Gå til innhold

Romfart og astronomi - diskusjon, nyheter og annet som opptar deg


Enceladus

Anbefalte innlegg

Tre nye lydklipp fra Mars

Quote

This recording was made by the SuperCam instrument on NASA’s Perseverance Mars rover on Feb. 19, 2021, just about 18 hours after landing on the mission’s first sol or Martian day. The rover’s mast, holding the microphone, was still stowed on Perseverance’s deck, and so the sound is muffled, a little like the sound one hears listening to a seashell or having a hand cupped over the ear. Just a little wind can be heard.

Quote

This is the first acoustic recording of laser impacts on a rock target on Mars from March 2, 2021, the 12th sol (Martian day) from Perseverance’s SuperCam instrument. The sounds of 30 impacts are heard, some slightly louder than others. Variations in the intensity of the zapping sounds will provide information on the physical structure of the targets, such as its relative hardness or the presence of weathering coatings. The target, Máaz (“Mars” in Navajo), was about 10 feet (3.1 m) away.

Quote

This recording was made on Feb. 22, 2021, on the fourth sol (Martian day) by the SuperCam instrument on NASA’s Perseverance rover after deployment of the rover’s mast. It provides a different overall sound than the SuperCam audio recording from the mission’s first sol. Some wind can be heard, especially around 20 seconds into the recording. Rover background sounds have been removed.

https://mars.nasa.gov/mars2020/multimedia/audio/

Endret av Enceladus
  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er merkelig at propulsjonsteknologien ikke har kommet videre fra det tyske V2 (fra 1944). Man hyller Elon Musk opp og ned, men han har egentlig ikke bidratt med noe revolusjonerende (bortsett fra å privatisere en allerede eksisterende teknologi). Selv gjenbruk av raketter kommer fra Werner von Braun.

Håper at det blir mer investering i dette.

Lenke til kommentar
22 minutes ago, Sandy Koufax said:

Det er merkelig at propulsjonsteknologien ikke har kommet videre fra det tyske V2 (fra 1944). Man hyller Elon Musk opp og ned, men han har egentlig ikke bidratt med noe revolusjonerende (bortsett fra å privatisere en allerede eksisterende teknologi). Selv gjenbruk av raketter kommer fra Werner von Braun.

Håper at det blir mer investering i dette.

Å sammenligne dagens raketter med V2 er litt som å sammenligne Ford Model T med dagens biler. Ja, det er likheter. Biler bruker f.eks fortsatt hjul, men det meste annet er annerledes.

Lenke til kommentar

Både raketter og biler er gammel teknologi ja, ganske kjedelige greier. De har vært gjort en del fremskritt på ingeniør siden, men vitenskapen bak teknologien er mer eller mindre uendret. Det er litt derfor jeg ikke klarer å mønstre så stor interesse for space-x og lignende. Det er jo kult i prinsippet, men også litt kjedelig. 

Lenke til kommentar

Folk er forskjellig. Jeg (og mange andre) klarer fint å mønstre stor interesse for biler, og jeg klarer også fint å mønstre stor interesse for raketter.

Men om man ikke syns rakettene til SpaceX er så veldig spennende, så er det kanskje enklere å syns det rakettene muliggjør er spennende. Det er omtrent 50 år siden mennesker sist gikk på månen, men foreløpig ser det ut som 2024 er året det skjer igjen. Og Mars er nok ikke langt bak.

Kanskje finner vi liv på Mars. Kanskje kan Mars bli et hjem for millioner.

I mitt syn lever vi i spennende tider.

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar

Biler i dag bruker også i stor grad bensin- eller diesel-motorer som med T-Ford modellen. Riktignok har det blitt innført noen nye komponenter og mer elektronikk, men prinsippet er (som Flin påpeker) fortsatt det som det opprinnelige.

Når det gjelder raketter, så er ting fortsatt ganske likt Saturn V (som igjen ble bygget på V2). Om man skal være helt konservativ, kan man heller sammenligne V2 med dagens Scud-missiler eller tilsvarende, mens SpaceX er mer som Saturn V. Alle opprinnelige basert på design fra Werner von Braun fra mellomkrigstiden.

Man har investert så mye i dette at man nesten bør forvente noe nytt, bør man ikke? Vi har f.eks elektriske biler. Der har man i hvert fall noe nytt.

