Gå til innhold

Anbefalte innlegg

 

 

 

Problemet er at det er du som står for en egoistisk mentalitet som koster liv. Personlig er jeg ganske oppgitt over at en mening som beviselig koster menneskeliv fordi man synes det er ubehagelig å ta vanskelig avgjørelser ofte presenteres som moralsk høyverdig.

 

AtW

Du hadde sagt deg fornøyd med den type bortforklarende politikersvar om datteren din fikk leukemi? Merkverdig, snakker om resignert lua i hånda mentalitet.

 

Siden du vet jo at du har lov til å kreve litt mer enn det? Gjør din plikt og krev din rett er det noe som heter, og i velferdsstaten så er en av borgerrettighetene dine tilgang til gratis medisinsk hjelp. Derfor blir dette en merkelig passiv holdning å innta.

Du kan appellere til følelser så mye du vil, det er ren egoisme å la folk dø fordi man synes det er kjipt å ta ubehagelige valg. Hvor mange mener du skal dø for at din datter skal leve? 2? 10? 100? 1000?

 

AtW

Jeg mener skinnende operahus og nye fire felts broer får en litt vond bismak om vi samtidig lar borgerne våre dø av rene økonomiske hensyn når vedkommende kunne ha overlevd med en optimal behandling.

 

Siden med en slik gest får vi også tilbake en oppofrende og evig lojal patriot med familie og venner som kan fortsette å leve sine liv og betale sin skatt. Det er først med disse pengene i hende og investert at vi kan stå rakrygget å se nye skinnende operabygg og andre hoppbakker. Det er noe med å slippe blodpenger, en pragmatisk tilnærming skal man ha til systemer og prosesser, men vi må gi mer i dørene når det kommer til det menneskelige aspektet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi til syvende og sist må være viktigere enn alt det andre.

 

Så igjen, det går bare på politiske prioriteringer, og jeg syntes det er galskap at ikke livreddende behandling av egne innbyggere troner øverst på prioriteringsorden.

Hvis vi kan flytte over hele bistandsbudsjettet og hele AAP-budsjettet over på helsebudsjettet, samt dumpe hele barnetrygden og innføre selvkostpris på barnehagen og skole er det greit for meg.
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Jeg mener skinnende operahus og nye fire felts broer får en litt vond bismak om vi samtidig lar borgerne våre dø av rene økonomiske hensyn når vedkommende kunne ha overlevd med en optimal behandling.

 

Siden med en slik gest får vi også tilbake en oppofrende og evig lojal patriot med familie og venner som kan fortsette å leve sine liv og betale sin skatt. Det er først med disse pengene i hende og investert at vi kan stå rakrygget å se nye skinnende operabygg og andre hoppbakker. Det er noe med å slippe blodpenger, en pragmatisk tilnærming skal man ha til systemer og prosesser, men vi må gi mer i dørene når det kommer til det menneskelige aspektet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi til syvende og sist må være viktigere enn alt det andre.

 

Så igjen, det går bare på politiske prioriteringer, og jeg syntes det er galskap at ikke livreddende behandling av egne innbyggere troner øverst på prioriteringsorden.

 

 

Selv uten en eneste vei og et eneste operahus, så må man prioritere innen helsevesenet om det ikke skal koste unødvendige liv. (og da ser jeg bort ifra det feilaktige premisset at de andre investeringene er uviktige for borgerens helse, sikkerhet og glede).

 

AtW

 

 

Det jeg reagerer på er at du later som (evnt tror) at det ikke er økonomiske muligheter for å ta liv og død på alvor her. At vi rett og slett ikke har penger til det, og det blir lite redelig når man tar en titt bort på statsbudsjettet. Da får du heller si det som det er at du ønsker ikke å bruke penger på dette kontra andre ting, siden det er faktisk lov å være ett rasshøl i landet her, sånn om du absolutt ønsker å være det.

 

Du vet sikkert at Norges statsbudsjett ligger på rundt 1245 mrd, når da samlede utgifter for hele helsesektoren er på ca 175 mrd så er det klart at det er rom for økning av posten her om det foreligger politisk vilje! Spesielt når man vet at en post på statsbudsjettet som heter "annet" er en post på ca 300 mrd, altså ca dobbelte av hele helsebudsjettet vårt som brukes til litt av hvert av forefallent som dukker opp m.m...

