Odd R. Valmot Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 Ingen har fått fart på ideen om å sende mennesker i rør som Elon MuskKollektivtransport ble revolusjonert på 1830-tallet. Nå kan vi stå overfor noe lignende Lenke til kommentar
Havardo Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 Veldig kult konsept. Litt overrasket over høyt energiforbruk: 110 til 120 Wh per setekilometer. Min eGolf bruker ca 150Wh/km. Med to i bilen: 75 Wh/ setekilometer.. Noen som vet om det finnes slike data for f.eks NSB sine linjer? 2 Lenke til kommentar
stBernhardsKløen Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 Tror det blir utfordrende med vakuumpakninger mtp. varmeforlengelse av rørene. Og når solen steker blir rørene varmere øverst og kan derfor få en liten krumning. Hvis du kjører i en kapsel i 1200 km/t og det går et stort nok hull i rørledningen et stykke foran deg vil det komme en vegg av luft på flere hundre tonn mot deg i hundrevis km/t. Det blir fort en veldig stygg kollisjon. Veldig spennende konsept, men det er mange vanskelige utfordringer som gjenstår å løses. 1 Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 Jeg lurer også på dette med deformasjon av rørene. I følge artikkelen må rørelementene rettes ut før de sveises sammen fordi godset er så tynt at rørene deformeres under transport. Hvordan kan det ha seg at rørene *ikke* deformeres på nytt etter montering? Vil undertrykket virke stabiliserende? Legges det på en form for avstiving? 2 Lenke til kommentar
Populært innlegg RuneWi Skrevet 27. september 2016 Populært innlegg Del Skrevet 27. september 2016 Veldig kult konsept. Litt overrasket over høyt energiforbruk: 110 til 120 Wh per setekilometer. Min eGolf bruker ca 150Wh/km. Med to i bilen: 75 Wh/ setekilometer.. Noen som vet om det finnes slike data for f.eks NSB sine linjer? Hva er forbruket på eGolfen din i 1200km/t? 10 Lenke til kommentar
Per Buer Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 (endret) Tror det blir utfordrende med vakuumpakninger mtp. varmeforlengelse av rørene. Og når solen steker blir rørene varmere øverst og kan derfor få en liten krumning. Ett 600 kilometer langt rør vil være 576meter lenger i +40C enn i -20C. I tillegg vil undersiden av røret være hundre meter kortere enn oversiden (gitt en differanse på 10 grader C). Skulle røret inneholde væske hadde en jo enkelt kunne løse det. Litt verre når det skal fly en "kule" gjennom det. Veldig spennende konsept, men det er mange vanskelige utfordringer som gjenstår å løses. En kan kanskje grave ned røret - da er det rimelig godt sikret mot sabotasje og sol. Fortsatt ubrukelig i California pga jordskjelvene, da. Endret 27. september 2016 av [email protected] 1 Lenke til kommentar
Myrliket Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 Tror det blir utfordrende med vakuumpakninger mtp. varmeforlengelse av rørene. Og når solen steker blir rørene varmere øverst og kan derfor få en liten krumning. Ett 600 kilometer langt rør vil være 576meter lenger i +40C enn i -20C. I tillegg vil undersiden av røret være hundre meter kortere enn oversiden (gitt en differanse på 10 grader C). Skulle røret inneholde væske hadde en jo enkelt kunne løse det. Litt verre når det skal fly en "kule" gjennom det. Veldig spennende konsept, men det er mange vanskelige utfordringer som gjenstår å løses. Jeg nekter å tro at dette er løsbart i praksis. En kan kanskje grave ned røret - da er det rimelig godt sikret mot sabotasje og sol. Fortsatt ubrukelig i California pga jordskjelvene, da. kan jo bare bygge en solskjerm over røret, i form av f.eks solcellepanel, og ha dobbelvegget rør. på den måten er du sikret mot for store temperatursvingninger. Lenke til kommentar
