Føles som jeg aldri får oppleve kjærlighet..

[AnonymDiskusjon]

Er nå 25 år og aldri vært i et ordentlig forhold. Jeg har holdt på med noen damer, men de aller fleste har jeg ikke utviklet noe følelser for og derfor har det bare blitt tull ut av det. Jeg har også opplevd to ulykkelige forelskelser. Hun første møtte jeg på en fest og vi rotet litt samme kveld, holdt kontakt videre og jeg falt for henne ganske fort. Men hun ville ikke ha meg, hun ville bare være venner. Vi var vel nære venner i 2 år og jeg hadde følelser for henne hele veien, hun utviklet noen slags følelser for meg, kanskje hun ble avhengi av oppmerksomheten. Uansett var det 2 veldig vonde år for meg da siden vi kranglet mye og hun utnyttet følelsene jeg hadde for henne.

 

Den andre ulykkelige forelskelsen min var ei venninne jeg hadde hatt i mange år, hun hadde for det meste vært i forhold hele tiden, men når forholdet hennes begynte å skrante så fikk vi veldig god kontakt. Det utviklet seg til en kort romanse, jeg falt for henne, men igjen hun utviklet ikke noe følelser for meg. Jeg følte vi hadde det så bra sammen og at hun var såpass bra at jeg aldri helt klarte å bli kvitt disse følelsene. Jeg måtte rett og slett kutte kontakten selv om det er mange år siden så klarer jeg fortsatt ikke gå tilbake til å være venner.

 

Det føles nesten som jeg ikke har det som skal til for å være i et forhold, det er noen som har falt for meg også, men de har vært ganske langt unna det jeg ser etter. Det blir liksom aldri gjensidig. Jeg jobber ganske mye for å gjøre meg mer attraktiv også, jeg trener, går i rene klært, steller meg osv, men føler at det å oppleve gjensidig forelskelse er uoppnåelig for meg, eller ihvertfall veldig vanskelig. Jeg har det meste annet på stell i livet mitt også, bra familie, gode venner, strøken leilighet, god jobb osv, men vil jo gjerne ha noen å dele livet med også... Det får meg rett og slett til å bli deprimert og møte på nederlag etter nederlag..

Anonymous poster hash: a6db9...677

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan kjenne meg igjen i mye av det du skriver. Ukysset og jomfru til jeg var 25. Traff en jente og vi ble "helgekjærester" før vi ble kjærester og nå samboere. Jeg er mann btw.

 

Har ingen spesielle råd, for trodde selv jeg var dømt til å leve og dø alene.

 

Anonymous poster hash: 9315a...679

[Andysowhatgg]

Vet du hvordan kjærlighet eller forelskese føles ut?

[AnonymDiskusjon]

Ja som jeg skrev så har jeg forelsket meg i to jenter, eller fått følelser for ihvertfall. Hun første var kanskje ikke en ordentlig forelskelse, men følelser var det ihvertfall, det var det ingen tvil om.

 

Hun andre var vel mer en ordentlig forelskelse, jeg trodde ting gikk veien og at det var gjensidig, men etter en stund fortalte hun meg at hun ikke hadde følt det var noe mellom oss og at vi bare hadde det bra sammen, jeg satt igjen med masse følelser.

 

Dette er vel de to eneste erfaringene jeg har med følelser og det iløpet av 25 år...

 

Det er jenter som har falt for meg også som sagt, men de har føltes i overkant desperate og bare blitt slitsomme etter kort tid, jeg har grei erfaring med damer generelt, men de som liker meg er så langt unna hva jeg liker. Kanskje jeg må finne meg ei jeg bare har det greit med uten at det blir noe følelser? Eventuelt bare være singel hele livet...

Anonymous poster hash: a6db9...677

[Aiven]

 

Er nå 25 år og aldri vært i et ordentlig forhold. Jeg har holdt på med noen damer, men de aller fleste har jeg ikke utviklet noe følelser for og derfor har det bare blitt tull ut av det. Jeg har også opplevd to ulykkelige forelskelser. Hun første møtte jeg på en fest og vi rotet litt samme kveld, holdt kontakt videre og jeg falt for henne ganske fort. Men hun ville ikke ha meg, hun ville bare være venner. Vi var vel nære venner i 2 år og jeg hadde følelser for henne hele veien, hun utviklet noen slags følelser for meg, kanskje hun ble avhengi av oppmerksomheten. Uansett var det 2 veldig vonde år for meg da siden vi kranglet mye og hun utnyttet følelsene jeg hadde for henne.

