Behandling til alle kreftpasienter - penger fins

[LMH1]

Hva med:Kritisk sykdomsforsikring

 

Problemet er man må være 100% friskmeldt og ikke tegn til kreft eller annet sykdom før tegning av forsikring.

Men det burde hjelpe litt.

Med mindre forsikringselskapet setter seg på bakbeina og sier f.eks røyk er skyld i kreft dermed mister man forsikringen.

Endret 27. september 2016 av LMH1

[Thoto79]

 

Da er det bare å regne med at du går fram som ett godt eksempel og takker nei når kreft diagnosen er ett faktum. 

 

Eller klarte du ikke å sette deg helt inn i en døende skattebetalers situasjonen her kanskje? Du mener på en kreftpasients vegne at det er mer fornuftige ting å bruke skattepenga på som han antagelig har betalt inn til fellespotten iløpet av ett langt liv? 

Og kan du fortelle meg hva du mener vi heller skal bruke penga våre på og hva som er viktigere for deg enn livet selv?

 

Det går ikke på å "tørre" å si nei, det går på prioriteringer. Og prioriteringsordren din er en ekte kyniker verdig.

 

 

Hva er mest kynisk? Å prioritere, selv om det er en jævlig avgjørelse å ta, eller å ikke prioritere, noe som fører til at flere liv går tapt (fordi de samme pengene kunne vært brukt mer fornuftig på annet livreddene arbeid), fordi det føles bedre? Er det ikke kynisme å la liv gå tapt for å slippe ubehagelige avgjørelser?

 

AtW

 

 

Poenget er at det nytter ikke å sitte her frisk som en gyngehest i 20-åra og synse om hvem som skal leve og dø uten noengang å ha kjent på denne dødsangsten selv, ei heller betalt inn på langt nær så mye til felleskapet enn den døende sannsynligvis har gjort.

 

Hva som blir mest og minst kynisk her er veldig lett for meg å se, men om du mener annet må du nesten greie ut hvordan du bedre skal hjelpe vedkommende og det på en måte at kreftpasienten som blir snytt for livreddende behandlig og som stirrer døden i hvitøyet, ser verdien i argumentasjonen din. Må si jeg verken unner deg eller den nå døende den praten der.... Og familien er sikkert uenig i at det ikke var verdt penga, så da får du jo testet den forklaringsmodellen nok en gang til de etterlatte.

 

Man må jo også huske at what goes around, comes around og du forstår sikkert at du da ikke engang trenger og verken håpe eller spørre når din egen diagnose er ett faktum. Er det sånn vi vil ha det her i gamle nord?

[ATWindsor]

 

 

Da er det bare å regne med at du går fram som ett godt eksempel og takker nei når kreft diagnosen er ett faktum. 

 

Eller klarte du ikke å sette deg helt inn i en døende skattebetalers situasjonen her kanskje? Du mener på en kreftpasients vegne at det er mer fornuftige ting å bruke skattepenga på som han antagelig har betalt inn til fellespotten iløpet av ett langt liv? 

Og kan du fortelle meg hva du mener vi heller skal bruke penga våre på og hva som er viktigere for deg enn livet selv?

 

Det går ikke på å "tørre" å si nei, det går på prioriteringer. Og prioriteringsordren din er en ekte kyniker verdig.

 

 

Hva er mest kynisk? Å prioritere, selv om det er en jævlig avgjørelse å ta, eller å ikke prioritere, noe som fører til at flere liv går tapt (fordi de samme pengene kunne vært brukt mer fornuftig på annet livreddene arbeid), fordi det føles bedre? Er det ikke kynisme å la liv gå tapt for å slippe ubehagelige avgjørelser?

 

AtW

 

 

Poenget er at det nytter ikke å sitte her frisk som en gyngehest i 20-åra og synse om hvem som skal leve og dø uten noengang å ha kjent på denne dødsangsten selv, ei heller betalt inn på langt nær så mye til felleskapet enn den døende sannsynligvis har gjort.

