Romfart og astronomi - diskusjon, nyheter og annet som opptar deg

[Espen Hugaas Andersen]

1 hour ago, Enceladus said:

Ser frem til neste video! Romstråling er interessant

Jeg vil tro at med Starship så har man mange valgmuligheter her i og med størrelsen. Men som vanlig så blir vel kanskje løsningen et lite beskyttet rom mannskapet kan evakuere til samt korte ned reisetiden til mars så mye som mulig?

Ja, problemstillingen er egentlig todelt. Du har solstråling, som kan skjermes mot relativt greit (og det er ved energetiske hendelser på solen der man da går å gjemmer seg i det beskyttede rommet.) Selv den tynne atmosfæren til Mars fungererer ganske bra for skjerming, der det er i hovedsak de mer ekstreme hendelsene som kan få konsekvenser på bakken.

Og så har man kosmisk stråling, som er ekstremt vanskelig å skjerme mot. Fordi disse partiklene er så energetiske vil de skape masse sekundærpartikler når de treffer materie, og jo mer energi partiklene har jo vanskeligere er de å stoppe. Sekundærpartiklene kan faktisk gjøre at det er bedre med mindre skjerming enn med mer skjerming, ettersom sekundærpartiklene kan gjøre mer skade enn primærpartiklene. (Primærpartiklene vil gjerne gå rett gjennom deg i et ikke veldig bredt spor, mens sekundærpartiklene kan treffe deg overalt, og altså gjøre skade overalt.)

Her er en simulering av en partikkel med kosmisk stråling som treffer atmosfæren på jorden:

Fordi kosmisk stråling er så vanskelig å skjerme mot handler det i stor grad om å redusere tidseksponeringen.

[Enceladus]

53 minutes ago, Espen Hugaas Andersen said:

Ja, problemstillingen er egentlig todelt. Du har solstråling, som kan skjermes mot relativt greit (og det er ved energetiske hendelser på solen der man da går å gjemmer seg i det beskyttede rommet.) Selv den tynne atmosfæren til Mars fungererer ganske bra for skjerming, der det er i hovedsak de mer ekstreme hendelsene som kan få konsekvenser på bakken.

Og så har man kosmisk stråling, som er ekstremt vanskelig å skjerme mot. Fordi disse partiklene er så energetiske vil de skape masse sekundærpartikler når de treffer materie, og jo mer energi partiklene har jo vanskeligere er de å stoppe. Sekundærpartiklene kan faktisk gjøre at det er bedre med mindre skjerming enn med mer skjerming, ettersom sekundærpartiklene kan gjøre mer skade enn primærpartiklene. (Primærpartiklene vil gjerne gå rett gjennom deg i et ikke veldig bredt spor, mens sekundærpartiklene kan treffe deg overalt, og altså gjøre skade overalt.)

Her er en simulering av en partikkel med kosmisk stråling som treffer atmosfæren på jorden:

Fordi kosmisk stråling er så vanskelig å skjerme mot handler det i stor grad om å redusere tidseksponeringen.

Hvor godt kan vann beskytte mot den kosmiske strålingen? Beskytter vann bedre mot sekundær strålingen enn andre materialer? Vann må en jo ha med seg uansett så kan da likegodt benytte det mot stråling. Og samme med drivstoff?

Jeg ser for meg at vannet kan dekke delene av skipet hvor mannskapet sover?

[Espen Hugaas Andersen]

1 minute ago, Enceladus said:

Hvor godt kan vann beskytte mot den kosmiske strålingen? Beskytter vann bedre mot sekundær strålingen enn andre materialer? Vann må en jo ha med seg uansett så kan da likegodt benytte det mot stråling. Og samme med drivstoff?

Jeg ser for meg at vannet kan dekke delene av skipet hvor mannskapet sover?

Vann er supert. Man ønsker mest mulig lette elementer for å stoppe kosmisk stråling, og vann har mye hydrogen (atomnummer 1), og oksygen (atomnummer 8). Jeg har ikke lest noe spesifikt om metan, men det bør være bedre enn vann. Det har større andel hydrogen, og karbon med atomnummer 6.

