Kollektivtransport ble revolusjonert på 1830-tallet. Nå kan vi stå overfor noe lignende

[Simen1]

Dette er og forblir en scifi-drøm. Lurer på hvor mye tid og penger de bruker på å finne det ut. For å ikke å snakke om hvor mange artikler det vil skrives i verden og hvor mange mennesketimer som går med til å lese disse artiklene, noen ganger til og med i arbeidstida.

 

Det eneste gode poenget jeg ser i artikkelen er at fly er svært ineffektivt på grunn av enorme tidstyver før og etter selve flyturen.

Endret 27. september 2016 av Simen1

[Simen1]

Tror det blir utfordrende med vakuumpakninger mtp. varmeforlengelse av rørene. Og når solen steker blir rørene varmere øverst og kan derfor få en liten krumning.

Det mangler ikke på ting som vil stoppe dette prosjektet, men akkurat denne er overkommelig. Det løser man enkelt ved å ha en belg som tar opp langsgående utvidelse med jevne mellomrom. En annen overkommelig sak er kjøling av elektriske systemer i vakuum. Det gjør man ved å bygge dette som en diger lineærmotor med permanentmagnet-"rotor". Altså at alle elektrisk oppvarmede deler ligger på rørsiden og ikke i kapselen. Dette kjøles aktivt (vannkjøling?) eller passivt (varmeledning gjennom fast materiale) gjennom rørveggen. Det er slik man kjøler varme instrument-deler som står inne i vakuum-røret i syklotroner og varme komponenter inne i satellitter.

 

Jeg lurer også på dette med deformasjon av rørene. I følge artikkelen må rørelementene rettes ut før de sveises sammen fordi godset er så tynt at rørene deformeres under transport. Hvordan kan det ha seg at rørene *ikke* deformeres på nytt etter montering? Vil undertrykket virke stabiliserende? Legges det på en form for avstiving?

De vil sikkert avstives på samme måte som skip med dobbelt skrog. Et tynt ytre skall for å gjøre det penere og reflektere sollys og utjevne temperaturforskjeller mellom topp og bunn. Avstanden mellom magnetene gir sikkert nok slingringsmonn til at ujevnheter på opp til et par centimeter kan aksepteres. Men som sagt, det finnes nok av andre problemer som vil kjøre prosjektet i grøfta før eller siden. Deriblant passasjerkapasitet, økonomi og oppkjøp av trasé.

[nessuno]

Vil bare igjen påpeke visse problemer:

 

- systemet forutsetter at rør blir fylt med ekstremt tynn atmosfære, vakuum av alle praktiske hensyn. Tap av kabintrykk vil da føre til nærmest øyeblikkelig død med mindre alle passasjerene reiser i trykkdrakt.

- total tap av motorkraft og/eller deformerte rør og/eller fremmedlegemer i rører kan føre til katastrofale konsekvenser

- ingen har klart å forklare hvordan redning skal foretas spesielt i strekninger som er i fjell eller under havets overflate

- brann i tunneller er farlig, her er det snakk om rør som er enda trangere. Ingenting kan brenne i vakuum, batteripakken derimot kan ta fyr og da er man nesten like ille ute

- i motsetning til fly som er sikret mot bla.a. terror ved at all bagasje scannes og passasjerene går gjennom metalldetektor så er man temmelig trygg ved at ingen (bortsett fra velutstyrte militære krefter) kan nå flyene i marsjhøyden. Her er det derimot snakk om rør rett over bakken.

- i motsetning til fly som trenger ingen infrastruktur så snart de letter fra flystripen så må dette systemet bygges fullt ut akkurat som jernbanen. Hvordan i all verden skal dette konkurrere med dagens gjennomsnittlige 30ml jetfuel per kilometer per sete er ikke blitt forklart i det hele tatt.

[SMasterG]

Jeg er overasket over hvor mange kritiske kommentarer det er her.

 

Det nevnes at store temperaturforskjeller vil medføre stor utvidelse.

 

Ja, det er riktig, men den problemstillingen har man for gass- og oljeledninger også. Det er ikke en uoverkommelig utfordring. Røret kan «fastholdes» (graves ned) eller man la det ekspandere kontrollert innfor «ekspansjonslåser». Det er også muligheter for å redusere temperaturendringene – enten ved insulasjon/nedgraving, kjøling eller varmeavvising. Det lar seg løse.

