Gå til innhold
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Kan endre bilbransjen totalt: Diesel kan være historie


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Har ennå tilgode, å lese i slike artikler, en plausibel forklaring på hvor man skal gjøre av diesel-og bensinfraksjonene etter destilleringen av råoljen?

Bensin har en fremtid som drivstoff til biler. Diesel, tja, kan kanskje tilsettes fyringsolje.

Fyringsolje?? Alle oljefyrer skal jo kastes??!!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har ennå tilgode, å lese i slike artikler, en plausibel forklaring på hvor man skal gjøre av diesel-og bensinfraksjonene etter destilleringen av råoljen?

 

I tunge kjøretøy kan du rense NOx og tilfredsstille Euro6 ved å tilsette Adblue etc. Da har du svært rene utslipp, samt de andre fordelene med diesel. Artikkelen handler om personbiler. C´est autre chose, som de sier på Rønå.

Lenke til kommentar

 

Har ennå tilgode, å lese i slike artikler, en plausibel forklaring på hvor man skal gjøre av diesel-og bensinfraksjonene etter destilleringen av råoljen?

Lastebiler, tog, skip og båter, traktorer og andre landbruksmaskiner, anleggsmaskiner osv. Små personbiler er bare en liten del av diselbruken, og det er bare tull å bruke diesel til det formålet. Små personbiler med dieselmotor er et nytt og hovedsaklig europeisk fenomen skapt av en veldig uklok avgiftspolitikk.

 

Eller sagt på en annen måte, EU sonen har mot bedre viten prioritert en reduksjon av co2 utslipp på papiret, fremfor en faktisk reduksjon i forurensing.

Dersom andelen personbiler med dieselmotor er så forsvinnende liten, så er det vel ikke noe å bry seg om da? Det må jo gjøres noe der det fanger opp mest, desom det skal ha en effekt?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Ja, mye er hypotetisk om man vil. Men like fullt, så vil forbrenning av diesel bl.a ,gi utslipp av nox-gasser. Partikler også, samme hvor god kvalitet dieselen har

 

Nei, diesel brenn vanlegvis utan produksjon av NOx. NOx kjem av at nitrogen og oksygen frå lufta reagerer under høgt trykk og temperatur inne i sylinderen. Den høge kompresjonen i ein dieselmotor er ideelt for produksjon av NOx, spesielt ved mager blanding. (Ved rik blanding får du mykje partiklar og uforbrente hydrokarbonar.) Om du i staden brenn diesel i ein motor med ekstern forbrenning ved normalt trykk, til dømes ein stirlingmotor, får du ingen NOx.

Men sot får du, uansett.

Lenke til kommentar

 

Syntetisk diesel er tingen. Den er mye renere og gir derfor ikke avleiringer i EGR-systemene.

Bedre at folk sulter ihjel sikkert.

Selvagt må vi lage fremtidens drivstoff av avfall eller luft. Det krever imidlertid mye mer energi å lage drivstoff fa luft enn fra avfall.

Lenke til kommentar

 

 

Har ennå tilgode, å lese i slike artikler, en plausibel forklaring på hvor man skal gjøre av diesel-og bensinfraksjonene etter destilleringen av råoljen?

Lastebiler, tog, skip og båter, traktorer og andre landbruksmaskiner, anleggsmaskiner osv. Små personbiler er bare en liten del av diselbruken, og det er bare tull å bruke diesel til det formålet. Små personbiler med dieselmotor er et nytt og hovedsaklig europeisk fenomen skapt av en veldig uklok avgiftspolitikk.

 

Eller sagt på en annen måte, EU sonen har mot bedre viten prioritert en reduksjon av co2 utslipp på papiret, fremfor en faktisk reduksjon i forurensing.

Dersom andelen personbiler med dieselmotor er så forsvinnende liten, så er det vel ikke noe å bry seg om da? Det må jo gjøres noe der det fanger opp mest, desom det skal ha en effekt?

 

Det skulle man kanskje tro, men problemet er at nesten alle små personbiler med dieselmotor har  en ting til felles: De blir brukt i byer og tettbygde strøk. Om forurensingen fra diseldrevet tungtransport, tunge maskiner, skip osv hadde blitt konsentrert i byer på samme måten som fra personbiler, hadde luften vært så forurenset at man ikke kunne ha pustet.

