Jonas G. Støre vil kontrollere delingsøkonomien inn i sitt bilde :-)

[lada1]

Ja dette var ventet.

 

"Delingsøkonomien" utfordrer AP sitt grunnleggende samfunns-syn der hele folket skal ut i faste kontrollerbare lønna stillinger.  Mest mulig skal "profesjonaliseres" og "sertifiseres". Inn med "laugvesenet" :-)  Slik skal tilgang til samfunnet og også egentlig felles arvede verdier fordeles. Og så skal NAV håndtere diagnosene til de som faller utafor dette systemet (eller ikke liker det). Dette gjelder selvfølgelig ikke kapitalistene som er ventet å arbeide for morro skyld.

 

En klarer ikke å stoppe utviklingen av delingsøkonomien der Internet vil spille en viktig rolle. Så da prøver en å kontrollere den på en tilsynelatende inkluderende måte:

 

http://www.itromso.no/ntb/iriks/2016/09/20/Ap-vil-ta-delings%C3%B8konomien-inn-i-arbeidsmilj%C3%B8loven-13404548.ece

 

Eller hva med å innføre regler om at all handel skal foregå i byene. Eiet av "handel-standen"?  Og bare Hanseatene skal få drive hendel med tørrfisk? :-)

 

Å organisere samfunnet rundt faste betalte stillinger (burtsett fra for noen få "konger") og NAV som sikkerhets-nett er selvfølgelig en umulighet i fremtiden.  Det er lett å argumentere for det.  Spørsmålet er når bl.a. AP innser dette? Det ville bety stor sosial nød og bl.a. avhengighet av NAV-ansatte og leger som gir ut diagnoser. Seksuelle tjenester i bytte mot diagnoser og arbeidsavklariings-penger ville bli en måte eller snarvei å overleve på for enkelte :-) Et annet argument er at når "jobb" skal definere sosiale rettigheter - så strømmer all verdens fattige til landet og vil finne seg en "luse-jobb" for slik å komme under NAV :-) Dette er heller ikke bærbart mer enn 10-20 år ? En kan da argumentere for å stenge grensene - men det er jo helst urealistisk. Så da er man like langt :-)

Endret 21. september 2016 av lada1

[lada1]

Vet ikke om det er riktig å svare seg selv her, men nå kom jeg på et annet argument for en regulering-fri delings-økonomi - (da basert på en mindre boergerlønn som eneste offentlige sikkerhetsnett):

 

i et multikulturelt samfunn oppstår det gjerne konflikter i forbindelse med ansettelser der kunde-relasjoner er viktige. I dag dukket det opp en sak i media der en pleiepasient ikke ville ha en dame med hijap til å pleie seg. Pasienten var visstnok avhengig av kommunal hjemmehjelp og kommunen kan ikke nekte å ansette en person med hijap.  Da står man der :-)   Det er også mange tilsvarende tenkelig konflikter relatert til mannlige pleiere, pleiere som lukter spesielt etc og som enkelte ikke vil ha i sitt hjem.

 

En utbredt delingsøkonomi  uten spesielle reguleringer, vil kunne løse slike problemer.  På f.eks. Uber kan en velge hvilken sjåfør man vil. Damer kan unngå siklende kåtinger med ukjent bakgrunn etc.  En muslimsk dame kan velge en annen muslim-dame bak rattet etc - og denne sjåføren kan nekte å kjøre andre. Slik får man mangfold uten konflikter.  Og skulle det være noe i veien for at en passient  (eller dens pårørende) valgte ut en pleier etter "Uber-måten" - uten å komme i konflikt med genrelle og rigide lover om/mot diskriminering i arbeidslivet?

 

Man gifter seg med hvem man vil uten å bryte lover mot diskriminering ? :-) Skulle man ikke tilsvarende ha et ord med i laget om hvem man lar seg pleie av?

Endret 22. september 2016 av lada1

[Husam]

Jeg er enig i at dette er latterlig. Som en av Høyres stortingsrepresentanter sa er det like søkt at Airbnb skal gi pensjonspoeng til sine brukere som at finn.no skal gjøre det. De store delingsøkonomi-plattformene er nettopp det - utlysningsplattformer - de er ikke arbeidsgivere.

[Herr Brun]

Jeg er enig i at dette er latterlig. Som en av Høyres stortingsrepresentanter sa er det like søkt at Airbnb skal gi pensjonspoeng til sine brukere som at finn.no skal gjøre det. De store delingsøkonomi-plattformene er nettopp det - utlysningsplattformer - de er ikke arbeidsgivere.

