Det første atomkraftverket som skal bygges i Storbritannia på 20 år

[Redaksjonen.]

Det største kjernekraftprosjektet i Europa fikk grønt lys.

Det første atomkraftverket som skal bygges i Storbritannia på 20 år

[nessuno]

"- Det ville trolig vært mer lønnsomt med fornybare alternativer i dag, sier Bøhmer."

 

lolwut? Som for eksempel 1000000000000000 (eller noe sånt) kvadratmeter med solceller som kun produserer på dagen og nominell kapasitet kun oppnås på de beste sommerdagene, samt så må man ha helt hinsides med batterier for å jevne ut effektbehovet og/eller ha en eller annen form for AMS-tvang?

Jada, høres "mer lønnsomt" ut.

[Kalle K]

"- Det ville trolig vært mer lønnsomt med fornybare alternativer i dag, sier Bøhmer."

 

lolwut? Som for eksempel 1000000000000000 (eller noe sånt) kvadratmeter med solceller som kun produserer på dagen og nominell kapasitet kun oppnås på de beste sommerdagene, samt så må man ha helt hinsides med batterier for å jevne ut effektbehovet og/eller ha en eller annen form for AMS-tvang?

Jada, høres "mer lønnsomt" ut.

 

Det er ca 7 ganger jordens totale landareal. Det er også oppimot 1000 ganger mer enn arealet nødvendig for å dekke jordens totale energibehov utelukkende med solceller, noe som ville være helt tullete da andre fornybare kilder også har gode bidrag å komme med.

 

Tror du bør kvalitetsjekke tallene dine litt.   

[Sturle S]

"- Det ville trolig vært mer lønnsomt med fornybare alternativer i dag, sier Bøhmer."

 

lolwut? Som for eksempel 1000000000000000 (eller noe sånt) kvadratmeter med solceller som kun produserer på dagen og nominell kapasitet kun oppnås på de beste sommerdagene, samt så må man ha helt hinsides med batterier for å jevne ut effektbehovet og/eller ha en eller annen form for AMS-tvang?

Jada, høres "mer lønnsomt" ut.

 

Fun fact 1: Storbritannia produserte meir solenergi enn kolkraft i mai i år.

Fun fact 2: Storbritannia produserer pr i dag kontinuerleg meir fornybar energi enn totalt frå alle kjernekraftverka i landet.

Fun fact 3: Storbritannia har mange store anbod ute på batteribuffer til balansekraft.

Fun fact 4: Over 40% av alle nye solcelleparkar har batteribuffer installert fordi det løner seg.

 

Og sist men ikkje minst: Hinkley Point hadde vore stansa for lenge sidan, om det ikkje hadde vore for massivt politisk press frå Kina etter Brexit. Storbritannia er heilt avhengige av å få til ei god handelsavtale med Kina, og gjer alt dei kan for å ikkje skade kinesiske interesser akkurat no. Inkludert å tilby at alle britar skal betale dobbelt marknadspris på straum som ekstraskatt til Kina.

[WTEKNIKK2]

 

"- Det ville trolig vært mer lønnsomt med fornybare alternativer i dag, sier Bøhmer."

 

lolwut? Som for eksempel 1000000000000000 (eller noe sånt) kvadratmeter med solceller som kun produserer på dagen og nominell kapasitet kun oppnås på de beste sommerdagene, samt så må man ha helt hinsides med batterier for å jevne ut effektbehovet og/eller ha en eller annen form for AMS-tvang?

Jada, høres "mer lønnsomt" ut.

 

Det er ca 7 ganger jordens totale landareal. Det er også oppimot 1000 ganger mer enn arealet nødvendig for å dekke jordens totale energibehov utelukkende med solceller, noe som ville være helt tullete da andre fornybare kilder også har gode bidrag å komme med.

 

Tror du bør kvalitetsjekke tallene dine litt.   

Det er vel ikke slik at en IKKE, skal produsere energi fra andre ulike fornybare kilder i England. En trenger en kraft produksjon i bunnen, som kan fungere som et batteri som gir energi når vinden ikke blåser fullt så mye. Når solen har gått ned, osv osv. Atom kraft har en annen funksjon også, en får produsert en lang rekke isotoper som brukes i alt fra medisin til forskning. Det viktige spørsmålet er, vil en lage flere atom kraftverk ? I dag produserer gass kraftverk over 100 TWhr med strøm i England. 76 TWhr produseres med kull kraftverk. ca 85 TWhr produseres av ulike "fornybare kraft kilder" Alt fra bio fuel, til vind kraft osv osv. Hvis en skal være litt realistisk, så er det mulig å øke mengden med fornybar energi en del de neste 20 årene. Å erstatte kanskje 180 TWhr med fornybar energi de neste 20+ årene er nok ikke realistisk. Så hvorfor ikke bygge noen flere atom kraftverk, MEN da satse på mindre 4. generasjons kraftverk (vil gi høyere strøm pris ) og kanskje samarbeide med India og noen andre om å bygge et par Thorium kraftverk ? Da kan en kanskje klare å stenge ned kull kraftverk, olje fyrt kraftverk, og mange av gass kraft verkene. Du kan jo se hvor lang tid det har tatt å bygge noen få Terawatt timer med vindkraft i Norge og Sverige, så ser du kanskje hva som er realistisk. Legg inn kraftbehovet England vil få, hvis de skal skifte ut bil parken og vare - / laste - bil parken til elektrisk drift, så ser du at det er en stor utfordring. Hvem tar den ?

