Avslag på startlån - saksbehandlingsfeil?

[jmsbond]

På grunn av sykdom, omskolering, arbeidsledighet og lignende har jeg og mannen pådratt oss en del forbruksgjeld. I tillegg har vi skyhøy rente (ca 4%) på boliglånet vårt, som igjen er delt i to da vi trengte toppfinansiering når vi kjøpte tomannsboligen vår. Huset vårt er nøkternt men godt tilpasset vår familie med to barn. Mannen i huset er nå i fast jobb med ok inntekt, men med til historien hører det med at jeg er syk med AAP som inntekt, men er i gang med uføresøknad. I tillegg er barna våre i en situasjon, både pga av min sykdom og andre ting, som gjør at de på ingen måte har godt av å måtte flytte. De, og vi som familie, har oppfølging av ulike instanser, så de har nok å stri med om de ikke må flytte også... Og vi har ikke råd til å betale vårt huslån så mye lenger. Huslånet blir alltid betalt, men det er andre regninger som må lide for dette, og vi går i dag i minus hver eneste måned. 

 

Enkelt forklart har vi søkt om refinansiering med startlån gjennom kommune på grunn av ovenstående, men har fått avslag. Første gangen fordi kommunen regnet feil, brukte feil tal i budsjett som da førte til minus på resultat, både for nåtid med refinansiering og etter avdragsfritak 3 år frem i tid. Mens vi ventet på dette svaret/avlsaget gjennomførte vi noen grep som fikk positivt utslag i økonomien vår, slik at vi fikk redusert gjeldsgraden og månedlig gjeldsbetaling en del. Det kan også nevnes at budsjettene vi leverte inn, gikk i pluss. Vi leverte av den grunn en klage på vedtaket, viste til feil tal og utregninger i budsjettene, samt at vi viste til nedbetaling av gjeld og dokumenterte dette. (Sistnevnte ble forøvring opplyst til saksbehandler pr telefon etter innlevering av søknad, men det ble ikke tatt med i behandlingen av saken.) Nå er saken avgjort i klageorganet til kommunen og avslaget opprettholdes. 

 

I klagen hadde vi god margin på plussiden på budsjettet både for nåtid med avdragsfritak og for tiden etter avdragsfritak. Grunnen til at vi får pluss etter avdragsfritak er at vi viser til at en stor del av forbruksgjelden blir nedbetalt med de midlene vi får med avdragsfritak. Videre ser vi at kommunen nok en gang må ha brukt feil tal i sitt budsjett. De får et betydelig lavere overskudd på nåtid og et stort underskudd etter avdragsfritak. Har derfor bedt om fullt dokumentinnsyn i saken siden det ikke vedligger noe budsjett i siste avslag, vi får bare opplyst resultattallene innflettet i teksten. 

 

I sin avgjørelse skriver kommunen at de ikke kan ta hensyn til nedbetaling av forbruksgjeld i den avdragsfrie perioden og således må legge til grunn dagens gjeldssituasjon for budsjett frem i tid. De skriver også at vi må tenke på at barna vil kreve mer etter hvert som de blir eldre, jamfør  SIFO sin skilnad på barn over og under 10 år. (Det er 3 år til minstemann blir 10 år, og eldstemann er straks 12 år, så den helt store endringen vil det ikke bli, samt at i vårt budsjett som vi leverte inn var der nok å ta av til å dekke ihht differansen SIFO opererer med.) Videre skriver de at vi må tenke på at minst en av oss voksne må ta opp igjen nedbetalingen på studiegjeld. Mannen sin nedbetaling hadde vi med i budsjettet som vi leverte inn og vi gikk godt i pluss, mens mitt studielån trolig vil bli sletta da jeg er godt i gang mot å bli ufør. Men selv om min betaling av studielån hadde blitt lagt inn, hadde vi gått i pluss i vårt budsjett.

 

Kan også legge til at summen vi søker refinansiert er ca 85% av en to år gammel verditakst på huset. 

 

Tror jeg har fått med de viktigste punktene her. Så da lurer jeg på: 

* Hvor normalt/unormalt er det å ta hensyn til nedbetaling av annen forbruksgjeld i et slikt regnestykke/budsjett? (Kommunen skriver også i siste avslaget at det er positivt av vi har fått unna en del gjeld, men velger likevel å skrive mellom linjene at de ikke har troen på at vi vil betale ned gjelden mens vi har avdragsfritak....)

 

* Ved tildeling/søknad om startlån, hvor normalt/unormalt er det å vektlegge det psykososiale? (Familiesituasjonen vår, som vi opplyste og forklarte rundt i søknaden, har ikke blitt nevnt med et eneste ord fra kommunen i noen av brevene/vedtakene.)

 

* Hvilke klagemuligheter har en videre når saken er avgjort av klageorgan i kommunen? Jeg er relativt godt opplyst i forvaltningsloven, men forstår ikke helt alt det som står angående klagerett etter behandling hos klageorgan. I avslaget/brevet fra kommunen står det ingenting om hva som kan gjøres videre i saken. 

