Må man nesten ha internship for å få gode jobber?

[Mladic]

De fleste ansatte kommer til skolen på bedriftspresentasjon har hatt flere internship tidligere. 

Jeg vet at internship øker sjansen for å få jobb, men ingen av de jeg snakket med, som rekrutterer, har ikke hatt internship, de har som ofte et eller annen god internship hos et stort selskap. Men så er det vel få studenter i Norge som egentlig har internship og relevant arbeidserfaring. Kjenner dere til noen som har fått gode jobber uten å ha hatt en lang liste med internship og deltidsjobber? 

Endret 22. september 2016 av Mladic

[€uropa]

Var det slik at du studerte i utlandet? Tidligere har ikke internships vært så vanlig i Norge, så da er det naturlig at norske arbeidsgivere vektlegger det mindre, mens det kanskje stiller seg annerledes i utlandet.

 

I studiet mitt har jeg en del venner som nå studerer på sitt siste år på master. De fleste av dem har verken hatt internships eller annen relevant arbeidserfaring. Likevel har mange av dem nå fått jobber de begynner i om et snaut år. Dette er primært som revisorer og konsulenter i "de fire store". (Dog har noen av dem hatt forskjellige verv med relevante oppgaver og ansvar.)

 

Arbeidsgivere i Norge kan i liten grad forvente at nyutdannede har internships bak seg, da det er færre internships og naturligvis større konkurranse om disse under utdannelsen, enn om de faste jobbene ved endt utdannelse. Det er ikke uvanlig at de store arbeidsgiverne får firesifrede antall søknader på de svært få internshipene de tilbyr i sommerferiene.

Endret 22. september 2016 av Zarac

[RevealeR]

Var det slik at du studerte i utlandet? Tidligere har ikke internships vært så vanlig i Norge, så da er det naturlig at norske arbeidsgivere vektlegger det mindre, mens det kanskje stiller seg annerledes i utlandet.

 

I studiet mitt har jeg en del venner som nå studerer på sitt siste år på master. De fleste av dem har verken hatt internships eller annen relevant arbeidserfaring. Likevel har mange av dem nå fått jobber de begynner i om et snaut år. Dette er primært som revisorer og konsulenter i "de fire store". (Dog har noen av dem hatt forskjellige verv med relevante oppgaver og ansvar.)

 

Arbeidsgivere i Norge kan i liten grad forvente at nyutdannede har internships bak seg, da det er færre internships og naturligvis større konkurranse om disse under utdannelsen, enn om de faste jobbene ved endt utdannelse. Det er ikke uvanlig at de store arbeidsgiverne får firesifrede antall søknader på de svært få internshipene de tilbyr i sommerferiene.

Må bare påpeke at innlegget ditt var meget beroligende å lese, ettersom jeg også føler en del på det OP føler. Vet du noe om hvilket karakternivå de ligger på, og hvordan de fikk jobben? Er det noen med de som verken har verv eller relevant arbeidserfaring?

 

- Fjerdekullist

[Camlon]

Arbeidsgivere i Norge kan i liten grad forvente at nyutdannede har internships bak seg, da det er færre internships og naturligvis større konkurranse om disse under utdannelsen, enn om de faste jobbene ved endt utdannelse. Det er ikke uvanlig at de store arbeidsgiverne får firesifrede antall søknader på de svært få internshipene de tilbyr i sommerferiene.

 

Det gjelder bare de formelle praksiskplassene. En langt lettere måte å få internships er igjennom kontakter. Det er få firmaer som sier nei til gratisarbeidere, hvis de kan stole på deg.

 

I Norge så er det ikke nødvendig å ha internships, men jeg vil anbefale det. Vi går imot tøffere økonomiske tider og for mange tar høyere utdanning. I et slikt marked så vil de med arbeidserfaring gjøre det bedre enn de som ikke har det.

Endret 22. september 2016 av Camlon

[Mladic]

Var det slik at du studerte i utlandet? Tidligere har ikke internships vært så vanlig i Norge, så da er det naturlig at norske arbeidsgivere vektlegger det mindre, mens det kanskje stiller seg annerledes i utlandet.

 

I studiet mitt har jeg en del venner som nå studerer på sitt siste år på master. De fleste av dem har verken hatt internships eller annen relevant arbeidserfaring. Likevel har mange av dem nå fått jobber de begynner i om et snaut år. Dette er primært som revisorer og konsulenter i "de fire store". (Dog har noen av dem hatt forskjellige verv med relevante oppgaver og ansvar.)