[Håvar Bettum]

Denne saken har pågått lenge, det samme har elektrifiseringen av norsk sokkel, også har vi diskusjonen om kraftkabler til blant annet UK og Europa ellers.

 

UK er altså villig til å betale nesten 2kr/kWt i 35 år for å sikre seg nok ren, men langtifra risikofri energi.

Norsk sokkel er ilagt så høye CO2-avgifter at energiprisene fra gasskraftverkene ligger på 1-1,50kr/kWt.

 

Hvorfor i all verden er ikke Statnett, Statoil og norsk kraftbransje våkne nok til å innse at her kan hele Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet fylles opp av vindmøller med et nettverk av kabler mot både plattformene/riggene, fastlandet og til Europa i et kjempeprosjekt som slår alle fluer i én lønnsom smekk?

 

UK har bundet seg til å betale ca 2000mrd kr de neste 35 årene for ca 28TWh/år om Hinkley går for full maskin kontinuerlig, trolig blir det vel da i snitt ca 25TWh når vedlikehold og diverse midlertidige serviceopphold regnes inn.

 

Norge eksporterer fra før ca 20Twh årlig, og med flere og større kabler kan dette 5-10-dobles, ikke minst om produksjonen økes så betraktelig som alle vindmøllene kan medføre.

 

Offshore vind er allerede nede i pris på under 1kr/kWt. Med et så stort prosjekt vil dette garantert kunne senkes nokså betydelig pga videre teknologiutvikling, volum og samdriftsbesparelser med service som kan samkjøres med olje- og gassbransjen.

 

Som backup vil tilknytningen til fastlandet sikres via vannkraften derfra.

 

Dette er mulig å få til minst like raskt som det tar å bygge Hinkley, det burde følgelig være mulig å inngå avtaler på f.eks 1kr/kWt eller mer og dermed garantere god butikk for alle involverte nevnte selskap/bransjer.

 

Kraftnettet vil også sikre langt bedre energiforsyning i hele Norge, noe som uansett er planlagte investeringer på land i dag de neste 10 årene. Kablene kan like gjerne gå langs sokkelen med tilknytninger mot land.

 

Dette er vinn vinn vinn!

 

På tide å våkne opp og se hvor enorm industri som kan bygges og gi varige inntekter fra fortsatt energieksport når olje og gass gradvis avtar.

 

Vi motarbeider vindenergi i Norge fordi vi frykter den fordyrer, men vi glemmer at for andre land blir det billigere. Dette er kjempebutikk!

[Ketill Jacobsen]

 

 

"- Det ville trolig vært mer lønnsomt med fornybare alternativer i dag, sier Bøhmer."

 

lolwut? Som for eksempel 1000000000000000 (eller noe sånt) kvadratmeter med solceller som kun produserer på dagen og nominell kapasitet kun oppnås på de beste sommerdagene, samt så må man ha helt hinsides med batterier for å jevne ut effektbehovet og/eller ha en eller annen form for AMS-tvang?

Jada, høres "mer lønnsomt" ut.

 

Det er ca 7 ganger jordens totale landareal. Det er også oppimot 1000 ganger mer enn arealet nødvendig for å dekke jordens totale energibehov utelukkende med solceller, noe som ville være helt tullete da andre fornybare kilder også har gode bidrag å komme med.

 

Tror du bør kvalitetsjekke tallene dine litt.   

Det er vel ikke slik at en IKKE, skal produsere energi fra andre ulike fornybare kilder i England. En trenger en kraft produksjon i bunnen, som kan fungere som et batteri som gir energi når vinden ikke blåser fullt så mye. Når solen har gått ned, osv osv. Atom kraft har en annen funksjon også, en får produsert en lang rekke isotoper som brukes i alt fra medisin til forskning. Det viktige spørsmålet er, vil en lage flere atom kraftverk ? I dag produserer gass kraftverk over 100 TWhr med strøm i England. 76 TWhr produseres med kull kraftverk. ca 85 TWhr produseres av ulike "fornybare kraft kilder" Alt fra bio fuel, til vind kraft osv osv. Hvis en skal være litt realistisk, så er det mulig å øke mengden med fornybar energi en del de neste 20 årene. Å erstatte kanskje 180 TWhr med fornybar energi de neste 20+ årene er nok ikke realistisk. Så hvorfor ikke bygge noen flere atom kraftverk, MEN da satse på mindre 4. generasjons kraftverk (vil gi høyere strøm pris ) og kanskje samarbeide med India og noen andre om å bygge et par Thorium kraftverk ? Da kan en kanskje klare å stenge ned kull kraftverk, olje fyrt kraftverk, og mange av gass kraft verkene. Du kan jo se hvor lang tid det har tatt å bygge noen få Terawatt timer med vindkraft i Norge og Sverige, så ser du kanskje hva som er realistisk. Legg inn kraftbehovet England vil få, hvis de skal skifte ut bil parken og vare - / laste - bil parken til elektrisk drift, så ser du at det er en stor utfordring. Hvem tar den ?