 

Jeg er veldig klar for å ta saken videre med tanke på flere saksbehandlingsfeil i forhold til tall og utregninger, at muntlig informasjon som ble gitt etter innlevering av søknad ikke ble notert i saken av tjenestemann/saksbehandler i saken, noe de har plikt til ihht forvaltningsloven og veldig enkelt fordi vi tilhører flere kategorien som kvalifiserer for startlån og vi viser til budsjett som gir rom for refinansiering med startlån for å bli boende i huset vårt, noe som er det absolutt beste. (Her i området er leiemarkedet sprengt, og man får ikke kjøpt noe billigere enn det huset vi allerede bor i.) Jeg kommer til å kontakte fylkesmannen etter at jeg har fått dokumentinnsyn, for å høre om de er videre klageinstans. Om ikke kommer jeg til å sende saken til sivilombudsmannen. Og for å legge til, vi er ikke de eneste som sliter med saksbehandlingsfeil og "annet tull" i forhold til startlån i denne kommunen. Og dette har jeg fått lov til å ta med i en videre klage fra vedkommende. 

 

Setter stor pris på innspill til dette om noen føler for å hjelpe meg. Blir ekstra glad om noen som har god peiling på dette feltet kommen med konkrete tilbakemeldinger som kan brukes! 

[Visum]

Har du en kortversjon?

[jmsbond]

Har du en kortversjon?

Vet det ble litt mye, men måtte nesten til for å få det forklart. Dette er kortversjonen...  

 

Men om du går litt ned i innlegget er der noen stjerner som marker spørsmål.... 

[krikkert]

- Det er ikke vanlig å forsøke å spå hvordan avdragsfrihet vil bli brukt. Statistisk sett er det vanlige at avdragsfrihet går til økt forbruk, selv om alle sier det motsatte (dessverre).

 

- Psykososiale og familiemessige forhold kan tillegges vekt både som et inngangsvilkår og som et prioriteringsvilkår. Som regel tillegges det liten vekt med mindre det er snakk om en ekstraordinær familiesituasjon (aleneforsørger, enke i ung alder, og lignende)

 

- Det følger av forvaltningsloven § 28 tredje ledd at klageinstansens vedtak ikke kan påklages. Saken kan bringes inn for domstolene, eller for Sivilombudsmannen.

 

Problemet med å påberope seg saksbehandlingsfeil er at det i seg selv ikke nødvendigvis gir noe resultat. Du må kunne vise til at dersom saken ble behandlet riktig hadde du oppnådd noe du ikke har fått.

[jmsbond]

- Det er ikke vanlig å forsøke å spå hvordan avdragsfrihet vil bli brukt. Statistisk sett er det vanlige at avdragsfrihet går til økt forbruk, selv om alle sier det motsatte (dessverre).

 

- Psykososiale og familiemessige forhold kan tillegges vekt både som et inngangsvilkår og som et prioriteringsvilkår. Som regel tillegges det liten vekt med mindre det er snakk om en ekstraordinær familiesituasjon (aleneforsørger, enke i ung alder, og lignende)

 

- Det følger av forvaltningsloven § 28 tredje ledd at klageinstansens vedtak ikke kan påklages. Saken kan bringes inn for domstolene, eller for Sivilombudsmannen.

 

Problemet med å påberope seg saksbehandlingsfeil er at det i seg selv ikke nødvendigvis gir noe resultat. Du må kunne vise til at dersom saken ble behandlet riktig hadde du oppnådd noe du ikke har fått.

 

I ett tilfelle jeg vet om her i kommunen ble det innvilget avdragsfritak mot at vedkommende lovet å bruke overskytende til å betale ned annen gjeld, det var kriteriet for å få innvilget avdragsfritak. Men synes det er rart at kommunen skriver at det er positivt at vi har fått bort gjeld ved å gjøre grep selv, og likevel tror de ikke at vi er troverdige til å kunne gjøre det samme videre. (Vi fikk bort ca 400.000 i gjeld i dette tilfellet. Dette var ved hjelp av salg, og vi brukte skattepenger til å gjøre ekstraordinære innbetalinger på forbruksgjeld/kredittkort.) Vil påstå at vi med dette viser vilje til å gjøre det videre også. 