 

Hva som blir mest og minst kynisk her er veldig lett for meg å se, men om du mener annet må du nesten greie ut hvordan du bedre skal hjelpe vedkommende og det på en måte at kreftpasienten som blir snytt for livreddende behandlig og som stirrer døden i hvitøyet, ser verdien i argumentasjonen din. Må si jeg verken unner deg eller den nå døende den praten der.... Og familien er sikkert uenig i at det ikke var verdt penga, så da får du jo testet den forklaringsmodellen nok en gang til de etterlatte.

 

Man må jo også huske at what goes around, comes around og du forstår sikkert at du da ikke engang trenger og verken håpe eller spørre når din egen diagnose er ett faktum. Er det sånn vi vil ha det her i gamle nord?

 

 

Jo, det gjør det. Det nytter å sitte å prioritere selv om man ikke har verd dødssyk selv. At du er villig til å la mennesker dø unødvendig fordi du synes det er en ubehagelig beskjed å gi er i mine øyne langt mer kynisk og egoistisk enn å prioritere. 

 

AtW

[Thoto79]

 

Poenget er at det nytter ikke å sitte her frisk som en gyngehest i 20-åra og synse om hvem som skal leve og dø uten noengang å ha kjent på denne dødsangsten selv, ei heller betalt inn på langt nær så mye til felleskapet enn den døende sannsynligvis har gjort.

 

Hva som blir mest og minst kynisk her er veldig lett for meg å se, men om du mener annet må du nesten greie ut hvordan du bedre skal hjelpe vedkommende og det på en måte at kreftpasienten som blir snytt for livreddende behandlig og som stirrer døden i hvitøyet, ser verdien i argumentasjonen din. Må si jeg verken unner deg eller den nå døende den praten der.... Og familien er sikkert uenig i at det ikke var verdt penga, så da får du jo testet den forklaringsmodellen nok en gang til de etterlatte.

 

Man må jo også huske at what goes around, comes around og du forstår sikkert at du da ikke engang trenger og verken håpe eller spørre når din egen diagnose er ett faktum. Er det sånn vi vil ha det her i gamle nord?

 

 

Jo, det gjør det. Det nytter å sitte å prioritere selv om man ikke har verd dødssyk selv. At du er villig til å la mennesker dø unødvendig fordi du synes det er en ubehagelig beskjed å gi er i mine øyne langt mer kynisk og egoistisk enn å prioritere. 

 

AtW

 

 

Det jeg ikke vil gjøre er å avskrive noen som døde og move on før alt håp er ute og før vedkommende er i jorda, uten å ha prøvd alt hva vi kan tilby dem av behandlingsformer først.

 

Dette er ikke velferdstaten verdig, og vi må gjerne sitte her å late som vi ikke har penger nok fordi vi heller vil bruke dem på andre ting, noe jeg forøvrig er dødelig uenig i, så da er det nok du og dere som må finne dere i å ta den nedslående praten der og ikke vi som naturlig nok hadde prioritert egne innbyggeres liv og helse før alt det andre. Det er slik man slipper å skitne til egen samvittighet og opprettholde ett felleskap og en samfunnsmoral som vi kan stå for, altså det stikk motsatte av å sette igang denne type farlig kyniske slippery slope dere presenterer.

[ATWindsor]

Uansett om 100% av budsjettet brukes kun for å redde liv, så har man ikke nok penger til å hjelpe alle. Derfor må man prioritere, om man bruker 2 millioner på å redde et liv, mens det koster 1 million å redde et annet liv, så har man i praksis kostet noen et liv.

 

Og joda, det er kanskje vi med en viss moralsk ryggrad som må finne oss i å ta disse samtalene, fordi andre er for feige til å ville gi en ubehagelig beskjed. Faktisk i så stor grad at de gladelig ofrer menneskeliv for å slippe å gi ubehagelige beskjeder og slippe å tenke på ubehaglige moralske vurderinger. Så får de heller kose seg med sin gode samvittighet bygd på unødvendige dødsfall.

 

AtW

[Thoto79]

Uansett om 100% av budsjettet brukes kun for å redde liv, så har man ikke nok penger til å hjelpe alle. Derfor må man prioritere, om man bruker 2 millioner på å redde et liv, mens det koster 1 million å redde et annet liv, så har man i praksis kostet noen et liv.