Er atom kraftverk (eller atomkraftverk som jeg pleier å skrive) særlig egnet som backup for vindkraft? Jeg tenker at den største kostnaden er investeringskostnaden og deretter tar det lang tid og er omstendelig å starte og stoppe. Hvordan er virkningsgraden ved (lav) dellast? Gasskraftverk har derimot motsatt karakter, lav byggekostnad, høy driftskost og lett og starte og stoppe (rask oppstart). Har du noen tanker om dette?

[Simen1]

Hvorfor hentes det alltid inn kommentarer fra landets største atomkraftmotstander straks det handler om atomkraft?

 

Forøvrig, pengene burde ikke gå til hverken atomkraft eller fornybar kraft, det bør gå til å rydde opp Sellafield.

[nessuno]

Tror du bør kvalitetsjekke tallene dine litt.

 

Tror du bør finne ut hva sarkasme betyr.

Fun fact 1: Storbritannia produserte meir solenergi enn kolkraft i mai i år.

Fun fact 2: Storbritannia produserer pr i dag kontinuerleg meir fornybar energi enn totalt frå alle kjernekraftverka i landet.

Fun fact 3: Storbritannia har mange store anbod ute på batteribuffer til balansekraft.

Fun fact 4: Over 40% av alle nye solcelleparkar har batteribuffer installert fordi det løner seg.

 

fun fact: kjernekraftverk kan produsere on-demand og i forskjell fra hvilke som helst andre "miljø"-energikilder er absolutt uavhengige av vær, med mindre vi snakker om noen geniale ingeniører fra Japan som bygger der de vet det er potensiale for naturkatastrofer som de deretter kompenserer for ved å ha nødgeneratorer for nødkjøling i en kjeller som kan lett oversvømmes. Just saying.

 

Ang punkt 4 - dette koster veldig, veldig mye, og disse "grønne" solcelleanleggene med de "grønne" batteriene som må skiftes etter x-antall ladesyknluser kommer til å belaste naturen med ikke bare unnskyldige gasser som CO2 ifbm frakt/produkjson men også med tungmetaller og diverse kjemiske forbindelser som ikke naturen kan ta seg av. Helhetlig sett så må man se total forurensning og ikke bare konstatere at "jo men de drives jo av sol".

 

Siste fun fact er at tross regjeringen i UK sitter på dine "fun facts" og enda mer info, så valgte de nettopp kjernekraftverk. Redundans og diversifisering er jeg nok nøkkelordene her.

Endret 17. september 2016 av nessuno

[G]

Siden kjernekraft i prinsippet endres med en vanndampprosess, så kan man jo spørre seg om det å bore dypt nok i jordskorpen kunne ha hentet ut tilsvarende energimengder?

 

Å hente ut all energien fra kjernekraft uten vanndampprosessen ville jo vært fantastisk. Hvorfor er det ikke mulig? Regner nesten med at noen har tenkt på disse spørsmålene før meg.

[Kalle K]

@ nessuno

 

Hehe vi kan sikkert diskutere hvem som overser ironi og sarkasme en annen gang, men setter tilbake denne som du fjernet fra sitatet , det er uansett ofte dårlige virkemidler skriftlig på forum.

 

På meg virket det mest som et åpenbart forsøk på å latterliggjøre en ganske god artikkel. Det overrasket da jeg har lest mange gode innlegg  av deg her som jeg også har lært litt av innimellom.

 

Hvilke tungmetaller er det vi skal være redd for i batterier forresten? Vi bruker ikke  kjemier som NiCd lenger, faktisk er de iferd med å bli forbudt. Men klart i sin aller mest omfattende definisjon så er jo til og med jern et tungmetall.

 

Moderne batterier består mest av stoffer som karbon, aluminium og nikkel pluss noen få prosent Litium og annet. De er heller ingen grunn til å frykte de skal slenges rundt i naturen, da alle analyser tilsier det vil lønne seg å gjenvinne dem(urban mining).

 

Det er også nytt for meg at atomkraft skal være bra til on-demand. Jeg trodde tvertimot at på grunn av tregheten i reguleringen så fungerte det mest som base load kraft.

[Sturle S]

 

Fun fact 1: Storbritannia produserte meir solenergi enn kolkraft i mai i år.

