Hva betyr det å jobbe med forholdet?

[Gjest Bruker-239845]

Jeg har hørt dette begrepet nevnt flere ganger opp gjennom årene, men har aldri helt skjønt hva folk mener når de sier dette og hvordan det ser ut i praksis.

 

Noen som kan belyse?

[Kablam]

At de har et dårlig forhold, men det eneste alternativet de har til å finne seg en ny er nett-dating (skrekk og gru) pga manglende nettverk og møteplasser med single folk. Derfor vil de heller prøve å forandre partneren sin til å bli en bedre partner i stedet, noe som ofte failer.

Eksempler på å jobbe med forholdet er:
-Stille fler krav til hverandre og muligens ende opp med et verre og strengere forhold enn man allerede har.
-Gjøre morsomme ting sammen på tvang. F.eks. dra i svømmehallen eller på yogatime sammen på søndager istedet for guttekvelden/jentekvelden man hadde planlagt.
-Analysere alt man gjør sammen.
-Gi hverandre passord og adgang til hverandres sosiale medier og mobiltelefon, for å motvirke utroskap.
-La være å dra på gutteturer/jenteturer, med mindre man får ha med kjæresten. Bli sur på vennene om kjæresten ikke får bli med.
-Kreve at partneren til enhver tid gir bekreftelse på hva han/hun føler, for å motvirke usikkerhet: "Men elsker du meg ikke? Det er 10 minutter siden sist du bekreftet det!!"

...trololol

Endret 18. september 2016 av Kablam

[PgUp]

Hvis man er såpass heldig og får en jobb i forholdet må man blant annet lære seg telepati, slik kan man lese andres intensjoner uten å trenge noen hint. Gjør man ikke dette risikerer man å få sparken. Ellers må man huske nøyaktige datoer for ting man ikke engang visste var viktig, og man stille opp og støtte uansett hva det skulle være til hele døgnets tider uansett hvor sliten man er. Superkrefter anbefales. 

[AnonymDiskusjon]

alle forhold må jobbes med for å fungere i lengden, hver part av forholdet vil på et tidspunkt ALLTID spore av en vei som er til misnøye for den andre parten, det kan være seg tidsbruk på jobb, rydding, sex, mat, unger... alt mulig rart.  og da må man snakke sammen og få situasjonen på rett kjøl slik at det ikke blir et problem i forholdet. Dem som sier at kun dårlige forhold må jobbes med sier det ene og alene fordi dem aldri har vært i et forhold. 

Anonymous poster hash: b9928...a6e

[*F*]

Jeg kan vel tenke meg at tilbringer man tilstrekkelig tid med noen så vil det bli irritasjonsmomenter, enten det er kolleger, med-soldater, venner eller kjærester.

Bor man sammen er man nok ekstra utsatt

[Rider of Reason]

At de har et dårlig forhold, men det eneste alternativet de har til å finne seg en ny er nett-dating (skrekk og gru) pga manglende nettverk og møteplasser med single folk. Derfor vil de heller prøve å forandre partneren sin til å bli en bedre partner i stedet, noe som ofte failer.

 

Eksempler på å jobbe med forholdet er:

-Stille fler krav til hverandre og muligens ende opp med et verre og strengere forhold enn man allerede har.

-Gjøre morsomme ting sammen på tvang. F.eks. dra i svømmehallen eller på yogatime sammen på søndager istedet for guttekvelden/jentekvelden man hadde planlagt.

-Analysere alt man gjør sammen.

-Gi hverandre passord og adgang til hverandres sosiale medier og mobiltelefon, for å motvirke utroskap.

-La være å dra på gutteturer/jenteturer, med mindre man får ha med kjæresten. Bli sur på vennene om kjæresten ikke får bli med.

-Kreve at partneren til enhver tid gir bekreftelse på hva han/hun føler, for å motvirke usikkerhet: "Men elsker du meg ikke? Det er 10 minutter siden sist du bekreftet det!!"