 

Og joda, det er kanskje vi med en viss moralsk ryggrad som må finne oss i å ta disse samtalene, fordi andre er for feige til å ville gi en ubehagelig beskjed. Faktisk i så stor grad at de gladelig ofrer menneskeliv for å slippe å gi ubehagelige beskjeder og slippe å tenke på ubehaglige moralske vurderinger. Så får de heller kose seg med sin gode samvittighet bygd på unødvendige dødsfall.

 

AtW

 

Godt du tar det til deg

[Mr.M]

 

Skal man bruke millioner for å forlenge livet kanskje 6 måneder? Enkelte behandlinger koster 3 millioner i året, osv.

 

Jeg har sagt det før, kombinasjonen av at politikerne er blitt stadig mer populistiske, en legemiddelindustri som nærmest driver utpressing, og media som pøser på med med store overskrifter om tema, kommer til å kjøre helsebudsjettene til himmels.

 

Ingen tøt å si "nei"

 

Da er det bare å regne med at du går fram som ett godt eksempel og takker nei når kreft diagnosen er ett faktum. 

 

Eller klarte du ikke å sette deg helt inn i en døende skattebetalers situasjonen her kanskje? Du mener på en kreftpasients vegne at det er mer fornuftige ting å bruke skattepenga på som han antagelig har betalt inn til fellespotten iløpet av ett langt liv? 

Og kan du fortelle meg hva du mener vi heller skal bruke penga våre på og hva som er viktigere for deg enn livet selv?

 

Det går ikke på å "tørre" å si nei, det går på prioriteringer. Og prioriteringsordren din er en ekte kyniker verdig.

 

 

Det kan godt hende jeg takker nei hvis behandlingen er hinsides det jeg står for. Forøvrig har jeg allerede tatt et standpunkt vedr. "min helse" dvs. både nedtegnet en erklæring og informert mine nærmeste muntlig, f.eks. at jeg ikke ønsker livsforlengende behandling, f.eks.bli holdt kunstig i live.

 

Det er forøvrig ikke bare kreft som er aktuelt med stadig mer kostbare medikamenter. Det er et helt spekter av ymse sykdomstilfeller som det gjelder. Det verste er at "helsevesenet" sjøl har bidratt til mer sykdom. F.eks. har man visst i mange år at kunstig befruktning/prøverørsbarn har forhøyet risiko for å få sykdom/lidelse i oppveksten. Allikevel durer man bare videre i vei i samme spor.

 

Det finnes knapt noe etikk innen den profesjonen der. Alt er tillatt, samme hvor vilt det er, under påskudd av å redde liv osv. Drivkraften hos "professoren" er vel kanskje heller egoisme der man får seg et kjent navn, og blir omtalt i anerkjente tidsskrifter...

[Thoto79]

 

Da er det bare å regne med at du går fram som ett godt eksempel og takker nei når kreft diagnosen er ett faktum. 

 

Eller klarte du ikke å sette deg helt inn i en døende skattebetalers situasjonen her kanskje? Du mener på en kreftpasients vegne at det er mer fornuftige ting å bruke skattepenga på som han antagelig har betalt inn til fellespotten iløpet av ett langt liv? 

Og kan du fortelle meg hva du mener vi heller skal bruke penga våre på og hva som er viktigere for deg enn livet selv?

 

Det går ikke på å "tørre" å si nei, det går på prioriteringer. Og prioriteringsordren din er en ekte kyniker verdig.

 

 

Det kan godt hende jeg takker nei hvis behandlingen er hinsides det jeg står for. Forøvrig har jeg allerede tatt et standpunkt vedr. "min helse" dvs. både nedtegnet en erklæring og informert mine nærmeste muntlig, f.eks. at jeg ikke ønsker livsforlengende behandling, f.eks.bli holdt kunstig i live.