Fun fact 2: Storbritannia produserer pr i dag kontinuerleg meir fornybar energi enn totalt frå alle kjernekraftverka i landet.

Fun fact 3: Storbritannia har mange store anbod ute på batteribuffer til balansekraft.

Fun fact 4: Over 40% av alle nye solcelleparkar har batteribuffer installert fordi det løner seg.

 

fun fact: kjernekraftverk kan produsere on-demand og i forskjell fra hvilke som helst andre "miljø"-energikilder er absolutt uavhengige av vær

Det er faktisk feil. Kjernekraft er minimalt regulerbart. Ein reaktor er på og produserer straum, eller av. Slik sett er kjernekraft like lite "on-demand" som vindkraft. Sidan det tek lang tid å slå av, kjem kjernekraftverket til å produsere fullt til ein garantert pris på 2 kr/kWh, sjølv om det er storm og marknadsprisen på kraft er negativ. Storbritannia brukar gasskraft, vasskraft/pumpekraft og batteri til regulering, samt at dei har tjukke kablar til m.a. Frankrike og Tyskland.

 

Ang punkt 4 - dette koster veldig, veldig mye,

 

Nei, det er ei veldig billig løysing når du ser produksjon, forbruk og nett i samanheng. Det gjer at dei kan installere større solparkar utan å oppgradere nett eller transformatorstasjonar, og klarer seg med mykje mindre roterande reserve.

 

og disse "grønne" solcelleanleggene med de "grønne" batteriene som må skiftes etter x-antall ladesyknluser kommer til å belaste naturen med ikke bare unnskyldige gasser som CO2 ifbm frakt/produkjson men også med tungmetaller og diverse kjemiske forbindelser som ikke naturen kan ta seg av. Helhetlig sett så må man se total forurensning og ikke bare konstatere at "jo men de drives jo av sol".

 

No måtte eg le høgt. Tenkte du deg om då du skreiv dette? Som om kjernekraft ikkje har eit avfallsproblem? :-D Ei nytt døme på sarkasme, kanskje?

 

Siste fun fact er at tross regjeringen i UK sitter på dine "fun facts" og enda mer info, så valgte de nettopp kjernekraftverk. Redundans og diversifisering er jeg nok nøkkelordene her.

 

Dei valde den dyraste løysinga for ikkje å skade tilhøvet mellom Strobritannia og Kina. Enkelt og greitt.

[magne.moe]

Denne saken har pågått lenge, det samme har elektrifiseringen av norsk sokkel, også har vi diskusjonen om kraftkabler til blant annet UK og Europa ellers.

 

UK er altså villig til å betale nesten 2kr/kWt i 35 år for å sikre seg nok ren, men langtifra risikofri energi.

Norsk sokkel er ilagt så høye CO2-avgifter at energiprisene fra gasskraftverkene ligger på 1-1,50kr/kWt.

 

Hvorfor i all verden er ikke Statnett, Statoil og norsk kraftbransje våkne nok til å innse at her kan hele Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet fylles opp av vindmøller med et nettverk av kabler mot både plattformene/riggene, fastlandet og til Europa i et kjempeprosjekt som slår alle fluer i én lønnsom smekk?

 

UK har bundet seg til å betale ca 2000mrd kr de neste 35 årene for ca 28TWh/år om Hinkley går for full maskin kontinuerlig, trolig blir det vel da i snitt ca 25TWh når vedlikehold og diverse midlertidige serviceopphold regnes inn.

 

Norge eksporterer fra før ca 20Twh årlig, og med flere og større kabler kan dette 5-10-dobles, ikke minst om produksjonen økes så betraktelig som alle vindmøllene kan medføre.

 

Offshore vind er allerede nede i pris på under 1kr/kWt. Med et så stort prosjekt vil dette garantert kunne senkes nokså betydelig pga videre teknologiutvikling, volum og samdriftsbesparelser med service som kan samkjøres med olje- og gassbransjen.

 

Som backup vil tilknytningen til fastlandet sikres via vannkraften derfra.

 

Dette er mulig å få til minst like raskt som det tar å bygge Hinkley, det burde følgelig være mulig å inngå avtaler på f.eks 1kr/kWt eller mer og dermed garantere god butikk for alle involverte nevnte selskap/bransjer.

 

Kraftnettet vil også sikre langt bedre energiforsyning i hele Norge, noe som uansett er planlagte investeringer på land i dag de neste 10 årene. Kablene kan like gjerne gå langs sokkelen med tilknytninger mot land.

 

Dette er vinn vinn vinn!

 

På tide å våkne opp og se hvor enorm industri som kan bygges og gi varige inntekter fra fortsatt energieksport når olje og gass gradvis avtar.

 

Vi motarbeider vindenergi i Norge fordi vi frykter den fordyrer, men vi glemmer at for andre land blir det billigere. Dette er kjempebutikk!

 

Skeptisk, problemet med offshore vindkraft er at kostnadene er mye høyere.