 

Kan også legge til at vi "taper" ca 11.000 pr mnd nå i forhold til å få innvilget startlån med avdragsfritak, det er differansen på det vi betaler i dag på boliglån kontra hva vi måtte betale med startlån med avdragsfritak. Således vil jeg si at dersom vi hadde fått innvilget startlån (om kommunen hadde regnet riktig fra første stund) så får vi muligheten til å klare oss økonomisk selv, hjelp til selvhjelp, vi har ikke mulighet til å få orden på økonomien uten refinansiering. I vanlig bank har vi ikke mulighet til å få lån nå siden jeg går på AAP. Så vi hadde oppnådd en bedret økonomi hvor vi kan bli boende i vårt hus videre, vi unngår å måtte selge huset, noe som er ugunstig for familien. Ikke så vanskelig å bevise at vi får en bedret økonomisk situasjon ved å få innvilget startlån kontra å ikke få det. Uten refinansiering går vi konkurs, må selge huset, må rive opp barna fra der vi bor nå, noe som er uheldig for dem i deres situasjon osv.... Vi viste til i klagen at dersom kommunen hadde lagt inn riktige tall ved første avslag, så hadde tallene gått i positiv retning, noe som burde gitt et positivt utfall på søknaden.  

 

Blir spennende å se hvilke tall de har i budsjett som de har regnet med. Utifra resultat som de skriver i avslaget, har de ikke brukt samme tall som oss... De skriver at de har lagt inn våre tall i budsjettet siden vi viste til feil i første utregning i klagen, men de har jo ikke fått samme resultat som oss. (Det som er litt ekstra "morsomt" i første budsjett ført av kommunen, er at de bommer saftig på sine egne satser, SFO og kommunale avgifter har de klart å føre inn helt feil tall på...)

 

 

[jmsbond]

Okei... Da har vi endelig fått papirene fra kommunen, vi bad om å få tilsendt alle dokument i saken. Bare ved å se kjapt gjennom ser vi at kommunen/saksbehandlerne nok en gang ikke har lagt inn riktige tall i budsjettet. Budsjettet deres avviker med i overkant av kr 3000,- fra vårt reelle budsjett (de har gjort feil på så og si alle poster i boutgifter og SFO-sats (som er en kommunal sats!) Videre skriver de i et internt dokument, sikkert mellom saksbehandlerene og rådmannen, at man ikke kan regne med endring til det bedre på inntekstsiden, da det går mot uføretrygd for min del. Men i budsjettet har de lagt inn at jeg skal betale studielånet mitt. Jeg har skrevet til de at så lenge jeg går på AAP betaler jeg ikke studielån, og blir jeg uføretrygdet så blir gjelden min slettet. Så dette henger ikke sammen. De har jo tidligere også skrevet i avslaget at vi må tenke på at barna vil kreve mer når de blir eldre, minstemann blir 10 år om tre år, og vil da etter SIFO gå opp i forbruk. Men de tar ikke hensyn til at gutten innen de 3 åra ikke har tilbud om SFO lenger, det er med i budsjettet hele veien... (Det er søkt om lån med 3 års avdragsfritak, derfor opereres det med budsjett 3 år fram i tid i tillegg til nåtid.)

 

Så uten å kanskje ha fått med meg alle feila i saken og budsjettet, så spør jeg på grunnlag av det over: Kan det regnes som saksbehandlingsfeil nå da? 

 

Jeg kommer i første omgang til å skrive et nytt brev til kommunen i saken der det blir påpekt de feila vi finner. I det brevet ber jeg om at kommunen ASAP kommer med tilbakemelding på hvordan de kan skrive i avslaget at de har lagt inn de tala vi opplyser, når de likevel ikke har gjort det, samt andre feil vi eventuelt finner i saksbehandlingen. I tillegg var budsjettet de brukte ikke vedlagt avslaget vi fikk som ble opprettholdt etter avgjørelse i klageorganet. Videre kommer jeg til å opplyse om at dersom kommunen ikke tar hensyn til de feila som opplyses om og at de ASAP ser på saken på nytt, uten unødvendig opphold, vil saken bli sendt videre til sivilombudsmannen. 

 

Og et lite tilleggsspørsmål. Såvidt jeg har forstått forvaltningsloven så har ikke saksbehandlerne mulighet til å gjøre noe mer i saken dersom saken skal videre til klageorgan, de blir da ugilde. I dokumentene jeg nå har fått er det fra saksbehandlerne skrevet et brev med opplysninger i saken og at kommunen ikke kan finne det forsvarlig å gi lån til å beholde bolig. Dokumentet som ble utlevert i klageorgan, dvs som jeg fikk forklart muntlig av en kontormedarbeider i kommunen, er signert elektronisk av rådmannen. Hvor går grensene her? Jeg trodde at de som har behandlet saken først, skal ta imot klagen og lage klart alle dokumentene som har vært så langt i saken for så å videresende det til klageorgan, uten å gjøre noe mer, dvs bare "kopiere ut" det som allerede er produsert. De kan evt gjøre om vedtaket sitt selv om de ser at det bør gjøres, noe jeg også påpekte i en epost til kommunen etter innlevering av klage. Men det kommer ikke tydelig frem av saksdokumentene på hvem som har gjort hva i klagesaken. Når saksbehandlerne har skrevet en "fraråding" videre til rådmann, har de da gjort mer enn de egentlig har lov til i følge forvaltningsloven? (Ble kanskje litt vanskelig forklart dette, får prøve å gjøre meg bedre forstått om det er ønskelig...)