WHVKY5WC Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 Slik jeg har forstått konsepet, må jeg si at det ikke vil funke på grunn av fysikkens lover. Jeg synes at TU's skribenter burde sjekke litt på fysikken i mekanikken i forkant, i stedet for å bare svelge propagandaen fra Musk&Co rå og ufordøyd. Greit nok at hans firmaer har laget noen bra biler og raketter som flyr, men det gir ikke automatisk råderett over fysikkens lover. Spørsmål som burde stilles er: 1. Hvordan skal fremdriften foregå i et tilnærmet lufttomt rør, når det er snakk om fremdrift vha vifte? De luftmolekylene som fjernes for å unngå luftmotstanden, er også dem som må dyttes bakover for å skape fremdrift. Og viftehastigheten på en høytrykkskompressor i de dimensjonene som må til for å skape fremdrift, vil være så høy at det minste fragment som måtte løsne fra et blad vil sendes ut med en hastighet som vil penetrere både viftehuset og røret. Det går ikke å spise kaken og beholde den samtidig. 2. Utvidelse i solens varme av et langt metallrør vil medføre mange meter som må tas opp av en (fortsatt vakuummekanisme). Hvordan har man tenkt å ta opp 35 meter slakk pr 100 km ved 30 graders temp-forskjell og opprettholde full tetning med et rør som utvider seg asymmetrisk? 3. Sikkerheten for passasjerer og omverdenen vil være høyst tvilsom grunnet faren for lekkasje og ruptur med påfølgende eksplosjon grunnet lufthastigheten og mengden luft som fyller et vakuum. Det vil bli ca 40 km mellom hver passasjerkapsel, og den lufta veier faktisk en del, særlig når den kommer mot deg i 1200 km/t. Hva med en person med slemme hensikter som skyter panserbrytende ammunisjon på røret? Det blir katastrofalt. Dette og flere andre innsigelser burde TU skrevet om også, eller i det minste uttrykt en rimelig tvil om i spaltene. 2 Lenke til kommentar
Trond Strøm Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 Slik jeg har forstått konsepet, må jeg si at det ikke vil funke på grunn av fysikkens lover. Jeg synes at TU's skribenter burde sjekke litt på fysikken i mekanikken i forkant, i stedet for å bare svelge propagandaen fra Musk&Co rå og ufordøyd. Greit nok at hans firmaer har laget noen bra biler og raketter som flyr, men det gir ikke automatisk råderett over fysikkens lover. Spørsmål som burde stilles er: 1. Hvordan skal fremdriften foregå i et tilnærmet lufttomt rør, når det er snakk om fremdrift vha vifte? De luftmolekylene som fjernes for å unngå luftmotstanden, er også dem som må dyttes bakover for å skape fremdrift. Og viftehastigheten på en høytrykkskompressor i de dimensjonene som må til for å skape fremdrift, vil være så høy at det minste fragment som måtte løsne fra et blad vil sendes ut med en hastighet som vil penetrere både viftehuset og røret. Det går ikke å spise kaken og beholde den samtidig. 2. Utvidelse i solens varme av et langt metallrør vil medføre mange meter som må tas opp av en (fortsatt vakuummekanisme). Hvordan har man tenkt å ta opp 35 meter slakk pr 100 km ved 30 graders temp-forskjell og opprettholde full tetning med et rør som utvider seg asymmetrisk? 3. Sikkerheten for passasjerer og omverdenen vil være høyst tvilsom grunnet faren for lekkasje og ruptur med påfølgende eksplosjon grunnet lufthastigheten og mengden luft som fyller et vakuum. Det vil bli ca 40 km mellom hver passasjerkapsel, og den lufta veier faktisk en del, særlig når den kommer mot deg i 1200 km/t. Hva med en person med slemme hensikter som skyter panserbrytende ammunisjon på røret? Det blir katastrofalt. Dette og flere andre innsigelser burde TU skrevet om også, eller i det minste uttrykt en rimelig tvil om i spaltene. 1. les artikkelen..... vifta i front er ikke til frmadrift og muligens ikke nødvendig dersom man får god nok aerodynamikk. 2. så langt jeg vet har ingen kommet med en god løsning på dette enda. Det betyr ikke at det er et uløselig problem eller strider mot fysikkens lover 3. Hvor mange mennesker dør i dag i biltrafikk? transport av mennesker er risikofylt og hvor mye mer eller mindre sikkert denne typen transport er gjenstår vel å se 2 Lenke til kommentar