 

Det er forøvrig ikke bare kreft som er aktuelt med stadig mer kostbare medikamenter. Det er et helt spekter av ymse sykdomstilfeller som det gjelder. Det verste er at "helsevesenet" sjøl har bidratt til mer sykdom. F.eks. har man visst i mange år at kunstig befruktning/prøverørsbarn har forhøyet risiko for å få sykdom/lidelse i oppveksten. Allikevel durer man bare videre i vei i samme spor.

 

Det finnes knapt noe etikk innen den profesjonen der. Alt er tillatt, samme hvor vilt det er, under påskudd av å redde liv osv. Drivkraften hos "professoren" er vel kanskje heller egoisme der man får seg et kjent navn, og blir omtalt i anerkjente tidsskrifter...

 

 

Jeg var mer opptatt av at flere her virket til å ha viktigere økonomiske prioriteringer enn våre dødssyke borgere.... og syntes det speiler litt en bruk og kast holdning som jo er ille nok når det kommer til all dritten vi kjøper med tanke på klima og miljø, men helt absurd når samme mentalitet plutselig også skal gjelde menneskene som bor her...? Må si jeg er glad jeg er født med ett eller annet som gjør at jeg gjennomskuer denne type likegyldig kynisme når den viser seg, men skjønner vel etterhvert at akkurat det dessverre ikke er alle forunt.

[ATWindsor]

Problemet er at det er du som står for en egoistisk mentalitet som koster liv. Personlig er jeg ganske oppgitt over at en mening som beviselig koster menneskeliv fordi man synes det er ubehagelig å ta vanskelig avgjørelser ofte presenteres som moralsk høyverdig.

 

AtW

[Mr.M]

Jeg var mer opptatt av at flere her virket til å ha viktigere økonomiske prioriteringer enn våre dødssyke borgere.... og syntes det speiler litt en bruk og kast holdning som jo er ille nok når det kommer til all dritten vi kjøper med tanke på klima og miljø, men helt absurd når samme mentalitet plutselig også skal gjelde menneskene som bor her...? Må si jeg er glad jeg er født med ett eller annet som gjør at jeg gjennomskuer denne type likegyldig kynisme når den viser seg, men skjønner vel etterhvert at akkurat det dessverre ikke er alle forunt.

 

 

Selve hovedårsaken til at vi har havnet i dilemma, er at forsker-miljøet har alt for vie tøyler og deretter oppstår kjempekostnadene. Politikerne selv, har knapt nok lagt noen sperrer i veien for hvor grensene skal gå. Eks. nå har man tilogmed begynt å utføre kirurgi på ufødte barn, altså mens det fortsatt ligger i mors mage. Det gir nok stor status for klinikken og legen "å redde liv", men hva med potensielle traumer man påfører fosteret, som slår ut senere?

 

Jo mer detaljert og ned på "mikro-nivå" som retningen er nå, jo mer kostbare behandlinger blir det etterhvert.

 

Men generelt i samfunnet er det jo opplest og vedtatt at "forskning og kunnskap" alltid er bra, så vi får som fortjent.

[ATWindsor]

Påstanden din gir ingen mening, kirurger er ikke forskere (i utgangspunktet, man kan selvfølgelig forske på kirurgi, men kirurgi seg selv er ikke forskning), og det er ledere og politikere som bestemmer pengebruk, ikke kirurgen (eller forskeren).

 

AtW

[Mr.M]

det er ledere og politikere som bestemmer pengebruk, ikke kirurgen (eller forskeren).

 

AtW

 

Det er vel bare en annen måte å formulerer det på enn hva jeg fikke frem.

 

Poenget er at i det øyeblikk forskerne/kirurger/professorer og legemiddelindustrien har en "løsning" så oppstår det et folkekrav om det skal bli tilgjengelig.

[Thoto79]

Problemet er at det er du som står for en egoistisk mentalitet som koster liv. Personlig er jeg ganske oppgitt over at en mening som beviselig koster menneskeliv fordi man synes det er ubehagelig å ta vanskelig avgjørelser ofte presenteres som moralsk høyverdig.