 

Arbeidsgivere i Norge kan i liten grad forvente at nyutdannede har internships bak seg, da det er færre internships og naturligvis større konkurranse om disse under utdannelsen, enn om de faste jobbene ved endt utdannelse. Det er ikke uvanlig at de store arbeidsgiverne får firesifrede antall søknader på de svært få internshipene de tilbyr i sommerferiene.

Det stemmer. Men da snakker jeg om nordmenn som er ute i jobb i Norge. For eksempel i dag snakket jeg med en konsulent fra de store fire, og hun hadde tre forskjellige internships, utenfor konsulentbransjen, før hun til slutt fikk jobb der. For ikke snakket jeg med noen fra et meglerhus og begge hadde 3-4 forskjellige fete internships i de store fire (både revisor og konsulentselskaper) før de endet opp i finansbransjen. De må være ganske spesielle hvis de klarer å få internship i nesten alle årene de har studert. Personlig kjenner jeg ikke mange som har hatt internship selv.

[€uropa]

 

Var det slik at du studerte i utlandet? Tidligere har ikke internships vært så vanlig i Norge, så da er det naturlig at norske arbeidsgivere vektlegger det mindre, mens det kanskje stiller seg annerledes i utlandet.

 

I studiet mitt har jeg en del venner som nå studerer på sitt siste år på master. De fleste av dem har verken hatt internships eller annen relevant arbeidserfaring. Likevel har mange av dem nå fått jobber de begynner i om et snaut år. Dette er primært som revisorer og konsulenter i "de fire store". (Dog har noen av dem hatt forskjellige verv med relevante oppgaver og ansvar.)

 

Arbeidsgivere i Norge kan i liten grad forvente at nyutdannede har internships bak seg, da det er færre internships og naturligvis større konkurranse om disse under utdannelsen, enn om de faste jobbene ved endt utdannelse. Det er ikke uvanlig at de store arbeidsgiverne får firesifrede antall søknader på de svært få internshipene de tilbyr i sommerferiene.

Må bare påpeke at innlegget ditt var meget beroligende å lese, ettersom jeg også føler en del på det OP føler. Vet du noe om hvilket karakternivå de ligger på, og hvordan de fikk jobben? Er det noen med de som verken har verv eller relevant arbeidserfaring?

 

- Fjerdekullist

 

Jeg har liten oversikt over karakterene deres. Én som fikk jobb innen consulting i PwC vet jeg at har over 4,5 i snitt på master og noe lavere på bachelor. De andre har nok ikke like høyt snitt, men er nok likevel jevnt over gode med et snitt på en svak B eller bedre. Ryktene skal ha det til at nåløyet er trangere i consulting enn i revisjon.

 

Det er i hvert fall én som ikke har noe relevant arbeidserfaring eller verv som fikk tilbud fra både PwC og KPMG i revisjon. Samtidig tror jeg ikke han er i toppsjiktet karaktermessig. Og det kan jo heller ikke alle være hvis det stemmer som jeg har hørt, at de fire store snapper opp en tredel av NHH-erne.

 

De fire store har så vidt jeg forstår en fast og tilnærmet lik rekrutteringsprosess for nyutdannede, med to opptak i året og to intervjuer, der det andre intervjuet involverer case og presentasjon. Men jeg har ikke gjort noen egne undersøkelser på dette da jeg også er fjerdekullist og tror at jeg ønsker å jobbe for noen andre enn de fire store.

 

 

Arbeidsgivere i Norge kan i liten grad forvente at nyutdannede har internships bak seg, da det er færre internships og naturligvis større konkurranse om disse under utdannelsen, enn om de faste jobbene ved endt utdannelse. Det er ikke uvanlig at de store arbeidsgiverne får firesifrede antall søknader på de svært få internshipene de tilbyr i sommerferiene.

 

Det gjelder bare de formelle praksiskplassene. En langt lettere måte å få internships er igjennom kontakter. Det er få firmaer som sier nei til gratisarbeidere, hvis de kan stole på deg.

 

I Norge så er det ikke nødvendig å ha internships, men jeg vil anbefale det. Vi går imot tøffere økonomiske tider og for mange tar høyere utdanning. I et slikt marked så vil de med arbeidserfaring gjøre det bedre enn de som ikke har det.

 

Det har du sikkert rett i, men det er ikke bare uproblematisk å jobbe gratis heller.

 

Og så kan man jo se litt utenfor de mest kjente internshipene som alle andre økonomistudenter søker på, som i stor grad vektlegger akademiske resultater. Selv hadde jeg ikke hatt kjangs til å konkurrere på karakterer med et to- eller tresifret antall sterke studenter da jeg selv er en NHH-student med rimelig gjennomsnittlige karakterer. Men jeg klarte likevel å få et fulltids lønnet internship i fjor ved å spille på andre evner og erfaringer.

