Gå til innhold

Romfart og astronomi - diskusjon, nyheter og annet som opptar deg


Enceladus

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
  • 2 uker senere...

Grønt lys for Andøya Space-finansiering: – En historisk dag
https://e24.no/naeringsliv/i/RrOkW2/groent-lys-for-andoeya-space-finansiering-en-historisk-dag

Sitat

Andøya Space får godkjent finansiering på totalt 365,6 millioner kroner. Nå blir det et europeisk romkappløp mellom Norge og Storbritannia.

– Dette er en historisk dag for Andøya og for Norge som romnasjon, sier statsminister Erna Solberg, som sammen med regjeringen nettopp har gitt klarsignal for å etablere en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya

Yes!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
2 hours ago, Snikpellik said:

Grønt lys for Andøya Space-finansiering: – En historisk dag
https://e24.no/naeringsliv/i/RrOkW2/groent-lys-for-andoeya-space-finansiering-en-historisk-dag

Yes!

Dette blir spennende. Jeg bare håper Isar Aerospace, Rocket Factory Augsburg og andre potensielle oppskytningsselskaper klarer å bringe meningsfull aktivitet til Andøya. 

Men jeg har lest meg litt opp på planene, og det virker som det er i hvert fall litt gradvis oppskalering av aktiviteten.

Slik jeg skjønner det blir det inntil tre oppskytningssteder, Pad A som skal være klar i 2022, Pad B som skal være klar trolig 2023-2025, og Pad C, som er en mulig fremtidig utvidelse. Det er snakk om inntil 10 oppskytninger per år for Pad A og inntil 30 oppskytninger per år når all infrastrukturen er på plass. Og støyutregningene baserer seg på en medium rakett med rundt 57 tonn skyvekraft, og trolig da en størrelse på 30-45 tonn. Til sammenligning er Rocket Lab Electron på rundt 12,5 tonn.

Det er en del informasjon her: https://www.andoy.kommune.no/handlers/fh.ashx?FilId=24221

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva kan dette være ?

We report the discovery of a highly polarized, highly variable, steep-spectrum radio source, ASKAP J173608.2−321635, located ∼4° from the Galactic Center in the Galactic plane. The source was detected six times between 2020 January and 2020 September as part of the Australian Square Kilometre Array Pathfinder Variables and Slow Transients (ASKAP VAST) survey at 888 MHz. It exhibited a high degree (∼25%) of circular polarization when it was visible. We monitored the source with the MeerKAT telescope from 2020 November to 2021 February on a 2–4 week cadence. The source was not detected with MeerKAT before 2021 February 7 when it appeared and reached a peak flux density of 5.6 mJy. The source was still highly circularly polarized, but also showed up to 80% linear polarization, and then faded rapidly with a timescale of one day. The rotation measure of the source varied significantly, from −11.8 ± 0.8 rad m−2 to −64.0 ± 1.5 rad m−2 over three days. No X-ray counterpart was found in follow-up Swift or Chandra observations about a week after the first MeerKAT detection, with upper limits of ∼5.0 × 1031 erg s−1 (0.3–8 keV, assuming a distance ∼10 kpc). No counterpart is seen in new or archival near-infrared observations down to J = 20.8 mag. We discuss possible identifications for ASKAP J173608.2−321635 including a low-mass star/substellar object with extremely low infrared luminosity, a pulsar with scatter-broadened pulses, a transient magnetar, or a Galactic Center radio transient: none of these fully explains the observations, which suggests that ASKAP J173608.2−321635 may represent part of a new class of objects being discovered through radio imaging surveys.

https://iopscience.iop.org/article/10.3847/1538-4357/ac2360

Endret av Kroat
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg kom til å tenke på noe. Hvor mange tonn drivstoff bruker Starship super heavy på 0-100 km/t?  *

Jeg ser litt på den digre tårnkrana de har bygget for å løfte Starship oppå super heavy og de armene som holder romskipet. Hva om man bygde plattformen under super heavy som en løfteplattform med taljer og en supertung motvekt slik at når man slipper kroken som motvekta henger fast i så spretter plattformen og skipet opp som med en katapult. Javisst blir det en krevende konstruksjon, men hvis det kan erstatte X tonn drivstoff med X tonn nyttelast så kan det nok forsvare ganske store investeringer.

* 100 km/t er bare et eksempeltall tatt ut fra lufta for å ha noe håndfast å diskutere.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

0-100 km/t tar ca seks sekunder. Med 33x Raptor og omkring 650 kg/s er det 129 tonn CH4 og O2. Altså ca 2,7% av drivstoffet til Starship går med til å gjøre 0-100 km/t.