For airbnb er dette treffende, men for Uber holder det ikke. Uber stiller så strenge krav til utførelsen av tjenesten og har så stor grad av kontroll at det på ingen måte er uhørt å anse de som arbeidsgivere. 

[Skatteflyktning]

 

 

Jeg er enig i at dette er latterlig. Som en av Høyres stortingsrepresentanter sa er det like søkt at Airbnb skal gi pensjonspoeng til sine brukere som at finn.no skal gjøre det. De store delingsøkonomi-plattformene er nettopp det - utlysningsplattformer - de er ikke arbeidsgivere.

For airbnb er dette treffende, men for Uber holder det ikke. Uber stiller så strenge krav til utførelsen av tjenesten og har så stor grad av kontroll at det på ingen måte er uhørt å anse de som arbeidsgivere. 

Det er kundene som setter kravene, Uber bare videreformidler, og det er kundene som er arbeidsgiver.

 

Så da får Staten se å holde disse arbeidsgiverne under kontroll da.

[lada1]

 

 

Jeg er enig i at dette er latterlig. Som en av Høyres stortingsrepresentanter sa er det like søkt at Airbnb skal gi pensjonspoeng til sine brukere som at finn.no skal gjøre det. De store delingsøkonomi-plattformene er nettopp det - utlysningsplattformer - de er ikke arbeidsgivere.

For airbnb er dette treffende, men for Uber holder det ikke. Uber stiller så strenge krav til utførelsen av tjenesten og har så stor grad av kontroll at det på ingen måte er uhørt å anse de som arbeidsgivere. 

Det er kundene som setter kravene, Uber bare videreformidler, og det er kundene som er arbeidsgiver.

 

Så da får Staten se å holde disse arbeidsgiverne under kontroll da.

 

 

 

Riktig.  Og det er et potensiale for at kundene kan få mer kontroll (altså ikke staten).  F.eks. finn.no kan lære av Uber og fremme "trust" (oversettelse: tiltro?). Det burde være et marked for å gjøre tilsvarende som finn.no - men der en i større grad kan stole på folk. Dvs både de som kjøper og selger burde kunne identifisere seg og samle poeng for god oppførsel. Nå kan juksemakere holde på lenge å bruke finn.no uten å få dårlig rykte. Det burde derfor være et marked for bedre sikring der juksemakerne ble silt ut effektivt og der det altså ikke var lønnsomt å prøve seg med juks. Altså et system der det var lønnsomt å prøve å ha et godt rykte - nå er det gjerne "premie" for å jukse ? :-) Dette kan kanskje kalles Internet-støttet personlig "merkevare-bygging".

 

Når politikerne ikke kan sikre folk sosial trygghet - så kanskje et system med "delingsøkonomi" kan bidra til bedre trygghet?  Men da må politikerne holde fingrene fra dette fatet.  Kommer de inn med lover og reguleringer - og NAV - da mister vi marginale denne muligheten for levebrød :-)

 

Det kan være enormt lønnsomt at folk kan stole på hverandre.  Er det ikke slik at i enkelte land så taper de store deler av sitt brutto nasjonal-produkt bare på grunn av at folk jukser hverandre i et tåpelig negativ spill (ikke null-spill engang)?  Russland taper 40 prosent av sitt nasjonal-produkt på denne måten?  I Latin-Amerika taper de også stort.  Verdier rett ut av vinduet - men der kanskje noen få kommer ut i pluss. Mener å ha lest at kanskje 50 prosent av nasjonal-produktet i enkelte land går med til juks og sikring mot kriminalitet. Da rekner en vel med at arbeidsmåter og forretnings-muligheter går tapt på grunn av at en ikke kan stole på folk.

Endret 23. september 2016 av lada1

[Thoto79]

 

 

Jeg er enig i at dette er latterlig. Som en av Høyres stortingsrepresentanter sa er det like søkt at Airbnb skal gi pensjonspoeng til sine brukere som at finn.no skal gjøre det. De store delingsøkonomi-plattformene er nettopp det - utlysningsplattformer - de er ikke arbeidsgivere.

For airbnb er dette treffende, men for Uber holder det ikke. Uber stiller så strenge krav til utførelsen av tjenesten og har så stor grad av kontroll at det på ingen måte er uhørt å anse de som arbeidsgivere. 

Det er kundene som setter kravene, Uber bare videreformidler, og det er kundene som er arbeidsgiver.