 

AtW

 

Du hadde sagt deg fornøyd med den type bortforklarende politikersvar om datteren din fikk leukemi? Merkverdig, snakker om resignert lua i hånda mentalitet.

 

Siden du vet jo at du har lov til å kreve litt mer enn det? Gjør din plikt og krev din rett er det noe som heter, og i velferdsstaten så er en av borgerrettighetene dine tilgang til gratis medisinsk hjelp.  Derfor blir dette en merkelig passiv holdning å innta.

[ATWindsor]

 

Problemet er at det er du som står for en egoistisk mentalitet som koster liv. Personlig er jeg ganske oppgitt over at en mening som beviselig koster menneskeliv fordi man synes det er ubehagelig å ta vanskelig avgjørelser ofte presenteres som moralsk høyverdig.

 

AtW

 

Du hadde sagt deg fornøyd med den type bortforklarende politikersvar om datteren din fikk leukemi? Merkverdig, snakker om resignert lua i hånda mentalitet.

 

Siden du vet jo at du har lov til å kreve litt mer enn det? Gjør din plikt og krev din rett er det noe som heter, og i velferdsstaten så er en av borgerrettighetene dine tilgang til gratis medisinsk hjelp.  Derfor blir dette en merkelig passiv holdning å innta.

 

 

Du kan appellere til følelser så mye du vil, det er ren egoisme å la folk dø fordi man synes det er kjipt å ta ubehagelige valg. Hvor mange mener du skal dø for at din datter skal leve? 2? 10? 100? 1000?

 

AtW

Endret 28. september 2016 av ATWindsor

[Ar`Kritz]

For å sette det litt (mye) på spissen: Er det ikke en bedre bruk av penger å forbedre sikkerheten på en ulykkesutsatt veistrekning som har hatt flere dødsulykker, enn å bruke de samme millionene på livsforlengende behandling for pasienter som aldri vil bli friske?

 

Vi er ikke verdens rikeste land. Per innbygger har vi høy BNP, og også høy HDI, men vi har faktisk et ganske begrenset antall milliarder å leke med, hvor en tredjedel allerede går til trygd, pensjon osv.

[G]

Jeg synes det bør garanteres noen hundre millioner i forskning fra det norske samfunn, hvert bidige år i produkter som kan kurere kreft, men som samtidig ikke lar seg patentere eller at det er "opensource bruksrettigheter" på det.

 

Da hadde vi fått kunnet legge noen kiler i det syke medisinske apparatet. F.eks. så finnes produkter som DCA Dichloroacetic acid som også den norske kreftforeningen er opplyste og smertelig klar over. Ting som dette om de får det til å virke inne i cellene framfor bare å flyte rundt i blodet og gjøre ingenting, vil kunne slå kålbøtte på den farmasøytiske industrien.

 

Det er ingen garantier for at det virker som man tror inne i cellene, og det kan ha bivirkninger. Men bivirkninger har jo alle farmasøytiske produkter. Så ordentlig utprøving og videre forskning må til før en slår slike ting i fra seg. 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Dichloroacetic_acid

 

 

Kreft:

https://en.wikipedia.org/wiki/Dichloroacetic_acid#Cancer

 

 

Spis mat forebyggende:

Tomater, Broccoli, Blomkål med mange andre matvarer. Spis mer av disse kreftforebyggende grønnsakene. Sett penger i det å få formidlet dette budskapet en gang for alle.

 

 

Fysisk aktivitet bidrar litt:

Legg penger i det å formidle at folk skal holde seg litt i fysisk aktivitet, framfor å råtne ved en kontorpult, sofa eller andre steder man forholder seg svært passive.

Endret 28. september 2016 av G

[ATWindsor]

Det brukes allerede "noen hundre millioner i året", på forskning på kreft som er åpen i norge.

 

AtW

[Thoto79]

 

 

Problemet er at det er du som står for en egoistisk mentalitet som koster liv. Personlig er jeg ganske oppgitt over at en mening som beviselig koster menneskeliv fordi man synes det er ubehagelig å ta vanskelig avgjørelser ofte presenteres som moralsk høyverdig.