 

Så som jeg sier bunner dette i økonomiske prioriteringer, prioriteringer som nå er satt av de blå-blå kynikerne som har fått låne og misbruke pengemakta litt. Selvfølgelig er det rom for å gi optimal medisinsk behandling for våre egne innbyggere om viljen er der, dessverre er det få som våkner og forstår alvoret før det gjelder dem selv. Da er det nemlig litt seint å kreve hjelp og begynne å angre på sin tidligere ungdommelige udødelighetsfølelse.

 

Så vi får ta tak i det viktigste først også kan vi bruke det som er igjen på alt det andre mellom himmel og jord som vi vil etterpå. Det er en god handlingsregel å ha i privatøkonomien, og burde også gjelde når det kommer til statlige budsjetter.

Endret av Thoto79
Lenke til kommentar

 

 

Jeg mener skinnende operahus og nye fire felts broer får en litt vond bismak om vi samtidig lar borgerne våre dø av rene økonomiske hensyn når vedkommende kunne ha overlevd med en optimal behandling.

 

Siden med en slik gest får vi også tilbake en oppofrende og evig lojal patriot med familie og venner som kan fortsette å leve sine liv og betale sin skatt. Det er først med disse pengene i hende og investert at vi kan stå rakrygget å se nye skinnende operabygg og andre hoppbakker. Det er noe med å slippe blodpenger, en pragmatisk tilnærming skal man ha til systemer og prosesser, men vi må gi mer i dørene når det kommer til det menneskelige aspektet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi til syvende og sist må være viktigere enn alt det andre.

 

Så igjen, det går bare på politiske prioriteringer, og jeg syntes det er galskap at ikke livreddende behandling av egne innbyggere troner øverst på prioriteringsorden.

 

 

Selv uten en eneste vei og et eneste operahus, så må man prioritere innen helsevesenet om det ikke skal koste unødvendige liv. (og da ser jeg bort ifra det feilaktige premisset at de andre investeringene er uviktige for borgerens helse, sikkerhet og glede).

 

AtW

 

 

Det jeg reagerer på er at du later som (evnt tror) at det ikke er økonomiske muligheter for å ta liv og død på alvor her. At vi rett og slett ikke har penger til det, og det blir lite redelig når man tar en titt bort på statsbudsjettet. Da får du heller si det som det er at du ønsker ikke å bruke penger på dette kontra andre ting, siden det er faktisk lov å være ett rasshøl i landet her, sånn om du absolutt ønsker å være det.

 

Du vet sikkert at Norges statsbudsjett ligger på rundt 1245 mrd, når da samlede utgifter for hele helsesektoren er på ca 175 mrd så er det klart at det er rom for økning av posten her om det foreligger politisk vilje! Spesielt når man vet at en post på statsbudsjettet som heter "annet" er en post på ca 300 mrd, altså ca dobbelte av hele helsebudsjettet vårt som brukes til litt av hvert av forefallent som dukker opp m.m...

 

Så som jeg sier bunner dette i økonomiske prioriteringer, prioriteringer som nå er satt av de blå-blå kynikerne som har fått låne og misbruke pengemakta litt. Selvfølgelig er det rom for å gi optimal medisinsk behandling for våre egne innbyggere om viljen er der, dessverre er det få som våkner og forstår alvoret før det gjelder dem selv. Da er det nemlig litt seint å kreve hjelp og begynne å angre på sin tidligere ungdommelige udødelighetsfølelse.

 

Så vi får ta tak i det viktigste først også kan vi bruke det som er igjen på alt det andre mellom himmel og jord som vi vil etterpå. Det er en god handlingsregel å ha i privatøkonomien, og burde også gjelde når det kommer til statlige budsjetter.

 

 

Det jeg har skrevet hele veien er at det må prioriteres, og med prioriteres, så følger det at noen ikke får behandling. Og det må gjøres uavhengig av størrelsen på potten. En slags fantasi om at det betyr "det er umulig å endre helsebudsjettet" får du står for på egen regning. Og nei, vi kan ikke gi optimal behandling til alle, uansett. 

Det er du som er den ekte kynikeren her, for å slippe å ta kjipe avgjørelser vil du la liv gå til spille. 