 

Så da får Staten se å holde disse arbeidsgiverne under kontroll da.

 

 

Du gjør det lett for dem, altså disse private selskaper som håver inn...

 

Vi, som i staten, skal vel helst bare tusle rundt i krokene og legge til rette og også rydde opp i kjølevannet av kapitalismen som i din bok skal få herje helt fritt..

Vi må da faenmeg kunne sette noen krav her, at Uber ikke skal ansees som en arbeidsgiver kun for å snike seg unna plikter og krav overfor arbeidstager og stat, blir selvfølgelig helt uakseptabelt. Og at du blander taxi kundene deres inn i dette er jo absurd og styrtrike sjefer kan gapskratte hele veien til banken og tilbake igjen, mens vi og det offentlige liksom skal sitter igjen med regninga..

[Skatteflyktning]

 

 

 

 

Jeg er enig i at dette er latterlig. Som en av Høyres stortingsrepresentanter sa er det like søkt at Airbnb skal gi pensjonspoeng til sine brukere som at finn.no skal gjøre det. De store delingsøkonomi-plattformene er nettopp det - utlysningsplattformer - de er ikke arbeidsgivere.

For airbnb er dette treffende, men for Uber holder det ikke. Uber stiller så strenge krav til utførelsen av tjenesten og har så stor grad av kontroll at det på ingen måte er uhørt å anse de som arbeidsgivere. 

Det er kundene som setter kravene, Uber bare videreformidler, og det er kundene som er arbeidsgiver.

 

Så da får Staten se å holde disse arbeidsgiverne under kontroll da.

 

 

Du gjør det lett for dem, altså disse private selskaper som håver inn...

 

Vi, som i staten, skal vel helst bare tusle rundt i krokene og legge til rette og også rydde opp i kjølevannet av kapitalismen som i din bok skal få herje helt fritt..

Vi må da faenmeg kunne sette noen krav her, at Uber ikke skal ansees som en arbeidsgiver kun for å snike seg unna plikter og krav overfor arbeidstager og stat, blir selvfølgelig helt uakseptabelt. Og at du blander taxi kundene deres inn i dette er jo absurd og styrtrike sjefer kan gapskratte hele veien til banken og tilbake igjen, mens vi og det offentlige liksom skal sitter igjen med regninga..

La oss se, kunden betaler 100kr for turen, av disse går 80 til sjåføren og 20 til Uber.

 

Mao Kunden betaler litt til Uber for å formidle informasjon mellom kunden og den sjåfør som er geografisk best stilt for å tjene kunden.

 

Storparten av pengene går derimot til sjåføren. Det er vel da utvilsomt at kunden er arbeidsgiveren både for Uber og for sjåføren.

 

At kundene er styrtrike kapitalister syns jeg er helt greit, men tror ikke Ubersjåførene diskriminerer mot fattigere arbeidsgivere.

[Herr Brun]

 

 

 

 

Jeg er enig i at dette er latterlig. Som en av Høyres stortingsrepresentanter sa er det like søkt at Airbnb skal gi pensjonspoeng til sine brukere som at finn.no skal gjøre det. De store delingsøkonomi-plattformene er nettopp det - utlysningsplattformer - de er ikke arbeidsgivere.

For airbnb er dette treffende, men for Uber holder det ikke. Uber stiller så strenge krav til utførelsen av tjenesten og har så stor grad av kontroll at det på ingen måte er uhørt å anse de som arbeidsgivere. 

Det er kundene som setter kravene, Uber bare videreformidler, og det er kundene som er arbeidsgiver.

 

Så da får Staten se å holde disse arbeidsgiverne under kontroll da.

 

 

Du gjør det lett for dem, altså disse private selskaper som håver inn...

 

Vi, som i staten, skal vel helst bare tusle rundt i krokene og legge til rette og også rydde opp i kjølevannet av kapitalismen som i din bok skal få herje helt fritt..

Vi må da faenmeg kunne sette noen krav her, at Uber ikke skal ansees som en arbeidsgiver kun for å snike seg unna plikter og krav overfor arbeidstager og stat, blir selvfølgelig helt uakseptabelt. Og at du blander taxi kundene deres inn i dette er jo absurd og styrtrike sjefer kan gapskratte hele veien til banken og tilbake igjen, mens vi og det offentlige liksom skal sitter igjen med regninga..

La oss se, kunden betaler 100kr for turen, av disse går 80 til sjåføren og 20 til Uber.