 

 

Var det slik at du studerte i utlandet? Tidligere har ikke internships vært så vanlig i Norge, så da er det naturlig at norske arbeidsgivere vektlegger det mindre, mens det kanskje stiller seg annerledes i utlandet.

 

I studiet mitt har jeg en del venner som nå studerer på sitt siste år på master. De fleste av dem har verken hatt internships eller annen relevant arbeidserfaring. Likevel har mange av dem nå fått jobber de begynner i om et snaut år. Dette er primært som revisorer og konsulenter i "de fire store". (Dog har noen av dem hatt forskjellige verv med relevante oppgaver og ansvar.)

 

Arbeidsgivere i Norge kan i liten grad forvente at nyutdannede har internships bak seg, da det er færre internships og naturligvis større konkurranse om disse under utdannelsen, enn om de faste jobbene ved endt utdannelse. Det er ikke uvanlig at de store arbeidsgiverne får firesifrede antall søknader på de svært få internshipene de tilbyr i sommerferiene.

Det stemmer. Men da snakker jeg om nordmenn som er ute i jobb i Norge. For eksempel i dag snakket jeg med en konsulent fra de store fire, og hun hadde tre forskjellige internships, utenfor konsulentbransjen, før hun til slutt fikk jobb der. For ikke snakket jeg med noen fra et meglerhus og begge hadde 3-4 forskjellige fete internships i de store fire (både revisor og konsulentselskaper) før de endet opp i finansbransjen. De må være ganske spesielle hvis de klarer å få internship i nesten alle årene de har studert. Personlig kjenner jeg ikke mange som har hatt internship selv.

 

Du har helt rett, de er spesielle og er ikke representative for arbeidsgiverne sine. I tillegg er det nok sånn at det er lettere å få internship og jobb når man allerede har erfaring og at de som får gode akademiske resultater klarer å opprettholde det over flere år. Det kan også være slik at arbeidsgivere av en eller annen grunn velger nettopp de flinkeste til å rekruttere nye flinke ansatte.

 

Jeg syntes også bildet så dystert ut da det var karrieredag på NHH i forrige uke. Det var gjennomgående at arbeidsgiverne som møtte opp vektla "sterke akademiske resultater" i brosjyrene sine og når jeg snakket med representantene deres. Samtidig viser arbeidsmarkedsundersøkelsene at rundt 80 % får jobb innen endt mastergrad og at resten av studentene enten studerer videre eller får jobb innen rimelig tid. Det betyr enten at "sterke akademiske resultater" kan bety karakter C og oppover, at de faktisk ikke vektlegger karakterer så mye som de gir inntrykk av, at arbeidsgiverne på karrieredagen ikke er representative for arbeidsmarkedet, eller en kombinasjon av disse.

 

Redigert: Jeg glemte å nevne at kompisen min heller ikke har hatt verv.

Endret 25. september 2016 av Zarac

[RevealeR]

 

 

Var det slik at du studerte i utlandet? Tidligere har ikke internships vært så vanlig i Norge, så da er det naturlig at norske arbeidsgivere vektlegger det mindre, mens det kanskje stiller seg annerledes i utlandet.

 

I studiet mitt har jeg en del venner som nå studerer på sitt siste år på master. De fleste av dem har verken hatt internships eller annen relevant arbeidserfaring. Likevel har mange av dem nå fått jobber de begynner i om et snaut år. Dette er primært som revisorer og konsulenter i "de fire store". (Dog har noen av dem hatt forskjellige verv med relevante oppgaver og ansvar.)

 

Arbeidsgivere i Norge kan i liten grad forvente at nyutdannede har internships bak seg, da det er færre internships og naturligvis større konkurranse om disse under utdannelsen, enn om de faste jobbene ved endt utdannelse. Det er ikke uvanlig at de store arbeidsgiverne får firesifrede antall søknader på de svært få internshipene de tilbyr i sommerferiene.

Må bare påpeke at innlegget ditt var meget beroligende å lese, ettersom jeg også føler en del på det OP føler. Vet du noe om hvilket karakternivå de ligger på, og hvordan de fikk jobben? Er det noen med de som verken har verv eller relevant arbeidserfaring?

 

- Fjerdekullist

 

Jeg har liten oversikt over karakterene deres. Én som fikk jobb innen consulting i PwC vet jeg at har over 4,5 i snitt på master og noe lavere på bachelor. De andre har nok ikke like høyt snitt, men er nok likevel jevnt over gode med et snitt på en svak B eller bedre. Ryktene skal ha det til at nåløyet er trangere i consulting enn i revisjon.