Du må bruke et skip ikke en pickup for service.

Et spesialskip i steden for ei mobilkran for å bytte noe.

Alså mye høyere vedlikeholds kostnader.

 

Nordsjøen er et dyrt sted, det funker for oljeindustrien siden marginen er så store.

Vindkraft har små marginer så det er viktig og holde kostnadene nede.

 

Men den store komikken er at milløbevegelsen har mast om vindmøller i to generasjoner. Når det endelig begyner å virke: nei vi kan ikke ha det på land, det er stygt og bråker.

Hva tror du sjer om det funker offshore?

Det er stygt og bråker desuten forstyrrer det radaren på båter.

Bygg dem under vann

[Drogin]

Det finnes flere land og organer som har prøvd å regne på og sammenlikne energikilder.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Cost_of_electricity_by_source#Levelized_cost_of_electricity

 

Oppsummert:

• Kjernekraft og vindkraft(på land) er omtrent like dyrt. Vindkraft ligger litt bedre ann i de fleste undersøkelsene, mens kjernekraft ligger foran på andre.
• Vindkraft offshore er satans dyrt
• Hvis man antar at man vil ha karbonfanging ved kull/gass, så er kjernekraft billigere

Så kjernekraft kan være lurt om man vil ha en stabil kilde  "CO2-fri" energi å ha som "backbone", og supplere med vind.

Endret 17. september 2016 av Drogin

[Sturle S]

Det finnes flere land og organer som har prøvd å regne på og sammenlikne energikilder.

 

Felles med desse studiane er at dei tek utgangspunkt i gamle tal. Prisen på både sol , vind og lagring har gått ned fortare enn nokon hadde venta, og er venta å synke vidare fram til oppstart av dette kjernekraftverket i 2025.

 

EIA seier i sin studie frå 2016 at dei ventar fylgjande prisar i 2022:

o ~58 USD/MWh for gass (USAnsk gasspris og ingen CO2-avgifter).

o ~65 USD/MWh for vind onshore

o ~85 USD/MWh for sol

o ~103 USD/MWh for kjernekraft

 

Fraunhofer ISE rapporterer om lågare prisar LCOE for både sol og vind i sin studie frå 2013. Dei har ikkje undersøkt kjernekraft, sidan det er uaktuelt i Tyskland. Både for sol- og vindkraft (og vasskraft) er sjølvsagt lokale tilhøve heilt avgjerande.

[nessuno]

Hvilke tungmetaller er det vi skal være redd for i batterier forresten? Vi bruker ikke  kjemier som NiCd lenger, faktisk er de iferd med å bli forbudt. Men klart i sin aller mest omfattende definisjon så er jo til og med jern et tungmetall.

 

Moderne batterier består mest av stoffer som karbon, aluminium og nikkel pluss noen få prosent Litium og annet. De er heller ingen grunn til å frykte de skal slenges rundt i naturen, da alle analyser tilsier det vil lønne seg å gjenvinne dem(urban mining).

 

Tungmetaller fra raffinering fra ovenfor nevnte materialer, avfall av alle typer fra smelteverk generelt.

Pluss frakt, pluss service (dvs bytte) av batteriene og resirkulering deretter. Litium er verstingen her, pluss at det finnes egentlig kun ett land i hele verden som sitter på de største forekomstene, og den er ikke akkurat kjent for å være noe streber for miljø.

Ang "urban mining" så våger jeg ikke si noe siden dette hører jeg om første gang fra deg, det jeg vet om derimot et at enormt mye elektronikk havner i opprinnelsesland der miljø og økologisk forsvarlig resirkulering er ikke akkurat første pri heller.

 

Meningen var ikke å starte en lang diskusjon om akkurat solceller, men heller å påpeke at akkurat denne "grønne" teknologien er ikke akkurat grønn.

 

 

Sturle S:

 

Det er faktisk feil. Kjernekraft er minimalt regulerbart. Ein reaktor er på og produserer straum, eller av. Slik sett er kjernekraft like lite "on-demand" som vindkraft. Sidan det tek lang tid å slå av, kjem kjernekraftverket til å produsere fullt til ein garantert pris på 2 kr/kWh, sjølv om det er storm og marknadsprisen på kraft er negativ. Storbritannia brukar gasskraft, vasskraft/pumpekraft og batteri til regulering, samt at dei har tjukke kablar til m.a. Frankrike og Tyskland.

 

Tror du har gått glipp av noe altså

https://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_reactor#Reactivity_control

Dette er forresten bare begynnelsen. Deretter (i "energikjeden") kommer dampturbinene som kan meget fint styres med statorblad/bleed off til cooler, deretter generator med magnetisering og hvis ønsket også inverter. Da har man ikke bare kontroll på generering av varme med direkte kontroll på flere måter over turbinen og kontroll helt frem til sinuskurve, total output, fasesynkronisering etc.