Men det kreves fortsatt flere meter med vann/metan/lignende til å stoppe strålingen, så det har noen praktiske utfordringer.

Dette er definitivt ting jeg vil komme inn på i videoen.

[Simen1]

Spørsmål til neste video fra @Espen Hugaas Andersen :

Hvor stor andel av strålinga (millisivert) skyldes ladde partikler? Altså, hvor mye kan man i teorien fjerne med en superledende spole rundt kabinen som leder ladde partikler til et sikkert sted / drivstofftank /vanntank etc. Superledende spoler bør kunne ha gode forhold ute i rommet om de skjermes godt nok fra sollys.

[Espen Hugaas Andersen]

2 hours ago, Simen1 said:

Spørsmål til neste video fra @Espen Hugaas Andersen :

Hvor stor andel av strålinga (millisivert) skyldes ladde partikler? Altså, hvor mye kan man i teorien fjerne med en superledende spole rundt kabinen som leder ladde partikler til et sikkert sted / drivstofftank /vanntank etc. Superledende spoler bør kunne ha gode forhold ute i rommet om de skjermes godt nok fra sollys.

Nesten alt er i form av ladde partikler, hvis man ser bort i fra sekundærpartikler. Det er i hovedsak protoner, elektroner og ioner.

Jeg har ingen anelse om det er realistisk med et kraftig nok magnetfelt.

[Simen1]

Espen Hugaas Andersen skrev (2 timer siden):

Nesten alt er i form av ladde partikler, hvis man ser bort i fra sekundærpartikler. Det er i hovedsak protoner, elektroner og ioner.

Jeg har ingen anelse om det er realistisk med et kraftig nok magnetfelt.

Ok, lite skadelig røntgen og gamma altså, målt i skadelighet på mennesker.

Jeg vet at kunstig magnetfelt har vært diskutert før, men så vidt jeg vet har det enten vært diskutert kobberspoler (store energitap) eller superledende spoler med et svært kjøleanlegg (stort energitap). Klarer de å holde det godt avskjermet fra varme så tipper jeg det kan bli ganske energieffektivt. Ladde partikler forsvinner ikke, men de ledes mot magnetpolene så det må nødvendigvis være noe der som absorberer partiklene etter hvert. Hvis ikke så hoper det vel seg opp som i van allen-beltene. Statiske elektriske felt har også vært foreslått men det er visstnok lite praktisk.

[Enceladus]

I løpet av det neste døgnet blir det gjort et kommersielt månelandingsforsøk med Japanske Hakuto-R sonden. Den har blant annet med seg to rovere (hva er et godt norsk ord for rover?). Hvis de lykkes så blir det historisk både som første kommersielle landingsforsøk og Japan som den fjerde nasjonen som har gjennomført en landing etter USA, Sovjet og Kina. Tidligere har både India med Chandrayaan-2 og Israel med Beresheet gjort forsøk på landing men ikke lykkes.

Quote

Hakuto-R Mission1 (Hakuto-R M1) is a Japanese lunar landing mission. It is primarily a technology demonstration lander. It is built by ispace, inc., and will carry commercial and government payloads, including two lunar rovers (Rashid and the Japanese Lunar Excursion Vehicle). The mission launched from Cape Canaveral, Florida, on a SpaceX Falcon 9 rocket on 11 December at 07:38:13 UT along with the Lunar Flashlight mission. It was put into a lunar transfer trajectory 40 minutes after launch and was deployed from the booster 7 minutes later. Communications were established with Hakuto, all systems are reported in nominal state. The orbit involved a wide loop away from the Earth and Moon followed by a return to lunar orbit. Lunar orbit insertion was achieved on 21 March. A 100-km circular orbit was achieved on 13 April. Landing is scheduled for 25 April 2023 at approximately 16:40 UT (12:40 p.m. EDT) at 47.5 N, 44.4 E in Atlas crater in the Mare Frigoris region on the Moon's near side. There are backup landing opportunities on April 26, May 1, and May 3.