 

AtW

Lenke til kommentar

 

Det jeg reagerer på er at du later som (evnt tror) at det ikke er økonomiske muligheter for å ta liv og død på alvor her. At vi rett og slett ikke har penger til det, og det blir lite redelig når man tar en titt bort på statsbudsjettet. Da får du heller si det som det er at du ønsker ikke å bruke penger på dette kontra andre ting, siden det er faktisk lov å være ett rasshøl i landet her, sånn om du absolutt ønsker å være det.

 

Du vet sikkert at Norges statsbudsjett ligger på rundt 1245 mrd, når da samlede utgifter for hele helsesektoren er på ca 175 mrd så er det klart at det er rom for økning av posten her om det foreligger politisk vilje! Spesielt når man vet at en post på statsbudsjettet som heter "annet" er en post på ca 300 mrd, altså ca dobbelte av hele helsebudsjettet vårt som brukes til litt av hvert av forefallent som dukker opp m.m...

 

Så som jeg sier bunner dette i økonomiske prioriteringer, prioriteringer som nå er satt av de blå-blå kynikerne som har fått låne og misbruke pengemakta litt. Selvfølgelig er det rom for å gi optimal medisinsk behandling for våre egne innbyggere om viljen er der, dessverre er det få som våkner og forstår alvoret før det gjelder dem selv. Da er det nemlig litt seint å kreve hjelp og begynne å angre på sin tidligere ungdommelige udødelighetsfølelse.

 

Så vi får ta tak i det viktigste først også kan vi bruke det som er igjen på alt det andre mellom himmel og jord som vi vil etterpå. Det er en god handlingsregel å ha i privatøkonomien, og burde også gjelde når det kommer til statlige budsjetter.

 

 

Det jeg har skrevet hele veien er at det må prioriteres, og med prioriteres, så følger det at noen ikke får behandling. Og det må gjøres uavhengig av størrelsen på potten. En slags fantasi om at det betyr "det er umulig å endre helsebudsjettet" får du står for på egen regning. Og nei, vi kan ikke gi optimal behandling til alle, uansett. 

Det er du som er den ekte kynikeren her, for å slippe å ta kjipe avgjørelser vil du la liv gå til spille. 

 

AtW

 

 

Nå tror jeg nesten du bare har satt på plata, med hakk i, og gått hjem... ;)

 

Ett siste forsøk: Vi kan hjelpe alle våre innbyggere og det med optimal medisinsk behandling om vi vil, pengene er der men bare pr nå fordelt over andre poster i statsbudsjettet.

 

Så det at jeg finner denne prioriteringsordren kynisk, føler du altså gjør meg kynisk... hadde ikke temaet vært så alvorlig og handlet om liv og død, så hadde jeg med det trodd at du bedrev svart komikk her.

Endret av Thoto79
Lenke til kommentar

Feil, det er ikke riktig, vi kan ikke gi alle optimal medisinsk behandling, man kan bruke nesten uendelig mye ressurser på det, man kan ikke få til det uansett om man brukte hele dagens statsbudsjett.

 

Korrekt, du er kynisk. Du lar folk død fordi du ikke vil ta vanskelige avgjørelser, det er klar kynisme.

 

AtW

Lenke til kommentar

Feil, det er ikke riktig, vi kan ikke gi alle optimal medisinsk behandling, man kan bruke nesten uendelig mye ressurser på det, man kan ikke få til det uansett om man brukte hele dagens statsbudsjett.

 

Korrekt, du er kynisk. Du lar folk død fordi du ikke vil ta vanskelige avgjørelser, det er klar kynisme.

 

AtW

 

Jeg skjønner ikke engang hva du mener med dette. Som sagt, 175 mrd av ett samlet statsbudsjett på 1250 mrd blir brukt på helsesektoren, og det holder nesten. Men i din verden så er det altså ingen mulighet til å bruke for eksempel 100 mrd til for å optimalisere all kreftbehandling. Det vil ikke hjelpe mener du. Ikke engang om vi lar alt annet gå over rekka dobler helebudsjettet ville ha noe å si.....?

