Gjenoppta interesser når man sliter med depresjon

[AnonymDiskusjon]

Jeg har en tilbakevendende depressiv lidelse som er et herk å leve med. Jeg klarer ikke interessere meg for ting over lengre tid, jeg kan bli helt oppslukt i noe i noen dager og så bikker det igjen. Nå prøver jeg desperat å finne noe å fordrive tiden med, men alt er kjedelig og jeg får ikke til noe som helst. Jeg henger meg oppi detaljer som gjør at jeg ikke fullfører det jeg holder på med. For eksempel har jeg prøvd meg på gaming. Jeg likte å spille når jeg var yngre, men nå er det gørrkjedelig. Lasta ned GTA og Dragon Age til Xboxen, har bare spilt i fem minutter på GTA før jeg syns det var kjempe kjedelig. Dragon Age har jeg ikke orka å åpna engang, lasta det ned etter en anbefaling fra en kompis som mente at jeg sikkert kom til å like det spillet. Men gaming virker litt for avansert for meg, sånn egentlig. 

 

Trening har jeg ikke overskudd til. Jeg spiser lite og har dårlig matlyst. Jeg har prøvd å lese ei bok, men mister konsentrasjonen allerede på første side. Lakka neglene har jeg allerede gjort, det er bare en vane. Så eneste alternativet nå er vell egentlig bare å rydde og vaske. Det er det eneste jeg har å finne på i hverdagen. 

 

Noen som har forslag til hva jeg kan finne på? Hvilken hobby jeg kan utforske? Ikke noe som er sosialt, det må være noe jeg kan gjøre alene. Eventuelt noen spill jeg kan spille. Jeg elsker Sims, men er drittlei av det. Har det på PC. Saints Row 4 har jeg nylig runda, syns det var kjempe artig men Gat Out Of Hell var dårlig i forhold, så det kom jeg ikke noe langt på... 

Jeg gir veldig lett opp om jeg ikke får til noe på første forsøk. Får sånn typisk mindreverdighetsfølelse og føler meg dum som i det hele tatt prøver, så da slutter jeg. Jeg kjeder vettet av meg og det resulterer i at jeg bare blir mer og mer oppslukt i de depressive tankene mine. 

Anonymous poster hash: 1cd7f...75a

[Isbilen]

Hvis du ikke allerede trener, kan det anbefales. Å trene er en av de tingene som er lettest å gjøre selv om man ikke har overskudd, og man får overskudd av det. Plutselig er du hekta. Dessuten er det ikke noe å "få til" - beveg deg så mye at du blir andpusten, så har du fått det til.

Endret 27. september 2016 av Isbilen

[Løgn]

Få deg en jobb.

 

Noen som har forslag til hva jeg kan finne på? Hvilken hobby jeg kan utforske? Ikke noe som er sosialt, det må være noe jeg kan gjøre alene.

Det høres veldig ut som du trenger å være mer sosial. Hvorfor isolerer du deg? Isolasjon er ikke veien ut av depresjon, men snarere tvert om. Typisk sett.

 

Jeg gir veldig lett opp om jeg ikke får til noe på første forsøk. Får sånn typisk mindreverdighetsfølelse og føler meg dum som i det hele tatt prøver, så da slutter jeg. Jeg kjeder vettet av meg og det resulterer i at jeg bare blir mer og mer oppslukt i de depressive tankene mine.

Jeg synes dette høres ut som et veldig ynkelig problem. Nesten som om du har overbevist deg selv om at dette er sånn livet ditt er, og derfor er det sånn.

 

Igjen, få deg en jobb. Du bør heller gjøre noe produktivt enn å bare suse bort livet på ingenting. Spis grønnsaker, legg deg tidligere, og vær mer sosial.

Endret 27. september 2016 av Løgn

[Firesky]

Som nevnt i posten over, legg deg tidligere, søvn er veldig undervurdert, har selv slitt og sliter enda med mye av det du beskriver, kommer hjem fra jobb og sitter der og ikke har lyst til noen ting. Men det var værre før, og er blitt bedre etter jeg fikk rutine på søvnen og medisin av legen så jeg i det heletatt klarer å sovne på et fornuftig tidspunkt.

Nå vet ikke jeg hvordan dine søvnvaner er men mine var helt på trynet før.

Har og vært en del i snakk med psykologer og lege ang depresjon og de sier det samme alle sammen, søvn er alfa omega for å ha det bra.

[Emancipate]

Hva om depresjonen er et symptom på at du er ferdig med dine gamle interesser, og at det ikke er meningen at du skal gjenoppta dem?

[AnonymDiskusjon]

Må bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, har dog aldri fått noen diagnose, selv om jeg går og har gått til psykolog en del.

Syns og at noen av svarene her er helt på trynet. F.eks. Løgn som skriver over her klarer tydeligvis ikke å sette seg inn i hvordan det er å være skikkelig deprimert. Det er ikke bare "komme seg ut", "få seg en jobb", "bli mer sosial". Når man er nedkjørt og inni en ond sirkel så er det ikke bare ta seg sammen og bryte ut av den. Det høres sikkert ut som enkle tulleproblemer for de som ikke sliter med det, men det er ikke det for de det gjelder. Det er ikke slik at man sitter seg ned og bestemmer seg for å isolere seg, hvertfall ikke for meg, men når man er deprimert, sliten, osv, føler jeg det ofte er bedre å holde seg for seg selv, enn å bruke den lille energien man har på å møte folk, som kanskje trigger evt. sosialangst, og som gjør en enda mer sliten etterpå.

 

Jeg er enig med de som anbefaler å prøve å trene. Føler selv at det kan hjelpe en del, noen dager er det umulig å komme seg ut, andre dager kommer jeg meg ut, men klarer ikke mer enn en kort tur om hodet og angsten begynner å styre. Det viktigste er at man kommer seg litt ut. Kanskje en eller anne kreativ hobby som f.eks. foto kunne vært noe? Da får du utfoldet deg kreativt uten å være avhengig av andre, og har en unnskydlning til å komme deg mer ut. Trenger ikke være dyrt utstyr heller.

Anonymous poster hash: 74f09...597

[dag1234]

Nei, det er så visst ikke bare å 'ta seg sammen' om en er skikkelig deprimert. Så enig med posten over.

Også enig i forslagene vedkommende kommer med. Synes det er nyttig med fysisk aktivitet og noe å drive på med som en liker og får til når en er deprimert.

I tillegg til behandling selvsagt. Den bør for de fleste bestå av samtaleterapi og trening - og for noen også medisiner.