The ispace Series 1 Lunar Lander stands about 2.3 meters tall on four landing legs with a total footprint 2.6 x 2.6 meters. The dry mass is 340 kg, fully fueled mass with payloads is roughly 1000 kg. The main body is an octagonal prism, 1.64 meters high and about 1.6 meters across its widest diameter. It has one main landing thruster and six assist thrusters. 350 W peak power is provided by body-mounted solar panels charging a Li-ion battery. Communications (uplink and downlink) are via X-band. It is capable of carrying 30 kg of payload to the lunar surface in protected compartments.

Rashid is a United Arab Emirates (UAE) lunar rover. It has a mass of approximately 10 kg. It is planned to operate for one lunar sunrise to sunset (about 14 Earth days) and will be used to study properties of lunar soil, the geology of the Moon, dust movement, and the surface plasma environment. The Japanese Lunar Excursion Vehicle, or Transformable Lunar Robot, is a small 8 cm diameter sphere with a mass of about 0.25 kg that will open into a cylindrical shape, basically an axle with two hemispherical wheels, and carry cameras for surface observations.

https://nssdc.gsfc.nasa.gov/nmc/spacecraft/display.action?id=2022-168A

 

Livestream her:

 

Endret 24. april 2023 av Enceladus

[trikola]

1 hour ago, Enceladus said:

hva er et godt norsk ord for rover?

Fjernstyrt vehikkel - ROVer står jo for Remote Operated Vehicle.

[Deimos_Anomaly]

Rover betyr ganske enkelt en som vandrer.

Ethvert landkjøretøy egnet for utforsking av nye områder og fremkomst i ulendt terreng kan defineres som en rover. Trenger ikke være fjernstyrt.

[Sjørøver]

Mandag traff en ni meter lang og 1,6 tonn rakett bakken i Målselv i Troms ved en feil, skriver iTromsø.

Raketten skal ha tatt en lengre og mer vestlig bane enn svenske Esrange Space Center i Kiruna hadde beregnet, skriver Esrange på sine nettsider.

Raketten landet 15 kilometer inn i Norge. Ifølge Esrange landet raketten i en fjellkjede rundt 40 kilometer nordvest fra den planlagte landingsplassen. Ikke langt unna Dividalen nasjonalpark.

Luftfartstilsynet sier til avisa at de ser alvorlig på uautorisert aktivitet på norsk jord, og at de ikke har fått beskjed om hendelsen.

Esrange opplyser til iTromsø at det nå foregår et arbeid med å hente ut raketten, og for å finne ut hvorfor raketten fløy feil

[nebrewfoz]

37 minutes ago, Sjørøver said:

Esrange opplyser til iTromsø at det nå foregår et arbeid med å hente ut raketten, og for å finne ut hvorfor raketten fløy feil

Kanskje vi burde utplassere Patriot-batterier i Nord-Norge for å beskytte oss mot disse svenske "angrepene"?
Eller kanskje svenskene burde leie seg inn på Andøya Space Center og skyte opp derfra?

[Enceladus]

Sending fra månelandinsgforsøket har startet:

 

Lykke til!

[Enceladus]

Ser ikke ut som farkosten overlevde landingen:

Det gjør vondt å se alle triste ansiktene

 

[uname -i]

Så når tror dere neste Starship-forsøk blir? Og ser det ikke litt stygt ut med hensyn til å bruke den til å få folk på månen allerede til neste år? Har NASA en Plan B?

Endret 27. april 2023 av uname -i

[nebrewfoz]

3 minutes ago, uname -i said:

Så når tror dere neste Starship-forsøk blir? Og ser det ikke litt stygt ut med hensyn til å bruke den til å få folk på månen allerede til neste år? Har NASA en Plan B?

De har vel en kalender med flere årstall på.

[Enceladus]

1 hour ago, uname -i said:

Så når tror dere neste Starship-forsøk blir? Og ser det ikke litt stygt ut med hensyn til å bruke den til å få folk på månen allerede til neste år? Har NASA en Plan B?

Tipper det blir nytt forsøk mot slutten av året, slikt tar alltid mye lengre tid enn man på forhånd gjerne tror og ønsker. Det samme gjelder nok i enda større grad NASA, de er som regel enda tregere og dyrere og mindre risikovillige; i hvert fall etter et par veldig stygge ulykker med romfergene. Måneferdene med Artemis blir garantert utsatt, det har lenge vært forventet og har nok ikke så veldig mye å gjøre med utviklingen av Starship.

