Råd i forhold

[AnonymDiskusjon]

Har vært sammen med samboer i straks to år. Ting har vært og er veldig bra, men jeg synes den siste tiden vi har sklidd litt fra hverandre. Vi er mer borte fra hverandre pga jobb, og jeg blir usikker på fordelene for meg ved å bo sammen. Hun har en jente fra et tidligere forhold, og jeg føler jeg ikke får nok frihet. Når jeg er hjemme alene, så må jeg fortsatt være til dels barnevakt og jeg kan ikke dra ut eller gjøre som jeg vil. Jeg er klar over at jeg sa ja til alt dette når vi først ble sammen, men da var ikke situasjonen slik. Jeg er like mye, om ikke mer sammen med barnet hennes som vi er sammen. Og vi har aldri alenetid, kun et par timer på kvelden. I tillegg har sex dabbet litt av, før hadde vi som alle nyforelskede sex minst en gang om dagen. Men nå kan det i perioder være kun en gang i uka. Jeg begynner da å tvile på om hun tenner på meg like mye, om jeg er god nok osv. Føler vi har sex kun for min del relativt ofte. På en annen side er sexen mye bedre når det går en stund og jeg merker hun er skikkelig kåt. Når vi ikke har den nærheten hele tiden (vi koser og ligger inntil hverandre hver dag) så trekker jeg meg litt unna også. Jeg merker jeg sover bedre de få gangene jeg sover alene, og det skremmer meg litt for jeg elsker henne jo.

 

Noen synspunkter på dette (utenom den vanlige "prat sammen")?

 

Anonymous poster hash: ff7dc...8a8

[guest_anon]

alle forhold går gjennom dette, snakk sammen om det det er alltid mer behagelig å bo alene enn å bo sammen med noen, det er udiskuterbart. 

[ilpostino]

Det du beskriver er ikke unormalt når en går inn i et forhold til noen med barn. Sånn er det å være bonuspappa. Siden hun tydeligvis har egne ting hun gjør på fritiden burde du også begynne med det siden det er noe du savner.

[AnonymDiskusjon]

Takk for konstruktive svar.

 

Vi har begge fritidsaktiviteter vi driver med. Men f.eks når jeg har frihelg og hun jobber,så må jeg fortsatt holde meg hjemme og i nærheten hele helgen pga barnet. Savner å kunne dra på hytta helt alene f.eks, eller dra å besøke kompiser og ta en kveld ute. Eller bare være hjemme helt alene og spise hva jeg vil og gjøre hva jeg vil når på døgnet jeg vil.

 

Anonymous poster hash: ff7dc...8a8

[RRhoads]

Hvor er den biologiske faren?

[ilpostino]

Så lenge TS sitter barnevakt når moren har samværet så spiller det i og for seg ikke noen rolle hvor den biologiske faren er.

Ut ifra det TS skriver så kan det virke som moren har barnet 100% men her kan jeg ta feil. 

[Andysowhatgg]

Må du ha sex som en form for aksept?

[RRhoads]

Så lenge TS sitter barnevakt når moren har samværet så spiller det i og for seg ikke noen rolle hvor den biologiske faren er.

 

Ut ifra det TS skriver så kan det virke som moren har barnet 100% men her kan jeg ta feil. 

Lurte egentlig på om den biologiske faren var inne i bildet i det heletatt, og om det var mulig om han kunne ta litt ansvar for barnet sitt.

[AnonymDiskusjon]

Den biologiske faren er en sopp som aldri vokste opp. Altfor ustabil til å kunne bli tatt med i beregningen. Så han bidrar kun noen få helger i året

Anonymous poster hash: ff7dc...8a8

[Gjest Bruker-245639]

Snakk med henne, men aller mest, skru av TV og legg dere tidlig. Da får dere tid til hverandre. Så vil det bli mye lettere å få aksept for alenetid utenom. Når så ting går på skinner, få barn sammen, og du vil synes det å sitte hjemme med ungene er ganske så givende.

[AnonymDiskusjon]

Vi legger oss rett etter jenta har lagt seg, men går ikke lang tid før man må sove.

 

Jeg har ikke lyst på barn selv, men merker jo at jeg hadde oppført meg annerledes, hadde barnet vært mitt. Kjenner jeg blir veldig sliten av å aldri få helt fri. Jeg ønsker å være sammen med kjæresten min uten å ha ey barn som løper rundt og krever oppmerksomheten hennes hele tiden. Kan nok være litt sjalu, og jeg merker at vi er veldig forskjellige når det gjelder barneoppdragelse.

 

Anonymous poster hash: ff7dc...8a8

[ilpostino]

Barneoppdragelse er ikke lett, spesielt ikke når en bor med barn som ikke er genetisk dine.