Gå til innhold

Dette toget går på hydrogen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Norske jernbanestrekninger som ikke er elektrifisert ennå plages neppe av forurensing fra dieseldrift.

Slike hydrogen-tog passer best i tettbygde områder, der er utslippene viktigere enn effektiviteten.

 

Har man jevnlige stopp på stasjoner burde det gitt gode muligheter til å lade batterier når elektriske tog står stille.

Delvis elektrifisering (akselerasjon ut fra stasjon og i motbakker) kunne også gitt et batteritog lang rekkevidde uten for mye batterivekt.

Lenke til kommentar

Dette forutsetter at du tror på den lenge varslete, men enda ikke observerte globale klimakatastrofen pga. menneskenes utslipp av CO2 (som ikke blir mindre av dette), og er villig til å betale en høy pris for å flytte utslippene fra et sted til et annet. Hydrogen er ingen energikilde, kun en energibærer. Men veldig politisk korrekt konspt er det.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Trønderbanen fra Trondheim til Steinkjer har mange tilhengere til elektrifisering på grunn av støyen dieseltogene lager.

Bor selv 35 meter unna dovrebanen der signarurtogene glir nesten lydløst forbi mens lokaltogene er godt hørbare, men godstogene spiller det ingen rolle hva som drar de for de bråker noe jævlig uansett.

Mem kjenner jeg regjeringa rett er det utslippene de ønsker å bli kvitt.

Endret av perpyro
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Planlegger de mulighet for pentograf for å kunne utnytte kjøreledning på strekninger som har dette? Hvis elektrifiseringen til Steinkjer gjennomføres vil toget kunne kjøre med strøm fra kjøreledningen fram dit, men i stedet for å sende passasjerene over i et annet tog hadde det vært lettere å heve/senke en pentograf.

 

Hydrogen i Norge produseres med elektrolyse med elektrisitet fra vannkraft.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vekt og volum er ofte et problem også på tog. Hvis hydrogen kan gi toget bedre ytelser enn batteri, så kan og vil hydrogen bli vurdert som energikilde. Litt feil at sjefsingeniøren peker på asynkronmotoren som det "nye" på toget. Så fremt ikke dieselversjonen av Coradia er dieselmekanisk, så er det vanligst med dieselektrisk drivlinje med elektriske banemotorer på tog.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

De har jo fått 660kw batteri (2000kg) inn i en buss, uten å bruke batterier med spesielt og energitetthet. Det burde være mulig å få minst 1000kw inn i hver vogn på toget. dette ville gitt en rekkevidde på ca 50-70 mil.

 

2-3 tonn pr vogn spiller ingen rolle. de veier allerede 40-50 tonn.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Hvor kommer hydrogenet fra? Om det er fra nordsjøen så er dette bare tull.

Hydrogen kommer ikke fra nordsjøen, det får man derimot fra elektrolyse.

 

 

Gjetting gjorde man i gamle dager, nå kan man google for å slippe å bli tatt med buksene nede...

 

Kilde: http://www.hydrogen.no/om-hydrogen/ofte-stilte-sporsmal/

"Mesteparten av hydrogen produsert i dag produseres via dampreformering av naturgass. Prosessen foregår med at man utsetter naturgass og vanndamp for høy temperatur (700 - 1100 C) med hjelp fra en katalysator, som typisk er nikkelbasert. Resultatet fra reaksjonen er hydrogen og CO (CH4 + H2O → CO + 3H2). Videre produseres ytterligere hydrogen via en såkalt "skift-reaksjon" gjennom å senke temperaturen til ca. 350 C og tilføre mer vann: (CO + H2O → CO2 + H2). Totalreaksjonen blir da: CH4 + 2H2O → CO2 + 4H2. Denne prosessen har en virkningsgrad på rundt 75% i stor skala, og energien som brukes i prosessen for å skape varme er naturgass. Hovedgrunnen til at mesteparten av hydrogenet blir produsert på denne måten er at det er den billigste måten å produsere det på. Mesteparten av hydrogenet blir brukt til oppgradering av olje i oljeraffienri, til amoniakk og metanolproduksjon og til matindustrien."

Endret av Frobe
  • Liker 5
Lenke til kommentar

 

 

Hvor kommer hydrogenet fra? Om det er fra nordsjøen så er dette bare tull.

Hydrogen kommer ikke fra nordsjøen, det får man derimot fra elektrolyse.

 

 

Gjetting gjorde man i gamle dager, nå kan man google for å slippe å bli tatt med buksene nede...