 

Neivel, tenker vi avslutter der. Er glad jeg som regel er enig med deg fordi dette her er ett rent helvete å debattere imot. Rince and repeat liksom. Slit med helsa ;)

Lenke til kommentar

Hvor skal de 100 milliardene komme fra da? Hvis vi kutter barnetrygd, AAP, sosialstønad, barnehagetilskudd og innfører foreldrebetaling i grunnskolen kan vi få det slik du vil. Gratis helsehjelp til alle, koste hva det koste vil. 

Men for hver pasient du ønsker behandlet med denne absurd dyre medisinen må (innenfor dagens statsbudsjett) én lærer, en barnehagelærer eller én politimann sparkes. For noen utgifter må kuttes

Lenke til kommentar

Hvor skal de 100 milliardene komme fra da? Hvis vi kutter barnetrygd, AAP, sosialstønad, barnehagetilskudd og innfører foreldrebetaling i grunnskolen kan vi få det slik du vil. Gratis helsehjelp til alle, koste hva det koste vil. 

Men for hver pasient du ønsker behandlet med denne absurd dyre medisinen må (innenfor dagens statsbudsjett) én lærer, en barnehagelærer eller én politimann sparkes. For noen utgifter må kuttes

 

Det må utvilsomt må det kuttes i andre poster ja, pengene faller som kjent ikke ned ifra blå himmel :)

Men tror vel ingen ønsker at vi da begynner med å ta pengene ifra de nest viktigste poster slik som politi og brann. Forøvrig har politi inkl hele rettsapparatets utfgifter, ett budsjett på under 20 mrd.

 

Så det er vel tross alt over 1000 milliarder som ikke berører noen av disse. Tror ikke alle er klar over hvor mange milliarder vi faktisk bruker på asfalt, broer og tuneller og tror det blir mer riktig om du sier at for hver pasient vi redder livet på med state of the art medisinske teknologi, så må ett skattelette vike, evnt kjøre rundt og ikke igjennom fjellet en stund til. Syntes at å bytte deler av en tunell mot ett liv, høres ut som en strålende prioritering av og for felleskapet.

Lenke til kommentar

 

Feil, det er ikke riktig, vi kan ikke gi alle optimal medisinsk behandling, man kan bruke nesten uendelig mye ressurser på det, man kan ikke få til det uansett om man brukte hele dagens statsbudsjett.

 

Korrekt, du er kynisk. Du lar folk død fordi du ikke vil ta vanskelige avgjørelser, det er klar kynisme.

 

AtW

 

Jeg skjønner ikke engang hva du mener med dette. Som sagt, 175 mrd av ett samlet statsbudsjett på 1250 mrd blir brukt på helsesektoren, og det holder nesten. Men i din verden så er det altså ingen mulighet til å bruke for eksempel 100 mrd til for å optimalisere all kreftbehandling. Det vil ikke hjelpe mener du. Ikke engang om vi lar alt annet gå over rekka dobler helebudsjettet ville ha noe å si.....?

 

Neivel, tenker vi avslutter der. Er glad jeg som regel er enig med deg fordi dette her er ett rent helvete å debattere imot. Rince and repeat liksom. Slit med helsa ;)

 

 

Spar meg for stråmennene dine. Har hverken sagt det er umulig å bruke 100 milliarder til, eller at det "ikke vil hjelpe", jeg har sagt det jeg sa, at selv om man bruker hele statsbudsjettet så kan man ikke gi optimal helsebehandling til alle.

 

AtW

Lenke til kommentar

Nå var ikke temaet for denne tråden livreddende behandling, men livsforlengende behandling.

 

Livreddende behandling er også relevant da. F.eks kan det jo nevnes flåttsykdommer, føflekk kreft og flere ting som ikke behandles i Norge, men som behandles i andre land. De behandles ikke i Norge både på grunn av pris og på grunn av manglende tro på behandlingen. Et annet felt er jo stamcellebehandling som f.eks Gunhild Stordalen måtte reise ut av landet for, områder Norge ikke har kompetanse til å behandle.

 

Jeg tror trenden vil fortsette fremover. F.eks vil det være sannsynlig at nordmenn som vil redde livet med stamcellebehandling ofte vil måtte reise til Russland (og muligens Kina) og betale for egen regning for livreddende stamcellebehandling som av forskjellige grunner ikke er tilgjengelig i Norge, og i ikke tilgjengelig i Europa eller USA.

Lenke til kommentar

Nå var ikke temaet for denne tråden livreddende behandling, men livsforlengende behandling.