 

AtW

 

Du hadde sagt deg fornøyd med den type bortforklarende politikersvar om datteren din fikk leukemi? Merkverdig, snakker om resignert lua i hånda mentalitet.

 

Siden du vet jo at du har lov til å kreve litt mer enn det? Gjør din plikt og krev din rett er det noe som heter, og i velferdsstaten så er en av borgerrettighetene dine tilgang til gratis medisinsk hjelp.  Derfor blir dette en merkelig passiv holdning å innta.

 

 

Du kan appellere til følelser så mye du vil, det er ren egoisme å la folk dø fordi man synes det er kjipt å ta ubehagelige valg. Hvor mange mener du skal dø for at din datter skal leve? 2? 10? 100? 1000?

 

AtW

 

 

Jeg mener skinnende operahus og nye fire felts broer får en litt vond bismak om vi samtidig lar borgerne våre dø av rene økonomiske hensyn når vedkommende kunne ha overlevd med en optimal behandling.

 

Siden med en slik gest får vi også tilbake en oppofrende og evig lojal patriot med familie og venner som kan fortsette å leve sine liv og betale sin skatt. Det er først med disse pengene i hende og investert at vi kan stå rakrygget å se nye skinnende operabygg og andre hoppbakker. Det er noe med å slippe blodpenger, en pragmatisk tilnærming skal man ha til systemer og prosesser, men vi må gi mer i dørene når det kommer til det menneskelige aspektet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi til syvende og sist må være viktigere enn alt det andre.

 

Så igjen, det går bare på politiske prioriteringer, og jeg syntes det er galskap at ikke livreddende behandling av egne innbyggere troner øverst på prioriteringsorden.

[ATWindsor]

 

 

 

Problemet er at det er du som står for en egoistisk mentalitet som koster liv. Personlig er jeg ganske oppgitt over at en mening som beviselig koster menneskeliv fordi man synes det er ubehagelig å ta vanskelig avgjørelser ofte presenteres som moralsk høyverdig.

 

AtW

 

Du hadde sagt deg fornøyd med den type bortforklarende politikersvar om datteren din fikk leukemi? Merkverdig, snakker om resignert lua i hånda mentalitet.

 

Siden du vet jo at du har lov til å kreve litt mer enn det? Gjør din plikt og krev din rett er det noe som heter, og i velferdsstaten så er en av borgerrettighetene dine tilgang til gratis medisinsk hjelp.  Derfor blir dette en merkelig passiv holdning å innta.

 

 

Du kan appellere til følelser så mye du vil, det er ren egoisme å la folk dø fordi man synes det er kjipt å ta ubehagelige valg. Hvor mange mener du skal dø for at din datter skal leve? 2? 10? 100? 1000?

 

AtW

 

 

Jeg mener skinnende operahus og nye fire felts broer får en litt vond bismak om vi samtidig lar borgerne våre dø av rene økonomiske hensyn når vedkommende kunne ha overlevd med en optimal behandling.

 

Siden med en slik gest får vi også tilbake en oppofrende og evig lojal patriot med familie og venner som kan fortsette å leve sine liv og betale sin skatt. Det er først med disse pengene i hende og investert at vi kan stå rakrygget å se nye skinnende operabygg og andre hoppbakker. Det er noe med å slippe blodpenger, en pragmatisk tilnærming skal man ha til systemer og prosesser, men vi må gi mer i dørene når det kommer til det menneskelige aspektet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi til syvende og sist må være viktigere enn alt det andre.

 

Så igjen, det går bare på politiske prioriteringer, og jeg syntes det er galskap at ikke livreddende behandling av egne innbyggere troner øverst på prioriteringsorden.

 

 

Selv uten en eneste vei og et eneste operahus, så må man prioritere innen helsevesenet om det ikke skal koste unødvendige liv. (og da ser jeg bort ifra det feilaktige premisset at de andre investeringene er uviktige for borgerens helse, sikkerhet og glede).

 

AtW

Endret 28. september 2016 av ATWindsor

[Ar`Kritz]

Nå var ikke temaet for denne tråden livreddende behandling, men livsforlengende behandling.