Så dette "av og på" tullet får du pushe for noen som ikke vet noe som helst. Og hvis jeg skal være veldig pirkete: ingen reaktorer produserer strøm, med mindre det er snakk om noe eksotisk betaradiasjonskilde og noe jukselurium som enda ikke er oppfunnet eller ferdigutviklet.

 

Nei, det er ei veldig billig løysing når du ser produksjon, forbruk og nett i samanheng. Det gjer at dei kan installere større solparkar utan å oppgradere nett eller transformatorstasjonar, og klarer seg med mykje mindre roterande reserve.

 

Veldig billig hvor? I Saudi-Arabia, ørken i Chile, eller i overskyet UK? Du må komme med noen tall her.

No måtte eg le høgt. Tenkte du deg om då du skreiv dette? Som om kjernekraft ikkje har eit avfallsproblem? :-D Ei nytt døme på sarkasme, kanskje?

 

Du får le enda mer ved å plusse samme først CO2 utslipp forbundet med å hente opp malm for batteri/solcelleproduksjon, så utslippene fra alle de fabrikkene som raffinerer metallene, så utslippene forbundet med produksjon og transport, installasjon og vedlikehold, og så utslippene med resirkulering. pound-for-pound har atomkraftverk mindre avfall per produsert kilowatt, og siden mengden er så (relativt) liten i forhold til for eksempel produksjon/bruk/resirk av solceller og batterier pluss at den er MEGET sterkt regulert, så er det et ikke-problem.

Dei valde den dyraste løysinga for ikkje å skade tilhøvet mellom Strobritannia og Kina. Enkelt og greitt.

 

Du glemte å ta av deg alufolie-hatten ja... nå skønner jeg hva som er den virkelige inspirasjonen til argumentene dine

 

 

G:

 

Siden kjernekraft i prinsippet endres med en vanndampprosess, så kan man jo spørre seg om det å bore dypt nok i jordskorpen kunne ha hentet ut tilsvarende energimengder?

 

Å hente ut all energien fra kjernekraft uten vanndampprosessen ville jo vært fantastisk. Hvorfor er det ikke mulig? Regner nesten med at noen har tenkt på disse spørsmålene før meg.

Fordi at stedene der det er økonomisk og teknisk forsvarlig å bruke slik kraftproduksjon er alrede i bruk, eksempelvis i Island. Hvis UK skal gjøre noe tilsvarende må de kanskje drille ned til 10km dybde eller noe for å så slite med at formasjonen knuser sammen casingene i brønnene samt at det ikke er mulig å bare fracke imellom brønnene og holde sprekkene åpen, siden de vil også bli klemt sammen. På toppen av det hele må brønnene holdes i drift med noe usannsynlig høy trykk og ekstrem forbruk av energi for å drive pumpene som skal pumpe vann ned. I Island derimot går dette helt greit, siden brønnene er ikke så dype.

Det som er derimot fullt mulig er å forsyne byer med fjernvarme ved å drille ned til formasjoner som inneholder nok isotoper som holder en temperatur på alt fra 40C til kanskje 80C, disse brønnene blir ikke særlig dype, dyre eller kompliserte i drift. Et svensk drillingselskap ble hyret inn for å gjøre akkurat dette i Bergen som et eksperiment. Har ikke hørt hvordan det gikk med prosjektet, men håper de lykkes.

Dette er faktisk "naturlig atomkraft", hvis man skal sette det litt på spissen.

[Sturle S]

 

Det er faktisk feil. Kjernekraft er minimalt regulerbart. Ein reaktor er på og produserer straum, eller av. Slik sett er kjernekraft like lite "on-demand" som vindkraft. Sidan det tek lang tid å slå av, kjem kjernekraftverket til å produsere fullt til ein garantert pris på 2 kr/kWh, sjølv om det er storm og marknadsprisen på kraft er negativ. Storbritannia brukar gasskraft, vasskraft/pumpekraft og batteri til regulering, samt at dei har tjukke kablar til m.a. Frankrike og Tyskland.

Tror du har gått glipp av noe altså

https://en.wikipedia.org/wiki/Nuclear_reactor#Reactivity_control

Du har i alle fall gått glipp av siste avsnitt. Landbaserte reaktorar er lagd for å få med full kraft kontinuerleg. Kontrollstavane vert brukt til å halde reaktoren på akkurat kritisk nivå, dvs nok til at reaksjonen går vidare, men ikkje so mykje at kjedereaksjonen vert eksponensiell. Om du skal ha ein regulerbar reaktor, til dømes til bruk i ein ubåt, må reaktoren og brenselstavane vere konstruert på ein annan måte, og er mykje dyrare i drift. Hinkley Park er ein EPR-reaktor, og den er anten på eller av i vanleg drift. Som tydeleg demonstrert i Fukishima produserer kjerna varme i lang tid etter at dei har køyrt moderatorstavane heilt inn i reaktoren. (Rettnok ein litt annan reaktortype, men EPR er ikkje raskare.)