 

Mao Kunden betaler litt til Uber for å formidle informasjon mellom kunden og den sjåfør som er geografisk best stilt for å tjene kunden.

 

Storparten av pengene går derimot til sjåføren. Det er vel da utvilsomt at kunden er arbeidsgiveren både for Uber og for sjåføren.

 

At kundene er styrtrike kapitalister syns jeg er helt greit, men tror ikke Ubersjåførene diskriminerer mot fattigere arbeidsgivere.

 

Det er ikke utvilsomt at kunden er arbeidsgiveren bare fordi mesteparten av pengene går til sjåføren. Det er da flere andre typer virksomheter hvor lønn er den største kostnaden, men hvor det utvilsomt er en arbeidsgiver imellom. Advokat- og konsulentvirksomhet er ett eksempel. 

 

Det er kunden som bestemmer detaljene for det enkelte oppdrag (hvor reisen skal starte og stoppe), men det er Uber som bestemmer alt annet. Alle rammene for hvordan sjåføren skal opptre og kjøre, krav til bilen mv. er regulert av Uber, og ikke minst er prisen ensidig fastsatt av Uber. 

[Skatteflyktning]

Det er ikke utvilsomt at kunden er arbeidsgiveren bare fordi mesteparten av pengene går til sjåføren. Det er da flere andre typer virksomheter hvor lønn er den største kostnaden, men hvor det utvilsomt er en arbeidsgiver imellom. Advokat- og konsulentvirksomhet er ett eksempel. 

 

Det er kunden som bestemmer detaljene for det enkelte oppdrag (hvor reisen skal starte og stoppe), men det er Uber som bestemmer alt annet. Alle rammene for hvordan sjåføren skal opptre og kjøre, krav til bilen mv. er regulert av Uber, og ikke minst er prisen ensidig fastsatt av Uber. 

Det går vel igrunnen ut i hvordan man definerer "arbeidsgiver" her.

 

Og fra ett rent legalt perspektiv vil jeg tro at det ikke burde by på større problemer for en god advokat å utforme kontrakter mellom partene i trianglet slik at Uber ikke faller innenfor den legale definisjonen av "arbeidsgiver".

 

Klart da kan jo alltids politikerne endre definisjonen av "arbeidsgiver" slik at man får en katt og mus lek igang.

 

(Samtidig vil den legale definisjonen stadig vil fjerne seg mer og mer fra daglig forståelse av ordet, inntil legalse og norsk blir to helt forskjellige språk. Ikke langt igjen nå.)

 

[ATWindsor]

 

Det er ikke utvilsomt at kunden er arbeidsgiveren bare fordi mesteparten av pengene går til sjåføren. Det er da flere andre typer virksomheter hvor lønn er den største kostnaden, men hvor det utvilsomt er en arbeidsgiver imellom. Advokat- og konsulentvirksomhet er ett eksempel. 

 

Det er kunden som bestemmer detaljene for det enkelte oppdrag (hvor reisen skal starte og stoppe), men det er Uber som bestemmer alt annet. Alle rammene for hvordan sjåføren skal opptre og kjøre, krav til bilen mv. er regulert av Uber, og ikke minst er prisen ensidig fastsatt av Uber. 

Det går vel igrunnen ut i hvordan man definerer "arbeidsgiver" her.

 

Og fra ett rent legalt perspektiv vil jeg tro at det ikke burde by på større problemer for en god advokat å utforme kontrakter mellom partene i trianglet slik at Uber ikke faller innenfor den legale definisjonen av "arbeidsgiver".

 

Klart da kan jo alltids politikerne endre definisjonen av "arbeidsgiver" slik at man får en katt og mus lek igang.

 

(Samtidig vil den legale definisjonen stadig vil fjerne seg mer og mer fra daglig forståelse av ordet, inntil legalse og norsk blir to helt forskjellige språk. Ikke langt igjen nå.)

 

 

 

Er det ikke du som argumenter for å fjerne seg fra en "daglig forståelse av ordet", når uber bestemmer alle detaljer om turen og prisen, og du fremdeles mener de ikke på noe vis er en arbeidsgiver?

 

AtW

[Herr Brun]

 

Det er ikke utvilsomt at kunden er arbeidsgiveren bare fordi mesteparten av pengene går til sjåføren. Det er da flere andre typer virksomheter hvor lønn er den største kostnaden, men hvor det utvilsomt er en arbeidsgiver imellom. Advokat- og konsulentvirksomhet er ett eksempel. 