 

Det nevnes «katastrofale følger» ved ulykker – og da spesielt dersom noen har uedle hensikter.

 

Her bør man gjøre en konkret risikovurdering målt opp mot andre systemer – både i forhold til sannsynligheten og konsekvens – før man kan konkludere om det for stor risiko. Hva skjer dersom et hurtigtog med 2000 mennesker sporer av? Hva skjer dersom en «hyperloopkapsel» (eller 10) med 50 mann pr kapsel blir utsatt for en ulykke? Det at man har kontinuerlig drift av relativt små enheter med få personer gjør at man også raskt kan stoppe flere mennesker å entre systemet. Det er ikke sikkert den samlede risikoen er så veldig høy sammenlignet med andre løsninger.

 

Det er som regel ikke svart/hvit. Teknisk sett kan sikkert det meste la seg løse. Det er blir et spørsmål om pris. Risikoen må man alltid vurdere og dersom man bruker nok penger eller kommer opp med gode løsninger kan risikoen kanskje også reduseres til under dagens alternativer (hurtigtog, båt eller fly).

 

Det viktig å stille kritiske spørsmål – men man trenger ikke nødvendigvis være så negative slik mange er her. Jeg liker når TU presenterer visjonære ideer. Det får meg til å tenkte alternativt også innenfor mine fagfelt.

[Sturle S]

- systemet forutsetter at rør blir fylt med ekstremt tynn atmosfære, vakuum av alle praktiske hensyn. Tap av kabintrykk vil da føre til nærmest øyeblikkelig død med mindre alle passasjerene reiser i trykkdrakt.

Nei, eit trykkfall på ca 900 mbar toler du godt. Du vil etter kvart døy av oksygenmangel, men det skjer ikkje øyeblikkeleg.

 

- total tap av motorkraft og/eller deformerte rør og/eller fremmedlegemer i rører kan føre til katastrofale konsekvenser

Totalt tap av motorkraft vil etter kvart føre til at skyttelen sakkar farten og etter kvart stansar. Det er ikkje ei katastrofe. Framandlekamar i røyret før ca same konsekvensar som det same på jernbaneskiner eller rullebaner, men det skal sjølvsagt mykje meir til før det kjem noko inn i røyret som ikkje skal vere der. Pga avstanden mellom skyttelen og røyret under fart, er det plass til større ting før det vert problem.

 

- ingen har klart å forklare hvordan redning skal foretas spesielt i strekninger som er i fjell eller under havets overflate

Det står nødluker. Eg reknar med at dei går til den parallelle tunnelen under havet eller i fjell, og at trafikken der vert stansa dersom nokon må reddast. Er det god nok forklaring?

 

 

- brann i tunneller er farlig, her er det snakk om rør som er enda trangere. Ingenting kan brenne i vakuum, batteripakken derimot kan ta fyr og da er man nesten like ille ute

Kvifor skal skyttelen ha ein batteripakke? Monorails har normalt ein liten batteripakke til straumforsyning når toget står stille, men eg har aldri høyrt om at ein slik har teke fyr.

 

 

- i motsetning til fly som er sikret mot bla.a. terror ved at all bagasje scannes og passasjerene går gjennom metalldetektor så er man temmelig trygg ved at ingen (bortsett fra velutstyrte militære krefter) kan nå flyene i marsjhøyden. Her er det derimot snakk om rør rett over bakken.[/away]

... som gjer dei sikrare enn dei aller fleste jernbaneskiner. (Tryggleiksteateret ved flyplassar kan du forresten få billig av meg. Det er der for avskrekking. Korkje flyplassen eller flyturen vert ikkje det spor sikrare uansett kor mange brusflasker og kaker dei konfiskerer og hiv i boscontaineren under kontrollen. Om eg tømmer ut spritflaska og kortsluttar laptop-batteriet på flyet over Atlanterhavet, har flyet eit større problem enn ein Hyperloop-skyttel same stad.)

 

- i motsetning til fly som trenger ingen infrastruktur så snart de letter fra flystripen så må dette systemet bygges fullt ut akkurat som jernbanen. Hvordan i all verden skal dette konkurrere med dagens gjennomsnittlige 30ml jetfuel per kilometer per sete er ikke blitt forklart i det hele tatt.

Det er forklart i mange artiklar: Passasjerane kjem fortare fram.

