meg. Vi har snakket om dette, og har prøvd selv om jeg ikke har følelser i håp om at noe blir generert. Veit ikke hvorfor jeg ikke faller for henne, hun er snill, fin, omtenksom og vittig. Hun er 7 år eldre, men det er ingenting jeg har festa meg til. Problemer er at jeg ikke gjør noen av oss en tjeneste ved å holde på noe som tydeligvis/desverre ikke fungerer. Men får vondt i magen bare av tanken på å såre henne mer en det jeg sannsynligvis allerede har gjort!

Er det vanlig å kjenne dette? Eller er det bare jeg som er konfliksky som ødelegger det enda mer?

 

Fortvilt over min egen situasjon, men trengte bare å lufte litt.

Endret 27. september 2016 av Lomeus

[xNADEsjefen]

Men får vondt i magen bare av tanken på å såre henne mer en det jeg sannsynligvis allerede har gjort!

Er det vanlig å kjenne dette? Eller er det bare jeg som er konfliksky som ødelegger det enda mer?

 

 

 

Du vet ikke hva du har, før du har mistet det. Sikker på at du ikke bryr deg mer enn du egentlig er klar over selv ? 

Endret 27. september 2016 av xNADEsjefen

[Lomeus]

 

Men får vondt i magen bare av tanken på å såre henne mer en det jeg sannsynligvis allerede har gjort!

Er det vanlig å kjenne dette? Eller er det bare jeg som er konfliksky som ødelegger det enda mer?

 

 

 

Du vet ikke hva du har, før du har mistet det. Sikker på at du ikke bryr deg mer enn du egentlig er klar over selv ? 

 

Muligens. Utrolig vanskelig, for jeg veit at jeg er veldig glad i henne. Men føles ikke som jeg har sterke følelser, og det er det som har gjort at jeg har bremsa ned endel i det siste. Sannsynligvis en del andre ting i underbevisstheten også.

[Corp Por]

Bør tenke litt på hva xnade sier.

Jeg har iallefall gått fra ting jeg egentlig ville beholde men ikke innså det mens jeg hadde det.

 

Men det er det ingen andre enn du som kan vite. Veldig vanskelig problemstilling men det viktigste du kan gjøre er å kommunisere med henne. Snakk sammen. Ikke gjør noe drastisk uten å lufte ut med den personen som betyr noe. Ikke gå rundt med tunge tanker alene. Det er det en god partner er til for.

[Enlightened]

Hei.

Har holdt litt på med en snill jente som også er kollegaen min. Det har holdt på i en del måneder, men nå går det raskt mot slutten, uten å ha blitt sammen. Problemet er helt og holdent mitt. Jeg genererer ikke følelser for henne, mens hun har følelser for meg. Vi har snakket om dette, og har prøvd selv om jeg ikke har følelser i håp om at noe blir generert. Veit ikke hvorfor jeg ikke faller for henne, hun er snill, fin, omtenksom og vittig. Hun er 7 år eldre, men det er ingenting jeg har festa meg til. Problemer er at jeg ikke gjør noen av oss en tjeneste ved å holde på noe som tydeligvis/desverre ikke fungerer. Men får vondt i magen bare av tanken på å såre henne mer en det jeg sannsynligvis allerede har gjort!

Er det vanlig å kjenne dette? Eller er det bare jeg som er konfliksky som ødelegger det enda mer?

 

Fortvilt over min egen situasjon, men trengte bare å lufte litt.

Du må prøve å finne grunnen til at følelser for vedkommende er fraværende.

Ser hun bra ut?(Vi mannfolk er jo noen svin, som ser på utseende først og sist).

Liker du personligheten hennes? Er det noe ved den du irriterer deg over?

Flyter samtalene mellom dere bra?

Er stemninga mellom dere bra?

 

Hvis ingen av de spørsmålene leder deg inn på rett retning, så vet jeg jammen meg ikke :O

Endret 28. september 2016 av Enlightened

[Løgn]

Har holdt litt på med en snill jente som også er kollegaen min. Det har holdt på i en del måneder, men nå går det raskt mot slutten, uten å ha blitt sammen. Problemet er helt og holdent mitt. Jeg genererer ikke følelser for henne, mens hun har følelser for meg. Vi har snakket om dette, og har prøvd selv om jeg ikke har følelser i håp om at noe blir generert. Veit ikke hvorfor jeg ikke faller for henne, hun er snill, fin, omtenksom og vittig. Hun er 7 år eldre, men det er ingenting jeg har festa meg til. Problemer er at jeg ikke gjør noen av oss en tjeneste ved å holde på noe som tydeligvis/desverre ikke fungerer. Men får vondt i magen bare av tanken på å såre henne mer en det jeg sannsynligvis allerede har gjort!