 

Det er kunden som bestemmer detaljene for det enkelte oppdrag (hvor reisen skal starte og stoppe), men det er Uber som bestemmer alt annet. Alle rammene for hvordan sjåføren skal opptre og kjøre, krav til bilen mv. er regulert av Uber, og ikke minst er prisen ensidig fastsatt av Uber. 

Det går vel igrunnen ut i hvordan man definerer "arbeidsgiver" her.

 

Og fra ett rent legalt perspektiv vil jeg tro at det ikke burde by på større problemer for en god advokat å utforme kontrakter mellom partene i trianglet slik at Uber ikke faller innenfor den legale definisjonen av "arbeidsgiver".

 

Klart da kan jo alltids politikerne endre definisjonen av "arbeidsgiver" slik at man får en katt og mus lek igang.

 

(Samtidig vil den legale definisjonen stadig vil fjerne seg mer og mer fra daglig forståelse av ordet, inntil legalse og norsk blir to helt forskjellige språk. Ikke langt igjen nå.)

 

 

Ja, det er ingen tvil om at uber per i dag ikke er arbeidsgiver. Hvis de var det, så ville vel ikke Stortingspolitikere trenge å foreslå endringer i regelverket. Mitt poeng er bare at man godt kan mene at det burde være et arbeidsgiver/arbeidstaker-forhold. Dette da i motsetning til Airbnb, som helt åpenbart er langt unna et slikt forhold. 

[Skatteflyktning]

Er det ikke du som argumenter for å fjerne seg fra en "daglig forståelse av ordet", når uber bestemmer alle detaljer om turen og prisen, og du fremdeles mener de ikke på noe vis er en arbeidsgiver?

 

AtW

Vet ikke, hva ER "daglig forståelse av ordet" arbeidsgiver?

 

Er for eksempel International Chamber of Commerce (ICC) verdens største arbeidsgiver fordi deres standardkontrakter brukes over hele verden?

Endret 23. september 2016 av Skatteflyktning

[lada1]

Viser til ovenfor.

 

Her er vel alle enige om at den som tjener godt skal betale skatt. Når Uber tjener i Norge så bør det vet betale skatt?

Uber-sjåførene skal vel også betale skatt?  Ved dette høvet er det vel også teknisk sett veldig enkelt å drive

inn skatten siden en ikke bruker kontanter.

 

Et problem med å definere Uber-sjåfører som "arbeidstakere" er at slike "arbeidsforhold" i dagens system ville medføre en rekke sosiale goder og rettigheter. Det synes jeg er urettferdig.  Sosiale rettigheter (slik som fødsels-penger etc) bør ikke avhenge av hva en tilfeldigvis har hatt i lønn den siste tida. F.eks. fiskere og forfattere har ofte svært variert inntekt - og det ville bare være bingo hva de kan få i fødselspenger etc.

 

Uber og lignende ville kunne gli probemfritt rett inn i samfunnet dersom en hadde en felles (ubetinget) borgerlønn på bunnen. Og NAV ikke fungerte som et slage "forsikrings-selskap" for den som har jobb innen Norge.  Forsikring bør være en privat business - ikke noe statlig rart noe og som kan fungere som "slave-eiere" og missbruk av makt. Kanskje også seksuelt missbruk pga økonomisk avhengighet som NAV legger opp til. Ingen bør ha slik langvarig makt over enkelt-individer slik som operatører innen NAV har.

Endret 23. september 2016 av lada1

[Skatteflyktning]

Her er vel alle enige om at den som tjener godt skal betale skatt.

Nei, men det er vel ett sidespor?

[lada1]

 

 

Det er ikke utvilsomt at kunden er arbeidsgiveren bare fordi mesteparten av pengene går til sjåføren. Det er da flere andre typer virksomheter hvor lønn er den største kostnaden, men hvor det utvilsomt er en arbeidsgiver imellom. Advokat- og konsulentvirksomhet er ett eksempel. 

 

Det er kunden som bestemmer detaljene for det enkelte oppdrag (hvor reisen skal starte og stoppe), men det er Uber som bestemmer alt annet. Alle rammene for hvordan sjåføren skal opptre og kjøre, krav til bilen mv. er regulert av Uber, og ikke minst er prisen ensidig fastsatt av Uber. 

Det går vel igrunnen ut i hvordan man definerer "arbeidsgiver" her.