Endret 27. september 2016 av Sturle S

[SMasterG]

Jeg lurer også på dette med deformasjon av rørene. I følge artikkelen må rørelementene rettes ut før de sveises sammen fordi godset er så tynt at rørene deformeres under transport. Hvordan kan det ha seg at rørene *ikke* deformeres på nytt etter montering? Vil undertrykket virke stabiliserende? Legges det på en form for avstiving?

 

Det er ikke snakk om store deformasjoner, og det er heller ikke snakk om et "unikt" problem. Problemet er ikke deformasjonen i seg selv, men at rørendene ikke passer sammen 100% når man skal sveise. Dette er et typisk problem når man sveiser sammen pidestallbiter for kraner (som har omtrent samme diameter og godstykkelse de snakker om her, 3m, 20mm). Men som det står i artikkelen er det også et løsbart problem (f.eks. hydrauliske jekker).

[Simen1]

SMasterG: ekspansjonslåser (U-svinger) er nok en ganske uaktuell løsning for et rør med et vingeløst fly i lydens hastighet inni. Altså kritikk som i ikke teknisk gjennomførbart, ikke som i å øse av min generelle negativitet. Som nevnt lengre opp her, langsgående ekspansjon løses med belg, ikke de u-svingene oljebransjen kaller for ekspansjonslås.

 

Ellers så nevnes jo kapasitet som et vesentlig ankepunkt her. Det er etter min mening berettiget kritikk. Det samme gjelder energibruk (110-120 Wh/setekm) og sikkerhet mot både onde hensikter og utilsiktede ulykker som brann i telefon, brann i farkostens batteri. Urealistiske nødprosedyrer etc.

 

Som sagt, det er ikke mangel på (uoverkommelige?) utfordringer. Prosjektet er helt klart visjonært og kult, men det faller liksom sammen til en fascinerende Scifi-historie når man skjønner at det er urealistisk.

[ATWindsor]

Jeg er enig i at utfordringene er veldig store, men samtidig så har folk en tendens til å overdrive risiko ved nye løsninger, og underdrive de ved eksisterende. Endel av innspillene framstiller det som det er ekstremt farlig å oppholde seg i etthvert landgående transportmiddel fordi det når som helst kan saboteres. Slik sabotasje er ganske uvanlig.

 

AtW

[SMasterG]

SMasterG: ekspansjonslåser (U-svinger) er nok en ganske uaktuell løsning for et rør med et vingeløst fly i lydens hastighet inni.

 

Det kommer an på avstanden mellom låsene og hvor liten radius som tillates på loopen. I de prosjektene jeg var involvert i mht. gassedningene var det ikke store loopen som skulle til. For gitte problemstilling er det snakk om 600m ekspansjon som fanges opp over veldig mange km (har ikke kontrollert om 600m er realistisk tall). Det blir tilnærmet "rett frem".

 

Men det finnes helt sikker andre måter man kan ta opp slik ekspansjon. Det kan jo være "moffer" med jevne mellomrom som fanger opp ekspansjon.

 

Så nevnte jeg fastholdning. Graver man ned og har tilstrekkelig overdekking så undertrykker man bucklingen.

 

Min vurdering er at akkurat det med ekspansjon er løsbart innenfor rimelighetens grenser.

[Simen1]

 

SMasterG: ekspansjonslåser (U-svinger) er nok en ganske uaktuell løsning for et rør med et vingeløst fly i lydens hastighet inni.

Det kommer an på avstanden mellom låsene og hvor liten radius som tillates på loopen. I de prosjektene jeg var involvert i mht. gassedningene var det ikke store loopen som skulle til. For gitte problemstilling er det snakk om 600m ekspansjon som fanges opp over veldig mange km (har ikke kontrollert om 600m er realistisk tall). Det blir tilnærmet "rett frem".

 

Nå husker jeg ikke i farta hvor stor svingradius Hyperloop måtte ha for å komme under 1G i svingene men synes å huske det var snakk om ganske mange kilometer. Med andre ord ekstremt urealistisk for å ta opp 600 meter utvidelse. Også fullstendig urealistisk å ha slike med jevne mellomrom flere steder mellom stoppestedene.

 

Men det finnes helt sikker andre måter man kan ta opp slik ekspansjon. Det kan jo være "moffer" med jevne mellomrom som fanger opp ekspansjon.