 

...trololol

Sagt for å trolle, men der er likevel noen skjulte sannheter bak det du sier.

 

Mange av de eksemplene er jo tiltak som enkelte faktisk gjør, muligens har du også opplevd noe av det selv, derfor det sies med et snev av sarkasme?

 

De tingene du nevner blir fremstilt i et ganske negativt lys, men de kan faktisk være nyttige tiltak om man modifiserer dem litt og sammen går inn for det med en litt mer positiv innstilling. Alt er jo bare symptomer på ting i forholdet man har oversett og ignorert for lenge. Egentlig er alle eksemplene dine tegn på et forhold som har ventet litt vel lenge med å jobbe med forholdet. Å gjøre ting sammen på tvang, og å la være å dra på gutte/jenteturer er et tegn  på langvarig, manglende prioritering av hverandre, som igjen resulterer i at man føler seg distansert fra partneren, i stedet for å vokse seg nærmere hverandre som en enhet  har man drevet fra hverandre som to separate individer.

 

Når denne nærheten mangler føles ikke det å gjøre aktiviteter sammen like naturlig, man kan på sett og vis si at paret har gått tilbake mot å være to fremmede, men denne gangen uten den første forelskelsen som først brakte dem sammen. Derfor vil aktiviteter sammen kunne føles som tvang, og det er ikke bra, ikke for at det ikke kan hjelpe, noen ganger trenger vi litt tvang for å holde oss på rett kjøl, og ikke kantre på åpent hav, men det ville vært bedre å tatt tak i problemet før man ble så distansert fra hverandre at å gjøre ting sammen føles som tvang.

 

For eksempel kunne man tidligere satt seg ned og blitt enige om å prioritere hverandre bare litt mer. En liten innsats er alt som skal til i en tidlig fase. Jo lengre man venter desto større innsats vil det kreve. Tar man tak i det tidlig kan man starte med å inkludere partneren sin i ens daglige liv, trenger ikke ta dem med hvoren man går, men dele av sine egne tanker og planer, ta dem gjerne med på det du har planlagt, men om ikke det går så kanskje kan dere bli enige om en ting dere kan gjøre sammen på et annet tidspunkt som erstatning. Det trenger ikke være mye, bare nok til å la den andre føle seg som en del av ditt liv. Selv om man bor sammen så tenker, opplever og føler man forskjellige ting i løpet av en dag, del dette med hverandre og dere er et stort skritt vekk fra å bli distansert fra hverandre.

 

Det å gi hverandres passord, stille krav og trenge mye bekreftelser er igjen tegn på tvil og manglende tillit til partneren, noe som er minst like ille som å ikke prioritere hverandre. Det er et annet problem, men som med de fleste ting når det kommer til et forhold så er det flettet tett sammen med andre ting, så mange av tiltakene for å unngå å distansere hverandre kan også hjelpe på tvil og manglende tillit. Hovedpoenget her er kommunikasjon, og spesielt komunikasjon av ens tanker og følelser. Dersom partneren er full av tvil og manglende tillit, så sitter de nok med en følelse av at de ikke vet hvor de har deg. Dette fordi du ikke deler av dine tanker rundt ting, dine begrunnelser for hva du gjør, og hva du føler om ting som skjer. Her igjen, tar man tak i det tidlig så er det ikke store endringen man trenger gjøre, men venter man må man gjøre mye.

 

Ting man kan gjøre er for eksempel, dersom partneren har gjort noe en ikke liker eller er fornøyd med, ikke bare bit det i deg og vær sint i det stille. Det vil etter hvert lyse igjennom, og da kanskje på et helt urelatert tidspunkt, slik at partneren din ikke skjønner hva som skjer. Del heller dine tanker og bekymringer med partneren på en rolig måte, ikke nødvendigvis for å endre på noe, men bare for å gjøre partneren oppmerksom på hva og hvorfor du føler det du føler. Dette vil kunne føles som en lettelse for deg selv, og partneren har et bedre grunnlag for å forstå dine handlinger.