 

Og fra ett rent legalt perspektiv vil jeg tro at det ikke burde by på større problemer for en god advokat å utforme kontrakter mellom partene i trianglet slik at Uber ikke faller innenfor den legale definisjonen av "arbeidsgiver".

 

Klart da kan jo alltids politikerne endre definisjonen av "arbeidsgiver" slik at man får en katt og mus lek igang.

 

(Samtidig vil den legale definisjonen stadig vil fjerne seg mer og mer fra daglig forståelse av ordet, inntil legalse og norsk blir to helt forskjellige språk. Ikke langt igjen nå.)

 

 

Ja, det er ingen tvil om at uber per i dag ikke er arbeidsgiver. Hvis de var det, så ville vel ikke Stortingspolitikere trenge å foreslå endringer i regelverket. Mitt poeng er bare at man godt kan mene at det burde være et arbeidsgiver/arbeidstaker-forhold. Dette da i motsetning til Airbnb, som helt åpenbart er langt unna et slikt forhold. 

 

 

I praksis vil Uber aldri kunne fungere som "arbeidsgiver" uansett.  Det er praktisk talt umulig for den slags forretnings-ideer. En kan selvsagt omdefinere ordet "arbeids-giver" for å vinne en diskusjon :-)

Endret 23. september 2016 av lada1

[lada1]

 

Her er vel alle enige om at den som tjener godt skal betale skatt.

Nei, men det er vel ett sidespor?

 

 

Sprøsmål om skatt er relevant i en diskusjon om "deleøkonomi". 

[lada1]

Relatert spørsmål: finnes det noe slags formidlings-system for lekse-hjelp?  Jeg har f.eks. klart å få unge fort opp fra en 4-er til en ganske sikker 6-er i matematikk (5-6 dobbeltimer fordelt på et par måneder).  Tilsvarende skal jeg kunne lære flinke unge til å kode data-maskin mye fortere og bedre enn i en skole-situasjon. Og mange (ikke jeg) kan lære burt språk i en fei. Jeg hadde selv i sin tid en engelsk-hjelper som gjorde lignende "undre" som jeg angående matte.

 

Dersom det var mulig å bygge opp en personlig "merkevare" som god lekse-hjelper - formidlet via noe som ligner på Uber - så hadde jeg masse jobb :-)   Men jeg liker ikke sjefer og unødvendig organisering :-)  En utbredt "deleøkonomi" ville være himmelen for meg - forutsatt minimum av (ubetinget) sosial sikkerhet.

 

Og da må politikerne ligge unna denne deleøkonomien og la jungelens lover gjelde :-)

Endret 23. september 2016 av lada1

[knopflerbruce]

AFAIK fungerer Ungdomsakademiet noe a la det viset, der er du en selvstendig næringsdrivende som privathjelper, mens de gir deg oppdrag når det er mulig. Jeg vil tro de med gode tilbakemeldinger har større muligheter til å få flere oppdrag.

Alternativt må du kjøre et sololøp, og lage din egen merkevare som markedet verdsetter.

Alternativ 3: lag denne appen selv, og se om det er marked for den. Har hørt dårligere ideer enn en "Uber for leksehjelp" e.l.

Endret 23. september 2016 av knopflerbruce

[knopflerbruce]

Når det gjelder topic i seg selv syns jeg det er rart at en ren formidlingstjeneste kan ansees som arbeidsgiver. Som sjåfør betaler du for bruk av en tjeneste, med de kravene tjenestene setter til deg som sjåfør.

Om noen setter opp en tavle på en vegg, og man kan sette seg opp som tilgjengelig sjåfør ved å klistre en lapp på tavlen, mot at tavleeier får en prosentsats av totalen, er tavlens eier arbeidsgiveren idet noen går forbi og benytter seg av en av lappene? Eller for å ta et parallellt eksempel: noen henger opp en privatlærerannonse gratis på en tavle på UiO, hvor man som elev kan rive av en lapp med et telefonnummer - er UiO plutselig arbeidsgiveren til vedkommende som hang opp lappen?

Har aldri benyttet Uber selv, men om en potensiell bruker kan velge sjåfør er ikke Uber engang en oppdragsgiver, da det ikke er Uber som deler ut oppdragene. Skal det skattes av noe her må det bli hva Uber-eierne tar ut til eget forbruk, men det har ikke noe med Norge å gjøre. Eller betaler eBay skatt til Norge hver gang jeg kjøper en prosessor fra Kina, siden de opererer i landet via nettet? Hvorvidt noe skjer i en app eller via en nettside er neppe relevant.