En moffe er enkelt forklart et rør som glir utenpå et annet. Det betyr at man må ha pakninger mellom rørene. Pakninger som totalt fanger opp de 600 meterne med utvidelse og samtidig er tette nok til å holde et vakuum på 0,001 bar. Det er som sagt ekstremt urealistisk. For igjen å øse av min "generelle negativitet". Som sagt, dette løses med belg.

 

 

Så nevnte jeg fastholdning. Graver man ned og har tilstrekkelig overdekking så undertrykker man bucklingen.

LA er et svært jordskjelvutsatt område så det høres ikke spesielt realistisk ut det heller. Endret 27. september 2016 av Simen1

[Kahuna]

Vil ikke slake kurver kunne ta opp det meste at den termiske ekspansjonen? Kanskje kombinert med avskjerming/overflatebehandling for å minimere temperaturforskjellene.

[Kalle K]

Tror heller ikke ekspansjon er den største utfordringen i dette.

 

Om de bruker stålrør skulle det bli ca 30 meter på 100 km som er 30 cm per km eller 3 cm per 100 meter ved en forskjell mellom 0 og 20 grader Det finnes løsninger eller mer sannsynlig flere løsninger i kombinasjon for dette.

 

Ved ekstreme forskjeller som mellom -20 og 40 grader er forskjellen ca 100 meter på 100 km. Fortsatt bør det ikke være utenfor noe som er løst før, mer et spørsmål om  godt ingeniør håndverk.

[nessuno]

Nei, eit trykkfall på ca 900 mbar toler du godt. Du vil etter kvart døy av oksygenmangel, men det skjer ikkje øyeblikkeleg.

Flere ting vil skje ved plutselig trykkfall fra 1 bara til 0,1bara, deriblandt:

- man vil besvime langt raskere enn f.eks.tilsvarende masjhøyde på fly, og oksygenmasker vil IKKE hjelpe. Død av denne årsaken alene vil skje innen usannsynlig kort tid.

- luft/gasser i menneskekroppen vil utvide seg. Forskjellen mellom 0,1 og 1 bara er ikke mye, men det vil tilsvare et trykk på ca 0,9kg/cm2, et trykkforskjell menneskekroppen er fysisk ikke i stand til å tåle. Gassen i tarmene har ingen "rask" vei ut, og kan føre til at tarmen sprekker, med påfølgede død (selv hvis man hadde antatt atosfærisk trykk rett etterpå) i løpet av ca 1 time, avhengig av hvor mye man blør, kanskje raskere. Kun kirurgisk hjelp kan redde livet.

- luft i lungene vil utvide seg like mye, og om man holder munn og nese åpne så vil et helt plutselig trykkfall rive fra hverandre lungene. Hvis man holder nese og munn lukket - desto verre. Rift i lungene vil bety enorm blodtap og nesten garantert død uansett om hjelpen kan komme om "bare" 5 minutter.

- trykkfallet vil også foråsake at gassene som ellers befant seg i bla.a. blod i "oppløst" form vil danne bobler. N2, kullsyre, alt kommer til å bidra. Det vil foråsake blodpropper i HELE kroppen med død som følge.

- Liten "bonus" i form av sprengte trommelhinner.

 

Så nei, dette er ikke bare noe man ikke kan "tole" men dette betyr rask og sikker død.

 

Totalt tap av motorkraft vil etter kvart føre til at skyttelen sakkar farten og etter kvart stansar. Det er ikkje ei katastrofe. Framandlekamar i røyret før ca same konsekvensar som det same på jernbaneskiner eller rullebaner, men det skal sjølvsagt mykje meir til før det kjem noko inn i røyret som ikkje skal vere der. Pga avstanden mellom skyttelen og røyret under fart, er det plass til større ting før det vert problem.

 

Tror at du ikke helt begriper fysikken og dermed energien innblandet i det hele. 1200km/s er forere enn slugs-kule fra hagle eller .45 Auto. Hvis et fremmedlegeme kolliderer med "toget" i denne hastigheten blir det midlt sagt annerledes enn steinsprut i frontruten. "toget" har også en kompressor foran, om noe blir fanget inn i den vil det også si "pang".

Angående "sakker farten" så må du huske vi snakker fortsatt om vannvittige 1200km/h her, her vil det ikke nytte med noe gummihjul om "luftputene" ikke fungerer, i aller beste fall hjul av metall  av en eller annen eksotisk legering som kan både tåle den esktreme aksellerasjonen (0 til x-antall RPM på under et sekund), pluss vekt, pluss pluss pluss.