 

Selvfølgelig er det ikke alle ting man trenger å dele eller å ta opp, noen ting i et forhold må man bare la fare, det kommer an på størrelsen og viktigheten av det man føler, noe som er særdeles individuelt. Dette er en balansegang man må prøve å finne hverandre imellom. Det viktige er at de tingene man lar fare ikke blir liggende og ulme, for så å komme tilbake på et senere tidspunkt. Lar man det fare bør man gjøre sitt beste for å la det være gårsdagens nytt, borte og glemt.

 

Disse tingene er langt fra noe barneskirenn, men de er en del av så og si alle forhold i større eller mindre grad (tar visse forbehold for forhold hvor en eller begge har psykologiske lidelser), og vi må bare gjøre vårt beste for å leve med det. Tror svært mange problematiske forhold kunne vært avverget med slike, eller lignende tiltak. Og skulle det absolutt ikke være mulig å gjøre noen av disse tingene uten at det føles som tvang og et ork, ja da er det godt mulig at du har blitt kraftig lurt av kroppens kjemikalier og forelskelser, og lagt deg ut med en person som er helt fullstendig feil for deg.

 

 

alle forhold må jobbes med for å fungere i lengden, hver part av forholdet vil på et tidspunkt ALLTID spore av en vei som er til misnøye for den andre parten, det kan være seg tidsbruk på jobb, rydding, sex, mat, unger... alt mulig rart.  og da må man snakke sammen og få situasjonen på rett kjøl slik at det ikke blir et problem i forholdet. Dem som sier at kun dårlige forhold må jobbes med sier det ene og alene fordi dem aldri har vært i et forhold. 

 

Anonymous poster hash: b9928...a6e

 

Det vår anonyme meddiskutant sier her er så sant som du får det. Støtter 100% opp om det du sier her. Å ha et forhold er nærmest synnonymt med å også jobbe med forholdet. Hvor enn godt man kanskje kommer overens, så er man til syvende og sist to individer, og to individer vil aldri være helt enige om absolutt alt.

 

 

Jeg har hørt dette begrepet nevnt flere ganger opp gjennom årene, men har aldri helt skjønt hva folk mener når de sier dette og hvordan det ser ut i praksis.

 

Noen som kan belyse?

Skrev laaaaangt mer enn jeg egentlig hadde tenkt, men for å svare deg relativt kort og konsist. Slik som jeg har vært inne på i lengre ordelag tidligere her, å jobbe med forholdet er noe man snakker om når et forhold er på vei i en feil retning, og en eller begge parter føler at noe må gjøres, men i bunn og grunn er det å "jobbe med forholdet" en naturlig del av alle forhold. De fleste gjør dette nesten ubevisst hele tiden i et forhold, det er som oftest bare når dette ubevisste elementet mangler eller ikke strekker til, og skaper uro i forholdet, at det blir et faktisk tema.

 

Mer direkte innebærer dette at man ser mer nøye på forholdet for å forsøke å finne årsaker til uroen, og gjøre noe med det. For eksempel de tingene jeg snakket om i svaret til Kablam. Verktøyene man bruker når man "jobber med forholdet", enten bevisst eller ubevisst, er også de samme. Det kan sies så ofte at det virker som en klisje, men kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon. Det å snakke sammen er virkelig alfa og omega, absolutt en av grunnpilarene i et forhold. Sammen med åpenhet, støtte og en dose ståpåvilje har du langt på vei oppskriften på å unngå mange unødvendige krangler i et forhold.

 

Håper dette ga deg litt mer svar i alle fall. Gjorde så godt jeg kan såppas sent på kvelden.

[henrikwl]

Basically, hvis man er interessert i forhold som varer utover forelskelsesfasen (ett år, kanskje to maks) så kreves det faktisk en innsats for å få det til. Det handler om kommunikasjon, å inngå kompromisser og generelt sett prioritere hverandre og det å holde sammen fremfor å bare la seg lede etter nesen av alle sine impulser og innfall.