En plan B til månelandingsfartøy som kan frakte folk mener du? Tja, jeg tror ikke det enn så lenge ligger noe håndfast alternativ på bordet så vidt meg bekjent, selv om de nok gjerne vil ha alternativer. Men penger til alternativer har de ikke blitt bevilget av politikerne, det var grunnen til at de valgte å satse alt på Starship. Men jeg mener å ha lest at det har blitt gitt mindre kontrakter til å utvikle fartøyer som kan frakte utstyr til månens overflate, her er flere aktører, blandt annet Blu Origin og Astrobotics. Men som vi så i forgårs med Japanske Hakuto-R sonden som feilet sin landing så er det svært vanskelig. De er vel nå det tredje landet som har feilet de siste årene.

Endret 27. april 2023 av Enceladus

[Simen1]

uname -i skrev (1 time siden):

Så når tror dere neste Starship-forsøk blir? Og ser det ikke litt stygt ut med hensyn til å bruke den til å få folk på månen allerede til neste år? Har NASA en Plan B?

De trenger en ny launch-pad. Det kan ta et par måneder.

Jeg aner ingenting om framdriften i forhold til måneferden. Vet bare at den nylige oppskytninga har blitt massivt misforstått av media. De journalistene som trodde at den ikke skulle eksplodere og som ryggmargsrefleks dømt den til mislykket, har ikke forstått det de skriver om. Det var bare et spørsmål om hvor og når den skulle eksplodere / gå i oppløsning / styrte. Alt ut over at den steg opp og bort fra utskytningsrampen var bare bonus. De fikk helt grei bonus.

[uname -i]

Simen1 skrev (4 minutter siden):

Alt ut over at den steg opp og bort fra utskytningsrampen var bare bonus. De fikk helt grei bonus.

Flere rakettmotorer var kaputt allerede på utskytningsrampen. Vet ikke om det kan kalles en suksess, men lista blir som vanlig i ettertid behørig plassert litt lavere enn det som ble resultatet. 

De ser ut til å ha veldig lang vei med tanke på å ha en fiks ferdig månelander til neste år.

[Enceladus]

Oppskytningen av Starship gikk vel sånn halvveis bra tenker jeg. Alt gikk definitivt ikke etter planen hehe, men det er nå derfor de tester; for å lære.

De virker å ha gamblet med launchpadden at den akkurat skulle holde. Det var en tweet jeg har sett gjøre sin runde i de siste fra Elon Musk som sier sitt:

 

 

[Simen1]

Synes ikke det er noe flytting av målstenger. De var klinkende klare på at det å kjøre klar av tårnet er målet. Alt utover det er icing on the cake som de sa. De kjørte klar av tårnet - ergo suksess. De toppet kaka med å kjøre ~4 minutter til. Jada, det kunne vært ennå mer topping av kaka, men det var klart uttalt at det ikke var et suksesskriterie. Det var aldri meningen at denne skulle opp i rommet eller at noe som helst av falcon heavy eller booster skulle overleve. Det var klart på forhånd at alt skulle ødelegges. De visste bare ikke hvor og når.

Så når noen journalister kommer drassende med påstander om mislykket oppskytning så hadde de altså glemt å sette seg inn i forskjellen på suksesskriteriet og bonusene. Det er håpløst slett journalistarbeid.

Målet med denne oppskytninga var altså å lære en hel del og det er jeg helt sikker på at de gjorde. De hadde ørten sensorer som strømmet ned data om ferden så de kan analysere svake punkter og konsentrere seg om de framover.

SLS hadde motsatt designfilosofi. De har byttet ut Musk sin praktiske prøv og feil-strategi med "alt skal virke på første forsøk - ingen prototyper - ingen øvelser eller generalprøver - kun premiære med jomfru-skipet". Jeg vil kalle det både risikabelt og uansvarlig. Prototyper og en serie generalprøver er alfa og omega for å kunne luke ut praktiske feil. SLS har vel vært under utvikling i 30 år eller noe sånt. Alt for teoretisk, alt for mye penger og alt for lang tid.