Per Buer Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 Slik jeg har forstått konsepet, må jeg si at det ikke vil funke på grunn av fysikkens lover. Jeg synes at TU's skribenter burde sjekke litt på fysikken i mekanikken i forkant, i stedet for å bare svelge propagandaen fra Musk&Co rå og ufordøyd. Greit nok at hans firmaer har laget noen bra biler og raketter som flyr, men det gir ikke automatisk råderett over fysikkens lover. Spørsmål som burde stilles er: 1. Hvordan skal fremdriften foregå i et tilnærmet lufttomt rør, når det er snakk om fremdrift vha vifte? De luftmolekylene som fjernes for å unngå luftmotstanden, er også dem som må dyttes bakover for å skape fremdrift. Og viftehastigheten på en høytrykkskompressor i de dimensjonene som må til for å skape fremdrift, vil være så høy at det minste fragment som måtte løsne fra et blad vil sendes ut med en hastighet som vil penetrere både viftehuset og røret. Det går ikke å spise kaken og beholde den samtidig. 2. Utvidelse i solens varme av et langt metallrør vil medføre mange meter som må tas opp av en (fortsatt vakuummekanisme). Hvordan har man tenkt å ta opp 35 meter slakk pr 100 km ved 30 graders temp-forskjell og opprettholde full tetning med et rør som utvider seg asymmetrisk? 3. Sikkerheten for passasjerer og omverdenen vil være høyst tvilsom grunnet faren for lekkasje og ruptur med påfølgende eksplosjon grunnet lufthastigheten og mengden luft som fyller et vakuum. Det vil bli ca 40 km mellom hver passasjerkapsel, og den lufta veier faktisk en del, særlig når den kommer mot deg i 1200 km/t. Hva med en person med slemme hensikter som skyter panserbrytende ammunisjon på røret? Det blir katastrofalt. Dette og flere andre innsigelser burde TU skrevet om også, eller i det minste uttrykt en rimelig tvil om i spaltene. Jevnt over helt enig. Selv om jeg må si at jeg er imponert over hva Musk har fått til synes jeg det er litt rart hvordan alt han sier blir oppfattet som om det skulle være Jesus selv som kom med det. 1) og 2) har jeg ikke noe svar på. 3) vil kunne løses ved å foreta en kontrollert dekompresjon. Hvis det oppstår hull et sted så vil ventiler plassert hver kilometer raskt kunne fylle røret med luft. Da unngår du at en enorm trykkbølge rasert gjennom røret og knuser alt det møter. Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 Spørsmål som burde stilles er: 1. Hvordan skal fremdriften foregå i et tilnærmet lufttomt rør, når det er snakk om fremdrift vha vifte Las du artikkelen? Begge selskapa har svart på det spørsmålet: "Mens Transpod vil bruke elektromagnetiske induksjonsmotorer for både levitasjon og framdrift vil Hyperloop One sveve på permagnetmagneter og bruke lineærpermanentmagnetmotorer til fremdrift." Ein vegg av luft på 1 bar veg ein del, men er svært komprimerbar. Det er som å lande på ei luftpute. Ein vegg av vatn, til dømes om det går hol på eit røyr under vatn, vil vere noko heilt anna. I supersonisk fart vil ein vegg av luft vere hard, og det er nok difor dei har lagt seg rett under lydfarten i atmosfærisk trykk. 1 Lenke til kommentar
7RQE101Q Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 (endret) Hyperloop er et luftslott. Å tro at de kommer til å tilby billige billeter med kjap transport mellom storbyene er en ønskedrøm som vil ta lang tid å realisere. Kom igjen TU, vær litt kritisk og tenk litt lengre en reklamematrialet. Først, la oss se på bare kapasiteten til hyperloop:120 avganger a 50 personer per time, altså 6000 passasjerer i timen. Ca et tog hvert 10 minut med andre ord. Ikke akkurat en dramatisk kapasitetsøkning kan en si. Bygger du en jernbane kan du med enkle grep øke lengden, høyden på vognene dine (dobbeltdekker) og hvor mange avganger og med det dramatisk