 

Dette er forresten bare begynnelsen. Deretter (i "energikjeden") kommer dampturbinene som kan meget fint styres med statorblad/bleed off til cooler, deretter generator med magnetisering og hvis ønsket også inverter. Da har man ikke bare kontroll på generering av varme med direkte kontroll på flere måter over turbinen og kontroll helt frem til sinuskurve, total output, fasesynkronisering etc.

Ja, du kan kaste energi eller køyre med lågare total verknadsgrad. Det er ein annan måte å heve kostnadane på. Du kan gjere det same med fornybar energi. Det er ingen heksekunst.

 

Så dette "av og på" tullet får du pushe for noen som ikke vet noe som helst.

Ja, eg prøver på deg, som slenger ut Wikipedia-artiklar du ikkje har lese eller forstått..

 

Og hvis jeg skal være veldig pirkete: ingen reaktorer produserer strøm, med mindre det er snakk om noe eksotisk betaradiasjonskilde og noe jukselurium som enda ikke er oppfunnet eller ferdigutviklet.

*Sukk*

 

 

Nei, det er ei veldig billig løysing når du ser produksjon, forbruk og nett i samanheng. Det gjer at dei kan installere større solparkar utan å oppgradere nett eller transformatorstasjonar, og klarer seg med mykje mindre roterande reserve.

Veldig billig hvor? I Saudi-Arabia, ørken i Chile, eller i overskyet UK? Du må komme med noen tall her.

Dess meir skyer, dess meir positiv effekt har eit bufferbatteri. Når ei stor sky skuggar for sola, vil solcellepanela produsere mindre. Du ynskjer ikkje å kutte straumproduksjonen like raskt, fordi det ikkje er sikkert at annan produksjon kan ta over med ein gong, og du har kanskje kontrakt på kor mykje du skal levere den timen. Leverer du for lite, må du kjøpe resten (reguleringskraft) av nokon andre. Eit anna tilfelle er når ei sky reflekterer sol mot solcellepanela. Då kan produksjonen auke med 10% ein periode, og du må kjøpe nedreguleringseffekt. Dersom solcelleparken har makseffekt større enn det som kan gå gjennom ein flaskehals i straumnettet, er det nyttig med eit batteri som kan absorbere det overskytande og levere seinare. Eit tredje tilfelle er når det er mange solparkar i eit område, og alle produserer på same tid. For å få betre pris på straumen vil du då kunne flytte leveringstidspunktet til når dei andre ikkje produserer. Under ei delvis solformørking i april, fekk tyske solparkar med bufferbatteri svært godt betalt for straumen dei kunne levere då. Eit fjerde tilfelle er private solcelleanlegg som vil bruke mesteparten av straumen sjølv for å spare nettleige. Osv. For vindparkar kan det òg løne seg veldig med eit bufferbatteri: http://analysis.energystorageupdate.com/statoil-trial-triple-revenue-stream-offshore-wind-storage-project

 

 

No måtte eg le høgt. Tenkte du deg om då du skreiv dette? Som om kjernekraft ikkje har eit avfallsproblem? :-D Ei nytt døme på sarkasme, kanskje?

Du får le enda mer ved å plusse samme først CO2 utslipp forbundet med å hente opp malm for batteri/solcelleproduksjon, så utslippene fra alle de fabrikkene som raffinerer metallene, så utslippene forbundet med produksjon og transport, installasjon og vedlikehold, og så utslippene med resirkulering. pound-for-pound har atomkraftverk mindre avfall per produsert kilowatt, og siden mengden er så (relativt) liten i forhold til for eksempel produksjon/bruk/resirk av solceller og batterier pluss at den er MEGET sterkt regulert, så er det et ikke-problem.

Jadå, for plutonium og vassløyslege radioaktive stoff er praktisk talt det same som grus og CO2. Er du sveitt etter denne roturen?

 

Du får fortelle IFE at dei har eit ikkje-problem med avfallet på Kjeller. Det vert dei nok glade for å høyre.

 

Visste du forresten at Xtrata elns (tidl. Falconbridge) i Kristiansand produserer 87.000 tonn nikkel og 5.000 tonn kobolt i året? Det vert mange batteri, det! Eg er usikker på kor store utslepp dei har, men Kristiansand er ganske reint og fint. Malmen kjem frå Storbritannia, om eg hugsar rett.

 

 

Dei valde den dyraste løysinga for ikkje å skade tilhøvet mellom Strobritannia og Kina. Enkelt og greitt.

Du glemte å ta av deg alufolie-hatten ja... nå skønner jeg hva som er den virkelige inspirasjonen til argumentene dine

 G:

Eg har ingen alufoliehatt på, men det hender eg slår over på BBC. Dei har meir bakgrunn enn Teknisk Ukeblad.

 

 

Siden kjernekraft i prinsippet endres med en vanndampprosess, så kan man jo spørre seg om det å bore dypt nok i jordskorpen kunne ha hentet ut tilsvarende energimengder?