Livreddende behandling er også relevant da. F.eks kan det jo nevnes flåttsykdommer, føflekk kreft og flere ting som ikke behandles i Norge, men som behandles i andre land.

 

 

Hvor tar du det fra at ikke føflekkkreft behandles i Norge?

Lenke til kommentar

Joda, det behandles, men ikke med alle tilgjengelige midler. Iallefall var det slik for noen år siden. Medisin var tilgjengelig som reddet liv i andre land, som ble nektet brukt i Norge, såvidt jeg husker, på grunn av pris.

 

Nu vel.. .

 

Den mest brukte behandlingen av føflekkkreft er kirurgi der den aktuelle føflekken, samt nærliggende vev blir skåret bort. I de fleste tilfeller vil dette være tilstrekkelig, og pasienten kontrolleres av lege jevnlig for å se etter tilbakefall, eller andre hudforandringer.  I noen tilfeller gis det cellegift, da hovedsaklig ved spreding. Strålebehandling benyttes også, men i mindre grad, og da hvis overnevnte behandlig ikke lar seg gjøre, eller for å hindre tilbakefall. Dette kan også brukes i lindrende behandling.

 

Så er det et stort studieprogram som pågår på OUS med bruk av immunterapi, men dette er altså kun foreløpig en studie, og derfor ikke noe samtlige får tilbud om å delta på. Som også er tilfelle i de fleste medisinske studier. Disse viser gode resultater, men det er enda for tidlig å si om det en vakker dag vil bli en ny behandligsform alle kan få tilbud om.

 

Stamcellebehandlingen Stordalen får i Nederland er også iverksatt ved Rikshospitalet som et forsøk. De forløpig rapportene derfra viser vekslende resultat, og er en eksperimentell behandling som det enda er for tidlig å si noe om faktisk har noe for seg eller ikke.  Kompetansen finnes i stor grad, men det har vært tvil om behandligens effekt, og derfor ikke ha blitt prioritert før saken med Stordalen dukket opp, og dette ble sett nærmere på på nytt.

Endret av archongamer
Lenke til kommentar

archongamer.

 

Jeg synes ikke nødvendigvis at Norge trenger å ha alle tilbud tilgjengelig, men folk bør jo ha tilgang til tilgjengelig behandling gjennom det Norske systemet om det er mulig. Jeg synes vi bør utvise større fleksibilitet i forhold til å la pasienter behandles på tvers av Europa. Det er vel ikke noe poeng i at ALLE fokuserer på alt, noe som også ikke egentlig er mulig, men at land samarbeider og har litt forskjellig fokus, og at det er mer tilgjengelig behandling på tvers av grenser.

 

I forhold til pris og slik for behandling er det jo også gunstig, og kan teoretisk sett brukes på det grunnlaget også. F.eks hvis en behandling er svært dyr i Norge, men under gjennomsnitts dyrt i andre land, er det vel rimelig at det er muligheter for at pasienten behandles også andre plasser enn i Norge.

 

Akkurat som ikke alle sykehus fokuserer på alt i Norge, må pasienter ofte behandles en annen plass enn sitt lokale sykehus under gitte situasjoner. Det er vel ikke noe veldig galt i at slike ordninger også fungerer på tvers av Europa. Det vil jo f.eks gjøre at mindre land kan utnytte større resurser og kunnskap som er tilgjengelig i andre land. Det er vel et bedre alternativ i Europa enn at alle fokuserer på alt noe som går utover spissing, som i min formening vil føre til et mer delt helsetilbud i fremtiden hvor folk kan/må betale for behandling i andre land som f.eks Russland og Kina, heller enn å kunne behandles gjennom et mer felles Europeisk system, hvor vi alle tross alt har et fritt helsesystem, noe som igjen åpner for et bredere samarbeid.

 

Jeg vet ikke spesielt mye om Stordalen saken, men jeg regner med det var et privat initiativ heller enn noe som foregikk gjennom det Norske helsesystemet. Og det er der problemet ligger i min formening.

Lenke til kommentar

Kan vi også få èn lærer pr barn pr fag, for alle elever bør ha de best tilgjengelige ressurser for å utnytte sitt potensial på en best mulig måte.