129 tonn drivstoff, derav 28 tonn CH4 og 101 tonn O2, koster ca $43.000, eller 359.000 kr.

Jeg er ganske sikker på at det ikke ville lønne seg. Det ville komplisere oppskytningstårnet ganske betraktelig, og det ville være utfordrende å sørge for at raketten faktisk ble sendt rett opp. Om den kom ut litt skjevt ville den kanskje ikke kunne hente seg inn og måtte bli destruert. *En* ekstra mislykket oppskytning ville nok minimum koste $100 mill, som ville utgjøre det ekstra drivstoffet til 2300 oppskytninger.

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (1 time siden):

359.000 kr.

Jeg er ganske sikker på at det ikke ville lønne seg.

Glemmer du ikke en vesentlig ting i det regnestykket? .. verdien av 129 tonn ekstra nyttelast ;) Eventuelt ganget opp med de neste 2300 oppskytningene, hvis det lykkes da.

Lenke til kommentar
59 minutes ago, Simen1 said:

Glemmer du ikke en vesentlig ting i det regnestykket? .. verdien av 129 tonn ekstra nyttelast ;) Eventuelt ganget opp med de neste 2300 oppskytningene, hvis det lykkes da.

Man får ikke økt nyttelasten med 129 tonn - det er ikke sånn rakettligningen fungerer.

Jeg har et lite excelark for Starship, og jeg tror man trolig kan øke nyttelasten til 156-157 tonn fra 150 tonn, for lik delta-v.

Det er kanskje ikke 100% irrelevant, men samtidig tror jeg det ville være mye mer å tjene til betydelig lavere kostnad ved å bytte ut en del komponenter av raketten til aluminium og karbonfiber. (På øvre trinn vil hver kg spart bety en kg ekstra nyttelast.)

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Lurer på om det blir aktuelt med hydrogenfarming i rommet, f.eks. til fyllingsstasjoner nær destinasjoner for lange reiser.

Sitat

Scientists using data from NASA’s Ulysses mission, from a distance slightly closer to the Sun than Jupiter, measured pickup ions and estimated a density of about 85 hydrogen atoms in a quart of space. A few years later, a different study combining Ulysses and Voyager data found a similar result.

https://www.nasa.gov/feature/goddard/2020/new-evidence-our-neighborhood-in-space-is-stuffed-with-hydrogen

Lenke til kommentar

85 atomer pr liter rom (a quart of a milk = rett under en liter) er ikke akkurat mye å plukke opp. Til sammenligning inneholder en liter melk ca 66 900 000 000 000 000 000 000 000 hydrogenatomer. Da må man fange inn all hydrogen fra volumet av 1 jordklode for å få like mye hydrogen som den literen med melk. Det finnes nok langt enklere og billigere måter å sanke hydrogen i rommet enn å hente det fra "vakuumet" mellom planetene.

Med forbehold om at jeg ikke har snublet i potensregninga.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Blue Origin har en ny plan:

Det er ikke vanskelig å se at planen har noen svakheter.

F.eks er jo New Glenn fortsatt ikke i nærheten av å være klar, så det er en del år før dette blir noe av. Og de skal frakte folk til og fra romstasjonen med Starliner, som er dyr, og har ikke noen operativ rakett for å fraktes opp i bane. (Alle resterende Atlas V er utsolgt, så Starliner må fly på enten Vulcan eller New Glenn.)

Om Starliner skal fly på Vulcan, som ikke er gjenbrukbar, så vil kostnadene ved frakten av mennesker være ganske høy på permanent basis.

Det viktige her for Blue å tenke på er konkurranse fra SpaceX. Mest sannsynlig vil de SpaceX skyte opp Starship som har tilpasninger for å kunne fungere som en romstasjon, og så bruke Dragon 2 for transport av besetning. Dette vil kunne være ganske mye billigere enn Blues forslag.

Lenke til kommentar

Og som en reddit bruker sier i den tråden:

Quote

First few seconds show Dennou Coil, a 2007 anime centered around augmented reality glasses in the mid-2020s. This one takes place about 20 years later, in 2045. I guess it might be like Planetes, another hard sci-fi space anime. I'm excited to see Starship's influence on media.

Enig.

Jeg har sagt det tidligere her; Planetes er vel verdt å se. Håper dette blir like bra.

 

Starship anime.jpg

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...