 

Det er i hvert fall én som ikke har noe relevant arbeidserfaring som fikk tilbud fra både PwC og KPMG i revisjon. Samtidig tror jeg ikke han er i toppsjiktet karaktermessig. Og det kan jo heller ikke alle være hvis det stemmer som jeg har hørt, at de fire store snapper opp en tredel av NHH-erne.

 

De fire store har så vidt jeg forstår en fast og tilnærmet lik rekrutteringsprosess for nyutdannede, med to opptak i året og to intervjuer, der det andre intervjuet involverer case og presentasjon. Men jeg har ikke gjort noen egne undersøkelser på dette da jeg også er fjerdekullist og tror at jeg ønsker å jobbe for noen andre enn de fire store.

Takk for svar. Myten om at man kun må ha toppkarakterer for å få jobb i de fire store kan følgelig avlives!

 

Lurer på om du har noen tanker rundt bachelorsnitt versus mastersnitt? Vil arbeidsgiver finne seg i å legge stor vekt på bachelorsnitt ved en ansettelse, eller vil mastersnittet være det som primært vurderes?

[Profugus]

På generelt basis vil jeg si at det er du selv som setter begrensningen for hvor god jobb du kan få. Jeg vil si at mange ikke er tøff nok til å søke på jobber der man har lavere utdanning og mindre erfaring enn hva det ønskes fra en arbeidsgiver. Med vilje og engasjement samt at man er tøff nok til å gå utenfor komfortsonen sin er mulighetene mange.

[€uropa]

Takk for svar. Myten om at man kun må ha toppkarakterer for å få jobb i de fire store kan følgelig avlives!

 

Lurer på om du har noen tanker rundt bachelorsnitt versus mastersnitt? Vil arbeidsgiver finne seg i å legge stor vekt på bachelorsnitt ved en ansettelse, eller vil mastersnittet være det som primært vurderes?

 

Jeg vet ikke. Jeg tror ulike arbeidsgivere legger ulik vekt på karakterer og andre ting, så det er ikke et entydig svar på det. Jeg har inntrykk av at karakterene på master som regel er viktigere og at man med gode resultater på master kan slippe unna med dårligere resultater på bachelor.

 

Jeg søkte på en jobb som økonomi- og regnskapssjef i et lite selskap for snart et år siden, da jeg tok en pause fra NHH etter bachelor. Jeg fikk ikke jobben, men det var ikke på grunn av karakterene mine. Jeg la ikke ved vitnemålet da jeg sendte søknaden og karakterer var heller ikke et tema på intervjuet. Referansene jeg brukte hadde heller ikke sett vitnemålet mitt.

 

Når folk forteller om intervjuene de har vært på, høres det for meg ut som det er vanlig å bli konfrontert med karakterer som skiller seg negativt ut, selv om det bare er to D-er på bachelor og man ellers har flest A-er og B-er. Men det handler kanskje mer om at det er interessant å se hvordan kandidaten forklarer dette enn at de enkeltstående karakterene i seg selv er avgjørende.

[RevealeR]

 

Takk for svar. Myten om at man kun må ha toppkarakterer for å få jobb i de fire store kan følgelig avlives!

 

Lurer på om du har noen tanker rundt bachelorsnitt versus mastersnitt? Vil arbeidsgiver finne seg i å legge stor vekt på bachelorsnitt ved en ansettelse, eller vil mastersnittet være det som primært vurderes?

 

Jeg vet ikke. Jeg tror ulike arbeidsgivere legger ulik vekt på karakterer og andre ting, så det er ikke et entydig svar på det. Jeg har inntrykk av at karakterene på master som regel er viktigere og at man med gode resultater på master kan slippe unna med dårligere resultater på bachelor.

 

Jeg søkte på en jobb som økonomi- og regnskapssjef i et lite selskap for snart et år siden, da jeg tok en pause fra NHH etter bachelor. Jeg fikk ikke jobben, men det var ikke på grunn av karakterene mine. Jeg la ikke ved vitnemålet da jeg sendte søknaden og karakterer var heller ikke et tema på intervjuet. Referansene jeg brukte hadde heller ikke sett vitnemålet mitt.

 

Når folk forteller om intervjuene de har vært på, høres det for meg ut som det er vanlig å bli konfrontert med karakterer som skiller seg negativt ut, selv om det bare er to D-er på bachelor og man ellers har flest A-er og B-er. Men det handler kanskje mer om at det er interessant å se hvordan kandidaten forklarer dette enn at de enkeltstående karakterene i seg selv er avgjørende.