 

Den andre ulykkelige forelskelsen min var ei venninne jeg hadde hatt i mange år, hun hadde for det meste vært i forhold hele tiden, men når forholdet hennes begynte å skrante så fikk vi veldig god kontakt. Det utviklet seg til en kort romanse, jeg falt for henne, men igjen hun utviklet ikke noe følelser for meg. Jeg følte vi hadde det så bra sammen og at hun var såpass bra at jeg aldri helt klarte å bli kvitt disse følelsene. Jeg måtte rett og slett kutte kontakten selv om det er mange år siden så klarer jeg fortsatt ikke gå tilbake til å være venner.

 

Det føles nesten som jeg ikke har det som skal til for å være i et forhold, det er noen som har falt for meg også, men de har vært ganske langt unna det jeg ser etter. Det blir liksom aldri gjensidig. Jeg jobber ganske mye for å gjøre meg mer attraktiv også, jeg trener, går i rene klært, steller meg osv, men føler at det å oppleve gjensidig forelskelse er uoppnåelig for meg, eller ihvertfall veldig vanskelig. Jeg har det meste annet på stell i livet mitt også, bra familie, gode venner, strøken leilighet, god jobb osv, men vil jo gjerne ha noen å dele livet med også... Det får meg rett og slett til å bli deprimert og møte på nederlag etter nederlag..

 

Anonymous poster hash: a6db9...677

 

 

Du har jo fryktelig god tid da. Ville ikke bekymret meg en døyt. Bra at du ellers har det bra. Forsøk å gled deg over det. Tenker at erfaringer du gjør deg i andre relasjoner er gull verdt, når du får deg et forhold. Hvorfor ikke teste sukker.no, e.l.? Har du datet noe særlig?

[AnonymDiskusjon]

Har ikke datet noe særlig nei. Har aldri hatt selvtillit nok til å spørre ut damer så har bare følt meg frem og tatt det som har kommet til meg.

 

Har testet sukker litt, men samtalene dør ut eller jeg får ikke noe svar. Vært på en date som gikk helt greit, men følte ikke noe tiltrekning desverre. Hørte aldri noe mer heller selv om hun tok endel initiativ til samtale osv før daten. Må nesten ha betalingsabonoment for at det skal være noe vits, kanskje jeg skal prøve igjen.

Anonymous poster hash: a6db9...677

[BuffyAnneSummers]

Skal være forsiktig med å prøve å påstår noe, men sliter du med å falle for jenter hvis de ikke 100% svarer til dine forventninger? Spør bare fordi mange kan skyte seg i foten fra begynnelsen av ved å se for seg en ''perfekt jente/gutt'' som de aldri vil møte, og er derfor dømt til å slite med å falle for noen som er ''mindre perfekt enn drømmedama/drømmetypen''. Drømmen er nettopp det, kun en drøm, folk er aldri helt perfekte.

[AnonymDiskusjon]

Jeg føler litt på det du sier ja. Jeg sliter med å få følelser, men de jeg har falt for har faktisk ikke vært perfekte heller, men jeg har alltid syntes de har vært pene ifra starten av. Har prøvd med noen jeg synes ser ok ut, men ikke føler den store tiltrekningen til, men da har de bare føltes irriterenes etter kort tid.

 

Har du noen tips til meg?

Anonymous poster hash: a6db9...677

[Daxt3r]

Dersom du knapt nok tør å prate og be ut ei dame, er kanskje her ein go plass å byrje.

Som mannfolk må man bare bli vandt med at man kjem til å bli avslått omtrent 90% av gongane.

Er nok bare å øve seg på å prate med jenter og be dei ut. 

Om du f.eks trenar på treningssenter, bare gå bort til ei du syns er fin og be ho ut på ein kaffi e.l.

Eg kom vel til dame nr.3 der eg trena, om du blir flau av å bli avslått i tilfelle du møter dei igjen, er nok det neste rådet å ikkje bry deg om kva folk syns og halde hovudet høgt