 

Nei, men vi kan kanskje øke antallet lærere og redusere antall elever per lærer til halvparten av det som er tilfellet idag, på et så viktig område som skole. Vi har jo ikke så mye annet å gjøre i dette samfunnet enn å klippe hår og servere kaffe, så vi kan iallefall støtte kompetansen i landet og løfte utdanningen.

Lenke til kommentar
snip

 

I enkelttilfeller skal jeg gå med på at det absolutt burde være mulig å få behandlig i andre land og fortsatt få det dekket.

Men det er ikke slik at det ikke spisses innenfor kreftforsking og behandling allerede i dag. Du finner ikke en onkolog som f.eks har ortopedi som sitt felt som behandler en med brystkreft osv, og det er i dag høyt spesialiserte leger og sykepleiere innenfor de forskjellige krefttypene. Norge er allerede i dag et av Europas beste land å bo i skulle du være så uheldig å få kreft. Det er et sterkt forskningsmiljø, og gode behandlingsmetoder som brukes. Det er ingen stor nødvendighet å sende folk over landegrensene for å få en behandlig de kan få adekvat eller bedre her i Norge. Vi snakker jo ofte om et behandlingsforløp som går over mange år, og i flere etapper. Det å kunne ha en tett oppfølging av pasient, samtidig som det er et tett samarbeid mellom forskningsmiljøene og behandlere, gjør at det kan reddes enda flere. Der er Norge gode. 

 

Der det kan vises til at pasienten kan få en bedre behandling, med større overlevelsesannsynlighet bør de få muligheten til å få denne hvor enn den er. Men det må vurderes i sak til sak, og ikke et fritt valg slik jeg ser det. Ikke er det lønnsomt, ikke er det nødvendigvis til det bedre, og enhver pasient i dag bidrar til at kunnskapen og behandlingene blir bedre. Så jo flere vi behandler her hjemme, jo bedre vil behandlingene bli for de som kommer etter.

Endret av archongamer
Lenke til kommentar

Der det kan vises til at pasienten kan få en bedre behandling, med større overlevelsesannsynlighet bør de få muligheten til å få denne hvor enn den er. Men det må vurderes i sak til sak, og ikke et fritt valg slik jeg ser det. Ikke er det lønnsomt, ikke er det nødvendigvis til det bedre, og enhver pasient i dag bidrar til at kunnskapen og behandlingene blir bedre. Så jo flere vi behandler her hjemme, jo bedre vil behandlingene bli for de som kommer etter.

 

Joda, men ting går jo da begge veier. Da er det ikke noe i veien for at andre Europeere kan få kreftbehandlingen i Norge hvis den er bedre her, og at det i det lange løp da vil jevnes ut, hvis nordmenn f.eks får avansert stamcellebehandling (eller andre ting, f.eks hjernekirurgi) i f.eks Tyskland og Italia. Slik kan Europeiske land spisse seg på forskjellige områder og samarbeide mer for at behandling blir tilgjengelig generelt sett, noe som er enklere hvis vi jobber sammen enn "alene".

 

Tannlegebehandling er jo et godt eksempel på dette, hvor MYE bedre tannlegebehandling er tilgjengelig i selv "fattige" Europeiske land og mye billigere. Samfunnsøkonomisk sparer jo det samfunnet vårt og kan kan være den nødvendige åpningen for at alle skal kunne behandles innenfor hva som er økonomisk mulig.

 

Et annet eksempel som nevnt er jo stamcellebehandling. Problemet her er lovgivning og at andre land i verden vil bli ledende på feltet fordi de er mer liberale i sitt syn å slik behandling, noe som kan føre til at eneste alternativet for nordmenn og andre Europeere blir at de må betale for behandling i f.eks Russland og Kina. På stadiet slik behandling og teknologi er nå, så har vi jo kompetanse på området i flere Europeiske land.

 

Men, tja, jeg snakker egentlig generelt sett om alt, i forhold til at det skal være økonomisk mulig for Norge å tilby beste tilgjengelige behandling til alle. Da kan vi jo f.eks "outsource" (i Europa) typer behandling som ikke krever altfor høy kompetanse og er rimelig sjeldent, slik at standardisert nisjebehandling blir utført andre plasser enn i Norge, og at mye penger spares på området, men at så få som mulig alikevel blir deltagende i "outsourcingen".