 

Til info: fly som skal "kun" sikres mot såkalt "bird strike", hagl, etc har skuddsikre frontruter foran pilotene. Her er det snakk om f.eks. ca 300km/h for "bird strike".

Det står nødluker. Eg reknar med at dei går til den parallelle tunnelen under havet eller i fjell, og at trafikken der vert stansa dersom nokon må reddast. Er det god nok forklaring?

Jeg vet ikke om du enten ut av ditt ubegripelig kverulanse ikke leser hva jeg skriver, eller at du ikke skjønner hva som ble spurt, nemlig:

- ingen har klart å forklare hvordan redning skal foretas spesielt i strekninger som er i fjell eller under havets overflate

Luke ut til hva, solid fjellmasse eller i 100+ meters dyp?

En annen sak er også tilbake til undertrykket i røret - ingen luker vil kunne åpnes mot utsiden pga enorme trykkforskjeller, med mindre hver luke er utstyrt med noe kraftig hydraulikk som kan åpne en luke som holdes igjen av flere tonn med atmosfærisk trykk, eller hvis hele røret fylles med luft først. Begge alternativene vil være kompliserte og/eller ta lang tid.

Og selv hvis man antar at strekninger som går gjennom fjell er "rør i tunnell", dermed i det aller minste mulighet for å forlate røret, hva gjør man under havets overflate? Undersjøisk tunnell med rør i tunnellen? Alt er selvfølgelig mulig, men her snakker man utgifter i mangfoldige milliarder.

 

Kvifor skal skyttelen ha ein batteripakke? Monorails har normalt ein liten batteripakke til straumforsyning når toget står stille, men eg har aldri høyrt om at ein slik har teke fyr.

Ok, vi antar at hele røret har induskjonsspoler som forsyner "toget". Hva blir prisen mellom det og tog med batteri, per km med rør? Det dobbelte?

Forresten så bør du huske tilbake til Musks originale sketsjer, de viste batteri og "bare rør". Ingen induksjon, maglev etc.

 

 

Tryggleiksteateret ved flyplassar kan du forresten få billig av meg. Det er der for avskrekking.

 

 De to siste flyene som ble sprengt i terrorhandlinger hadde begge to eksplosiver ombord. Enten i bagasjen, eller med i kabinen etc. Det ene flyet og alle som døde kan takke utrolig flinke egyptiske "sikkerhetsvakter" som gorde dette mulig.

Så nei, avskrekking, kaker og annet tull kan du selv fantasere fritt om. Om samme var prøvd i Wash DC, Moskva eller Ben Gurion så hadde sannsynligheten vært mindre i alle fall.

 

Derimot så trenger ikke flybransjen akkurat frykte noe som helst etter take-off hvis passasjerene og last er sjekket og sikret. Her som jeg sa er det derimot snakk om rør på bakken. Jeg sier ingenting om at f.eks. transport på vei eller jernbaneskinner er sikrere, men fly kan i det ALLER MINSTE holde seg høyt og vekk fra slike farer, og ha omtrent samme fart. Hyperloop skal utkonkurrere fly - og da bør man hoste opp konkurranseverdige egenskaper, og den har ingen bortsett fra teoretisk høy fart.

Forresten angående fart - lydhastigheten synker ved lavere trykk. Det vil si de teoretiske 1200km/h betyr fortsatt transsonisk hastighet, noe som vil bety en hel haug av turbulens, sjokkbølger og forskjellige andre problemer, først og fremst med kompressoren. Ingen gasstubiner, selv på overlydsfly, har inntakshastighet på luft over 1M pga da vil effektiviteten til kompressoren falle dramatisk. Man må enten langt over lydens hastighet - eller komprimere luften og senke den til subsonisk og helst ikke overstige denne (f.eks. mellom kompressortrinn, over hvert enkelt kompressorblad etc).

Så igjen - ingen brennende issue, jeg bare prøver å påpeke de enorme utfordrigene.

 

Det er forklart i mange artiklar: Passasjerane kjem fortare fram.

Jeg er av den oppfatningen at du Sturle er i det aller minste godt informert, ikke nødvendigvis smart i alle situasjoner men i det aller minste godt informert. Jeg kom med et helt konkret utgift (langt fra den eneste) som flybransjen kan slå seg i brystet med - ca 30 (opp til 35 og litt til på eldre fly) ml med jetfuel per kilometer per sete. Det er usannsynlig lite, mindre enn hva personbilene bruker faktisk. Ja, TEORETISK mask fart på hyperloop er fortere, men bare så vidt (ca 900km/h for fly vs 1200).