[Gjest Bruker-239845]

Jeg har ikke tid til å kommentere alle enkeltinnlegg, men takker for alle bidrag.

 

Er det i noen tilfeller bedre å skille lag enn å jobbe med forholdet? Når vet man forskjellen? Er det naivt å tro at man skal slippe å jobbe med forholdet om forholdet er virkelig bra?

[henrikwl]

Er det i noen tilfeller bedre å skille lag enn å jobbe med forholdet? Ja, det vil jeg så absolutt si.

 

Når vet man forskjellen? Hvis noen noen gang finner en enkel test for dette, gi meg beskjed. Dette er vel, som med så mangt, et vurderingsspørsmål. Hvis forholdet oppleves som mer jobb enn det er verdt vil vel det være et greit tegn på at man kanskje burde vurdere å bryte opp. Hvis forholdet tar mer fra deg enn hva det gir deg er et annet tegn på at det kanskje ikke er liv laga.

 

På den annen side finnes det jo tilfeller hvor par har gått gjennom skikkelig mørke perioder, men bitt tennene sammen og gått på i håp om at det før eller senere blir bedre - og så har det blitt det. Flaks? Jeg vet ikke… 

 

Er det naivt å tro at man skal slippe å jobbe med forholdet om forholdet er virkelig bra? Ja, det vil jeg si. Igjen, i forelskelsesfasen får man mye gratis, så hvis man har denne overbevisningen vil jeg tro at man står ovenfor et liv med veldig mange kortvarige forhold. Og det kan jo helt sikkert være greit det, for noen. Man velger selv hva man vil fylle livet sitt med.

[oscrue10]

Betyr bare at man vil anstrenge seg litt mer for å få forholdet til å fungere. Tilpasse seg den andre, være mindre kranglete, mindre egoistisk, ikke ta den andre for gitt, prøve å gjøre den andre lykkelig osv.

[Gjest Bruker-245639]

Å jobbe med forholdet betyr å være dønn ærlige med hverandre, uten å bli ufine. Deretter må en kjenne etter hva en kan endre på og inngå kompromisser på, og så hva som er helt uaktuelt å gjøre noe med. Det er her folk feiler fordi de ikke er ærlige med seg selv. En må takle å høre den andre sine ønsker om endring uten å gå i forsvar eller i kjelleren. Samtidig som en må fremlegge sine ønsker og behov uten å bli anklagende.

[Grynte]

Å jobbe med forholdet betyr at du har noen meninger hun ikke liker.

Så snart du mener det samme som henne, trenger du ikke jobbe med forholdet lengre

[Konto brukes ikke]

Så snart du mener det samme som henne, trenger du ikke jobbe med forholdet lengre

 

Hadde kvinner bare vært så enkel. Får de det som de vil, så er det også feil skjønner'u

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan vel tenke meg at tilbringer man tilstrekkelig tid med noen så vil det bli irritasjonsmomenter, enten det er kolleger, med-soldater, venner eller kjærester.

Bor man sammen er man nok ekstra utsatt

For meg stemmer dette bra. Etter noen år er det stor sannsynlighet for at man har oppdaget ting med motparten som er irriterende eller som havner litt i dealbreaker kategorien. Å enten få bort disse tingene eller å lære seg å leve med det anser jeg som å arbeide med forholdet. Anonymous poster hash: 77def...6f7

[Bonna86]

Hadde jeg følt at forholdet var en jobb tror jeg jammen ikke jeg hadde giddet å være i et forhold. Den dagen jeg må tvinge meg til å være sammen med samboer tror jeg ikke at det er liv laga. 

 

Nei, men altså: det handler vel om at man faktisk må gi og ta i et forhold, at når forelskelsen er over kommer det kanskje også noen regnværsdager. Sånn er det jo i et forhold. At man ikke bare går fra hverandre ved den minste motstand, for å si det så banalt og enkelt. 

[Løgn]

Jeg har hørt dette begrepet nevnt flere ganger opp gjennom årene, men har aldri helt skjønt hva folk mener når de sier dette og hvordan det ser ut i praksis.