 

Å hente ut all energien fra kjernekraft uten vanndampprosessen ville jo vært fantastisk. Hvorfor er det ikke mulig? Regner nesten med at noen har tenkt på disse spørsmålene før meg.

Fordi at stedene der det er økonomisk og teknisk forsvarlig å bruke slik kraftproduksjon er alrede i bruk, eksempelvis i Island. Hvis UK skal gjøre noe tilsvarende må de kanskje drille ned til 10km dybde eller noe for å så slite med at formasjonen knuser sammen casingene i brønnene samt at det ikke er mulig å bare fracke imellom brønnene og holde sprekkene åpen, siden de vil også bli klemt sammen.

Har du som prinsipp å ikkje setje deg inn i noko som helst før du uttaler deg?

 

Storbritannia har fleire område med varme kjelder. Bath har fått namnet sitt frå dei varme kjeldene som framleis vert brukt til å varme offentlege bad sidan romarane etablerte det første i år 60 etter Kristus. Southampton har eit geotermisk fjernvarmesystem som leverer 40 GWh fjernvarme i tillegg til å produsere 22 GWh straum i året.

 

På toppen av det hele må brønnene holdes i drift med noe usannsynlig høy trykk og ekstrem forbruk av energi for å drive pumpene som skal pumpe vann ned. I Island derimot går dette helt greit, siden brønnene er ikke så dype.

Tydelegvis ikkje so usannsynleg og ekstremt, sidan dei har gjort det i Southampton sidan slutten av 1986, og stadig byggjer systemet ut vidare. Den djupaste brønnen er 1800 meter.

Endret 17. september 2016 av Sturle S

[ulfsn]

Det sies og skrives her at fornybart (les:vind og sol) nå har blitt så billig at det godt konkurrerer med andre energikilder. I alle fall må noen av kommentarene forstås dithen. Dette er en sannhet med sterke modifikasjoner, for det er en grunn til det. -Og grunnen er en sterk subsidiering av disse energiformene.-Og grunnen til det igjen er jo en frampressing av "det grønne skiftet". Men at noe konkurrerer på et sånt grunnlag er neppe det samme som å kalle det lønnsomt. Det er nok lønnsomt for utbyggere og for de som selger slik kraft, men igjen, bare fordi at subsidiene dekker opp mellomrommet mellom produksjonskostnad, og prisen man de facto kan ta for kraften, uten å bli beskyldt for ran. Dette mellomrommet som består av offentlige kroner er skattepenger som alle skattebetalerer må betale, for å få lov til å få dyr kraft i stikkontaktene.- Om vind og solkraft skulle ha konkurrert på like vilkår, så hadde de ikke hatt sjanse mot (også fornybar ! ) vannkraft, atomkraft eller fossilt. Det er aldri feil å søke seg inn mot nye løsninger når det kommer til å gi verden energi. -Men det kan heller aldri bli riktig å presse uferdig teknologi på samfunnet, og samtidig forlange at brukerne skal ta regningen. Vind og solenergi er flotte greier det, de ndagen de kan levere like billig og jevn kraft, på like vilkår som de nåværende,billigste teknologiene kan. Ikke før !

[TKongen]

Hvis det stemmer at de stenger alle andre kjernekraftverk for et nytt er jo det veldig bra.

 

Fått stengt alle de gamle, farlige kraftverkene, som Sellafield. Rammer oss om det går galt og vinden er feil vei.

 

Forstår ellers ikke hva som er så galt med atomkraftverk. Avfall er det, som må lagres i evigheter, men det skader ikke kloden. Fornybart er det ikke, men det slipper ikke ut CO2 ol. Og hvem bryr seg om det ikke er fornybart? Vi trenger ikke bruke atomkraftverk i 100 år, da kan man ha 100% fornybart. Jeg vil heller ha atomkraftverk enn kullkraftverk. Så lenge de drives ansvarlig, og avfallet lagres ansvarlig. Gjerne dyrere enn kull og gass, men bedre for miljøet. Og en kan åpenbart ikke bygge ut fornybart så raskt. Kina bygger jo mest fornybart i verden, men de bygger jo nye kullkraftverk hel tiden og. De trenger bare masse strøm. Så de åpner nye kullkraftverk hele tiden, samtidig som de bygger USAs kapasitet med solcellepaneler årlig. Bedre om de da bygger atomkrafttverk som de har i 50 år istedenfor sier nå jeg.

 

 

Ellers vil land kunne bli veldig sårbare om de er 100% avhengig av vind/sol, da det kan skje uforutsette hendelser som kan lamme all strømproduksjon.

[trikola]

Så de åpner nye kullkraftverk hele tiden, samtidig som de bygger USAs kapasitet med solcellepaneler årlig.

 

Det virker for meg at du kombinerer nyhetene fra 2008 med nyhetene fra 2016