Men fly trenger ingen rør! Ingen induksjonsspoler i rør! Faktisk det eneste fly trenger er utstyrt flyplass og radar på bakken, ikke nødvendigvis langs hele ruten. That's it! Her trenger man like mye - og egentlig mer - enn hva jernbanen krever. I det aller minste så kan jernbanespor legges på bakken og gjerdes av - her snakker man rør med induksjonsspoler opp på kolonner av betong. Dette blir en dyr affære, og jeg har ikke sett noen fornuftige tall - faktisk ingen tall - hvor mye dette kommer til å koste, uansett om det er pris per sete per kilometer eller et annet tall.

 

Og til slutt - passasjerene kom enda fortere frem med Concorde/Tu-144. Begge to var økonomiske drapsmaskiner i forhold til driftskostnadene, og det er nettopp derfor man ser hvert år "nye og spennende" konsepter som f.eks. overlyds busyness jet etc, og det går ALDRI noe lengre enn 3d modeller og konsepter. Selv med beste teknologier vi har idag blir dette dyrt, og her snakker man om ikke bare et farttøy men utfyllende infrastruktur for hvert meter den skal bevege seg på.

Endret 27. september 2016 av nessuno

[ATWindsor]

 

Nei, eit trykkfall på ca 900 mbar toler du godt. Du vil etter kvart døy av oksygenmangel, men det skjer ikkje øyeblikkeleg.

Flere ting vil skje ved plutselig trykkfall fra 1 bara til 0,1bara, deriblandt:

- man vil besvime langt raskere enn f.eks.tilsvarende masjhøyde på fly, og oksygenmasker vil IKKE hjelpe. Død av denne årsaken alene vil skje innen usannsynlig kort tid.

- luft/gasser i menneskekroppen vil utvide seg. Forskjellen mellom 0,1 og 1 bara er ikke mye, men det vil tilsvare et trykk på ca 0,9kg/cm2, et trykkforskjell menneskekroppen er fysisk ikke i stand til å tåle. Gassen i tarmene har ingen "rask" vei ut, og kan føre til at tarmen sprekker, med påfølgede død (selv hvis man hadde antatt atosfærisk trykk rett etterpå) i løpet av ca 1 time, avhengig av hvor mye man blør, kanskje raskere. Kun kirurgisk hjelp kan redde livet.

- luft i lungene vil utvide seg like mye, og om man holder munn og nese åpne så vil et helt plutselig trykkfall rive fra hverandre lungene. Hvis man holder nese og munn lukket - desto verre. Rift i lungene vil bety enorm blodtap og nesten garantert død uansett om hjelpen kan komme om "bare" 5 minutter.

- trykkfallet vil også foråsake at gassene som ellers befant seg i bla.a. blod i "oppløst" form vil danne bobler. N2, kullsyre, alt kommer til å bidra. Det vil foråsake blodpropper i HELE kroppen med død som følge.

- Liten "bonus" i form av sprengte trommelhinner.

 

 

Har du noe som underbygger så dramatiske følger av et trykkfall på under 1 atmosfære? (på den tiden som er realistisk her)

 

AtW

[7RQE101Q]

 

 

Nei, eit trykkfall på ca 900 mbar toler du godt. Du vil etter kvart døy av oksygenmangel, men det skjer ikkje øyeblikkeleg.

Flere ting vil skje ved plutselig trykkfall fra 1 bara til 0,1bara, deriblandt:

- man vil besvime langt raskere enn f.eks.tilsvarende masjhøyde på fly, og oksygenmasker vil IKKE hjelpe. Død av denne årsaken alene vil skje innen usannsynlig kort tid.

- luft/gasser i menneskekroppen vil utvide seg. Forskjellen mellom 0,1 og 1 bara er ikke mye, men det vil tilsvare et trykk på ca 0,9kg/cm2, et trykkforskjell menneskekroppen er fysisk ikke i stand til å tåle. Gassen i tarmene har ingen "rask" vei ut, og kan føre til at tarmen sprekker, med påfølgede død (selv hvis man hadde antatt atosfærisk trykk rett etterpå) i løpet av ca 1 time, avhengig av hvor mye man blør, kanskje raskere. Kun kirurgisk hjelp kan redde livet.