Endret av likferd
Lenke til kommentar

Selvagt må vi lage fremtidens drivstoff av avfall eller luft. Det krever imidlertid mye mer energi å lage drivstoff fa luft enn fra avfall.

 

Luft (vindkraft) og biologisk avfall er berre to av mange måtar framtidas drivstoff vert generert på. Vi får det frå rennande vatn, frå sol, frå varmen i jordskorpa osb.
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-376f9

Jeg har lest om totakterens comeback siden 80-tallet, så jeg regner ikke med at det skjer. På papiret kan du tegne mange fantastiske konstruksjoner, men kombinasjonen av tekniske utfordringer og (antatt) skepsis blant forbrukerne setter nok en stopper for produktet. I 2016 er det rett og slett ikke plass til denne typen forbrenningsmotorer.

Lenke til kommentar

Grei artikkel, men følgende er ikke i overensstemmelse med historien og bør rettes: "Den historiske grunnen til at diesel har hatt stor utbredelse i Europa er CO2-utslippskrav som ble innført på 90-tallet. Før dette var dieselbiler relativt uvanlig". Dieselbiler var svært vanlig i mange land i Europa gjennom 70- og 80-tallet, på grunn av lavere dieselpris og lavt forbruk. Det er nok å se hen til det store utvalget av personbiler med dieselmotor fra produsenter som Peugeot, Citroën, Mercedes, Audi, Renault, for å nevne noen. Da turbodieselen begynte å gjøre sitt inntog på tidlig 80-tall ble for alvor dieselmotor en konkurrent til bensin også blant de kjøperne som krevde både fartsressurser og økonomi. Så å påstå at dieselmotorer var uvanlig på personbiler i Europa fram til fokuset på CO2-utslipp tok til på 90-tallet, er direkte feil.

 

Diesel har vært relativt uvanlig på personbiler. Det betyr ikke at dieselbiler har vært uvanlige å se, men at langt de fleste personbiler ble solgt med bensinmotor frem til etter 2001. I noen markeder har det vært vanlig med dieselmotor, og i noen markeder uvanlig med dieselmotor.

 

Dieselandelen av nybilsalget i Europa var 2,5 prosent i 1973, 4,1% i 1975, 8,6% i 1980, og 11 prosent i 1983.  I 1992 var andelen 17,3 prosent. (Kilde: Wikipedia) Kilden er litt utydelig på om det gjelder personbilsalget alene, eller hele bilsalget (men da burde dieselandelen vært høyere).

 

Nybilsalget av personbiler med dieselmotor var rundt 12 prosent i 1994, og falt til rundt 7 prosent i 1999. Med nye insentiver på CO2, som trådte i kraft i EU i 2001, begynte salget å ta seg opp igjen. (Kilde: https://www.researchgate.net/figure/6494420_fig3_Figure-2-Total-number-and-percentage-market-share-of-new-registrations-of-private-and)

 

Av nybilsalget var andelen rene personbiler med dieselmotor kun 11 prosent for EU12-landene i 2001. For EU-27-landene var andelen 36 prosent. 

(EU-12 (1 November 1993 - 31 December 1994): Belgium (BE), Denmark (DK), France (FR), Germany (DE), Greece (EL), Ireland (IE), Italy (IT), Luxembourg (LU), Netherlands (NL), Portugal (PT), Spain (ES) and United Kingdom (UK)).

Kilde: http://www.theicct.org/sites/default/files/publications/Pocketbook_LowRes_withNotes-1.pdf

 

//Marius Valle, TU

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg har lest om totakterens comeback siden 80-tallet, så jeg regner ikke med at det skjer. På papiret kan du tegne mange fantastiske konstruksjoner, men kombinasjonen av tekniske utfordringer og (antatt) skepsis blant forbrukerne setter nok en stopper for produktet. I 2016 er det rett og slett ikke plass til denne typen forbrenningsmotorer.

 

Ikke? De beste og mest moderne utenbordsmotorene er 2-taktere.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Å kvitte seg med diesel i personbiler høres ut som en god plan. Det er bare å forby nybilsalg av diesel-personbiler umiddelbart.