 

Noen som kan belyse?

"Å jobbe med forholdet" er, på et helt grunnleggende nivå, å ikke dumpe partneren ved det minste tegn på problemer eller ubehag. Det er en holdning som ofte springer ut fra andre faktorer enn selve forholdet. For eksempel det faktum at livet er både begrenset i tid, og dynamisk i form av fysiologiske og kognitive endringer, samt livssituasjonen for øvrig. Selve samfunnet, og moralske standarder vil til en viss grad presse folk mot å "jobbe med forholdet" fremfor å dumpe partner, barn, hus, hjem og jobb ved å, for eksempel, kutte alle bånd og starte på nytt. I andre, mindre dramatiske situasjoner, kan en så enkel ting som kombinasjonen av opplevd miljømessig press for å oppnå og opprettholde partnerstatus, sammen med opplevd mangel på alternativer, føre til at man velger å "jobbe" seg forbi de mangler man ser i ens egen partner, samtidig som man jobber med seg selv for å tilpasse seg sin partners behov, fremfor å ta sjansen på å finne noen andre.

 

For øvrig synes jeg det høres ut som du prøver å virke "kul" fordi du ikke gidder å bry deg med forhold, og heller finner deg ei ny dame fremfor å bry deg med problemene og ubehaget et forhold kan medføre. Jeg har ikke noe problem med å gjøre akkurat dét. Men "humble brag" oppfattes ofte som smålig og nedlatende. Ingen er så dumme at de ikke forstår hva det vil si, eller hvorfor andre velger å jobbe med et forhold. At du prøver å skryte på deg status ved å regelrett proklamere din egen uvitenhet og arroganse hva gjelder sammenhenger som går hakket dypere enn overflaten, vitner mer om endimensjonal narsissisme enn betydningsfull intuisjon.

Endret 20. september 2016 av Løgn

[Civilix]

"Å jobbe med forholdet" er, på et helt grunnleggende nivå, å ikke dumpe partneren ved det minste tegn på problemer eller ubehag. (...)

 

Den logisk konklusjonen fra det er da at hvis en part er helt fornøyd med forholdet trenger han ikke å jobbe med forholdet?

 

Jeg har en følelse av at den som sier "vi må jobbe med forholdet" er vanligvis den som ikke er fornøyd og de forventer at den andre part endrer seg.

 

Jeg liker din definisjon men frykter at den er utopi.

[Kablam]

Ting som kommunikasjon, åpenhet, og både ha tid sammen og gi hverandre space, er jo selvfølgeligheter i bra forhold. Disse tingene er jo ikke en jobb!

Problemet kommer når man lager et paraplybegrep for disse tingene, og kaller det "MÅ JOBBE med forholdet" og putter masse irrasjonelle ting inni der også.

Personlig har jeg vært i forhold men vi har aldri måttet "jobbe med forholdet". Alle ting kom som selvfølgeligheter. Jeg så derimot mange rare forhold rundt meg som besto av en dominerende person som laget alle disse reglene om forholdet, og en konfliktsky men desperat person som fulgte dem. Det så ikke bra ut.

[Gjest Bruker-239845]

Jeg visste ikke konkret hva folk mener når de snakker om å jobbe med eller for forholdet, men skjønner litt mer nå. Skjønner også litt mer av egen erfaring etter å ha vært i et nå en stund, skjønt jeg heldigvis ikke føler det er snakk om så mye jobb enda, om man ser bort fra forpliktelsene selvsagt.

 

All den tid man ikke har noen sterke bånd som for eksempel felles barn eller lignende, vet jeg ikke om det er verdt å virkelig "jobbe" for forholdet om ting skulle begynne å gå dårlig? 

 

Den tid, den sorg.  

[Grynte]

Jobbe med forholdet betyr somregel at hun har rett og du tar feil.

Det er altid et mysterium hva du tar feil i siden det altid skal være åpenbart.

Bare gi opp og si "yes dear"