øke kapasiteten. Hyperloop har en litt mer omfatende prosess. Så kommer det til problemet med termisk utvidelse. Lengden på røret foreslått i USA vill utvide seg med ca 600 meter. Dette må taes opp et sted. Skal du ha flere jointer som kan ta det opp så introduserer du flere feilkilder, skal du ha fære må du ha en metode som gjør at røret kan fritt bevege seg uten å foråsake noe bølging i røret. Også kommer problemet med sikkerhet, hvis du får en lekasje (noen skyter noen hull i røret) og poden treffer denne lokaliserte "høytryksonene" så vill en oppleve turbulens, problemet er at du ikke har mye klarning til rørkanten og høy sansynlighet for at noe går feil. Der er mye energi i noe som går såpass fort inne i røret. Viftene foran skal også kunne ta imot turbulensen og evt fremedelementer (kuler eller metalrester) uten å ta skade. Hvis uthellet er ute og en kapsel bryter røret (eller røret blir brutt fra utsiden) så har du en trykkbølge som beveger seg inne i løpet som vil ødlegge alt på sin vei. Du kan selvfølgelig motvirke det ved å instalere nødavlastningsventlier ved regulere intervaller, men igjen, antall feilkilder. Der finnes også andre løsninger, men igjen, alle fører til høyere kost og flere feilkilder eller økt energi i systemet (som igjen fører til støre skade når uhellet først er ute) Og hva om noe skjer med en pylon, vil hele røret kolapse? Har noen sett på en video av vakum kolaps i tankbiler? Her har du et mye mye støre areal og volum å ta av. Må en da beskytte hver pylon? Hvordan hindre et hendelse lignende den brokolapsen vi hadde tidligere med en bonde som ville grave litt i nabojorda? I såfall klapper hele argumentet sammen om hvordan et skal ha lavt fotavtrykk i terenget.Også kommer det til poenget med å ha vakum i røret (eller det de beskriver som "lavt trykk" men som er nærmere vakum). Hvis du får en kraftig lekasje i poden så er alle ferdig. La oss bare sitere NASA på det på spørsmål hvor lenge du vill overleve på Mars (som har mange ganger høyere trykk en hyperloop) "The most serious immediate impact would be from the low atmospheric pressure that is nearly a vacuum compared to Earth, and within minutes the skin and organs would rupture, outgas and produce a quick painful death". Joda, igjen kan du instalere nødtryksventiler langs røret, men skal du rekke å trykksette røret innen tiden så må du ha mange ventiler, igjen potensielle feilkilder, hvorav en er nokk til ødlegge moroa.Men alle problemene er løsbare og kansje en får ned kostnaden etterhvert, men i det korte løp er hyperloop et luftslott som vil koste mange ganger det en høyhastighetsjernbane vil koste, men med lavere kapasitet og vesentlig høyere risiko. Konsepte er kult ja, men økonomisk og gjennomførbart på nåværende tidspunkt? tjaFor å sitere thunderf00t: Hyperloop:all the problems of spaceflight, brougth down to earth. (endring, var litt kjap i kapsitet regningen) Endret 27. september 2016 av 7RQE101Q 2 Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 (endret) Hva med en person med slemme hensikter som skyter panserbrytende ammunisjon på røret? Det blir katastrofalt. Hyperloop er, kanskje ikke tvilsomt, men en stor utfordring. Ser man på hva vi har klart tidligere så tviler jeg ikke på at dette vil funke, problemet er hvor lang tid det vil ta og kostnader. Altfor mange artikkler er overdrevet positive og mangler kritikk. Objektivitet er visst ikke en ting når man snakker om hyperloop. Så kommer vi til folk med slemme hensikter. Det er irrelevant da de med slemme hensikter kan drepe like mange folk som de kan gjøre via hyperloop på andre måter. Det er relativt enkelt å få med seg utstyr til steder der utfallet blir katastrofalt, for eksempel tuneller eller å sette noe på skinnene til et tog så det fyker av skinnene. Endret 27. september 2016 av SlikGårNoDagan Lenke til kommentar