 

Hvorfor skal vi gjøre det? Diesel har normalt lavere CO2 utslipp enn sammenlignbare biler med bensinmotor, særlig for større biler. Utslipp av CO2 er den store stygge ulven som påvirker mennesker over hele verden i mange, mange mange år fremover. NOx utslipp derimot er problematisk her og nå, men er en langt enklere problematikk å løse, og vil ikke ha samme langtidsvirkninger.

Lenke til kommentar

Det kan være en hensiktsmessig utvikling at små biler ikke utstyres med dieselmotorer da de i hovedsak benyttes i bynære strøk og gjerne kjøres mindre enn større familiebiler. Tilsvarende biler med bensinmotorer slipper ut mindre NOx enn dieselmotorer og er derfor mindre plagsomme for bl.a. astmatikere. Imidlertid slipper bensinmotorer ut mer CO2 enn dieselmotorer. Dette er ikke bare "i utgangspunktet" som skrevet i artikkelen ovenfor. Det er konseptbetinget da dieselmotorer arbeider med høyere trykk (kompresjon) og temperatur enn bensinmotorer (ref termodynamikkens annen hovedsetning). Dette gir en høyere virkningsgrad for dieselmotoren, noe som fører til ca 30% lavere CO2-utslipp på ellers sammenlignbare biler. Eksempelvis oppgir Mercedes Benz for sin nye E-klasse et snittutslipp av CO2 ved blandet kjøring lik 137 g/km for bensinutgaven, og 107 g/km for dieselutgaven. I og med at Norge, som de fleste andre land, blir målt på utslipp av klimagassen CO2, er det viktig å forstå at en ensidig utskifting av diesel mot bensin vil føre til et vesentlig høyere CO2-utslipp fra biltrafikk. Tyske myndigheter er bekymret over lavere dieselandel av solgte biler i Tyskland av denne grunn (kilde Auto Motor und Sport).

Det er klart store utfordringer for bilindustrien å utvikle renseteknologi god nok for dieselmotorers utslipp av NOX , partikkelmasse, partikkelantall osv som tilfredsstiller Euro-Norm 6 og kommende Euro-Normer gitt de nye testbetingelsene (måling ved reelle kjøremønste og ikke laboratorietester). VW og Mercedes har imidlertid vist i slike tester nylig utført av uavhengige selskaper at de i det minste nærmer seg kravene.

El-biler vil selvsagt værer å foretrekke i Norge med vannkraft. I andre land med varmekraftverk som benytter kull, gass eller annet fossilt brennstoff, er nok klimagevinsten for el-biler med hensyn til CO2-utslipp høyst tvilsom. Blant annet derfor er også salget av el-biler i Europa minimalt.

Lenke til kommentar

Seriøst: Det finnes ingen garanti for, og ingen kunnskap om pr i dag, at ikke diesel igjen blir det overlegent reneste drivstoffet om noen år. Samtidig ligger det ingen stor fremtid i at biler skal lastes opp med tonnevis av miljøfarlige batteripakker i noen særlig grad i mange år fremover. Batteribiler vil sannsynligvis bli forbudt om en del år. I Singapore har myndighetene allerede diskutert saken.

 

Dersom man sammenligner f, eks Norge med den mest moderne delstaten i Brasil, så finnes det null restriksjoner på noe som helst i Santa Catarina som har med drivstoff å gjøre. Det er også null restriksjoner på oppvarming av husene. Delstaten kan ha en sur vinter. Det er også nesten ikke restriksjoner på utslipp fra industrien. Allikevel er gjennomsnitt levealder i Santa Catarina like høy som i Norge.

 

Til og med delstaten og storbyen Sao Paulo har nesten like høy levealder som i Norge. I byen Sao Paulo med over 21 millioner mennesker er det helt andre ting enn drivstoff i bilparken som trekker ned levealderen med noe over et år sammenlignet med Norge, selv om bilparken bruker snart 50 % av drivstoffet på å vente på grønt lys. Til og med middeltemperaturen i Brasil har gått ned de siste årene.

 

Det er faktisk bare en 4-5 land i EU med alle sine bil og utslippsrestriksjoner som har en hårfin høyere levealder enn delstaten Santa Catarina i Brasil.

 

i Europa og Norge dør nå folk i stadig større antall av restriksjoner som gir angst og depresjon pga alt miljøhysteriet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...