 

Er det vanlig å kjenne dette? Eller er det bare jeg som er konfliksky som ødelegger det enda mer?

 

Jeg har opplevd noe lignende. Hun var pen, snill og omtenksom. Vi hadde det stort sett fint sammen, og kranglet ikke. Men det faktum at hun var emosjonelt investert mens jeg ikke var det, førte til problemer fordi hun vektla alt jeg sa og gjorde fra et helt annet perspektiv enn meg. Det betyr at jeg enkelt kunne uaktsomt såre henne da hun så emosjonell verdi i enkelte ting jeg ikke brydde meg nevneverdig om. Det var ikke balanse i forholdet, og jeg så ikke noe poeng i å fake emosjonell investering. Jeg ville ikke såre henne, men dumpet henne likevel. Jeg savnet henne en kort periode etterpå, men angret ikke et sekund. Det var riktig avgjørelse, både for meg og henne.

 

Problemet med emosjonell smerte og ubehag er at følelsen ofte står uproposjonalt til selve situasjonen. Ting føles verre enn de er. I dette tilfellet er det snakk om et simpelt brudd etter en periode hvor dere begge har forsøkt å finne ut om det kan utvikles noe mer seriøst. Om det ikke utvikles noe seriøst er det helt naturlig at forholdet opphører etter en stund. Det er her dere er nå. Det er ingenting å føle så voldsomt ubehag for. Du har hverken kjørt ned barna hennes eller brent ned huset hennes. Du bare dumper henne etter å ha holdt på med henne i noen få måneder. Det kjennes litt surt. Men det betyr ingenting.

 

Når du hovedsakelig befinner deg i et forhold på grunn av din egen skyldfølelse bør du avslutte forholdet før skyldfølelsen utvikler seg til en sterkere emosjonell forpliktelse. Skyldfølelse er et destruktivt bånd i et forhold. Du er ikke sammen med henne fordi du vil, men fordi du føler at du må, eller at du ikke "kan" forlate henne. Skyldfølelse/sympati er også et ypperlig verktøy for manipulasjon. Det er mulig hun allerede har benyttet seg av dette siden du tydeligvis har problemer med å slippe taket. Hold øynene åpne.

 

For øvrig er det ofte dumt å dyppe seg i kollegaer. Dette vet du. Likevel gjør du det...

 

Sannsynligvis en del andre ting i underbevisstheten også.

Som for eksempel at hun er 7 år eldre. Menn synes typisk sett at yngre damer er mer attraktive. Dette spiller sannsynligvis en rolle, særlig i relasjon til et langsiktig forhold. Mulig dette oppfattes som overfladisk. Men å fornekte naturlige tiltrekningsfaktorer vil heller ikke gjøre deg noen tjenester, selv om det muligens er mer politisk korrekt (nei, jeg sier ikke at det ikke går an å være lykkelig sammen med ei eldre dame. Men i dette tilfellet handler det snarere om et ulykkelig samhold, og alder er en sannsyling faktor).

 

Om hun også har unger forstår jeg deg enda bedre.

[Andysowhatgg]

Jeg ville anbefalt å lest litt på høysensitiv personlighet. Bare for å høyne selvforståelse kanskje?

[Lomeus]

 

Har holdt litt på med en snill jente som også er kollegaen min. Det har holdt på i en del måneder, men nå går det raskt mot slutten, uten å ha blitt sammen. Problemet er helt og holdent mitt. Jeg genererer ikke følelser for henne, mens hun har følelser for meg. Vi har snakket om dette, og har prøvd selv om jeg ikke har følelser i håp om at noe blir generert. Veit ikke hvorfor jeg ikke faller for henne, hun er snill, fin, omtenksom og vittig. Hun er 7 år eldre, men det er ingenting jeg har festa meg til. Problemer er at jeg ikke gjør noen av oss en tjeneste ved å holde på noe som tydeligvis/desverre ikke fungerer. Men får vondt i magen bare av tanken på å såre henne mer en det jeg sannsynligvis allerede har gjort!