- luft i lungene vil utvide seg like mye, og om man holder munn og nese åpne så vil et helt plutselig trykkfall rive fra hverandre lungene. Hvis man holder nese og munn lukket - desto verre. Rift i lungene vil bety enorm blodtap og nesten garantert død uansett om hjelpen kan komme om "bare" 5 minutter.

- trykkfallet vil også foråsake at gassene som ellers befant seg i bla.a. blod i "oppløst" form vil danne bobler. N2, kullsyre, alt kommer til å bidra. Det vil foråsake blodpropper i HELE kroppen med død som følge.

- Liten "bonus" i form av sprengte trommelhinner.

 

 

Har du noe som underbygger så dramatiske følger av et trykkfall på under 1 atmosfære? (på den tiden som er realistisk her)

 

AtW

 

Feks så kan en sitere NASA på hva som er følgene ved å bli utsatt for mars atmosfæren, som er 6 ganger høyere trykk en hva som er inne i hyperloopen:

 

"The most serious immediate impact would be from the low atmospheric pressure that is nearly a vacuum compared to Earth," Chris Webster from NASA's Jet Propulsion Laboratory, which manages the Curiosity rover roaming Mars, said in an email. "Within minutes the skin and organs would rupture, outgas, and produce a quick, painful death."

http://www.businessinsider.com/how-long-can-a-human-survive-on-mars-2014-5?r=US&IR=T&IR=T

[ATWindsor]

Harmonerer ikke med det jeg har lest om effektene og de faktiske dokumenterte tilfellene av folk som har vært i vakum eller nær vakum uten beskyttelse. Ikke bra for deg, selvfølgelig ikke, eksplodere organer og hud? Ikke vanlig såvidt jeg har sett i mine undersøkelser (med unntak av potensiell lungeskade om man holder pusten)

 

AtW

[7RQE101Q]

Harmonerer ikke med det jeg har lest om effektene og de faktiske dokumenterte tilfellene av folk som har vært i vakum eller nær vakum uten beskyttelse. Ikke bra for deg, selvfølgelig ikke, eksplodere organer og hud? Ikke vanlig såvidt jeg har sett i mine undersøkelser (med unntak av potensiell lungeskade om man holder pusten)

 

AtW

Jeg har ikke funnet et eneste dokument som lister en overlevelse på mer en noen få minutter. De fleste refferer til 2 min maks før død og 15 sekunder før du mister bevistheten. Så det betyr at alle kapslene i hele tunnelen må ha stoppet og trykket må være utgjevnet med god margin før dødstidspunktet på 2 min. Så kan en kalkulere hvor fort kan en stoppe kapslene og hvor fort en kan fylle røret. Og hvis det skal fylles raskt må det fylles jevnt, ellers så får du en trykkbølge som kan gjøre mye skade. Igjen, alt er løsbart, men ting koster penger.

[Simen1]

 

Trykket i drakten falt til under 0,0069 bar og det tok 87 sekunder fra trykket droppet til kammeret var delvis trykksatt igjen.

[Kalle K]

Jeg er klar over at det det må være tilnærmet vakum i røret, men har jeg misforstått når jeg trodde det skulle være tilnærmet normalt trykk og atmosfære i passager poden?

[thklinge]

Så inget kokende blod altså. Greit å huske at vi stadig vekk utsetter oss for trykk lavere enn vi kan overleve i. Utvendig trykk er typisk så lavt som 20 kpa på et normalt rutefly, uten at noen får panikk av det. Ser ikke noen stor forskjell fra kritisk og total kollaps av trykkroppen i HyperLoop enn et fly. Det er omtrent like urealistisk. Fordelen for HyperLoop er at det ikke er 10.000 meter ned til trygg grunn.

 

Et annet godt eksempel er SR71, som fløy i nesten 4000 km/t ved 80.000 fot. Trykket er da bare 280 pa, nær de 100 som anslås for HyperLoop. Og det ble gjort med teknologi fra 60-tallet...

 

Og til de som prater om panserammunisjon og annet tøv. Hvor ofte står det en tulling på enden av en rullebane å skyter på en A380? Når det ikke er et interessant mål med oppmot 800 potensielle døde er neppe 50 i en Hyperloop spesielt interessant. Dessuten vil trykkfall automatisk aktivere nødstopp så det er ikke sikkert det engang skader noen.