 

Takk for verdifull input. Synes å være at de fleste vektlegger masterkarakter mer enn bachelorkarakterer, men som du selv sier er det vel avhengig av arbeidsgiver. Veldig kjedelig at du ikke fikk stillingen du søkte på, la oss håpe at det går bedre ved neste søkerunde.

 

Av nysgjerrighet lurer jeg på hvilken hovedprofil du har valgt?

[The Avatar]

I Norge er det ikkje rekna som heilt stuereint med internships/praksiskandidatar heller, dette bidrar også til at det er forholdsvis lite praksiskandidatplassar å få tak i Norge.

 

I Norge er det ikkje krav om minstelønn, men det er heller ikkje lov med sosial dumping og utnyttelse av arbeidstakarane heller. Enkelte praksiskandidatstillingar kan derfor fort kome på kanten med loven slik at arbeidstilsynet må blandast inn.

Der praksisplass blir mest benytta i Norge er innanfor bar- og restaurantbransjen der enkelte arbeidsgivere har eit litt laust forhold til arbeidsmiljølova og krever at arbeidssøkaren skal jobbe gratis i ei periode før arbeidsgiver bestemmer seg for om arbeidssøkaren skal få fast jobb eller ikkje. Dette har blitt brukt ein del ovanfor studentar og utanlandske arbeidarar som ikkje er i ein pressa situasjon for å få seg jobb. I slike saker har arbeidstilsynet vert klare på at dette ikkje er lov.

 

Utgangspunktet er at det er lov med gratisarbeid, men då må praksiskandidaten få noke igjen av tilsvarande verdi. Ofte vil det være at praksiskandidaten får tett oppfølging av bedrifta, får rullere innanfor mange forskjellige arbeidsoppgåver for å på den måten få mest mulig erfaring på kortast mulig tid, osv.

Det å sette ein praksiskandidat til å gjere vanlige arbeidsoppgåver utan betaling blir fort problematisk.

 

 

I tillegg kan det vere verdt å nemne at det ikkje er alle arbeidsgivarar som nødvendigvis ser positivt på at arbeidstakaren har vært praksiskandidat. Særlig for høgt utdanna personar, og personar som har arbeidserfaring frå før så vil arbeidsgiver kunne stille seg spørsmålet om kvifor arbeidssøkaren har valgt å jobbe gratis når alle forutsettningar for å få vanlig betalt arbeid burde ligge til grunn.

[€uropa]

Takk for verdifull input. Synes å være at de fleste vektlegger masterkarakter mer enn bachelorkarakterer, men som du selv sier er det vel avhengig av arbeidsgiver. Veldig kjedelig at du ikke fikk stillingen du søkte på, la oss håpe at det går bedre ved neste søkerunde.

 

Av nysgjerrighet lurer jeg på hvilken hovedprofil du har valgt?

 

Planen min var i utgangspunktet å komme tilbake til NHH og begynne på master i år. Jobben jeg søkte på var bare en mulighet jeg ble tipset om av en bekjent og hoppet på på kort varsel, så jeg tok det ikke så tungt da jeg ikke fikk den.

 

Jeg har valgt Economics.

[Camlon]

I Norge er det ikkje krav om minstelønn, men det er heller ikkje lov med sosial dumping og utnyttelse av arbeidstakarane heller. Enkelte praksiskandidatstillingar kan derfor fort kome på kanten med loven slik at arbeidstilsynet må blandast inn.

Der praksisplass blir mest benytta i Norge er innanfor bar- og restaurantbransjen der enkelte arbeidsgivere har eit litt laust forhold til arbeidsmiljølova og krever at arbeidssøkaren skal jobbe gratis i ei periode før arbeidsgiver bestemmer seg for om arbeidssøkaren skal få fast jobb eller ikkje. Dette har blitt brukt ein del ovanfor studentar og utanlandske arbeidarar som ikkje er i ein pressa situasjon for å få seg jobb. I slike saker har arbeidstilsynet vert klare på at dette ikkje er lov.

 

Det er desverre helt korrekt. Jeg hadde en praksisjobb, hvor de ikke betalte meg lønn, men de betalte 50k for appen jeg produserte.

 

De fortalte meg at de måtte holde praksisplassen skjult, fordi fagforeningene vil anse det som lønnsdumping. Jeg kan tenke meg en del bedrifter har større lojalitet til sine fagforeninger, og vil derfor ikke ansette noen praksisarbeidere.