 

Er det vanlig å kjenne dette? Eller er det bare jeg som er konfliksky som ødelegger det enda mer?

 

Jeg har opplevd noe lignende. Hun var pen, snill og omtenksom. Vi hadde det stort sett fint sammen, og kranglet ikke. Men det faktum at hun var emosjonelt investert mens jeg ikke var det, førte til problemer fordi hun vektla alt jeg sa og gjorde fra et helt annet perspektiv enn meg. Det betyr at jeg enkelt kunne uaktsomt såre henne da hun så emosjonell verdi i enkelte ting jeg ikke brydde meg nevneverdig om. Det var ikke balanse i forholdet, og jeg så ikke noe poeng i å fake emosjonell investering. Jeg ville ikke såre henne, men dumpet henne likevel. Jeg savnet henne en kort periode etterpå, men angret ikke et sekund. Det var riktig avgjørelse, både for meg og henne.

 

Problemet med emosjonell smerte og ubehag er at følelsen ofte står uproposjonalt til selve situasjonen. Ting føles verre enn de er. I dette tilfellet er det snakk om et simpelt brudd etter en periode hvor dere begge har forsøkt å finne ut om det kan utvikles noe mer seriøst. Om det ikke utvikles noe seriøst er det helt naturlig at forholdet opphører etter en stund. Det er her dere er nå. Det er ingenting å føle så voldsomt ubehag for. Du har hverken kjørt ned barna hennes eller brent ned huset hennes. Du bare dumper henne etter å ha holdt på med henne i noen få måneder. Det kjennes litt surt. Men det betyr ingenting.

 

Når du hovedsakelig befinner deg i et forhold på grunn av din egen skyldfølelse bør du avslutte forholdet før skyldfølelsen utvikler seg til en sterkere emosjonell forpliktelse. Skyldfølelse er et destruktivt bånd i et forhold. Du er ikke sammen med henne fordi du vil, men fordi du føler at du må, eller at du ikke "kan" forlate henne. Skyldfølelse/sympati er også et ypperlig verktøy for manipulasjon. Det er mulig hun allerede har benyttet seg av dette siden du tydeligvis har problemer med å slippe taket. Hold øynene åpne.

 

For øvrig er det ofte dumt å dyppe seg i kollegaer. Dette vet du. Likevel gjør du det...

 

Sannsynligvis en del andre ting i underbevisstheten også.

Som for eksempel at hun er 7 år eldre. Menn synes typisk sett at yngre damer er mer attraktive. Dette spiller sannsynligvis en rolle, særlig i relasjon til et langsiktig forhold. Mulig dette oppfattes som overfladisk. Men å fornekte naturlige tiltrekningsfaktorer vil heller ikke gjøre deg noen tjenester, selv om det muligens er mer politisk korrekt (nei, jeg sier ikke at det ikke går an å være lykkelig sammen med ei eldre dame. Men i dette tilfellet handler det snarere om et ulykkelig samhold, og alder er en sannsyling faktor).

 

Om hun også har unger forstår jeg deg enda bedre.

 

 

Takk for svar. Jeg er ikke ute etter å høre en spesiell ting eller retning, men greit å få innspill fra to forskjellige sider. Ting fungerer veldig bra mtp samtaler og alt sånt, og hun er absolutt fin, men er muligens noen småting som jeg irriterer meg over. Irritasjonen er jo også der for meg, for jeg ønsker å ha følelser for henne, men det er ting som mangler. Siden jeg er i denne situasjonen er det ikke veldig litt å gi opp heller, men har snakket med henne og vi skal sette oss ned på fredag og prate høl i åra på hverandre.

 

Er også en ting jeg liker veldig godt, og det er at det ikke er noe drama. Noe som gjør at disse samtalene går enklere, men også noe som gjør at det er vondere å såre henne. Enklere å takle aggresjon, en stille, trist og tilbakeholdenhet.

 

@Andys: Leste faktisk over det før jeg skreiv innlegget, er nok ikke høysensetiv, men muligens mer sensitiv og har mer empati en det som er godt for meg. Har jo vært på den motsatte siden i en lignende sak tidligere.