 

Tannlegebehandling er jo faktisk et godt eksempel. Tannlege er dyrt i Norge og den generelle kvaliteten er ikke bedre enn andre plasser. I andre land er tannlegebehandling del av helsesystemet og gratis (f.eks Tyskland). Det er også noe vi kan gjøre i Norge om vi balanserer tannlegebehandling slik at systemet støtter tannlegebehandling som er dyrt i Norge, i andre land, gjennom det samme systemet. Jeg kan ikke tenke meg hvorfor nordmenn skulle være imot gratis tannlegebehandling hvis det kan utføres på bra måte som alle vinner på generelt sett. Da må vi ta noe og gi noe, men i det totale vil det gjøre ting bedre.

Lenke til kommentar

-

 

Joda, tannbehandling, og andre operasjoner vi i dag har kø i helsevesenet kan med fordel gjøres i samarbeid med andre land. Men kreftbehandling er noe helt annet, og krever en helt annen form for oppfølging og behandling enn det vi snakker om da. Husk at to personer med f.eks prostatkreft vil ikke nødvendigvis trenge samme behandling. Kreft er en sykdom som er forskjellig fra pasient til pasient, og krever derfor en helt annen oppfølging enn det meste annet. I noen tilfeller er det også prøve og feiling med forskjellige behandlingsformer, medikasjoner osv som må til for å finne den som fungerer mot akkurat den spesifikke krefttypen pasienten har, og det blir ikke så enkelt å sende disse frem og tilbake mellom helsevesenet her hjemme, og ut i Europa, og samtidig sikre at informasjon og resultater fra behandlingen og videre forløp gjøres mest mulig effektivt og godt. Kreft er nok av de sykdommene vi bør fokusere på å ha best mulig ekspertise og behandling for og av her hjemme da det vil være det beste for pasienten. Hvordan en skal sikre at pasienter også får sin lovpålagte rett om start av behandling innen 14 dager etter påvist kreftsykdom om de skal sendes ut av landet er heller ikke godt å si. Få land har et slikt regelverk pr.idag.

 

At mye annet innenfor helsevesenet kunne hatt godt av outsourcing er vi nok enige om. Jeg klarer bare ikke se det bli relevant innenfor kreftbehandling slik ståa er i dag.

Endret av archongamer
Lenke til kommentar

 

-

 

Joda, tannbehandling, og andre operasjoner vi i dag har kø i helsevesenet kan med fordel gjøres i samarbeid med andre land. Men kreftbehandling er noe helt annet, og krever en helt annen form for oppfølging og behandling enn det vi snakker om da. Husk at to personer med f.eks prostatkreft vil ikke nødvendigvis trenge samme behandling. Kreft er en sykdom som er forskjellig fra pasient til pasient, og krever derfor en helt annen oppfølging enn det meste annet. I noen tilfeller er det også prøve og feiling med forskjellige behandlingsformer, medikasjoner osv som må til for å finne den som fungerer mot akkurat den spesifikke krefttypen pasienten har, og det blir ikke så enkelt å sende disse frem og tilbake mellom helsevesenet her hjemme, og ut i Europa, og samtidig sikre at informasjon og resultater fra behandlingen og videre forløp gjøres mest mulig effektivt og godt. Kreft er nok av de sykdommene vi bør fokusere på å ha best mulig ekspertise og behandling for og av her hjemme da det vil være det beste for pasienten. Hvordan en skal sikre at pasienter også får sin lovpålagte rett om start av behandling innen 14 dager etter påvist kreftsykdom om de skal sendes ut av landet er heller ikke godt å si. Få land har et slikt regelverk pr.idag.

 

At mye annet innenfor helsevesenet kunne hatt godt av outsourcing er vi nok enige om. Jeg klarer bare ikke se det bli relevant innenfor kreftbehandling slik ståa er i dag.

 

 

Jojo, enig. Det trenger ikke å være enda mer belastning på pasienter med kreft. Dessuten bør jo så mye som er mulig og fornuftig behandles i Norge.

 

Siden vi har samme type helsesystem i Europa og har et system som jobber relativt bra sammen, er det iallefall mulig med bedre samarbeid i helsesektoren for å sikre alle behandling, heller enn at de må betale for nødvendig behandling i andre land (Kina, Russland etc) i fremtiden.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...