 

Kilde: http://www.hydrogen.no/om-hydrogen/ofte-stilte-sporsmal/

"Mesteparten av hydrogen produsert i dag produseres via dampreformering av naturgass. Prosessen foregår med at man utsetter naturgass og vanndamp for høy temperatur (700 - 1100 C) med hjelp fra en katalysator, som typisk er nikkelbasert. Resultatet fra reaksjonen er hydrogen og CO (CH4 + H2O → CO + 3H2). Videre produseres ytterligere hydrogen via en såkalt "skift-reaksjon" gjennom å senke temperaturen til ca. 350 C og tilføre mer vann: (CO + H2O → CO2 + H2). Totalreaksjonen blir da: CH4 + 2H2O → CO2 + 4H2. Denne prosessen har en virkningsgrad på rundt 75% i stor skala, og energien som brukes i prosessen for å skape varme er naturgass. Hovedgrunnen til at mesteparten av hydrogenet blir produsert på denne måten er at det er den billigste måten å produsere det på. Mesteparten av hydrogenet blir brukt til oppgradering av olje i oljeraffienri, til amoniakk og metanolproduksjon og til matindustrien."

Interessant side det der, og de neste avsnittene sier noe om virkningsgrad. Noe å ta med når man regner at marginalkraften er fossil...

"For å kunne slå fast hvorvidt det å produsere hydrogen krever "mye energi" i dette tilfellet må man se på hva man skal utnytte det til. Hvis det skal være som drivstoff til en bil må man sammenligne det med hvor mange kilometer man får ut fra hydrogen fra naturgass mot det å brenne naturgassen direkte i en forbrenningsmotor. I dette tilfellet kommer teknologiene noenlunde likt ut, og det krever da per definisjon ikke mye energi å produsere hydrogen fra naturgass dersom målet er som drivstoff i en bil. Samtidig bruker begge teknologienevarme fra forbrenning/brenselcelle til oppvarming av kupéen, og i tillegg er også rekkevidden på en gassbil og en hydrogenbil omtrent den samme, slik at de bruksmessig også er like. Hovedforskjellen i dette tilfellet blir at man flytter utslippene fra flere tusen gassbiler til en hydrogenfabrikk, hvor det er enklere å håndtere utslippene. Med økende fokus på lokalmiljø kan derfor hydrogen fra naturgass være å foretrekke fremfor direkte bruk av naturgass i forbrenningsmototrer.

 

Den andre måten å produsere hydrogen på er vi a elektrolyse, dvs splitting av vannmolekyler med elektrisitet. Elektrolyse har en virkningsgrad på ca 70%, og kompresjon og kjøling ved stasjonen totalt ca. 80%. Totalt sett kan man si at det koster omtrent 55 kWh elektrisitet for å produsere og fylle en kilo hydrogen på en bil, og totalt taper man over 40% av primærenergien før hydrogenet er på tanken, altså en del mer enn ved naturgassreformering. Brenselcellen i bilen har en virkningsgrad på ca. 60 - 70%, og totalt sett er det da ca 35 - 40% av primærenergien som gjenstår til fremdrift av bilen. Det er nærliggende å sammenligne dette med en elbil, siden de begge henter sin primærenergi fra elektrisitet. En elbil lagrer også elektrisiteten kjemisk, slik man kan si hydrogen er - men i andre former. Den vanligste batteritypen for de nye elbilene er Litium-ion. Ved saktelading av en elbil kan man påregne et neglisjerbart tap, og man regner at det er ca. 10% tap i bilen, altså 90% av primærenergien gjenstår til fremdrift og oppvarming av bilen."

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vil tro batteri vil vinne kampen om toget også.

Batteri er enklere, sikrere og har høyere virkningsgrad.

 

For langtransport med skip kan heller hydrogen være aktuelt siden det da må være med veldig mye energi og det er mye billigere å lage en diger tank enn et digert batteri.

 

Ting som kan lades hver dag eller oftere -> Batteri

Ting som ikke kan lades hver dag eller oftere -> Hydrogen

Ting med ekstreme krav til lav volum eller vekt (f.eks. fly) -> Hydrogen

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg priser meg bare lykkelig over at NSB skjønner at det ikke er så smart å hoppe rett inn i dette og heller venter noen år. Hydrogenbussene til ruter var vel ikke akkurat noe stort symbol på økonomisk drift og pålitelighet. Hadde vært interessant om TU kunne laget en litt gravende sak om disse!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Håper ikke dette blir en sovepute for Høyre og FrP regjeringen nå som det endelig er planlagt elektrifisering av Trønderbanen. Vil de klare å lage kraftige nok hydrogenlok til alle godtstogene? Hvordan vil brenselcellene takle vinterkulda i Nord Norge? Hydrogen blir aldri effektivt, men det er bra med alt som kan få bort de illeluktende utslippsbombene som diesellok er i dag. I Norge hvor vi har ren vannkraft er elektrifisering med kjøreledning det beste. Forøvrig skjønner jeg ikke hvorfor noen ennå refererer til Euro 6 dieselmotorer. Testene er jo bare en vits og sier ikke noe om utslipp i den virkelige verden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Synes det er noe uegnet at man i TU betegner disse togene for "utslippsfrie". Om man flytter utslippene betyr jo ikke dette at kjøretøyet er utslippsfritt.

 

Håper at tankene på disse kjøretøyene er tilstrekkelig solide? For min del så hadde jeg ikke ønsket å være for nær den dagen det smeller.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...