Lenke til kommentar

@Sandy Koufax

Det er plenty med andre metoder for framdrift men felles for flere av dem er at det er for mye "red tape" for private å ta dem i bruk f.eks. fisjon. Så da blir det mer effektivt å satse på mer konvensjonell teknologi og effektivisere denne ytterligere slik SpaceX gjør men også rask testing av prototyper og å bygge opp den såkalte "maskinen som lager maskinen" og masseproduksjon på en skala vi ikke har sett til nå innen romfarten. NASA derimot står friere til å satse og eksperimentere på alternativer som fisjon eller mer teoretiske konsepter:

Quote

Report: NASA’s only realistic path for humans on Mars is nuclear propulsion

"It's the kind of technology challenge that NASA was built for."

https://arstechnica.com/science/2021/02/report-nasas-only-realistic-path-for-humans-on-mars-is-nuclear-propulsion/?comments=1

Quote

Inside Elon Musk’s plan to build one Starship a week—and settle Mars

"I think we need, probably, on the order of 1,000 ships."

https://arstechnica.com/science/2020/03/inside-elon-musks-plan-to-build-one-starship-a-week-and-settle-mars/

Lenke til kommentar
2 hours ago, Sandy Koufax said:

Når det gjelder raketter, så er ting fortsatt ganske likt Saturn V (som igjen ble bygget på V2). Om man skal være helt konservativ, kan man heller sammenligne V2 med dagens Scud-missiler eller tilsvarende, mens SpaceX er mer som Saturn V. Alle opprinnelige basert på design fra Werner von Braun fra mellomkrigstiden.

Det er få likheter med Saturn V og Starship. De er begge store raketter, men der slutter stort sett likhetene.

Saturn V var en ikke-gjenbrukbar trestegsrakett, der første trinn var drevet av fem "gas generator cycle" rakettmotorer drevet av RP1 og LOX, andre trinn var drevet av fem "gas generator cycle" rakettmotorer drevet av LH2 og LOX og tredje trinn var drevet av  en "gas generator cycle" rakettmotor drevet av LH2 og LOX.

Starship er en gjenbrukbar tostegsrakett, der første trinn er drevet av ca 28 "full-flow staged combustion cycle" rakettmotorer drevet av LCH4 og LOX, og andre trinn er drevet av 6 "full-flow staged combustion cycle" rakettmotorer drevet av LCH4 og LOX.

Altså drivstoffet er annerledes, antall trinn er annerledes, typen motorer er annerledes (litt som forskjellen på wankel-motor og stempelmotor, hvis man skal fortsette å bruke sammenligningen med biler). Starship er også designet til å kunne lande og gjenbruke begge trinn, der ingenting på Saturn V kunne gjenbrukes.

Det er snakk om to veldig imponerende raketter, men det er er ikke mange likheter.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (19 timer siden):

Folk er forskjellig. Jeg (og mange andre) klarer fint å mønstre stor interesse for biler, og jeg klarer også fint å mønstre stor interesse for raketter.

Men om man ikke syns rakettene til SpaceX er så veldig spennende, så er det kanskje enklere å syns det rakettene muliggjør er spennende. Det er omtrent 50 år siden mennesker sist gikk på månen, men foreløpig ser det ut som 2024 er året det skjer igjen. Og Mars er nok ikke langt bak.

Kanskje finner vi liv på Mars. Kanskje kan Mars bli et hjem for millioner.

I mitt syn lever vi i spennende tider.

 

Altså hver sin lyst, for all del.

Jeg deler dessverre ikke din optimisme. Det å sende mennesker til månen er i seg selv ikke spennende. Det vi trenger er et multinasjonalt samarbeid som tar sikte på å opprette en permanent by på månen.Videre trenger vi klare mål om å kolonisere Mars og diverse måner. Vi må endre hvordan samfunnet tenker på ting. Du ser det over alt nå for tiden. Se bare på popkulturen, svært få gjør nye ting. Det er også grunnen til at jeg finner Space-x litt kjedelig, Elon er kun en visjonær hvis du sammenligner han med det samfunnet han er en del av. Ikke at det er Elon sin oppgave å være kreativ eller gjøre vitenskapelige gjennombrudd, han er jo først og fremst en businessmann.  

Joda, det er i grunn kult det de gjør. Det er absolutt bra at noen gjøre det. Jeg skulle bare ønske det ble gjort på en måte som faktisk hadde hatt mulighet til å oppnå reelle resultater innen min levetid.

 

 

Lenke til kommentar
Flin skrev (1 time siden):

Altså hver sin lyst, for all del.

Jeg deler dessverre ikke din optimisme. Det å sende mennesker til månen er i seg selv ikke spennende. Det vi trenger er et multinasjonalt samarbeid som tar sikte på å opprette en permanent by på månen.Videre trenger vi klare mål om å kolonisere Mars og diverse måner. Vi må endre hvordan samfunnet tenker på ting. Du ser det over alt nå for tiden. Se bare på popkulturen, svært få gjør nye ting. Det er også grunnen til at jeg finner Space-x litt kjedelig, Elon er kun en visjonær hvis du sammenligner han med det samfunnet han er en del av. Ikke at det er Elon sin oppgave å være kreativ eller gjøre vitenskapelige gjennombrudd, han er jo først og fremst en businessmann.  

Joda, det er i grunn kult det de gjør. Det er absolutt bra at noen gjøre det. Jeg skulle bare ønske det ble gjort på en måte som faktisk hadde hatt mulighet til å oppnå reelle resultater innen min levetid.

Hva er poenget med en by på månen? Tyngdekraften er for lav for permament bosettesle. Ikke er det nevneverdig atmosfære der og man er mer eksponert mot romværet enn man er på mars. Månen er først og fremst interessant som mineralressurs fordi den er så nærliggende at vi kan bygge ting der for å komme oss videre ut i rommet uten å måtte sende ting opp fra jordas store tyngdefelt og forurense planeten vår i samme slengen. Månens mangel på atmosfære og bundede rotasjon gjør den også interessant som base for radioteleskoper og infrarøde teleskoper. Månen ligger så nært at man enkelt kan kjøre en rover styrt fra jorda, uten avansert AI eller lang tidsforsinkelse.

Mars er bedre egnet for bosetting og forskning siden det kan ha vært liv der en gang. Mars er mindre egnet til de tingene jeg nevnte månen er egnet for. Det er også enklere å bygge vern mot romværet og sånt.

Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (4 timer siden):

Det er få likheter med Saturn V og Starship. De er begge store raketter, men der slutter stort sett likhetene.

Saturn V var en ikke-gjenbrukbar trestegsrakett, der første trinn var drevet av fem "gas generator cycle" rakettmotorer drevet av RP1 og LOX, andre trinn var drevet av fem "gas generator cycle" rakettmotorer drevet av LH2 og LOX og tredje trinn var drevet av  en "gas generator cycle" rakettmotor drevet av LH2 og LOX.

Starship er en gjenbrukbar tostegsrakett, der første trinn er drevet av ca 28 "full-flow staged combustion cycle" rakettmotorer drevet av LCH4 og LOX, og andre trinn er drevet av 6 "full-flow staged combustion cycle" rakettmotorer drevet av LCH4 og LOX.

Altså drivstoffet er annerledes, antall trinn er annerledes, typen motorer er annerledes (litt som forskjellen på wankel-motor og stempelmotor, hvis man skal fortsette å bruke sammenligningen med biler). Starship er også designet til å kunne lande og gjenbruke begge trinn, der ingenting på Saturn V kunne gjenbrukes.

Det er snakk om to veldig imponerende raketter, men det er er ikke mange likheter.

Det er greit nok at de har forbedret de forskjellige komponenter som drivstoff, antall trinn og slikt. Dette er forbedringer av en allerede eksisterende modell. Men som du påpeker, de er begge to raketter. Raketter følger et prinsipp, man slipper noe ut for å få moment fremover/oppover. Så følger trajeksjonen en bane som beskrives av de såkalte rakettligninger. Det man gjør med de forskjellige forbedringer er at man forbedrer parameterene og får en lengre bane og slikt. Men problemet er at prinsippet med rakett muligens må forbedres for å klare virkelig romfart ut til enden av solsystemet.

Men når det er sagt, bra analyse av forskjellene mellom de to raketter. Jeg siktet altså til noe litt annet enn det du kanskje mente.

Endret av Sandy Koufax
Lenke til kommentar
16 minutes ago, Sandy Koufax said:

Det er greit nok at de har forbedret de forskjellige komponenter som drivstoff, antall trinn og slikt. Dette er forbedringer av en allerede eksisterende modell. Men som du påpeker, de er begge to raketter. Raketter følger et prinsipp, man slipper noe ut for å få moment fremover/oppover. Så følger trajeksjonen en bane som beskrives av de såkalte rakettligninger. Det man gjør med de forskjellige forbedringer er at man forbedrer parameterene og får en lengre bane og slikt. Men problemet er at prinsippet med rakett muligens må forbedres for å klare virkelig romfart ut til enden av solsystemet.

Men når det er sagt, bra analyse av forskjellene mellom de to raketter. Jeg siktet altså til noe litt annet enn det du kanskje mente.

Rakettligningen vil nok sannsynligvis være en essensiell del av romfart for all fremtid. Det er bare sånn fysikken er.

Så om kritikken egentlig går på at vi fortsatt er avhengig av raketter, og ikke har funnet noe bedre, så er det i mitt syn litt poengløs kritikk. Det blir litt som å kritisere det at vi fortsatt går på to føtter, millioner av år etter at vi fant på det.

Å lett kunne reise titalls prosent av lyshastigheten, eller til og med raskere enn lyset, er sci-fi. Det er ingen ideer hittil som har gode sjanser for å være praktisk. Det er lov å drømme om en fremtid der menneskeheten forlater dette solsystemet, men det er ikke noe man bør vente på.

I vår levetid er det raketter som gjelder. Og det er mulig å lage bedre raketter. Det er f.eks diverse konsepter basert på atomenergi som kan være aktuelle. Men det er fortsatt raketter. Scott Manley har en ganske nylig et par videoer der han så på noen av de mer interessante konseptene:

 

 

Men før vi kan komme oss i en posisjon der vi kan lage slike raketter, så må vi først komme oss i en posisjon der vi kan lage store romstasjoner, baser på månen og mars. Og da kreves det helt vanlige kjedelige kjemiske raketter.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

SpaceX er forøvrig et kommersielt selskap som har spesialisert seg på å løfte masse fra jordoverflata og ut i verdensrommet. Man har kanskje noe urealistiske forventninger om man ønsker seg mirakler fra dem utover det de allerede jobber med, altså gjenbruk/priseffektivitet, og der har de gjort store praktiske fremskritt i forhold til det som stort sett har vært på papirstadiet tidligere.

Selv om Elon drømmer om kolonisering av mars, og å nå mars er ett av designmålene til starship, så er det flytting av masse til bane rundt jorda som nok blir å utgjøre bulken av løft med starship/super-heavy.

De fleste (om ikke alle) foreslåtte propulsjonsteknologier er av diverse årsaker ikke egnet for bruk i atmosfæren. Romheiser er vel den eneste teknologien som har nok realisme i seg til at det kanskje kan erstatte konvensjonelle kjemiske raketter for denne oppgaven. Det mangler en god del på materialteknologi for å kunne realiseres i praksis.

Ellers så mangler det ikke akkurat på nye ideer for romutforskning, noen mer realistiske enn andre:

 

7 hours ago, Simen1 said:

Hva er poenget med en by på månen? Tyngdekraften er for lav for permament bosettesle. Ikke er det nevneverdig atmosfære der og man er mer eksponert mot romværet enn man er på mars.

...

Tyngdekraften på månen er høyere enn på ISS, så jeg ser ikke at det er et problem? Atmosfæren på mars er ikke akkurat så mye å skryte av og gir ikke nok beskyttelse til at det ikke trengs tilsvarende tiltak.

En base på månen kan vi få til med dagens teknologi og det er relativt enkelt å sende jevnlige forsyninger. En base på mars vil kreve at det er en helt annen infrastruktur på plass og ligger nok ganske langt frem i tid. Permanent bosettelse, a.k.a. koloni er så langt frem at det ikke er veldig relevant å diskutere hvor den eventuelt bør ligge. Hvor langt unna vi kan få til en koloni er begrenset av tilgjengelig teknologi.

 

Med base på hitsiden av månen, og selv om månen ikke er innenfor jordas magnetosfære, vil ikke magnetosfæren til dels fungere som et skjold? Eller kanskje den vil fungere mer som en "magnetolinse"?

Lenke til kommentar
6 hours ago, Deimos_Anomaly said:

Selv om Elon drømmer om kolonisering av mars, og å nå mars er ett av designmålene til starship, så er det flytting av masse til bane rundt jorda som nok blir å utgjøre bulken av løft med starship/super-heavy.

Dette er vel litt åpenbart, så lenge hver flygning til Mars og månen vil trenge flere flygninger for å fylle drivstoff i LEO.

Hvis man ser på antallet flygninger med Super Heavy (altså at man ser bort i fra mulighetene for passasjerflygnigner på jorden med kun Starship), så tenker jeg fordelingen blir noe slikt:

- 75% tankere for etterfylling av drivstoff i rommet.

- 10% lasteflygninger med satellitter og sonder.

- 7% lasteflygninger til månen.

- 3,5% lasteflygninger til mars.

- 3% passasjerflygninger til månen.

- 1,5% passasjerflygninger til mars.

6 hours ago, Deimos_Anomaly said:

Tyngdekraften på månen er høyere enn på ISS, så jeg ser ikke at det er et problem? Atmosfæren på mars er ikke akkurat så mye å skryte av og gir ikke nok beskyttelse til at det ikke trengs tilsvarende tiltak.

En av de store fordelene med mars er at den tynne atmosfæren gjør det mye enklere å bremse ned for landing. Man trenger ikke bruke masse drivstoff bare for å bli kvitt hastigheten, det trengs bare et varmeskjold.

En annen stor fordel med atmosfæren er lett tilgang på CO2. Altså ved å åpne en ventil har man det man trenger for å produsere O2. O2 er så klart svært nyttig, både for mennesker og raketter. CO2 er også mat for planter, sammen med vann. Man trenger i tillegg nitrogen, men atmosfæren til mars inneholder 2,8% nitrogen. Det er litt mer komplisert å få separert ut nitrogenet enn produksjon av oksygen, men det er overkommelig.

Det er ikke umulig å få til å dyrke planter på månen, men det er mer komplisert. Både i forhold til å skaffe ressursene som kreves, men ikke minst også fordi nettene er to uker lange. Altså det er ikke mulig å ha enkle drivhus, plantene vil dø i løpet av nettene uten lamper.

6 hours ago, Deimos_Anomaly said:

En base på månen kan vi få til med dagens teknologi og det er relativt enkelt å sende jevnlige forsyninger. En base på mars vil kreve at det er en helt annen infrastruktur på plass og ligger nok ganske langt frem i tid. Permanent bosettelse, a.k.a. koloni er så langt frem at det ikke er veldig relevant å diskutere hvor den eventuelt bør ligge. Hvor langt unna vi kan få til en koloni er begrenset av tilgjengelig teknologi.

Min tolkning av ordet "by" er permanent bosettelse. Kanskje er det ikke slik at folk bor der i flere tiår i strekk, men det er i mitt syn noe som er et steg eller to opp fra en enkel base. En base trenger ikke være spesielt vanskelig. Lander man to Starship, så har man 2000 kubikkmeter med oppholdsrom. Med litt mer infrastruktur for energiproduksjon, transport, o.l, tenker jeg man kan kalle det en base.

Og for øvrig, det er i mitt syn enklere å etablere en base på mars enn på månen. Akkurat fordi delta-v kravene er lavere pga atmosfærisk bremsing, og fordi det er enklere å produsere rakett-drivstoff. Man kan også relativt lett produsere drivstoffet metan, som er enklere å lagre enn hydrogen, som vil være det mest relevante drivstoffet for månen.

Jeg tenker første retur fra Mars vil benytte i hvert fall O2 produsert på Mars, mens alle returene fra månen de første årene vil benytte medbrakt O2. Dette er fordi O2 på månen må komme fra vannis, altså må man sette igang en eller annen form for utvinning av vann før man kan produsere drivstoff. Dette er viktig fordi omkring 80% av det påkrevde drivstoffet er O2.

6 hours ago, Deimos_Anomaly said:

Med base på hitsiden av månen, og selv om månen ikke er innenfor jordas magnetosfære, vil ikke magnetosfæren til dels fungere som et skjold? Eller kanskje den vil fungere mer som en "magnetolinse"?

Min forståelse er at månen er relativt godt beskyttet mot stråling pga jordens magnetfelt. Det er ikke helt uproblematisk, men det er ikke krise heller.

Det er ikke en krise på mars heller. Man kommer seg ganske langt ved å oppholde seg innendørs mesteparten av tiden, og helst under bakken mens man sover og ved solstormer. Atmosfæren hjelper en god del.

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
16 hours ago, Flin said:

Joda, det er i grunn kult det de gjør. Det er absolutt bra at noen gjøre det. Jeg skulle bare ønske det ble gjort på en måte som faktisk hadde hatt mulighet til å oppnå reelle resultater innen min levetid.

Jeg tenker Musks strategi for å redusere kostnadene ved romfart er det som kan føre til baser på månen og mars i løpet av de neste 10-20 årene.

Det er i hvert fall ikke noe man bør vente på at NASA gjennomfører. Nå kan det hende de overrasker gledelig, men jeg antar vel egentlig at National Team eller Dynetics blir finansiert for å lage NASAs månelander. Vi får vel vite dette i løpet av noen uker.

Jeg så forresten en bra sammenligning her om dagen:

 

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Deimos_Anomaly skrev (7 timer siden):

De fleste (om ikke alle) foreslåtte propulsjonsteknologier er av diverse årsaker ikke egnet for bruk i atmosfæren. Romheiser er vel den eneste teknologien som har nok realisme i seg til at det kanskje kan erstatte konvensjonelle kjemiske raketter for denne oppgaven. Det mangler en god del på materialteknologi for å kunne realiseres i praksis.

Romheis er lite kompatibelt med atmosfærer med vind, vær og elektriske fenomener, samt at jordas tyngdefelt er helt på randen av det som er teoretisk mulig å bygge en romheis for. Romheis kan være enklere på mars og ennå enklere og mer realistisk på månen.

Tyngdekraften på ISS er et alvorlig problem for astronautene. På månen (0,1G) vil det hjelpe litt og kunne forlenge oppholdene litt, men kroppen trenger mer tyngdekraft for å holde muskelmassen ved like. På mars (0,38G) er det langt bedre forhold for lange opphold, muligens permanent bosetting med tanke på tyngdekraft-aspektet.

En base på Mars vil kreve mer av forsyninger i starten, men har mye bedre forutsetninger for å bli selvforsynt enn på månen. Selvforsyningsmulighetene er hovedbegrensningene til en koloni, ikke avstanden til jorda. SpaceX sitt mars-koloniseringsprogram er det klart mest realistiske og nærliggende koloniseringsprogrammet av alle. Jeg har ikke sett noe annet i nærheten av det.

Nei, jordas magnetfelt hjelper hverken på månen eller mars. Magnetfeltet må vi nok sette opp selv på begge steder for å beskytte mot ionisert stråling med middels til høy energi. Men mars-atmosfæren beskytter faktisk mot en del lavenergi ionisert stråling. Mars utsettes også for litt mindre stråling pga lengre avstand til sola. ISS beskyttes til dels av jordas magnetfelt. En ferd til Mars må ha god strålingsbeskyttelse. På vei til månen er ferden så kort at man kan gamble på at det ikke blir noe sterk solvind i vår retning.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
19 minutes ago, Simen1 said:

Tyngdekraften på ISS er et alvorlig problem for astronautene. På månen (0,1G) vil det hjelpe litt og kunne forlenge oppholdene litt, men kroppen trenger mer tyngdekraft for å holde muskelmassen ved like. På mars (0,38G) er det langt bedre forhold for lange opphold, muligens permanent bosetting med tanke på tyngdekraft-aspektet.

Akkurat hvordan mennesker og andre organismer påvirkers av lave nivåer gravitasjon vet man faktisk svært lite om. Det lengste noen kjent organisme har blitt utsatt for delvis gravitasjon var vel astronautene på Apollo 17, med litt over tre dager på månen. (Om ikke det har blitt utført eksperimenter i sentrifuge på ISS som jeg ikke kjenner til.) Man har en del data ved 0G, og enorme mengder data ved 1G, men svært lite i mellom.

Dette er en av gunnene til at man burde definitivt få laget en roterende romstasjon i LEO. Da kan man øke/redusere rotasjonshastigheten for å simulere forskjellige nivåer gravitasjon i uker/måneder/år. Dette muliggjør mye forskning på hvor mye gravitasjon som faktisk kreves for at organismer kan ha god helse.

Jeg tenker at 0,17G er svært lite, som trolig vil medføre helseproblemer over tid, men vi vet ikke om det er nok til å unngå helseproblemer.

Endret av Espen Hugaas Andersen
Lenke til kommentar

Godt poeng at det er ganske så ukjent kurve for helsepåvirkning mellom 0 og 1 G. Jeg antok for kjapt at muskelsvinn og beinmassesvinn stopper på et nivå som er proporsjonalt med tyngdekraften.

Jeg er likevel usikker på om LEO er det beste stedet å forske på det. En midlertidig bemannet månebase kan være et alternativ. Et annet å bare gamble og sende folk til Mars uten å ha forsket på det og ha returmuligheter hvis det skulle bli ille etter hvert, eller ikke returmulighet (etter Mars One-konseptet).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...