Jarl Arntzen Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 *Neste linje på plansjen under HyperLoop med 0m i reisetid*: [ Skype, Viber, FaceTime, Messenger ] etc... Jeg vil tro slike tjenester vil fungere som en stadig bedre erstatning for fysisk fremmøte. Lenke til kommentar
5V115MSQ Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 Jeg lurer også på dette med deformasjon av rørene. I følge artikkelen må rørelementene rettes ut før de sveises sammen fordi godset er så tynt at rørene deformeres under transport. Hvordan kan det ha seg at rørene *ikke* deformeres på nytt etter montering? Vil undertrykket virke stabiliserende? Legges det på en form for avstiving? Det viktigste er nok at rørene passer sammen når de sveises. En liten ovalitet ved sveising kan føre til at rør ikke passer sammen i skjøtene. Kan ikke se for meg en liten ovalitet etter sveising kan ha så mye å si, og dessuten er nok dette noe som letter skjer under transport enn under normal drift. 1 Lenke til kommentar
Joda Jakobsen Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 Det som forundrer meg mest her i dette er all den oppmerksomheten Hyperloop får her inne og den mest besøkte "standen" var hos Skyway sin variant som slår både hyperloop og andre ned i støvlene. Jeg var personlig på messen og derfor vet jeg dette.Hvorfor nevnes ikke Skyway sitt produkt som hadde KØ til sin stand hele tiden og har satt i gang byggingen og kjører på bane i Oktober med full skala??? Lenke til kommentar
Joda Jakobsen Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 Det som forundrer meg mest her i dette er all den oppmerksomheten Hyperloop får her inne og den mest besøkte "standen" var hos Skyway sin variant som slår både hyperloop og andre ned i støvlene. Jeg var personlig på messen og derfor vet jeg dette.Hvorfor nevnes ikke Skyway sitt produkt som hadde KØ til sin stand hele tiden og har satt i gang byggingen og kjører på bane i Oktober med full skala??? https://youtu.be/ZCyRxrfo--s?list=PL7wCtsk7iS6X7CFREOAuxuSFTcuqJN6qv 1 Lenke til kommentar
Jan Lichtenstein Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 Mye spennende innen transport teknologien fremover... men det var en utstiller på InnoTrans messen som fikk ekstremt stor oppmerksomhet.. men som ikke er nevnt i denne artikkelen... SkyWay har alle løsninger på fremtidig transport. Eieren har viet ca 40 år av sitt liv og nå tilbys 4. Generasjon til verden. I følge selskapet så har de pre ordre verdt over 150 milliarder dollar. Sertifiseringer av teknologien er rett rundt hjørnet https://www.youtube.com/shared?ci=XHXsY0mCx50 Jeg har kjøpt meg inn i selskapet, noe mannen i gata kan her.. Vi investorer har en info gruppe på Facebook ? Lenke til kommentar
guest_anon Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 "Skulle noe skje vil det være enkelt å komme seg ut. De kan stenge tunnelen i segmenter og slippe inn luft slik at passasjerene kan ta seg ut gjennom nærmeste nødluke som vil være plassert med noen hundre meters avstand." Høres ut som en dødsfelle. Oppstår det et problem vil kapsel og tunnell fylles med røyk i løpet av sekunder.... ingen kommer levende ut av dette. 1 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 27. september 2016 Del Skrevet 27. september 2016 "Skulle noe skje vil det være enkelt å komme seg ut. De kan stenge tunnelen i segmenter og slippe inn luft slik at passasjerene kan ta seg ut gjennom nærmeste nødluke som vil være plassert med noen hundre meters avstand." Høres ut som en dødsfelle. Oppstår det et problem vil kapsel og tunnell fylles med røyk i løpet av sekunder.... ingen kommer levende ut av dette. Folk har no komme seg ut av røykfylte tunnelar før her i landet, trass i at det berre er to opningar med fleire km mellomrom, og vegen til ein av dei er stengd av ein brann. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå