Romfart og astronomi - diskusjon, nyheter og annet som opptar deg

[Enceladus]

[Enceladus]

Dette er ganske tøft! 

 

https://rocketrundown.com/removedebris-satellite-performs-worlds-first-in-orbit-space-junk-capture/

[Splitter]

Spennende informasjon om solsystemets hypotetiske niende planet.

 

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2018/10/03/195438820/nye-spor-i-jakten-pa-solsystemets-ukjente-gigant

[Simen1]

Ja, ting tyder på at vi får en planet nr 9 tidligere enn vi aner..

 

Men var det ikke nylig et stort tilbakesteg for den ukjente planet 9? Jeg mener det var i nyhetene for en måned eller to siden at de hadde styrket teorien om at summen av KBO skaper det ukjente "trekket" i de kjente planetene.

[Enceladus]

https://motherboard.vice.com/en_us/article/kzjppa/jeff-bezos-planning-to-ship-cargo-to-moon

 

Reddit diskusjon:

https://www.reddit.com/r/space/comments/9ldq21/jeff_bezos_is_planning_to_ship_several_metric/

 

Tidsestimatene synes optimistiske, men jeg gleder meg helt vilt over utviklingen og planene som legges nå for bemannet romfart videre utenfor lav jordbane. 

 

Reposter denne som oppsummerer ganske greit hvorfor jeg synes dette er så enormt spennende 

[Dragavon]

Det har tatt Voyager-sondene 40 år å nå grensen til solsystemet.

Er det noen seriøse vitenskapsmenn som tror vi noensinne klarer å utvikle teknologi som gjør det mulig for mennesker å reise til andre solsystem?

[Enceladus]

Det har tatt Voyager-sondene 40 år å nå grensen til solsystemet.

 

Er det noen seriøse vitenskapsmenn som tror vi noensinne klarer å utvikle teknologi som gjør det mulig for mennesker å reise til andre solsystem?

Storskala prosjekter som å sende andre mennesker til andre solsystemer er noe vi kan begynne å tenke på når vi har infrastrukturen på plass i vårt eget solsystem. Først vårt eget solsystem så videre til andre stjerner

 

Men jo hiver man nok ressurser på et prosjekt så er det teoretisk mulig, men de fleste regner også med bruk av teknologier som fortsatt er på forskningstadiet eller som bare har vært testet i et begrenset omfang, som fusjon, solseil, kraftige lasere, kunstig dvale, genredigering osv. Det finnes seriøse organisasjoner som arbeider med dette. F.eks. https://en.wikipedia.org/wiki/Icarus_Interstellar og https://en.wikipedia.org/wiki/100_Year_Starship

Endret 7. oktober 2018 av Enceladus

[Enceladus]

Fin animasjon av BFS landing på Mars

 

Endret 16. oktober 2018 av Enceladus

[-trygve]

https://www.space.com/41363-kepler-exoplanet-hunting-telescope-dead.html

 

Da var Keplerteleskopet sin data-innsamling over. Det er slutt på drivstoffet, så da får de ikke kontrollert retningen det peker i lenger. Litt vemodig, men heldigvis fortsetter arbeidet. For det første er det såvidt jeg vet flere Kepler-kandidater som venter på oppfølging og eventuell bekreftelse enn de planetene som allerede er anerkjent. Dessuten er TESS i gang med tilsvarende søk til det Kepler gjorde - bare mye bedre. For det første vil TESS lete over nesten hele himmelsfæren, mens Kepler bare studerte et ganske lite område. For det andre vil TESS fokusere på stjerner som ligger ganske nær oss, og som dermed vil være enklere å gjennomføre oppfølgings-studier av enn de Kepler observerte.

[Sandy Koufax]

Vemodig.

 

Er det sånn at ved slike teleskop at man forbruker det mesteparten av drivstoffet på å komme seg ut i atmosfæren og så bare "driver videre" som en følge av at det ikke eksisterer friksjon der? 

 

Slik at resten av drivstoffet bare blir brukt marginalt på styring og noe elektronikk? 

Vet du noe om hvordan denne drivstoffmengden er fordelt, trygve eller noe andre?

[-trygve]

Jeg har ikke noen tall å komme med om drivstoffmengden, men det er helt forskjellig størrelsesorden på det som skal til for å få satellitten opp og på det som går til banekorreksjoner og annen form for styring. 

 

Litt avhengig av hvor høyt oppe en satellitt er friksjonen liten eller praktisk talt fraværende. ISS må for eksempel jevnlig løftes opp til en høyre bane igjen fordi banen er lav nok til at atmosfæren der den er er ikke-neglisjerbar. Dermed taper den fart pga luftmotstand og synker sakte nedover. Geostasjonære satellitter er så høyt oppe at de virkelig er over hele atmosfæren. 

 

Kepler-teleskopet gikk faktisk ikke i bane rundt jorden i det hele tatt, men i bane rundt solen. Banen er slik at den bruker noen dager mer enn jorden rundt solen. I en slik bane er det ikke noe friksjon som det må kompenseres for, men de trenger fremdeles drivstoff for å korrigere retningen teleskopet peker.

[aklla]

Ang Keplar, kunne de ikke pekt det mot ett eller annet fornuftig sted å latt den peke mot det resten av levetiden for å f.eks få mer data og evt. følge utvikling over flere år?

 

For planen er så vidt jeg vet at de skal slå det helt av..

Endret 31. oktober 2018 av aklla

[-trygve]

Uten drivstoff kan de ikke holde gyroskopene i gang, og da blir ikke retningen det peker stabil nok. Det er ikke store påvirkningen, men solvind og strålingstrykk fra solen gir faktisk et lite dreiemoment.

[aklla]

Så de brukte ikke elektrisk gyroskop??

[-trygve]

Jeg var nok litt for kjapp på avtrekkeren der. Joda, gyroskopene var selvfølgelig elektrisk, men to av fire har sluttet å virke. Hvis de virkelig ville kunne de sikkert funnet på noe noenlunde fornuftig å bruke teleskopet selv om retningen ikke er stabil nok til å lete etter planeter. Men det er alltid et ressurs-spørsmål. Hvis de skal fortsette å holde Kepler i drift vil det nødvendigvis innebære en god del personers arbeidstid, og disse kan antakelig gjøre mer nytte for seg inn i f.eks. TESS-prosjektet.

[aklla]

Det høres mer fornuftig ut ja, drivstoffavhengige gyroskop hadde jo vært en megatabbe..

 

Slipp løs rå-data til entusiaster, så slipper NASA å gjøre noe annet enn å holde kommunikasjonskanaler oppe

[Simen1]

Sandy: Atmosfæren er ganske så tynn, bare ca en drøy prosent av jordas radie regnes som atmosfære og det er bare i de nedre delene det er noe særlig friksjon på vei opp. Men "gravitasjonsbrønnen" rundt jorda er vesentlig større enn atmosfæren. Det er derfor det kreves veldig forskjellig drivstoffmengde for å komme opp til geostasjonær bane GSO/GEO i ca 36 000 km høyde enn for lav jordbane LEO i ca 800-2000 km høyde. Rakettene har ofte to sett med motorer, et sett beregnet for drift i atmosfæren og ett sett for drift i vakuum.

 

Trygve: Solvinden vil nok sette Kepler i sakte rotasjon. Jeg tror eksponeringene ville blitt ubrukelige etter ganske kort tid.

Endret 31. oktober 2018 av Simen1

[-trygve]

Slipp løs rå-data til entusiaster, så slipper NASA å gjøre noe annet enn å holde kommunikasjonskanaler oppe

NASA slipper alltid løs rå-data. Det er et vilkår for å få lov til å drive på offentlig finansiering i USA. Jeg har ikke sjekket med Kepler-dataene, men jeg har sett på Fermi-data og der ga de ut både rådata og et rammeverk for å analysere. Jeg regner med at det har gjort det samme med Kepler. 

 

Men hvis de bare slipper løs rå-data uten også å også utarbeide kalibreringsfiler er datasettet ganske sikkert ubrukelig. Og siden elektronikken hele tiden er utsatt for solvind og kosmisk stråling er neppe kalibreringsfilene fra i dag brukbare for data til neste år. Derfor krever det nok dessverre mer innsats fra NASA enn å holde kommunikasjonskanalene oppe.

[Enceladus]

https://www.universetoday.com/140343/being-cassini-experience-what-it-was-like-to-fly-past-jupiter-and-saturn-and-their-moons/

 

Vakkert!

[lolkyb]

Det høres mer fornuftig ut ja, drivstoffavhengige gyroskop hadde jo vært en megatabbe..

De er indirekte avhengige av drivstoff, ettersom de vil gå i metning før eller senere grunnet effekten av et eksternt dreiemoment (sol-trykk). Før de går i metning må altså energien dumpes via thrustere som er avhengig av drivstoff. De kalles forøvrig reaksjonshjul, og ikke gyroskop. Går man tom for drivstoff er det bare et tidsspørsmål før reaksjonshjulene ikke kan gjøre jobben sin lenger.